Greit å klikke på ungene sine?

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen, og heldigvis driter jeg i om dere tror meg eller ikke!!

 

Jeg fikk sjokk etter jeg skrek til henne, derfor jeg skrev det innlegget....(noe jeg treger dypt for..har jo blitt DE diskusjonene her i dag!)..men unansett, jeg har lært, jeg lovte meg selv fra jeg var gravid at jeg skulle gjøre alt jeg kan for at hun skal ha det godt, og det ska jeg holde!!

 

 

Hun har også en flott pappa i min samboer og vi bor i et fint hus , har gode jobber osv...mange her inne har virkelig omtalt meg som den "sosial klienten" og "barnemishandleren" ...de kunne ikke vært lengre fra sannheten.

 

 

Dessuten slengte jeg henne ALDRI på stellebordet, hun lå på stellebordet og slengte seg rundt som en makk..jeg tok tak i armene hennes og la henne ned (ja på en hardt måte..) men ingen har slengt noen på et stellebord!!!

 

folk overdriver så sykt.

skal vedde på at samtlige her inne, har gjort det samme eller andre ting.

ingen er perfekte.

 

 

 

[Anonym bruker]

Godt du har lært..

Og eg ber så mye om unnskyldning siden eg er ein av dei som har vore med og dømd deg..

[Alvepike]

du er litt skinnhellig du Mikaelle7, altså jeg skjønner det du sier , men alle foreldre har hvertfall EN gang i løpet av barndommen til barnet sitt gått over streken UTEN at barnet får noen varige men... DEN som påstår noe annet LYVER....

[Mikaelle7]

Synes dette høres veldig bra ut, Anonym. Hvis vi alle lærte av våre feil, ville veldig mange barn hatt det veldig mye bedre! Ikke alle som tar så klart ansvar for det de faktisk gjør mot ungene sine. Så fortsett med det og (dette gjelder oss alle) gjør klokere valg hver dag. Ønsker deg lykke til med angsten. Kjenner mange som har blitt bra av angst ved å meditere med krystaller, så du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg dersom du er interessert, nå eller en gang i fremtiden.

[Meg og bøllegutta!!]

Å kalle noen en dårlig mor pga en dårlig episode med barnet sitt er vel mildt sagt svada prat........

Hun slengte jo ikke akkurat ungen i veggen, men som jeg forstod la ungen hardt og bestemt ned på stellebordet. Ordene hun brukte var jo ikke akkurat pene, men så vidt jeg husker er ikke barnet fylt et år en gang og henger seg nok ikke da opp i ordvalget. Det er mer tonefall og stemmebruk som kan skremme barn på denne alderen......... Derfor kan det være mye mer skremmende for små barn å overhøre en heftig dikusjon/krangel mellom foreldre enn å bli kalt en "jævla drittunge"...........

 

Når det gjelder om det er greit å "klikke" på ungene sine så spørs det hva folk mener med å klikke.......Vold er aldri greit, men da mener jeg ikke at det er vold å ta et bestemt tak rundt armen til barnet.... Med vold mener jeg da slag, spark , klyp osv......

 

Men det bør fatisk være greit å heve stemmen og holde en trassen unge bestemt i armene sine......

Et eksempel kan f.eks være at jeg noen ganger sitter mellom sønnene mine i baksetet for å hi8ndre at de sovner på vei hjem om kvelden....... Da kan eldste på 2 1/2 sitte å terrorisere og plage meg helt bevisst. Lugge, dra i kjeder, kaste ting rundt i bilen, vri seg ut av selene osv.... Jeg sier da sikkert fra 20 ganger at han skal slutte. Når det ikke funker tar jeg han bestemt i armene, holder han tilbake i setet og sier med rimelig streng stemme helt opp i ansiktet hans at nå er det faktisk nok!!!Så strammer jeg selene hans så han sitter bom fast og sier at hvis ikke han sitter stille nå så må han sitte igjen i bilen når vi kommer hjem.......... Så går det en liten stund og da klarer han faktisk å sitte rolig å slappe av. Unger trenger klare grenser og tydelige beskjeder og det nytter ikke alltid å forholde seg totalt rolig å prøve å forklare 20 ganger til en 2 åring at " Nå må du sitte rolig for hvis ikke så er det trafikkfarlig osv osv"

 

 

[Mikaelle7]

Tja, det spørs jo hvor man setter den streken, det. Og det vil jo være individuelt fra foreldre til foreldre. Noen mener kanskje det er å gå over streken å gi ett dask, andre hvis man snakker i et irritert tonefall uten grunn.

Det jeg etterspør er at alle vi foreldre tar et aktivt ansvar for relasjonen med våre barn, og ikke bruker dem som hoggestabber når vi er ugne inne i oss.

Og OM man gjør det en gang eller to; ta et oppgjør med seg selv og sørge for at det ikke skjer igjen.

[Anonym bruker]

Helt lov å være sinna på ungene sine....men bruke de ordene og den handlingen som HI beskrev i sitt første innlegg, det er det folk reagerte på. Og til deg HI...det var du som brukte "slengte oppå"..

[Alvepike]

Jeg mener ikke å slå og slikt, men hyle/kjefte på ungen eller ja ta litt hardere i dem enn nødvendig.

Å slå , blir ALDRI tolerert!!!

[Anonym bruker]

witchoftenvorth.... Hyle på babyene/ungene sine er nødvendig??? Hmm...godt vi har ulikt syn på ting..

[Anonym bruker]

Jeg mente at jeg tok armene hennes å la henne harndt ned på stellebordet, jeg skrev feil da...hun lå jo allerde på stellebordet! jeg skiftet bleie.

[Mikaelle7]

Meg og bøllegutta; mener du virkelig at det er greit at du "holder han tilbake i setet og sier med rimelig streng stemme helt opp i ansiktet hans at nå er det faktisk nok!!!Så strammer jeg selene hans så han sitter bom fast og sier at hvis ikke han sitter stille nå så må han sitte igjen i bilen når vi kommer hjem". Tenk om noen hadde gjort det med deg!

Jeg kan love deg at selv hadde jeg ikke funnet meg i sånn oppførsel! Det at barnet ditt oppfører seg som det det er, nemlig et barn, rettferdiggjør da ikke at du griper inn med makt på denne måten? Ungen må da bli livredd!

Du skal være glad han fortsatt er så sunn at han fortsetter å utfordre deg og stadig gi deg en sjanse til å bli en bedre forelder. Den dagen han sitter der kuet og redd på heltid, da har du grunn til bekymring da!

[Alvepike]

witchoftenvorth.... Hyle på babyene/ungene sine er nødvendig??? Hmm...godt vi har ulikt syn på ting..

Anonym

 

Har slettes ikke skrevet noe slikt, les hva jeg skriver neste gang du komenterer noe....

[catine]

Helt enig med HI! barn er forsvarsløse og svake, og de kan ingenting om konsekvenser o.l . det er vel derfor de har foreldre som kan oppdra de..

[En liten mamma]

Signerer hovedinnlegget her!

 

Sjokkert over at så mange mener at det er greit å snakke til og behandle barna på en slik måte som beskrives i det nevnte innlegget.

 

[Meg og bøllegutta!!]

Mener du at man ikke kan snakke hardt til barna sine. Jeg skriker ikke til han men sier med bestemt stemme at nå er det nok. Han har da fått flere sjanser til å sitte stille, men hører ikke. Han kan ikke sitte uten selene over skuldrene for det kan være veldig farlig hvis vi kræsjer. Da må jeg jo stramme selene slik at han ikke klarer å vri seg ut av de!!!

 

Selvfølgelig er jeg glad for at han utfordrer meg, det er ungers måte å lære seg livet og dets sosiale spill og det er slik de utvikler seg fra barn til voksen. Det er barns oppgave å utfordre foreldre, men det er foreldrenes oppgave å sette grenser. Jeg kjenner mitt barn best og ville aldri gjøre noe jeg vet skremmer han, og tro meg han blir ikke redd av streng stemme og strammere bilbelte.

 

Hva mener du man skal gjøre?? La de fortsette å trasse og terrorisere? Mens man sitter og forklarer for 21. gang at han må slutte for slik oppførsel i bil er farlig??

 

Makt er ikke alltid et negativt begrep og vi foreldre utøver makt over våre barn hver eneste dag. VI bestemmer hva de skal ha på seg, hva de skal spise og ikke spise,når de skal legge seg, at de skal i barnehage , hva de ikke får lov til og hva de får lov til..... VI bruker den makten vi har som foreldre til å gjøre det vi syns er best for våre barn .

 

Jeg har ALDRI slått mine barn eller brukt noen form for vold.

Jeg har ALDRI skreket til dem eller kalt dem stygge ting.

Jeg har derimot snakket til dem med streng stemme og sagt at nok er nok...............Og hvis du mener at dette vil føre til kuede og utrygge barn så forstår jeg virkelig ikke hvordan du tenker....Barn uten tydelig grenser blir utrygge og ursikre barn.

 

 

Jeg vil si gutten min er en trygg unge.... Blir fort kjent med nye mennesker, trygg og fin i barnehagen, oppfører seg eksemplarisk med andre, men trasser mot oss foreldre og spesielt mot meg. Det tolker jeg dithen at det er faktrisk meg han er tryggest på og det gjør at jeg føler meg trygg på at jeg håndterer gutten min på riktig måte.

[Mikaelle7]

Enig med deg i at du skal sette grenser, men sett dem for deg selv. Hadde heller ikke funnet meg i oppførsel fra sønnen min som den du beskriver. Men hvis du har snakket til ham 20 ganger- er det ikke da på tide å skifte taktikk?

Gjør deg utilgjengelig- stopp bilen, gå ut og sett deg i forsetet. Da ser han at du tar ansvar for deg selv.

Ha gjerne stroppene på bilsetet hans spent stramt fra begynnelsen av, forklar ham ærlig at slik må det være så det er trygt å kjøre i bil sammen.

Synes heller ikke noe om trusselen din, "så må han sitte igjen i bilen når vi kommer hjem.......... ". Mener du virkelig det? La ham sitte igjen alene i bilen mens dere går inn, som en slags skammekrok? Og hvis det er en tom trussel er det jo like meningsløst.

Har tro på å snakke så rett fram og ærlig til barna som mulig.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt enig med deg ,Meg og bøllegutta. Veldig bra skrevet.traffiksikkerheten kommer i først rekke.

[AneB]

Meg og bøllegutta!!: hva skjer den dagen han ikke sitter i ro etter å ha fått 20 beskjeder og blitt strammet inn i selene? Har du tenkt på at det kan komme til å skje? Vil du virkelig la han bli sittende igjen i bilen aleine da? Hvis ikke du har tenkt til det, så er det liten vits å true med det, da mister i alle fall du en god dose respekt og intergritet.

Og hvor er i såfall læringen i å la han sitte igjen i bilen aleine

(liten og redd??) og er det en riktig måte for et barn på 2 1/2 år å lære på?

 

Hvorfor får han 20 beskjeder? Som du sjøl skriver så trenger unger klare grenser og tydelige beskjeder. Du kan umulig ha klare grenser og tydelige beskjeder om han trenger 20 av dem?

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

OH-MY-GOD!!!

 

dette er ånnsvak lesning... herregud, skal si det er folk som har vokset opp med silkeputer under armene her inne... rister på hodet nå altså...

 

ikke greit å skrike til ungene klikke osv- er ikke greit, MEN, når ble det å klikke /mao kjefte på ungene synonymt med barnemishandling? er det fjerneste jeg har hørt... seriøst.. ikke mange av de hardeste skeptikerne her inne som har barn selv vil jeg tro- eller foreldre for den slags skyld

 

 

seriøst: fikk dere ALDRI kjeft av foreldrene deres når dere var små? det vil iallefall forklare hvorfor dere selv ser på dere selv som aldeles perfekte, og at slik dere er, er den eneste riktige malen alle andre bør strekke seg etter- ja, noe annet vil vere så grovt uaktsomt at her må det anmeldes, og helst fratas unger- for: DE HAR JO KLIKKET PÅ UNGENE SINE!!!?????!!!!!!

 

til slutt tilføyer jeg, at det jeg har skrevet her er basert utelukkende på det jeg har lest på DENNE tråden (ikke lest hele, kun begynnelsen) tråden det refereres til av HI har jeg ikke lest- ble bare så sjokkert av hvor perfekte enkelte tydeligvis er , og den anonyme som ikke har blitt mor enda, men visste så godt hva hun snakket om, HUN TAR KAKA altså, skaff deg litt erfaring du, før du slenger med leppa!

 

noen mødre har det ikke i seg, de klikker aldri, skulle ønske jeg var en av de, men det er jeg altså ikke- de ALLER ALLER fleste mødrene jeg kjenner., har klikket en og annen gangen, og tro meg, de kan gjenfortelle det om det så er ti år siden, man glemmer ikke sånnt vettu, samvittigheten dør aldri, men det betyr nå for F ikke at de er (meg med) dårlige mødre av den grunn!

 

yeps

[Madelen0]

NÅ får dere skjerpe dere her altså!!

Angriper stakkar henne, tenk ho har dårlig sammvittighet!

synes det er dårlig gjort av dere!!

Mange her inne som angriper og kaller andre for dårlige mødre, er alle her perfekte?? Nei, ingen er det!

alle gjør feil innimellom, man må jo lære av feilene sine!

 

[Meg og bøllegutta!!]

Tomme trussler er den største fellen man kan gå i når det gjelder å oppdra barn......... Og det at jeg skriver at jeg sa fra 20 ganger betyr ikke at jeg sa ifra AKKURat 20 ganger, men at jeg pratet til han helt rolig og forklarte for han flere ganger. Trodde det ikke var nødvendig å forklare ting med T skje............Og for de som ikke visste det så er det faktisk mulig å go en tydelig beskjed til en 2 åring rimelig mange ganger uten at de hører. Det sier ikke noe om hvor tydelig grensene er. Det er det at vi da til slutt reagerer på at ikke de hører som gjør at grensene blir tydelige.

 

Når det gjelder det å la han sitte igjen i bilen så er det ikke snakk om å sitte igjen i timesvis et fremmed sted som det høres ut som om dere prøver å fremstille det.... Hadde han ikkehørt hadde vi latt han sitte igjen mens vi bar inn alle ting og lillebror.......

 

Så hadde en av oss hentet han og snakket med han om hvorfor ting ble som det ble i fred og ro. Så hadde vi satt en strek over ting og gått inn sammen. Jeg gjentar meg selv og sier at jeg gjør ALDRI ting mot imne barn som jeg vet skremmer dem og han blir jo ikke redd av å sitte maks 4 min i bilen alene hjemme i hagen, mens vi bærer og rydder inn ting...... Mener du virkelig det?

 

Barn må lære at deres handlinger får konsekvenser og det å sitte i bilen litt alene er noe han syns er kjedelig, men hvertfall ikke skremmende.......

 

Når det gjelder burken av "skammekrok" som en kalte det så tror jeg egentrlig ikke det er så dumt. HVis barn får et trassanfall eller nekter å høre så tror jeg ofte det lønner seg å fjerne barnet fra situasjonen som utløste reaksjonen..........Det blir på en måte barnets måte å "telle til 10 på" som v i kan gjøre når vi blir sinna...... De får hentet seg inn og roet seg ned i fred og ro , kanskje uten følelsen av å tape ansikt forran andre..........

[Mikaelle7]

Jaja, er ikke sikkert vi er så uenige når det kommer til stykket. Du høres bevisst ut og virker som du har mye kjærlighet for barna dine. Er jo det viktigste.

[Anonym bruker]

Er så enig, stakkar jente. Alle har vi vel vært så slitne og irriterte at vi har sagt et par ting vi ikke skulle sagt, det gjør oss vel ikke tildårlige mødre for det????? Ingen av dere får meg til å tro at dere er så "engleaktige" som dere fremstår.

Ok, si meningen deres, men ikke svert de som vil ha litt hjelp og støtte her inne, da kan dere for pokker la være å svare.

[Storebror & Lillesøster]

Ok nå var jenta forliten til og forstå at nok er nok,og det nytter ikke å si i fra at nå må du roe deg,de ordene vet ikke ungen betydningen av og kunne like godt ropt,NÅ MÅ DU ROE DEG!

 

Og man skal selvfølgelig ikke ty til vold,kaller heller ikke dette vold,hun ville så klart ikke skade jenta si,og skammet seg etterpå og skerv inn her og får bare dritt,typisk det er jo alltid flere syn på det,men barnemisshandling var og dra den litt langt.

 

Skal si deg det at når jeg var liten (ikke så liten,er vel det som var problemet at hun ikke kunne få jenta til og forstå for hun er for liten),iallefall kløyp mamma meg i armen og spurte om jeg kunne oppføre meg og det lærte jeg faktisk av,er ikke skadet som jeg kanskje burde være i følge deg,men da mine 2 søsken ble født ble det jo sånn at man ikke kunne ta i barna sine før barnevernet stod på døra så da ble det slutt på klypinga,og jeg skal si deg det at de var 2 ufordraglige JÆ....unger,man skal ha lov til og oppdra barna sine,men i det andre innlegget skrev jeg om oppdragelse og vet at slår du slår de,men i noen tilfeller nytter det ikke,og jeg har ikke hatt en vond oppvekst pga det.

Nå var det er engangstilfelle hun angret på og hun tar IKKE skade av det.

 

Men skal huske at du er en perfekt mor.

[Mikaelle7]

Baby i vinter; det der skjønte jeg ingenting av; mener du at søsknene dine ble ufordragelige fordi de ikke ble kløpet???

Er klart man må være bestemt når det gjelder barna sine. Alle barn vil ha voksne som tar ansvar og er fyrtårnet de kan orientere mot. Det går det an å gjøre på en vennlig måte, og med respekt. Det går an å behandle barna med respekt, uten at det er noen som helst tvil om hvem som er voksen og hvem som er barn. En familie er ikke et demokrati, de voksne bør legge retningslinjene. Det betyr ikke at de skal tråkke på barnas integritet. Noe av det viktigste et barn kan lære er at det har verdi, at intet menneske får tråkke på det uansett, heller ikke foreldrene. MEN det betyr ikke at barnet skal få bestemme alt mulig, tvert imot. Så lenge det blir hørt, vil barn akseptere at de ikke alltid kan få viljen sin.