Starte en forening...

[Slalotte]

Går det virkelig ikke får den nye mannen og flytte til henne da?

[solstråle69]

Jeg hadde glatt ventet med å være lykkelig i et nytt kjæresteforhold, hvis det betydde at jeg måtte flytte 180 mil fra barnefar. Lykke i betydning av at barna mine er lykkelige, betyr mest for meg.

 

Uansett hvor opprivende vårt samlivsbrudd måtte være, ville han vært pappan til barna mine. Jeg ville aldri kunnet leve med å "ta fra dem" pappan sin på denne måten.

 

Jeg er selv skilsmissebarn, og hadde mamma gjort noe sånt, tror jeg at jeg ville fått seriøse problemer. Bruddet var tøfft nok i seg selv, selv om jeg er et såkalt "lykkelig" skilsmissebarn. Støtter henne som sa at "nå må voksne snart bli voksne".

 

Dumogdeilig - hvordan vet du at mors lykke alltid er det beste for barnet???

 

Håper jeg aldri kommer i en slik situasjon.

[Gjest]

Jeg kommer ivertfall aldri til å elske verken meg selv eller en annen mann høyere enn ungene mine. Hensynet til dem kommer først uansett. Å skjule pur egoisme bak en illusjon om viktigheten ved mors lykke blir helt feil.... i mine øyne.

[*dum&deiLig*™]

Det kan jeg ikke vite, men lykkelige omsorgspersoner pleier da å være godt for barna? Barn tilpasser seg, Det er nok av barn som lever sammen med begge foreldrene som holder sammen kun pga barna. Det er ofte minst like skadelig som å gå gjennom en skilsmisse. Det er trist at noen kaster bort mange år av livet sitt ved å bli i et ulykkelig forhold for barnas del, for så å finne ut at barna hadde hatt det bedre om det hadde blitt samlivsbrudd.

[Jenny-penny]

Jeg mener generelt, jeg kjenner ikke fakta i denne saken og det har ingen betydning for meg.

 

"Så lenge mor er lykkelig.....?" Seriøst! Å rive barn ut fra deres hverdag, skole, barnehage, slektninger(?) for å dyrke kjærligheten? Sorry, men er ikke enig i det. Lykke for meg er en harmonisk familie, man kan eventuelt ha ett avstandsforhold da- man har jo fri annen hver helg.

[*dum&deiLig*™]

Og hvor har jeg skrevet at mor elsker seg selv eller en mann mer en barna? Jeg skriver at en lykkelig mor er en bedre mor en en ulykkelig mor. Det har ikke noe med å være egoistisk å gjøre. I noen tilfeller er det til det beste for barna å ikke ha så mye kontakt med far eller mor. Jeg sier ikke at dette er tilfelle for hi, men det er jo ikke noe som vi vet noe om.

[kjære]

Jeg flytta vekk vekk vekk fra der hvor exen min bor... flytta til Norge (han er fransk og vi bodd i frankrike før).

X'en min var voldelig, manipulerende og hadde NULL interesse for sønnen vår... jeg aner ikke hvor mange ganger han dukket ikke opp de helgene han skulle ha mini... aner ikke hvor mange avtaler ble ikke respektert ....etc...som sagt... han brydde seg ikke om sønnen....

 

heeeeelt frem til den dagen jeg sa jeg (vi) skulle flytte til norge! Da plutselig ble alle pappa følelser "vekket"...plutselig ble det "oh sønnen min, kan ikke ha ham boende i et annet land bla bla bla" (les: eierskap og kontrol)

Heldigvis klarte jeg å flytte allikevel. Sønnen har det kjempebra her, jeg har det supert...og xene min ble oppgradert fra en fraværende helgepappa til en feriepappa.

[solstråle69]

Enig med deg igjen, Jenny-penny.

 

Og dum og deilig - man trenger da virkelig ikke å være ulykkelig selv om man ikke er i et kjæreste-forhold? "Barn er tilpasningsdyktige" - selvfølgelig - det er de fleste av oss - men hva så?

[ღTyrkiskPepperღ]

Helt enig med deg HI. Når far virkelig er interessert i barna, og har samvær regelmessig så synes jeg det er rett og slett frekt og urettferdig av barnemor og flytte ungene så langt vekk. Hadde ikke bf hatt noe "interesse" av barna og sjeldent samvær så er det en annen ting. Men i dette tilfellet er jeg helt enig med HI

[*dum&deiLig*™]

solstråle:

 

i denne saken, som de fleste andre, er vi ikke enige. Du er nedlatende og bedrevitende ovenfor de som mener at det er et riktig valg å flytte. Hva vet du om deres situasjon? Kanskjer mannen har mishandlet konen sin i alle år? Kanskje han er psykopat? Hva faen skal man gjøre med mekling med en psykopat? Mer sjarmerende mennesker finnes jo ikke!

 

Din mening er at det beste for barnet er å være hjemme med mor, ikke bhg, og at å bo i nærheten av far er viktigere en alt annet. Mitt intrykk er at du er en hønemor, som ikke har respekt for at andre ikke nødvendigvis deler ditt syn på dette. Du mener at de ikke vet hva de går glipp av osv. Har du tenkt på at noen faktisk trenger å ha barnet i bhg eller flytte 180 mil for å ha et fullverdig liv som menneske og mor? Jeg er begge deler, både mor og meg selv. Jeg trenger begge deler for å være lykkelig. Det trenger kanskje ikke du? Ha respekt for andres meninger solstråle. De aller fleste tar avgjørelser de mener er til det beste for barna sine, selv om det ikke er samme valgene du ville tatt.

[*dum&deiLig*™]

Nei, for det er jo alltid saklig info som kommer fram når en bitter (han inrømte det selv) helgepappa legger fram historien fra sitt synspunkt... ;o)

[Gjest]

Jeg tror de fleste her baserer svarene sine basert på tanken om en normalt oppegående mann som fint kan ha omsorgen for sine barn. Det vil alltid finnes unntak selvfølgelig. Men vinklingen om at mors lykke er størst blir vi ikke enige om.

[*dum&deiLig*™]

Er det mulig å se ting mer svart/hvitt en dette, 3småkrapyl? Mistolker du med vilje?

 

Jeg har aldri ment at jeg hadde smil og vært lykkelig om jeg hadde vært i hi's situasjon, men jeg har også såpass selvinnsikt at jeg vet at min versjon ikke nødvendigvis er den objektive sannhet. Det er ALLTID to sider av en sak. Daddy har, så vidt jeg har sett, bare slengt dritt om hvor crappy han har det, hvor teit og egoistisk eksen er, osv. Hvorfor kan ikke han få full omsorg da??

 

Jeg hadde gjort mitt beste for barna. Istedenfor å slenge dritt om situasjonen å sitte å sutre og bitche om det, så hadde jeg gjort det jeg kunne for å ta en aktiv del i barnas liv. HI er jo ikke interessert i å flytte etter, da må jo han ofre litt. (Les: hus og jobb) Da er alternativet full omsorg. Dersom han ikke får full omsorg, må det være at rette instansene faktisk anser flytting som et ok alternativ for barna.

 

Jeg understrekert STERKT at jeg mener at både mor og far er likeverdige omsorgspersoner, og at det er personlighet, ikke kjønn som avgjør hvem som er mest skikket til å ha full omsorg.

[*dum&deiLig*™]

Hvor har jeg skrevet at mors lykke er viktigere en barnas? En lykkelig mor fortjener alle barn, det er ulike ting som skal til for å gjøre mor lykkelig. En mor tar vanligvis valg som hensyntar barna først og fremst. Om det gjør mor lykkelig i tillegg, hva er da problemet?

 

Jeg vet ingenting om HI, men jeg har fått servert en side av saken fra en selverklært bitter helgepappa. Tviler på at det er den mest objektive infoen jeg har fått.

[*dum&deiLig*™]

Er ikke disse tre barna hos mor? Tydeligvis har jeg ikke fått med meg at han har så mange barn. Trodde han hadde tre barn, og det var moren til disse tre som skulle flytte. Det er ikke så lenge siden jeg så innleggene hans om samlivsbrudd, så han er jammen meg god hvis han har klart å produsere 3 til i løpet av det siste 1-2 årene.

[*dum&deiLig*™]

Nei, men man kan vel være ulykkelig dersom man må gi opp sin store kjærlighet for å ta hensyn til eksen?

[Sjokoladekaka]

Ja,du d@ddy.... Her var det faren som flytta....Han også kunne berre gjere det.... Då må det i alle fall gå begge vegar:) INGEN kan flytte!

[Gjest]

Jeg vet heller ingenting om HI, men siden det nå er et forslag om lovendring som er oppe til vurdering tviler jeg sterkt på at "alle" tar valg basert på barnas beste. Du har f.eks tidligere skrevet at hvis mamman blir lykkelig av å flytte 180 mil for å bo sammen en ny mann er det det viktigeste....for barn er tilpasningsdyktige. Jeg tolker det slik at mors sin lykke er det viktigste for hvis hun ikke flytter blir hun ulykkelig og det igjen går utover ungene. Verden er jo ikke så svart/hvit tror jeg...

[Gjest]

Han har 3 barn med ny samboer ja.

[*dum&deiLig*™]

Dette var det jeg skrev, LOTP:

 

Det kan jeg ikke vite, men lykkelige omsorgspersoner pleier da å være godt for barna? Barn tilpasser seg.

 

Står ikke noe om at det viktigste av alt er en lykkelig mor på bekostning av barna! Skrev at de aller fleste tar avgjørelser med hensyn til sine barn, men det betyr ikke at alle gjør det.

[*dum&deiLig*™]

Ikke vet jeg, men han bør vel prioritere sine barn foran sine bonusbarn? Hvis ikke, så har han heller ikke noen rett til å klage.

 

Dersom mitt forhold ryker, skjer to ting: enten er det godt samarbeid, ellers bor vi i hver vår verdensdel. Ikke faen om jeg lar mine barn flytte halve jorden rundt med han. Flytter han, er det hans valg. Da velger han bort barna. Det samme gjelder i hi's tilfelle. Han må kjempe, ikke sutre.

[Gjest]

Nei, men man kan vel være ulykkelig dersom man må gi opp sin store kjærlighet for å ta hensyn til eksen?

*dum&deiLig*™

 

 

dette skrev du forresten også......

 

uansett så respekterer jeg meningene dine selv om vi ikke er enige. Jeg tror du baserer svarene dine litt på egne erfaringer og det kan jo ikke jeg. MEN jeg har alltid vært veldig uenig i at foreldre flytter milevis fra hverandre så lenge de er normale og oppegående mennesker. For dette går utover barna uansett hvor lykkelig mor er. Man reduserer forholdet til den andre forelder til besøk 4-6 ganger pr år kanskje. I tillegg øker man vel faktisk barnebidraget?

[*dum&deiLig*™]

Fy for en frekk kjærringkommentar! Hurra for å kunne diskutere noe saklig... Jeg har en annen mening, og har tydlelig formulert meg for utydelig til at dere oppegående damer skjønner hva jeg mener. Dere tar alt jeg skriver å setter det ut av sammenheng og finner på resten.

 

Vis meg ett sted hvor jeg har skrevet at mor skal få dyrke forelskelsen på bekostning av barna? Jeg snakker ikke om forelskelse, men å ha rett til selv å bestemme hva man mener er til det beste for barna. Om dere ikke er enige, betyr det ikke at dere har rett!! Hun kjenner sine barn og sin situasjon, det gjør ikke dere.

[*dum&deiLig*™]

den var forresten til 3småpkrapyl.

[*dum&deiLig*™]

KAN, skrev jeg.

 

Jeg har ikke personlige erfaringer med dette. Er ikke skilsmissebarn, og jeg og barnefar bor under samme tak. Mulig det var noen andre erfaringer du siktet til?