Dere som ikke er i stand til å jobbe,

[Gjest]

altså til dere late trygdesnyltere..

Om det er så umulig for dere å jobbe pga psykiske lidelser, ryggen, foten osv..Hvordan klarer dere da å vaske hus, lage mat osv?

Og ikke minst, hvordan klarer dere å ta vare på barna?

Ser det er mange som ikke kan jobbe, som ikke klarer en simpel halvtidsjobb en gang..Det er da jeg stiller spørsmålet om hvordan dere klarer alt mulig annet?

 

Om dere klarer å kjøre bil, hvorfor ikke bli postbud?

Om dere kan snakke i telefonen, hvorfor ikke jobbe som telefonselger?

Om dere kan sitte foran en pc i mange timer, hvorfor ikke jobbe med noe innen det?

 

Er dere virkelig så SYKE at dere ikke kan jobbe i noen timer om dagen så burde dere holdt sengen da, prøvd å bli frisk..

 

Eller er det latskapen som kommer?

På tide å ta i et tak?

 

Er det deilig å bruke dagene på kaffe, sull å ufornuft?

 

 

[blond]

Poenget ditt...?

[Gjest sug lut fet ballade]

Er det deilig å bruke dagen på å håne trygdede? Du har ikke noe same- og alenemødregrums på lager også?

[Gjest]

Kan ikke kalle dette for hån..

Jeg stiller et spørsmål som jeg ikke klarer å finne svar på selv.

Ingen same og alenemødregrums nei..

[blond]

Nei, du stiller mange spørsmål. Og du virker ikke interessert i svar.

[Gjest]

Jo, vil gjerne ha svar..Spesielt fra de som kan gjør det meste utenom å jobbe.

[Gjest]

Tror nokk nav kan hjelpe deg.

Synes virkelig synd på de som har det slik, kan ikke være enkelt å ikke klare å ta seg av barna sine, pluttselig få slike smerter at de ikke klarer å lage mat, gjøre husarbeid osv..

Slike burde jo ha hjemmehjelp.

[Gjest sug lut fet ballade]

Du har en sjarmerende optimistisk ide om nav. Det er heller unntaket enn regelen å få jobb om du er i den kategorien 3småkrapyl beskriver. De aller fleste arb.givere trenger nemlig en viss grad av forutsigbarhet.

[Gjest]

Du kan jo forsøke å se det fra denne siden: Hvilken arbeidsgiver er interessert i å ansette en som ikke er helt frisk?

Driver man en liten bedrift og en av de ansatte blir sykemeldt er det nesten økonomisk ruin. I verste tilfelle må bedriften ut med 17 dagers lønn pr gang personen er sykemeldt.

I tillegg får man problemer med å levere tjenester/varer til kunden til avtalt tid pga mangel på folk, noe som igjen skader bedriftens rennomè.

 

Veldig greit å sitte der på sin høye hest, og dømme andre for latskap og slabbedaskeri når man aldri selv har fått smake pisken!

[Gjest]

Skjønner godt hva du mener, bare så det er sagt..

Men hva gjør de med disse psykiske problemene når det er barn der da? Kan jo ikke bare legge seg under dynen og gråte, det fungerer ikke slik så lenge det er barn der..Og da tenker jeg på barnets beste.

 

Tror mange er "sykere" enn hva de egentlig er..

Alle som klarer å gå hjemme med barn, vaske, lage middag, få besøk, dra på shopping osv om dagene kan vel klare en jobb også???

 

 

[Gjest]

Altså, alle kan bli sykemeldt..Barna dine kan bli syke osv..

Det er det ingen garanti for..

Jeg kan ikke slutte i jobben min for at jeg kanskje skulle få kraftige magesmerter en dag, vondt i hodet osv..

 

En skriver da ikke dette på en jobbsøknad:

p.s: mulig jeg må være hjemme en del pga ryggen min...!!!

 

 

[Gjest]

Du får komme med noen gode eksempler på hvilken arbeidsgiver som kan/vil ansette en kronisk syk, da vøttu!

[Himmel og hav]

Jeg er en av disse "late trygdesnylterne" !

 

Eller det vil si - lat er jeg ikke! Jeg trener antagelig mer enn deg, for det må jeg for å holde sykdommene min under kontroll. Problemet er bare at etter en treningsøkt, så trenger jeg hvile i 3-4 timer for å komme til hektene igjen.

 

Det å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver som å henge opp tøy, handle, lage mat koster meg langt mere krefter enn det jør folk flest. (Må du sette deg ned og ta pause flere ganger mens du henger opp ei trusevask?)

 

Ja, jeg kan kjøre bil. Men kan ikke fly ut og inn av bilen 50 -100 ganer om dagen. Dessuten går postbudene til fots her jeg bor...

 

Ja, jeg kan snakke i telefonen. På gode dager kan jeg til og med snakke uten å ta pustepauser midt i setningene.

 

Kunne sikkert jobbet med pc, hjemmefra, de dagene det ikke er regn, tåke, kuldegrader, vind, mye luftforurensning, bjørk-, grass- eller burotpollensesong, eller naboen maler, noen griller, eller jeg har møtt på noen som røyker eller har på seg parfyme... for da får jeg nemlig ikke puste!

 

Holde sengen er det siste jeg bør gjøre, for da blir faktisk lungekapasiteten min enda dårligere....

 

Kanskje du bør løfte blikket et lite sekund, og se at det å være syk rett og slett ikke er det samme som å være lat. Du har mye modning foran deg, og jeg ønsker deg en god reise inn i de empatiskes og reflekterendes verden, det kan vise seg å være et sted med mye nytt å lære...

.. og mens du venter på å lære å forstå, prøv dette: Ta på deg neseklype, putt et sugerør i munnen. Dette skal du nå puste gjennom mens du gjennomfører alt du mener at sånne late snyltere som meg skal klare... og du, når du blir andpusten på toppen av trappa, så kan du ikke ta ut sugerøret for å få igjen pusten. Lykke til!

[Karine *på tjukka!! ;)]

Altså, av de som er tvunget til å gå hjemme pga kronisk sykdom av noe slag gjør det vel neppe fordi de ønsker det?

 

Er man ufør pga smerter i rygg, fot osv, så er det vel gjerne slik at man ikke klarer å vaske hus, gå på shopping osv osv.

Har man slike smerter kan det godt være at man kunne klart en halv stilling, men ville da ikke klart å ta seg av barna sine. Ville du ofret barna dine for å jobbe 50%? Bare et spørsmål.

Svært få jeg kjenner som er ufør bruker dagen sin slik du beskriver her, nettopp av den grunn at de er uføre. De klarer ikke.

 

Ang dette du sier om at kan man kjøre bil så kan man jobbe som postbud. Jeg skjønner at du aldri har prøvd yrke, det er nemlig ganske tungt. Det er mye bæring osv.

Dersom man kan jobbe som telefonselger så gjør man vel det. Men dersom man f.eks. sliter med ryggen skal det godt la seg gjøre da man sitter mye, gjerne på vonde stoler, og det lar seg dårlig kombinere med vondt rygg.

Om man f.eks. sliter med angst så kan det være en utfordring bare å gå i butikken for å kjøpe brød.

 

Det skal litt til før noen blir ufør, og det er gjerne en grunn til dette. Man blir ufør for å kunne klare å overleve.

 

Kan ikke tenke meg at noen blir ufør for å "late seg".

[Gjest]

Stygt å si det HI, men jeg håper faktisk du får kjenne noe på psyka eller kropen selv en dag....det fortjener mennesker med den holdningen du har.

 

Har vært trygdet selv en periode, skal nå tilbake til full utdanning og skal i full jobb. Å gå hjemme var alt annet enn moro, men nødvendig ei periode. Hadde ingenting med arbeidslyst å gjøre. Og hvis man sitter apatisk i en stol hele tida så blir man jo bare verre, så husarbeid, internett, litt shopping, turer med ungene og det å ta seg av barn har holdt hodet mitt over vannet denne stunda. Hadde jeg lagt meg rett ned så hadde jeg neppe klart å kommet meg opp.

 

Så dette med å "holde sengen for å bli frisk" sier noe om dine noe manglende kunnskaper om mennesker og helse i hvertfall.

Jeg blir en smule trist over at slike som deg har barn, siden foreldrenes holdninger ofte smitter over på barna.

 

 

 

 

 

[Gjest]

Skal svare deg mere utfyllende når jeg får tid..

Men en ting til:synes det er trist at alle de me psykiskelidelser får barn da det gjerne er arvelig!

 

[Gjest]

Det er stor forskjell på å ha vondt i hodet en dag, og å ha slitt med kroniske smerter over flere år. Ja, for det tar faktisk flere år å bli uføretrygdet.

Det virker som du tror det er en enkel prosess dette her, og at alle med kroniske sykdommer ønsker å være dagdrivere.

Uføretrygd er ikke noe som bare dette ned i fanget på deg. Først er du sykemeldt et år, så rehabilitert også må du igjennom en mislykket omskolering før legen kan vurdere å be nav søke folketrygden. For å fastsette uføregrad og restarbeidsevne i forbindelse med søknad om uføretrygd, må søkeren via nav ut i en praksisplass i en utprøvingsperiode. Arbeidsgiver må da fylle ut et skjema fra nav. Det skal godt la seg gjøre å skjule sine skavanker i denne forbindelse.

Om utprøvingen fungerer kan nav feks være behjelpelig med lønnstilskudd i en periode, slik at man kan beholde jobben. Mens andre må ut på det åpne markedet.

Da er man igjen på cv/jobbsøker nivå. Etter innsendt jobbsøknad blir man innkalt til intervju, og det er ikke alltid like lett å bortforklare hvorfor man feks har 5 års datautdannelse og søker 40% stilling på et bibiliotek, samt flere års hull i cv'n pga sykemeldingsperioder. Du kan jo velge selv om du vil opptre overfor potensiell arbeidsgiver som uærlig overkvalifisert eller ærlig syk.

 

Alternativt kan man jo alltids starte sin egen bedrift, og satse bil og hjem(for de som har det), som deltidsuføretrygdet småbarnsforelder uten startkapital... Det er en dans på roser! Lykke til om det skulle din skjebne!

 

 

 

[Gjest]

Hei Stine!

nå har du fått masse svar her fra folk med forskjellige erfaringer! Også svarer du så respektløst!

Da kan jeg bare parere med dette; Jeg synes det er synd at folk med så lav iq og innlevelsesevne som deg får barn, da det gjerne er både arvelig og sosialt belastende!!!

[Gjest]

ikke alt er arvelig......

[najs]

Nå ble jeg skikkelig sint. Du vil alltids finne en eller annen som kanskje "later" seg men å være ufør er ikke en dans på roser med alle møter søknader, legetimer osv.

 

Jeg er ikke ufør, mottar ikke et eneste bidrag men...jeg vil nok trenge det en dag. Jeg har en uvanlig sykdom som bryter ned binyrene og de er på vei til å kollapse. Livslang medisinering og jeg må gå rundt å være redd for å besvime for og da risikere å havne i koma.

 

Nå har jeg mitt eget firma fordi jeg tør ikke å bli ansatt i tilfelle jeg ikke orker en hel dag. Nå fungerer jeg kjempefint om 1 år kanskje ikke i det hele tatt. Hvorfor mange ikke klarer heltidsjobb er nettopp fordi man har barn og hjem - de går foran.

 

I tillegg har jeg hjertearytmi som gjør at hjertet mitt løper avgårde hvis jeg blir stresset - i mitt yrke og være ansatt passer det veldig dårlig.

 

De jeg kjenner har måttet gi opp karrieren sin, god økonomi, hobbyer for at de er syke og det tror du de velger for å få noen tusenlapper fra nav?

 

Du må være fullstendig idiot HI spør du meg!

[Gjest Mylian *2pp*]

Det var den femmeren i norsk igjen da, HI!!

[Cat.68]

Jeg har rehabiliteringspenger og er under utredning for ledd og muskelsmerter.Jeg har også under en lenger peridode slitt med et voldsomt høyt blodtrykk og det tok ganske lang tid å finne en medisin som regulerte dette godt hos meg. Jeg har ikke fått lov av min lege å begynne å arbeide enda. Først må vi finne ut min status og så må man finne min kapasitet for arbeide. Om jeg muligens må omskolere meg eller om det funker for meg å arbeide innen det jeg er utdannet til på hel eller redusert tid. Jeg må ha en utplassering gjennom Nav til å begynne med ,for å se hvor mye jeg klarer.

 

Det å gå hjemme kan kansje på deg virke som en drømmesituasjon,og når man er det ved ferie ol så er det underbart, er enig i det. Når man er det under lange perioder mot sin vilje er det et mareritt. Jeg klarer å ta meg av barnen mine, og våre huslige pliker men bruker nok ganske mye mer tid på dette en andre og må ofte ta konsekvensene av det da jeg strekker meg for langt, med konstante smerter som få medisiner hjelper effektivt mot.

 

Mine smerter synes ikke på utsiden og jeg har blitt ganske flink til å lære meg å leve med dem. Når jeg har en shoppingrunde for å komme meg ut av husets 4 vegger og lufte hode og sinn. Så synes det ikke på usiden at musklene verker og at det er forbundet med smerter for å prøve en ny genser eller lignende. Men klær må en ha, inputt av andre inpulser må man også ha for å ha et fullverdig liv. Den inputen får de fleste gjennom sitt arbeide via kolleger osv. Den har ikke vi som er hjemme. Men må finne andre kilder for stimulans.

 

Jeg gleder meg som en unge til jeg kan ut å jobbe, og dit skal jeg forhåpentligvis også snart. Men så lenge mølla kværner og det er andre som sitter med fasiten for meg. Må jeg pent vente til diagnosen kommer.

[Cat.68]

Men alt dette driter du vel i for jeg trur ikke et øyeblikk at du ønsker å høre hvordan det fakisk kan være, du ønsker bare å kverrultre og dømme. Så du får bare forsette med det. Økt forsåelse får du bare om du ønsker det.

[Gjest]

Vi kan jo bare håpe at disse utfyllende svarene vil dempe denne intolerante hovedinnleggerens vrangforestillinger...

 

[Gjest]

hehe..

Kjære dere!

Uansett hvilke grunner dere har for å være hjemme så endrer ikke det mitt syn! Jeg har ikke sagt at ALLE er hjemme å later seg uten å ha en alvorlig sykdom.

Men jeg tror fortsatt at det er utrolig mange som er hjemme uten "grunn"..Og det tror jeg er pga LATSKAP, rett og slett.

Kan enda ikke skjønne hvilken sykdom som gjør at noen kan fungere helt fint på alle plan utenom akkuart det å jobbe..

En slik sykdom kaller jeg arbeidssky..

Tror også at veldig mange klarer å jobbe om de virkelig går inn for det.

Men så kommer jo spørsmålet, hvorfor jobbe når en kan gå hjemme å sulle?

 

Og en ting til:

Dere som får akutte smerter, ikke klarer å stå opp en morgen pga psykiske problemer osv..Hvordan praktiserer dere det mtp barna?