ang barnevakt...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg må jo være en av de værste mødrene her inne.Gutten min er tre og en halv mnd og jeg har hatt barnevakt til han flere ganger,noen ganger for at jeg og pappaen skal få litt tid for oss selv.Jeg tror det er veldig viktig for vårt forhold.Jeg vil at sønnen vår skal vokse opp med to foreldre.Andre ganger har pappaen hatt lyst til og ha han litt alene ,for og bli bedre kjent med han og da har jeg vært ute med venner eller gått til frisør eller shoppa.Han kan gjøre alt som jeg kan gjøre bortsett fra og amme,men han tar flaske så det er ikke noe problem,Det er like mye han sitt barn ,som mitt barn.Jeg har en fetter som ikke lot noen passe sønnen sin ,han (sønnen)ble livredd for andre mennesker,sånn vil ikke jeg at sønnen vår skal bli.

Når det er sagt ,så gir jeg blaffen i hva andre synes om min barneoppdragelse,han er min sønn og jeg gjør det jeg mener og føler er best .Og det oppforder jeg alle andre her inne og gjøre også.STOL på dere selv og gjør det dere føler for.Alle gjør feil innimellom,men det er ikke noe krise,man far somregel ikke gjort så mye med det alikevel.Livet går videre.Jeg vet jeg er en god mor for min sønn.

Mamma elsker deg William.

[Anonym bruker]

De som ikke støtter deg har et ynkelig liv? Veeldig godt argument... De som er uenig med deg lager kvalme? Ventet du at alle i god Dib-ånd skulle støtte deg? tror mange synes det er galt det du har gjort, men ikke tør si det pga de vil få pes slik mammaosv får.

[Yara]

Vet du hva? Jeg DRITER i hva snuppa og eventuelle andre måtte mene om meg jeg!`Hvorfor i alle dager skulle jeg bry meg om det? Jeg har vært medlem her lenge, men skrevet svært få innlegg, så hvorfor skulle det bry meg hvem som liker meg eller ikke? Dette er et diskusjonsforum, ikke et virkelig liv.

 

Jeg støtter fortsatt mamma til en stor og liten i utgansgpunktet i debatten, nemlig at jeg ikke er tilhenger av å bruke barnevakt flittig. Jeg prøvde heller aldri å være tøff å diskutere som du kaller det. Jeg prøvde å få frem at folk her er utrolig dårlig til å se at det er to sider av denne saken, også blandt ekspertene. Les innleggene mine en gang til så ser du!

 

Men jeg er ikke enig i mamma til en stor og litens måte å diskutere på, og jeg syns det var trist om snuppa trodde jeg mente hun var en dårlig mor. Derfor var jeg litt mildere i tonen i de siste innleggene. Ser ikke noe poeng i å såre folk, og det ønsker jeg ikke.

 

Men hva folk mener om meg, er meg revne likegyldig.

 

Hva med deg? Hvorfor er du anonym? Redd for å bli misslikt?

 

 

[Yara]

Folk må da tørre å si hva de mener? Jeg tror også det er flere som mener dette, men ikke tørr si noe. Og jeg forstår de godt. Det er jo umulig å diskutere her inne på en normal måte.

[lecoco]

Hei datteren vår var borte hos mormor første gang da hun var 8 uker. Etter den tid har hun vært mange ganger hos mormor, også familien til broren til min samboer og min egen bror. I tillegg har mormor hatt henne hver tir fra morgen til ettermiddag fra hun var ca 5 mnd. Dette for at jeg skal få behandling for dårlig rygg og trening, samt få gjort unna ting som må gjøres. Dette har aldri vært noe problem og i dag som hun er snart 11 mnd er hun kjempe glad i alle mennesker og ikke nervøs eller sjenert. Hun er glad og bli og smiler til alle.

I tillegg har samboer og jeg hatt masse tid til å pleie kjærligheten i en periode mange er slitene og glemmer hverandre.

Jeg har ingen ting å klage på og det gjør heller ikke min datter.

Det å sette bort barna sine til barnevakt man stoler på og som barna kjenner betyr ikke at vi ikke er like glad i barna våres og ønsker dem alt godt.

[mamma tiL 1stor+2små]

Et lite ord til slutt.Vet dere at faktisk barnevernet går ut og advarer mot å ha for mange omsorgpersoner til barnet?? De kan bli uttrygge av det.

 

EN ting er å ha noen få resurspersoner som kan stille opp og som barnet kjenner,en annen ting er mange omsorgpersoner.Det er slett ikke heldig for barnet.Dette har de advart mot i mange,mange år.

[Anonym bruker]

Her var det mange svar. Har bare lest noen av dem.

Det er veldig vanskelig å vite hva som er rett og galt, men vi må også huske på at det er veldig mange steder barnet ikke kan være sammen med mor og/eller far hele tiden. Vi er veldig heldige i Norge med f.eks lang barselspermisjon.

Men vi har også laget oss et sammfunn der storfamiliene er et skjeldent syn. I veldig mange kulturer er det en selvfølge at barna er mye sammen med besteforeldre tanter og onkler. Disse behøver jo ikke være fremmede for barnet. Tvert imot vil jeg tro at dette barnet vil få ett nært og godt forhold til mormor. Og om dere skulle komme i en situasjon der dere må være borte fra den lille litt lenger (f.eks i forbindelse med sykdom, kjenner noen hvor mor og far måtte være på sykehus en uke) så har dere en person som kan ta seg av den lille og den vil føle seg trygg. Et barn som føler seg elsket av mor og far og er trygge på og føler seg elsket av den/de som passer den vil jo mest sannsynlig ha det bra.

Jeg ville personlig være skeptisk til å ha fremmede som kommer inn og er ny for barnet når det er så lite. Men må man så må man.

Synes også det er viktig å ikke gjøre det værre for de som av ulike grunner MÅ ha barnevakt til sine små. Er ikke alle asom har mulighet til å være sammen med de søte små hele tiden uansett hvor mye de vil.

 

 

[Milletrille]

Til HI

 

Er bittelitt misunnelig på deg jeg som har barnevakt over natta innimellom. Må jo være kjempedeilig og sunt for både mor og barn. Mor og far for hvilt seg ut litt og tid til hverandre.

 

Og man ser vel på en baby om den mistrives, protesterer vilt, hylskriker, ikke sant?

 

Jenta vår er et halvt år og redd hun er i ferd med å bli skikkelig mamma- og pappadalt. Hvis vi er borte bare en liten stund, kan hun hylskrike da vi kommer tilbake, og det er jo ikke noe moro... Så det resulterer i en av oss så og si altid har henne.

 

Tror det er sunt for barna og venne seg til å være litt hos andre og ikke bare mamma hele tiden. Så håper det går seg til her i huset i hvertfall.

 

Det er greit at man har forskjellige ønsker for barna sine, og hvis noen mener barna har det best hos foreldrene, så fungerer vel det for de. Men ikke kom å si at det er barnemishandling å ha barnevakt et par netter. Det er å dra det veeeel langt!

[90210]

Hei hei!

Nå gadd jeg ikke lese gjennom ALLE disse innleggene her men skjønner hva det handler om...

Og jeg vil si at du HI IKKE er en dårlig mor bare fordi gullet deres sover borte noen netter...

 

Vår lille prinsesse overnatter tett og ofte hos bestemor og bestefar eller farmor og farfar, ( med tett og ofte mener jeg f.eks 2-4 netter i mnd.. varierer)

 

Vesla vår er 6 mnd nå og har sovet tilsammen ca2-3 uker borte (ikke sammenhengende men når jeg summerer opp dagene) fra hun ble født...

Og hun har ikke lidd av den grunn, vi har selvfølgelig passet på å levere henne hos ansvarlige og erfarne familiemedlemmer som vi stoler på.

Og hun har det kjempefint, hun vet godt at det er VI som er mamman og pappan hennes selv om hun er borte litt...

 

Senest nå sist uke var hun først hos farmor og farfaren sin i 2 dager, så var hun hjemme i 2 dager og så var hun hos mormor og morfar i 2 dager. Dette følte jeg ble litt for tett, følte at hun var mer hos andre enn hos oss, og ble litt lei meg over dette, følte til og med noen dager at jeg var en dårlig mor som sendte henne bort så tett.

Men grunnen var at jeg ble syk, fikk influensa og var stort sett sengeliggende, så det var godt for meg å få hvile ut litt...

 

Og vi er da slettes ikke dårlige foreldre fordi om barnet sover borte et par netter i mnd.

Jeg vil mene det bare er sunt for barnet, å få tilbringe litt tid sammen med familiemedlemmer, få bli kjendt med bestemor og bestefaren sin osv...

Det er da bare bra for barnet å få være rundt alle de som er glad i han/henne,...

Da mener jeg ikke at barnet skal være MER hos andre enn hos sine egne foreldre men et par dager i mnd er da alt annet enn skadelig for barnet!

 

Det hjelper barnet til å bli kjendt med sine familiemedlemmer og få se litt andre steder enn bare stua hjemme.

 

Nå kjefter jeg ikke på dem som ikke lar barnet overnatte hos andre, for all del, gjør som dere selv ønsker!

Jeg merka jo selv sist uke da hun var borte 2 dager, hjemme 2 dager og så borte igjen, at jeg savna henne noe så ekstremt!

Men Noen ganger kan det faktisk være godt for både foreldre og barn å tilbringe LITT tid fra hverandre.

 

 

[90210]

Ok nå har jeg da sittet STAND BY her å lest gjennom hvert eneste innlegg i denne tråden...

 

SÅ jeg må tilføye noen få punkter for å slippe missforståelser og unødvendig kranglig hehehe

 

Så here it goes...

Med 2-4 dager i mnd mener jeg da sånn varierende.. en mnd kan det være hun bare er borte 1 natt, da en annen mnd kan hun være borte 2-3 netter...

Liker helst å ha henne hjem igjen etter 2 netter fordi da blir savnet for stort!

 

SÅ ja... det var vel det? eller... hmm

Må jo også få klarlegge 1 gang til, at til dere som er med babyen deres hvert minutt av et døgn året rundt, så er jo det vel og bra for dere.

Men for noen andre som syns ordningen med et par netter borte i mnd er grei, så gjør dere det!

Gjør det dere selv føler dere komfortable og trygge med!

Vi har bestemt at vi skal få la vesla vår overnatte hos familiemedlemmer som vi stoler fullt og holdent på fordi at vi vil hun skal få ta del i hele vår kjære familie som elsker og bryr seg om henne!

 

Vi vet dattera vår har det godt hos disse menneskene, fordi vi ringer og får snakke med henne og vi kjenner våre familier, det er tross alt dem som har oppdratt oss, de har vert gode og ansvarsfulle med oss og de elsker vår lille datter.

Så folk gjør som de vil, men jeg støtter HI her...

Fordi jeg syns IKKE hun er en dårlig mor bare fordi hun har latt barnet sove borte noen netter...

 

SÅ stå på HI!

Tenk på hva dere selv ønsker for deres lille!

Gjør det dere selv mener er best for deres baby!

Vi er alle såååå forskjellige, at en slik diskusjon er nesten nytteløs her inne! *ler*

Nettopp fordi vi har så mange forskjellige tanker og meninger om alt og alle!

Men mitt råd her er rett og slett:

 

Gjør hva du selv føler er best for ditt barn!

[Anonym bruker]

Ser at du er veldig ung mor, Veslejenta. Synes du er tøff som planlegger barn igjen så fort (så profilen din). Jeg er veldig uenig i det du skriver, men jeg er av den oppfatninge at alle gjør som de synes er best. Men du sier jo at du hadde influensa og da er det ikke bare bare å ta seg av en liten baby. Jeg er en del eldre enn deg, så jeg har ikke selv det behovet for barnevakt som kanskje mødre som er en del yngre enn meg har. Jeg har rast fra meg og vel så det. Men er vel også av den oppfatning at når man velger å sette barn til verden, krever det en god del endring i livsstilen. Det er vel alle enig i.

 

Hadde egentlig bestemt meg for ikke å hive meg på denne tråden fordi jeg er enig i flere. Jeg tror en natt av og til selvfølgelig ikke tar skade, hos besteforeldre - men ville selv aldri satt babyen min bort før han var 5-6 mnd og da bare hos besteforeldre, eller en annen person som ville vært den faste barnevakten. Jeg er også nøye på at barnevakten må komme hjem til oss, slik at babyen vår er i kjente omgivelser.

 

Som sagt, jeg dømmer ikke deg - ford dine valg

[90210]

hehe jaja helt klart,

Men som du selv sier at du er eldre enn meg og har rast fra deg, så mener jeg at alder ikke har noe som helst å gjøre med om en trenger en avlastning i blandt!

 

Men forstod jo hva du argumenterte her da så skal ikke begynne å krangle med deg nå jeg

 

 

[Anonym bruker]

Ingen vits å krangle. Vi prioriter forskjellig. Det viktigste er å ta konsekvenser av de valgene man tar og ta ansvar. Men jeg synes sånn for å avslutte at man ikke skal undervurdere babyene. Selv om vi savner babyene når de er borte....de savner oss ennå mer og skjønner kanskje ikke alltid hvorfor vi er borte.

[Anonym bruker]

Men, ternger jo ikke svare, hvorfor har dere så "hastverk" med å få nr. 2?? Dere er jo så unge, hvorfor ikke kose dere med henne dere har nå en stund før dere tenker på en til? Du nevner avlastning nå med 1 baby....men det blir jo mye mer slit med enda en - og så tett...??

[Simselimsen]

Måtte bare komentere noe som ble sagt her.....Noen mener at når man er "ung" mor så har man ikke rast fra seg og trenger dermed mer avlastning. Men jeg har lest flere steder at det ofte blir sånn at nå for tida trenger folk mer egntid fordi de er vant med og ha mye tid til seg selv siden de har fått barn sent og dermed har en livstil der man har hatt mer tid til seg selv og samboer, og at i slike tilfeller kan det være vanskelig og omstille seg.

 

Desuten kjenner jeg folk på 50 som ennå ikke har rast fra seg.....

 

Skjønner ikke helt hvorfor denne tråden plutselig skal handle om hvor gammel eller ung man er. Heller skjønner jeg ikke hvorfor anonym skal legge seg oppi bebiplanlegginga til veslejenta?

 

Vi venter også to tette, og vi hadde nok greid oss fint uten avlastning, men hvorfor skal vi det når vi ikke trenger?? Man MÅ jo ikke slite seg ut unødvendig bare for og bevise at man er en god mor....Virker som om mange tenker Sliten mor=god mor???

[Mikaelle7]

Ok, har holdt meg unna denne debatten til nå, men her kommer min mening:

Jeg synes det er helt LATTERLIG at flotte oppegående foreldre som gir barna sine all den omsorg og kompetanse de bare kan skal bli beskyldt for både det ene og det andre fordi de benytter seg av barnevakt en gang imellom.

 

Min anbefaling: Avh av hvordan du kjenner barnet ditt og hvor godt det kjenner personen(e) som skal passe det, tar du en vurdering på om, og hvor lenge, andre kan ha det fulle ansvaret for barnet.

 

Og avhengig av hvordan den (evnt) første gangen gikk, tar man det opp til vurdering igjen, om man ønsker å gjenta det på en stund, og i så fall hvor lenge. Osv.

 

Slik er det å være forelder! Man må fortløpende gjøre seg vurderinger om hva som er best for sitt eget barn. Kjempebra å hente inn kunnskap fra folk som har spesialisert seg på temaet, men du følger selvfølgelig bare det du synes virker fornuftig. Selv har jeg satt meg grundig inn i Jesper Juuls teorier, og er sjeleglad for det, det har gitt meg enormt masse som mor. Andre gjør seg andre erfaringer.

 

Det som er helt sikkert er at det for mange medfører en voldsom påkjenning for forholdet å bli forelder. Altfor mange glemmer å være kjærester. Og da er det vanskelig i det lange løp å fortsette et liv sammen.

 

Så til HI: På det du skriver virker det som om jenta di takler dette helt finfint, og da fortsetter du selvfølgelig som du gjør. Bra dere priorieter forholdet, det kommer jo henne til gode også.

[90210]

Til deg anonym som klager på meg for at vi vil ha 2 tette.

 

Hør her:

Vi er mer enn klar nok for 2 tette, det har da absolutt ingenting å si om barnet vi har nå sover borte et par netter av og ti...

Det har absolutt ingenting med at vi MÅ være alene og slippe henne, nei mer tvert imot...

 

Så med andre ord mener du at vi ikke er klar nok til å få enda et barn bare fordi vi lar veslejenta vår overnatte hos sine kjære familiemedlemmer av og til?

Nei det blir for idiotisk!

Det har da absolutt ingenting å gjøre med om vi orker en til eller ikke!

Vi lar barnet vår få overnatte av og til hos familiemedlemmene sine for å bli kjendt med disse menneskene som skal ta del i livet hennes!

Det har da ingenting med det å gjøre at vi er slitne og sender henne bort for at vi skal hvile!

 

Men slik som i sist uke da hun var borte totalt 4 dager fordi jeg hadde influensa er en helt annen sak... jeg var stort sett sengeliggende og veldig smittefarlig... da er det tross alt 10 ganger bedre at hun overnatter hos noen andre istedenfor å være her hjemme å risikere å bli smittet av en sterk influensa??!

 

Men nei jeg mener dette her blir for dumt, jeg var helt med på det HI skrev her, men denne tråden har blitt litt for tåpelig etterhvert...

Nettopp fordi noen mener at vi som av og til lar barnet vår overnatte hos gode snille og ansvarsfulle mennesker er dårlige mødre!? nei det blir rett og slett for dumt!