Greit å klikke på ungene sine?

[Honningmelon]

Men, er det i det heletatt noen her som har sagt at det er GREIT å klikke på barna sine? Ikke det jeg kan se. Men, det er mange som sier at alle kan gjøre en feil, og det betyr jo ikke at en mener det er greit for det? Jeg tror vel de aller fleste som har "klikket" på barna sine sitter med svart samvittighet etterpå, og syns absolutt ikke dette er greit.

[Mikaelle7]

I så fall er det jo flott! Gjør en feil, lær av den, og gå videre. Da vil jeg si barnet er kjempeheldig. Dessverre tror jeg ikke det er så ofte det skjer. For mange foreldre blir det en vane å la sin egne ugne følelse den dagen gå utover barnet, ofte uten at de merker at det er det de faktisk gjør. Med barn kan man alltid finne en million "unnskyldninger" for å skjelle dem ut; de er sure, grinete, somlete, klønete osv... Ansvaret ligger alltid hos den voksne, og det kommer sjelden noe konstruktivt ut av at barnet får en overhøvling. Eneste resultatet er at barnet føler seg litt mindre verd, det får sjelden med seg innholdet i det som blir sagt (eller skreket...).

Det er dette jeg vil til livs.

[Leetha]

huff, det er vel ingen som går rundt hele tiden med fløtemyk stemme og ja, aldri setter ungene sine på plass.

 

jeg får da høy stemme og viser jeg er sint når 3 åringen min trasser, jeg setter han også i en stol noen minutter.

 

jeg har grini av frustasjon når gutten min på 2 måneder skrek og skrek døgnet rundt, hadde virkelig lyst til å gi han bort akkurat da.

 

selv om jeg aldri har "klikka" og sakt stygge ting til barna mine så har jeg da holdt 3 åringen min fast og snakket hardt til han.

 

det er jo aldri greit å klikke på ungene sine, ingen vil vel det, men tror denne tråden aldri tar slutt, for det er så mange meninger om hva som er rett og galt.

 

jeg mener at barn skal vite hvem som bestemmer, og da må man heve stemme, eller sette barnet et sted, eller holde de fast når de er helt krakilske.

[Mikaelle7]

To gullgutter; jeg tror veldig på å være ærlig og genuin i tilbakemeldingene til barna. Er du skikkelig sint, lei deg, glad; vis det. Da ser barnet hvem du virkelig er som menneske. Å være forbanna og vise det er greit, men går an å gjøre det uten å tråkke på barnets integritet. Behandle barnet som et menneske du har respekt for. Går an å gjøre det og samtidig bli skikkelig skikkelig sint på det innimellom.

 

Det jeg savner er å innføre litt god gammeldags folkeskikk-også mellom foreldre og barn!

[AneB]

Nei jeg mener ikke at at han tar skade av å sitte i bilen mens dere bærer inn ting, det gjør jo veldig mange. Bedre å ha en 2 åring i bilen enn løpende rundt aleine i huset eller i gaten.

Men jeg trodde ikke det var det du mente når du sa at han måtte sitte aleine igjen i bilen. Da er jo dere der til og fra, og han er ikke aleine igjen i bilen. I mine øyne en tom trussel.

Kom heller ikke frem av det du skriver at det bare var på vei HJEM du bruker denne trusselen.

[Frk. frustrert med alle de små]

Nå har jeg ikke gidda å lese gjennom alle innleggene, kanskje fordi jeg reagerte kraftig på det anonym hadde sagt til barnet sitt. Fytti grisen!

[Anonym bruker]

uff får vondt i meg av å lese at den anonyme gjorde det dær, men har også fått med meg hvor ille hun angret etterpå og hvor dårlig samvittighet hun har så derfor er det rett og slett ille at du dro opp dette i denne tråden , det er bare å rippe i ett sår som allerede blør...

[Frk. frustrert med alle de små]

muligens.....godt at noen lærer av feila sine. Skal love at jeg ikke skal dra opp denne tråden igjen:)

[Stratos med 3 barn]

Jeg synes det er helt naturlig å innimellom klikke sånn inni ens eget hode. Men så må man jo beherske seg da Samma som jeg må på jobb nesten hver eneste dag ovenfor kolleger som bare surrer/roter/missforstår etc...

Men når det er sakt tar jeg meg den frihet å kalle ungen min en og annen stygg ting så andre hører det, IKKE så ungen min hører det! Det er bare en måte å verbalt få ut litt frustrasjon på! Så de som omtaler ungen sin her inne som drittunge etc, tror jeg ikke automatisk er slemme med de eller kaller de det i barnets påhør.

Da jeg var 4 år ringte moren min barnevernet for å få meg "omplassert". Jeg var litt umulig den dagen tror jeg Poenget er at jeg husker det veldig godt og er en hendelse jeg kan bruke hvis jeg virkelig vil gi henne dårlig samvittighet Jeg tok det opp med henne for noen år siden og hun fikk helt sjokk, samtidig som hun kunne berolige meg med at hun den gangen kun ringte min mormor på hustlf. Mormor var i USA.... Ja, men poenget var altså, man husker langt tilbake!

Min far har alltid behandlet ungene sine røft. Ikke direkte voldelig, men han har heller aldri vært redde for å ta i oss. Ingen av oss 4 unga har av den grunn utviklet seg til å bli voldelig mot barn..... Eller har andre problemer.

Ellers er jeg veldig enig altså! Må bare nyansere litt

[manonym]

Nå skal ikke jeg kommentere den andre tråden det er tatt utgangspunkt i nå, synst den saken er utdebatert!

 

Men jeg vil si meg HELT enig i Meg og bøllegutta!!. Lenge siden jeg har lest noe så fornuftig som hun skriver her, håper alle leser hennes innlegg på denne tråden og prøver å leve etter det!

 

Slik har jeg lært at man skal oppdra ungene sine, har gått på barne- og ungdomsarbeiderlinja, hvor man lærer om barns utvikling fra 0 år til tenårene. Og det er akkurat slik som Meg og Bøllegutta!! beskriver hun gjør vi lærte ut i fra psykologi osv hvordan man skal behandle barn.

 

Prøver selv å leve etter dette, men lunta er av og til litt for kort... Har vel og merke enda ikke skreket til gutten min (er bare 6 måneder enda), men har tatt han i armene og lagt han bestemt ned på stellebordet når han vrir seg som en makk! Og det har ingen vondt av.

 

Og Mikaelle7: Mener du helt alvorlig at vi skal behandle babyene slik vi selv vil bli behandlet? du skriver flere ganger at feks "Ville du likt å blitt strammet fast med bilbelte?" Vi er ferdig oppdratt av egne foreldre, og de har vert gjennom det samme vi skal gjennom nå, så man kan ikke sammenlinge en voksen med feks en 3 åring i trassalderen!

[Gjest]

Tror ikke dere vet hva en dårlig mor og barnemishandling er jeg....

Hvis man er en dårlig mor og bedriver barnemishandling når man såkalt "klikker" på ungen sin en gang.. Da er det mange barnemishandlere rundt om i verden da!

 

Ærlig talt. De fleste av oss her inne er HELT FANTASTISKE MØDRE!! Faktisk mer enn nok gode!!

Barn som blir mishandlet, ikke får mat, voldtatt, ikke får klær, jobber som prostituert, bor på gata osv er barnemishandlig. IKKE at man gjør ETT feiltrinn EN gang... Noe som er laaaangt ifra så alvorlig som det jeg har nevnt tidligere. Pass på hva dere sier til hverandre her inne... Noen blir faktisk veldig såret! Sier dere sånn til folk i real life...?

Nei,på internett er det veldig lett og bare slenge ut dritt til folk man overhodet ikke kjenner bakgrunn osv til. Og beskylde noen for å være barnemishandler, er ALVORLIG!!

 

Husk at dere er verdens beste mødre til deres eget barn. Husk det!

Barna deres elsker dere over alt i verden!

Ikke la èn episode der man har gjort en feil ødelegge alt.. Alle mennesker gjør feil. Også mødre.

 

PRØV i det minste å være litt snille med hverandre da... Denne siden er jo ikke til å hetse hverandre, men gi hverandre råd, tips og veiledning.Må si jeg blir litt sjokkert over hvordan enkelte oppfører seg her inne.. Dere skal fremstå som "perfekte" mødre...? Ikke i mine øyne hvertfall.

 

Klem

[Leetha]

Er så enig så enig pølsa og tjompen, er selv pedagogisk leder, og ærlig talt, BARN TRENGER GRENSER!!!

 

og selv om så klart man ikke skal skrike og kalle barnet sitt, så må man faktisk holde fast noen ganger for å få skiftet bleie, for å roe et barn.

 

Dette tilfelle er ikke barnemishandling, synes det ikke er noe særlig at man sammenlikner dette!!

 

Jeg setter selv grenser for gutten min, jeg kan heve stemmen og sette han i stolen, jeg har tatt han i handa og tatt han med mot sin vilje for å skifte bæsjebleie etc, men har aldri gjort han vondt eller kalt han ting.

 

det er en mellomting her.

 

mest sannsynlig husker ikke babyen som ble skreket til dette, og mora gjør det nok aldri igjen.

[Mikaelle7]

Godtegrisen og gogutten:

Ja, selvfølgelig mener jeg man skal behandle barn med samme respekt som man behandler andre voksne. For meg er det nesten utrolig at det er DET som er det kontroversielle i dagens samfunn. En treåring i det som kalles trassalderen trenger noen som er der for ham, som hjelper ham å orientere seg i den verdenen som stadig åpner seg mer og mer for ham, som er der for ham gjennom det vi kaller anfall av trass.

Anbefaler følgende artikkel på det varmeste:

http://mothering.com/articles/growing_child/discipline/tantrums.html

 

Ja, jeg mener man skal behandle også babyer med respekt. Hvorfor ikke? Det er da et fullverdig menneske selv om det ikke har levd så lenge? Det er klart det kan være frustrerende når vi voksne ikke klarer å tilfredsstille babyens behov, vi vil jo alle det beste for barna våre. Men at vi blir frustrerte bør ikke gå utover babyen.

 

Så jeg spør deg tilbake; hvordan kan du helt alvorlig mene at man IKKE skal behandle babyer som man selv vil bli behandlet?

[manonym]

Jeg har ikke sagt at man ikke skal behandle de med respekt, men at det er stooor forskjell på en 6 måneder gammel baby, en 3 åring i trassalder, og en voksen person! Du må huske at de kan ingenting enda, de skal lære alt, og vi skal lære de det.

 

Skal selvfølgelig ha respekt for alle, både store og små, men de små trenger grense, og det nytter ikke da å dikke og dulle å si tusen ganger med mammastemme at " nei men lille gutten min, du kan da ikke gjøre sånn og sånn kan du skjønne.." Og som du sikkert skjønner så mener jeg ikke bokstavelig talt tusen ganger (såg du pirka på det i et svar over her). Men maaaaange ganger.

 

De trenger noe konkret å forholde seg til, må jo forklare hvorfor de feks ikke får lov til å tømme makaroni ut over gulvet, men man har ikke et lagt foredrag, og man sier "Nei, det får du ikke lov til". For så å forklare etterpå når man har fått ordentlig kontakt med barnet. Jeg mener at man må bruke forskjellige stemmer til barnet, en når man er gla, en når man gir beskjed om at sånn gjør man ikke. Det samme med ansiktsuttrykk, kan ikke stå å smile som en sol og si at han ikke får lov, tror du han hører på deg da?

[Mikaelle7]

HELT enig i at den beste måten å si nei på er å si det rett ut "Nei, det får du ikke lov til". Helt glimrende. Er faktisk mot å "dikke og dulle å si tusen ganger med mammastemme at " nei men lille gutten min, du kan da ikke gjøre sånn og sånn kan du skjønne.." ".Så der er vi enige. Si nei når du mener nei, barn tåler å ikke få viljen sin hele tiden. Trenger ikke forklare hvorfor ikke heller, hvis du da ikke vil det selv. Si det bestemt, det er du som har ansvaret, og du tar det aktivt.

Jesper Juuls bok "Kunsten å si nei med god samvittighet" omhandler dette temaet på en glimrende måte.

 

Ang det å bruke forskjellige stemmer; vær deg selv. Er du glad, vil det falle naturlig å bruke en glad stemme. Er du sint, vil det selvfølgelig avspeiles i stemmen. Det er greit å være skikkelig sint, men ikke med en undertone av truende; da blir barnet redd! Vi snakker jo helt naturlig med litt forskjellige stemmer til andre mennesker som omgir oss avhengig av humøret vårt, så hvorfor da ikke til barna?

[manonym]

Hm, så vi var ikke så forferdelig uenig alikevel da.=)

[mamma tiL 1stor+2små]

Uff og uff,en stund siden jeg har vært her inne og jammen har denne episoden tatt av må jeg si.

 

Ingen kan vite om hun mener at hun fikk dårlig sammvittighet,sitter her og si at hun ikke mener det,er for meg rart.Ingen som vet hva som foregår oppi hode på den mammaen.Kanksje hun virkelig angrer.

 

Som jeg skrev tidligere,så hvis en gjør slik,og barnet ikke er et år engang,kan dette føre til at terskelen er lavere neste gang,men hvis hun virkelig angrer,så er det jo god sjangse for at dette ikke skjer igjen og jeg nekter å tro at hvis hun har llært av dette,at barnet skal ta skade av at det har skjedd en gang.

[Anonym bruker]

Skal man la barna gjøre som dem vil?

Og oppføre seg som dem vil?

Barn trenger grenser...

[minibus]

Svarer på utgangspunktet jeg, har lest gjennom den ganske så lange diskusjonen og lar den ligge.

 

Mener at å KLIKKE på barna er en uting og ikke greit, men at noen barn kan tåle å bli håndtert tøffere enn andre. Det må foreldrene finne ut av selv, men synes hysteriet rundt en klaps på rompen f eks er blitt for mye i de senere år.

 

Noen barn kan du bare se strengt på og det holder, men ikke alle.

 

 

 

[Gjest]

Selvfølgelig er det ikke GREIT å klikke på ungen sin! Vi mennesker gjør mye som ikke er greit. Hadde alle vært grei hele tiden, så hadde nok værden vært et mye bedre sted for alle.

Men vi er bare mennesker. Noen av oss har en psyke sterk som stål, andre er svakere. Noen blir aldri sint, mens andre lett trekker seg opp.

Noen, slik som meg, blir lett sliten, frustrert og hissig. Jeg har nok både ropt og bannet til ungen min. og er på ingen måte stolt av det. Det er min last. Andre smekker ungene på hendene o.l. Det er deres last. Det jeg vil frem til er vel egentlig at alle gjør feil. De få prosentene av oss mødre som kan kalle seg perfekt... vel.. de er sabla heldig i så fall! Det viktigste er at vi er glade i ungene våre.

Ingen unger skal mishandles eller trakaseres på noen måte, det er klart. Men så er det vel ikke det vi damene her på DiB driver med heller.