Til dere som ikke har utdannelse

[Anonym bruker]

Synes ikke dere det er flaut i sosiale tilsteninger ,hvor man kanskje ikke kjenner så mange folk, når folk spør hva du ER??

 

Jeg har en venninnne som kommer helt i forsvarsposisjon med engang et slikt spørsmål dukker opp. Hun jobber da i butikk, og føler seg helt åpenbart mindreverdig i sammenhenger med litt mer "kultiverte" mennesker.

Med nebb og klør prøver hun å hevde seg, noe som da blir en merkelig respons på et naturlig spørsmål. Så hvis man føler det slik, hvorfor ikke bare ta seg litt utdannelse da? så kan man med letthet servere et svar man kan være stolt over?

jeg gidder snart ikke jobbe lenger med det jeg har utdannet meg til, har fortsatt masse studielån etc, MEN jeg er lykkelig over å alltid kunne svar at Jo, jeg er .........., og hadde en flott studietid på Høgskolen i.....!!!!!!

 

[mini77]

Det er vel akkurat slike mennesker som deg som gjør det evt pinlig for de uten utdannelse og svare for seg.... Maken til opptatt av samfunnets status a gitt!

 

Selv har jeg tre årig høgskoleutdannelse og alikevel kan jeg til tider oppleve mennesker som ser ned på meg når jeg sier hva jeg jobber med. Nemlig i barnehage. Jeg sier bevist ikke at jeg er pedagogisk leder, nemlig fordi jeg har yrkesstolthet og føler at jeg ikke trenger samfunnets status for å føle meg stolt over at jeg gjør en viktig jobb.

 

Jeg er vokst opp i en kjøpmannsfamilie hvor min mor var hjemmeværende og min far jobbet i dagligvare butikk. Han begynte fra skrætsj og jobbet seg oppover til i dag og drive og eie sin egen. Jeg kan ikke om jeg leter enn så lenge finne noe pinlig med dette.

 

Er det bare meg som ikke skjønner alt dette hysteriet rundt såkalte status yrker?

[Anonym bruker]

nå ser ikke JEG ned på de som ikke har det da, men observerer at disse situasjonene oppstår. Og det slår meg at de som ikke har utdannelse heller ikke virker komfortable med det valget de har tatt siden de blir så "hissige" bare noen høflig forsøker å konversere i bryllup etc...

[Anonym bruker]

Å herregud, om du er i en sosial tilstelning så er det omtrent garantert at en er langt ifra den eneste som ikke har en "tittel" å lene seg på.

Å når noen spør hva jeg er så er jeg ikke særlig flau over å si at jeg ble ikke ferdig med utdannelsen min, grunnet barn men jeg jobber som.... og har jobbet der i.....år.

Hvorfor ikke bare ta en utdannelse?? Er ikke alle det har passet for, noen har prioritert hus, hjem og barn før utdanning, en kan utdanne seg siden, på nettet, eller gå tilbake på skolebenken. Jobber du innen helse som jeg gjør så får du ta fagprøve etter x-antall år og sitter med samme lønna/kursene osv som en utdannet person.

Jeg har nesten all den praksis, og foretrekker å jobbe noen år til på "normal" lønn enn å gå tilbake på skolebenken og gå lærlingetiden me en lønn som knapt nok dekker barnehage til barna.... (hvilket bidrag har jeg da til resten av utleggene?).. når jeg alikavel kan jobbe den tiden skole og lærling tar og sitte med fagbrev og lik lønn..

Nei utdanning bør en ta den som vil, men en skal ikke sees ned på om en ikke har det.

 

 

[Anonym bruker]

fagbrev som i omsorgsarbeider/hjelpepleier?

hahaha det kan vel knapt kalles utdannelse

[Anonym bruker]

Kanskje ikke det er det for deg. Men det finnes faktisk av oss som setter pris på å hjelpe andre mennesker, og trives sammen med andre mennesker. Sett fra ditt ståsted (som blir mye beskrevet i utsagnet ditt) så er vel du av den egoistiske, høy på pæra "I know it all" typen,som er såååå mye bedre enn alle andre. Så jeg tror ikke jeg ville hatt din utdanning om en blir slik av det... om du i det hele har noen utdanning.

[Anonym bruker]

Det første som slo meg også da jeg leste innlegget ditt var at venninna di sikkert har følt at hun har blitt satt opp mot veggen mer én gang av disse "kultiverte" menneskene du prater om. Dessuten har jeg alltid lurt på hvorfor vi har så stort behov for å spørre folk hva de gjør og jobber med for å starte en samtale, som om det var eneste måte å begynne å konversere på. Hva med litt mer orginale og kreative "samtalestartere" enn dette gjentagende spørsmålet? Det burde vel "kultiverte" mennesker kunne klare? Det eneste jeg selv kan komme opp med er at det må være fordi vi har behov for å gruppere folk som om det forklarer oss hvem de egentlig er. Men en utdannelse eller jobb forteller ikke noe om hvem folk ER bare hva de gjør!

 

Jeg har flere år bak meg på både universitet og høyskole, men kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn folk som spør "ja, hva driver du med da? Hva har du studert?". Jeg kom også opp i en situasjon en gang på fest da jeg kom i samtale med en ved siden av meg som spurte hva jeg drev med. Da hadde jeg nettopp kommet hjem etter å ha vært ett år i utlandet som au-pair og jeg jobbet i en barnehage på den tiden mens jeg ventet på å begynne på universitetet til høsten, så jeg sa at jeg jobbet i barnehage. Da svarte han noe slikt som "jeg skjønner ikke at folk gidder å jobbe i barnehage istedet for å ta utdannelse..." Jeg mistet all interesse i å prate videre med vedkomne! Den kommentaren sa langt mer om han selv enn om meg!

 

Det er så dumt å høre på mennesker som må lene seg på studiene og jobben sin i sosiale sammenhenger for å føle seg viktige.

[Anonym bruker]

"fagbrev som i omsorgsarbeider/hjelpepleier?

hahaha det kan vel knapt kalles utdannelse"

 

Hvem skal ta vare på deg da når du havner på sykehjem.. Med dine hodlninger tviler jeg sterkt på at dine barn kommer til å ha til å ta seg av deg når du blir gammel... Hva om dine barn blir født med en funksjonshemming og havner på instutisjon fordi DU trenger avlastning, hvem skal ta seg av de??? Og når du sender barna i barnehage.. forventer du at en med akademisk utdannelse skal passe på ungene dine? Samfunnet trenger alle yrkesgrupper og det er ikke din rett å le av av de som faktisk tar på seg disse jobbene, nemlig omsorg. Det vet du tydeligvis ikke hva er!!!! Så sitt på din høye hest og lat som du er verdens beste, for mer naiv kan en ikke bli!

[Anonym bruker]

HAHAHA!!....først så tenkte jeg ha HI bare ville provosere med et helt idiotisk innlegg. Deretter så svarer hun på innleggene etterpå og da går det opp for meg at hun faktisk er alvorlig.....og det første jeg tenker er at hvor DUM går det egentlig ann å bli, for deretter å blottlegge det er på bim.

 

Din veninne jobber i en butikk og tjener penger, har kanskje ikke studielån. Du har brukt flere år til å studere, hvor du ikke tjente noe særlig kanskje. I tillegg så sliter du med studielån...og har utdannet deg til noe som du ikke skal fortsette med...Gjør regnestykket selv og finn ut hvem som har noe å være "stolt" av når de sitter på "øvre singsaker" og skryter av studielånet sitt.

 

Sånne som deg gir slike som meg ny giv til å ta fatt på hverdagen med et stort smil, når alt ser som mørkest ut:-)

 

[Gjest]

jeg skjønner hva HI her mener jeg...hun snakker jo ikke om hva som gir mest penger, men om nettopp SELVREALISERING!

[Anonym bruker]

jeg foretrekker da å bli tatt vare på av sykepleiere som tross alt har høgskoleutdannelse:D

[Ikkelektuell]

12:00, du føler deg kanskje litt for truffet av hovedinnlegget til å fatte budskapet? Det ser ikke ut til at hovedinnlegger sikter til folk som er tilfreds med å ikke ha høyere utdanning.

 

Poenget er jo åpenbart at hvis man ikke er tilfreds med egen mangel på utdannelse, hvorfor går man ikke hen og utdanner seg?

 

[Anonym bruker]

Sikker på at du får en garanti for det da i dagens "fattige" helse-Norge?? Sykehjemmene er jo den instutisjonen med minst penger og flest ufaglærte vet du..

[Anonym bruker]

Det finnes mange måter å realisere deg selv på. HI har tydeligvis ikke riktig gjort det for hun prater om å bytte jobb. Man realisere seg selv gjennom hobby og fritidssysler også, men det er ikke sikkert man har mulighet til å la disse danne grunnlag for en inntekt. Husk at mange er fornøyd med en jobb i kassa i butikken. Kanskje dette gir dem en rolig hverdag de trives med. Alle har ulike grenser for selvrealisering.

[Anonym bruker]

nettopp! UFAGLÆRTE/omsorgsarbeidere i form av MINDRE GOD ARBEIDSKRAFT!!!!

[Anonym bruker]

Mener HI at hun ville vært flau dersom hun ikke hadde hatt utdannelse, siden hun påstår at hennes venninne er det det? Man ser seg selv gjennom andre og dersom HI mener at man får høyere status i et samfunn fordi man kan skyte av en tittel i en sosial sammenheng syns heg ærlig talt ikke man har mye å skryte av. Man skal respektere mennesker for de valg de tar, enten om man har høy eller lav lønn!

Det er flott med selvrealisering, men det finnes flere måter å selvrealisere seg på enn gjennom en utdanning eller et yrke. Så det så!!

[Anonym bruker]

HI her...for min del var selvrealiseringen å få meg en utdannelse som jeg "respekterer", oppleve det å være endel av et aktivt studentmiljø, og på denne måten utvide horisonten min utover mitt nærmiljø/nærmeste vennekrets. Jeg kommer alltid til å ha min "tittel" selv om jeg bytter jobb anonym, jeg har dermed mulighetene til å bruke det jeg kan på nye , utfordrende felt!

[Anonym bruker]

JA jeg hadde vært flau om jeg ikke hadde tatt en utdannelse. I Norge ligger det til rette for at man skal kunne klare nettopp dette...jeg har ofte mindre å prate om med de som hele tiden skal forsvare sitt valg/manglende utdannelse fordi de SELV er flaue over valget sitt. Snakker ikke da om de som er likeglad med hva de bruker tiden sin på.

 

hi

[Ikkelektuell]

Jo, men vi må jo på en måte gå ut fra at det er noe sant i det HI sier. Det er tross alt hun som kjenner venninna det er snakk om, og det er hun som opplever vedkommendes reaksjon på spørsmål relatert til yrke og utdanning. Og hvis vi nå gjør akkurat det, altså går ut fra at det HI sier er riktig, så virker det unektelig noe dustete å forsvare butikkjobben (eller hva det nå var) med nebb og klør, mens man egentlig har lyst til å gjøre noe helt annet?

 

På den annen side; det kan jo være at jenta er litt sår fordi hun føler nettopp det presset som 'eliten' i samfunnet utøver på folk uten høyere utdanning. Slike følelser kan godt gi seg utslag i reaksjoner som dem HI beskriver; hun får kanskje et veldig behov for å vise verden at hun har valgt riktig for seg selv, selv om ikke alle andre er enige. Da er det fort gjort å tolke alle spørsmål som angrep.

[Ikkelektuell]

Det er jo ikke usannsynlig at venninna di tar innover seg din sjenanse overfor sitt valg. Hvis dere står hverandre nært så vektlegger hun sikkert meningene dine.

[Anonym bruker]

Da syns jeg i grunn litt synd på deg, HI

Jeg har en utdannelse jeg også, men i noens øyne her er ikke den fullverdig (vgs-fagutdanning). Kunne aldri falle meg inn å være flau av jobben min. Jeg tok mitt valg da jeg var yngre og er veldig fornøyd med det. Så tittuler deg med din flotte tittel. Jeg har andre ting å prate om i sosiale sammehenger

[Anonym bruker]

Takk bærkorg! jeg føler ofte det er lett å trå feil i samtalen fordi hun nettopp føler seg så mindreverdig når det kommer til det yrkesaktive liv. Og dere som sier at man det er meningsløst å diskutere hva andre er, eh det er jo ikke til å komme utenom at det er en lettvint plattform for å lære å kjenne noen på/drive smalltalk.

Hei, hva driver du med..åja, jeg kjenner noen innenfor den bransjen.... har du også studert der..

[Ikkelektuell]

Skjønner. Det kan være lurt å ikke nødvendigvis tolke det som at hun har valgt feil for seg selv, - det kan virke som om hun bare er veldig nærtagende og bevisst på at det hun gjør ikke er legitimt i manges øyne (deriblant dine). Forhåpentligvis kommer det seg med tiden. Kanskje du kan lære å anse yrkeslivet hennes som fullverdig også, med tiden? Det vil sikkert hjelpe henne på vei...

[mamma`n til nurk]

Jeg har ikke høyere utdannelse enn videregående, jeg er assistent i barnehage, har null studiegjeld og JEG ER STOLT AV JOBBEN JEG GJØR!! Og kan lykkelig si det i enhver sosial sammenheng:) Jeg har også venner som har høy utdannelse, høyere lønn og mer respekterte jobber, men hva så? Jeg jobber på en super arbeidsplass, har grei lønn, flotte medarbeidere, og supre venner som ikke oppfører seg nedsettende ovenfor mitt valg av yrke!

[Anonym bruker]

Nei, jeg føler meg ikke veldig truffet. HI kan mene hva hun vil om utdannelse eller ikke. Det var det siste hun skrev om at hun kunne skryte av at hun hadde en høgskoleutdannelse. Hvor mange er det ikke i dag som har gått å labba 10 år på universitetet for å ta forskjellige grader innen psykologi, historie osv. som ender opp med å jobbe i en stilling som ikke har en shit å gjøre med det de er utdannet som?

 

Jeg har mange kompiser som i sosiale sammenhenger med "øvre singsaker" ikke kan slå i bordet med noe annet enn ungdomsskolen. De har sikkert ingen høy anseelse hos "de fine fruer" i sosiale sammenhenger, men de har slått seg opp innen byggebransjen og driver sine store firmaer innen byggebransjen og har flere ansatte, og tjener mer på et år enn HI sikkert gjør på 10 år.

 

Min konklusjon er at hvis HI mener at hun får anseelse for å si at hun er høyt utdannet og hun veninnen som jobber i butikk, IKKE får det, så omgir de seg med mennesker som ikke er veldig oppdatert. Selvfølgelig kan man være missfornøyd med at man ikke har høy utdanning og fortsatt være i en jobb man trives med. Det er mennesker som hever seg over andre fordi at de mener det er status med høy utdanning som får HI sin veninne til å føle seg utilpass for sin manglende utdanning.

 

Sånn er det med alt annet "her på berget", alle som ikke har noe å vise til eller som er ikke har gjort det samme som resten av flokken....er ute......hadde det ikke vært sånn så hadde ikke HI hatt behov for å starte hver enseste setning "...men jeg har jo høyskoleutdanning jeg da"