Er ensomhet skillsmissegrunn?!

[Gjest]

Jeg kommer nok neppe til å vurdere å gå noen plass jeg, har jo funnet mannen jeg vil dele livet mitt med, den biten er ikke gått over.

 

Men kanskje jeg kunne trengt noe mer å henge fingrene i eller noe å gjøre på kveldene, annet enn å dibbe. Tror det ville gjort enorm forskjell for meg.

Men siden vi har barn så sitter jeg nå her da:(

[Gjest]

Sant det Usaklig!!! Veldig sant...

Det gjør jo hele greien ekstra vanskelig!

[Stratos med 3 barn]

Slik hadde jeg ikke tollerert! Finnes ingen unnskyldning for å jobbe mye om dere ikke er enige om at det er til deres felles beste!

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Denne traff meg rett i hjertet.. gikk inn her på DiB fordi jeg sitter her og sliter med å få tida til å gå. Kveles snart av å sitte hjemme alene kveld etter kveld. Vanligvis pleier jeg å jobbe et par kvelder i uka, men da"korte" vakter siden jeg driver selvstendig innenfor hudpleie. De siste par tre ukene har mannen min jobbet ekstra- han har 100% nattvakt stilling.. Kommer hjem på morran og sover til to. Varierer veldig når han reiser på jobb men alt fra halv fem til halv åtte.. så de dagene han reiser halv fem ser vi jo hverandre mye *sarkastisk*

 

I kveld kjennes det ut som jeg snart kveles av ensomhet og kjedsomhet.. Tror faktisk jeg snart blir gal. Men det verste ellers er egentlig følelsen av å bli vant til å være alene. Står opp med vesla alene (han er jo hjemme men sover) planlegger dagen med hu, lager middag, har eftan med mannen min så reiser han og da er det straks kveldsmat og legge vesla og så en lang kveld alene med tv og internett som nærmeste venner..

 

vet jeg kunne anstrengt meg mer for å invitere venner over, men huff.. blir så lei. Klag klag..

 

det jeg prøver å si er at jeg skjønner deg så altfor godt.. det må bare bli en forandring på dette etterhvert.. det jeg mener er at jeg skal ikke ha det slik resten av livet så det det må bli forandring.. MÅ!

[Gjest]

Høres igrunn ut til at vi har det ganske så likt du og jeg ja Sol...

 

*trøste litt*

 

Og ja, dette med venner da, de erstatter jo ikke det vi egentlig ønsker oss, at mannen er hjemme. _Selv om de er selskap.

 

 

[Gjest]

Stratos; jeg er enig med deg, men finner det vanskelig siden han jobber for felles goder... Og siden jeg selv har stipend og lån, and thats it liksom .

Vil han ha noe ekstra må han jobbe, vil jeg ha noe ekstra må han jobbe osv.

Men skal legge til at vi har det stort sett meget romslig økonomisk, deri noe av problemet...

 

[Trenger hjelp!!]

Skjønner deg så altforgodt.Sitter mye hjemme jeg og.Min jober mye i perioder,kommer omtrent bare hjem for å spise og sove så løpe på jobb igjen..Men håper at det roer seg etter sommeren(Da har de mer ansette forhåpentligvis)Vifår trøste og støtte hverandre så går nok dette her bra :-)

[Gjest]

Ikke greit det der, baksiden av å tjene bra er gjerne at man blir oppslukt av jobben sin. Jeg ville tatt en alvorsprat med min kjære hvis jeg var deg. Jeg har i perioder vært jobbenke selv, så vet litt hvordan det er.

[Gjest]

kaklehøna; jeg må vel det... Men det frister lite:p

 

[Stratos med 3 barn]

Mannen min jobbet mye før, men etter at vi fikk barn ble vi enige om å prioritere tid med barna. Må spare litt lengre når vi vil ha noe, men det er verdt det. Ta en prat med han! Du kommer til å bli dritt lei hele greia!

[Gjest]

hvis det ikke frister, hva skal du gjøre da da? men men, skal ikke påstå at det nødvendigvis hjelper så mye å prate om det da. Jeg sitter nå har og dibber ettersom jeg sitter her pal alene ... som jeg jo så ofte gjør.

[Gjest]

Kaklehøna; jeg tenker jo som så at det kommer til å gå seg til, osv...

Jeg er jo ikke sint på ham for at han jobber, jeg vet jo hvorfor.

Og på en måte føler jeg meg litt egoistisk også, siden jeg vil ha ham hjem av utelukkende egoistiske grunner. Jeg vil ha kos, jeg vil ha noen til å gjøre "mannetingene" i huset, jeg vil ha selskap, osv...

Mao så ligger jo basisen i "meg, meg, meg" og jeg er liksom ikke helt den typen. Jeg har alltid vært opptatt av å ordne ting selv, klare meg selv osv.

Og her sitter jeg og savner ihjel mannen min:(

[Gjest]

Stratos; Jeg er drittlei:(

 

*manner seg opp til han kommer hjem*

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

ja vi har det nok ganske likt tillab.. fikk helt frysninger da jeg leste innlegget ditt for tenkte at dette kunne jeg skrevet.. akkurat som du skrev tankene mine.. hvertfall mange av dem..

Ja jeg vil jo helst ha han her og ikke en haug med div venner.. men så begynner jeg å bli litt lei meg og små deppa nå for er blitt så vant til å ordne opp alene og ser dessverre at jeg klarer det fint. Er jo bra at jeg klarer meg alene og ikke er helt avhengig av mannen min men samtidig er jeg redd for at både han og jeg blir vant til å klare oss hver for oss og det bare blir slik..og at når man har hatt det sånn en stund så blir følelsene sakte men sikkert borte..?! Er det noe i dette??

SLik vil jeg ikke ha det!

[Gjest]

Vet ikke om det er sånn, men håper virkelig ikke det!

Jeg har alltid vært vant til å ta meg av andre, ordne og fikse og er like "handy" med hammer som med kakebaking... Så egentlig trenger jeg vel ikke en mann, men jeg vil jo ha en! Og ikke hvilken som helst, akkurat som deg...

 

Egentlig burde vi vel gi disse gutta våre en liten oppstrammer, for vi trenger dem jo faktisk egentlig hjemme, om enn ikke for det praktiske, så for resten! Kosen og det å "ha noen"...

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

hmmm... ja men så er det det og da at når man går med så mye "leie" følelser av at man er sliten,ensom , kjeder seg, irriterer seg litt og føler seg alene osv så skygger det litt over de gode følelsene og da har vi en voooond sirkel i gang.. =( egentlig burde jeg prøve å muntre opp deg da tillab men så blir det bare til at jeg trekker deg videre nedover.. Litt av en støtte å få fra meg ikveld!

[Gjest]

Det går bra, jeg ble reddet i all hemmelighet på msn av Hockeymamma jeg:)

Hun jobber med noe jeg ELSKER og jeg spurte veldig pent (synes jeg selv) om jeg kunne dra litt nytte av det mot sommeren, og det var nok mulig...

*klemme på hockeymamma*

 

Så egentlig er jeg ganske blid igjen nå!

 

De slitne og leie følelsene utløser jo gjerne småkrangling også, om bagateller. Noe skikkelig dritt med sånne sirkler. Også blir man jo gående og gnu på det over tid for de er jo aldri hjemme så man får lufta ut heller... *ahrg*

 

Nei, nå får jeg ringe fyren og be han pelle seg hjem trur jeg, vært borte lenge nok på den eneste frikvelden på 14 dager!

*litt sint igjen*

[Stratos med 3 barn]

Du er da ikke redd for mannen din tillab? Manne seg opp...., er det ikke bare å fyre løs? Pleier jeg å gjøre når jeg er drittlei noe

[Gjest]

Er ikke redd for ham, men synes litt synd på ham...

 

Oppmanningen er for meg selv, ikke ham!

[Lille Kolibri]

Forstår deg godt, merkar at dei dagane vi har avtale om at han er vekke heile dagen eigentleg er veldig bra. Eg og ungane gjer akkurat det vi vil når vi vil, og slepp å ta hensyn og legge opp løpet som det passar for han (satt på spissen). Men skilsmisse er vel ikkje løysinga ;-) Eg tippar han ikkje forstår korleis det kjennest, eg opplever i alle fall at eg må male med brei pensel for å gjøre meg forstått av og til.

[Gjest]

Tror at her må man enten spraymale eller i det minste bruke rulle:p

 

Neida, han vil jo også være mer hjemme... Det er jo ikke fordi han ikke vil være hjemme...

[Stratos med 3 barn]

Kan jeg spørre hvorfor det er synd på han? Synes det virker som om det er mest synd på deg jeg...

[Gjest]

Oki, jeg synes synd på ham da:p Det er vel ikke det egentlig...

*godt poeng*

 

 

[Stratos med 3 barn]

Hehe - lykke til!

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Det jeg tror jeg savner mest er kommunikasjonen..syns liksom den har blitt dårligere i det siste.. er noe der som mangler og jeg føler at mye går på "rutiner" nå. Han sier jo at han ikke vil jobbe så mye, men tar på seg ekstra vakter likevel.. Men jeg vil ikke klage for mye eller da for nå er det faktisk en jobb han trives i og det har vi på en måte slitt litt med. At han ikke har trivdes i jobben sin og slik. Så jeg unner han jo å trives og vil ikke ødelegge med å klage for da blir det så han bytter jobb igjen og da er det ikke sikkert det blir noe han trives med..