Gjest Skrevet 22. juni 2007 #1 Skrevet 22. juni 2007 Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...!! Testen positivt for ti minutter siden.. Dette er et sant mareritt!! Har ei nydelig datter på 1 år og 2 mnd og verdens beste samboer. Under ei venninnes 20 års dag (sambo var på guttetur på Hemsedal) møtte jeg en gutt... Han var så utrolig snill.. Og etter mange alkoholinnholdige enheter hoppet vi i senga.. Jeg hadde tenkt å fortelle sambo dette men nå aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre... Kan ta abort i all hemmelighet, men.. HUFF. Noen som kan hjelpe??
bambi på isen Skrevet 22. juni 2007 #2 Skrevet 22. juni 2007 Vil bare ønske deg lykke til med valget ditt. Ikke lett dette her!!!!
BettyBoob Skrevet 22. juni 2007 #3 Skrevet 22. juni 2007 OIOIOI! dette må være den verste situasjonen å være i omtrent! Snakker for meg selv nå, men jeg ville gjort følgende : hvis jeg hadde vært interessert i å fortsette å være sammen med samboeren min hadde jeg tatt abort uten å si noe, og aldri nevnt det som skjedde den helgen. Enkelt og greit, men ikke så enkelt alikevel Lykke til uansett hva du velger å gjøre. Forteller du samboeren din dette, er det størst sannsynlighet for at forholdet er over og ut....Vet hva jeg hadde gjort hadde kjæresten min gjort ei annen dame gravid for å si det sånn.
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #4 Skrevet 22. juni 2007 You are in deep trouble young lady.. Jeg aner virkelig ikke jeg altså...:/¨ Sender seg en klem hvertfall. Lykke til hva enn du gjør
snuppi min Skrevet 22. juni 2007 #5 Skrevet 22. juni 2007 Man kommer alltid lengst med sannheten er det noe som heter... Uannsett, lykke til
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #6 Skrevet 22. juni 2007 greia er at vi ikke har vært samboere lenge heller. han er faren til jenta mi, men vi ble ikke sammen før hun var 9 mnd... fikk snuppa da jeg var atten, og er rett og slett ikke klar for en til. men det er snakk om et liv her!! huff.. vil ikke ofte at datteren min ikke får se pappa igjen heller...
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #7 Skrevet 22. juni 2007 Hvis man er utro er det en selvfølge å fortelle om det.. synes ikke synd på deg. Har du litt resekt for din samboer tar du ikke abort i "all hemlighet". Vær åpen om det, og be om tilgivelse hvis du ønsker å fortsette i forholdet.
Gjest -<<- Skrevet 22. juni 2007 #8 Skrevet 22. juni 2007 -Du kan ta abort i all hemmelighet. -Du kan få ungen og late som den er samboerens. -Du kan fortelle ham det hele og håpe på det beste. Alternativ en vil antagelig plage deg. Alternativ to er grovt uetisk. Alternativ tre gir høy sannsynlighet for at du blir alenemor, enten det er til en eller to. Hvilket du velger er det bare du som kan avgjøre.
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #9 Skrevet 22. juni 2007 problemet er bare at han jeg møtte er fra pakistan, og dermed mørkhudet, noe som mest sannsynelig vil bli avslørt når ungen kommer... huff.. får tenke på dette. skal møte noen venninner i kveld..
smakk Skrevet 22. juni 2007 #10 Skrevet 22. juni 2007 Oj, virkelig driti på draget nå ja... Men nå er nå situasjonen som den er, og du må vel ta et valg rimelig kjapt. 1. Du forteller samboeren din hva som har skjedd og avgjør etter hans reaksjon hva du/ dere gjør videre. 2. Du sier ingenting og tar abort i hemmelighet. 3. Du later som det er samboerens barn. Jeg råder deg ABSOLUTT IKKE til å velge nr 3, men faktum er at mange dessverre velger den løsningen. Ellers har jeg egentlig ikke noe råd til deg, det her er noe du må avgjøre selv. Men tenk nøye over konsekvensene før du bestemmer deg, uansett utfall er dette noe du må leve med resten av livet...
BettyBoob Skrevet 22. juni 2007 #11 Skrevet 22. juni 2007 en ting som ofte blir misoppfattet er dette : man skal aldri avsløre noe sånt for å kun lette sin egen samvittighet. Har opplevd å blitt bedratt, fikk ikke vite det før 6 mnd etter at det var slutt, men jeg ville helst ikke ha visst det. uansett om vi hadde fortsatt å være sammen eller ei. Jeg tar ikke lett på abort, ikke misforstå meg. Men i noen situasjoner er det rett og slett "det beste" for alle parter. Spesielt siden du også sier at du ikke er klar for en til enda... Et barn bør være ønsket.
Nickie_og_GuttaBoyZ Skrevet 22. juni 2007 #12 Skrevet 22. juni 2007 jeg hadde aldri klart å leve på den hemmeligheten... det hadde nok spist meg opp fra innsiden. Jeg hadde nok fortalt det, og lagt mitt store håp til hva enn der oppe om at han ville tilgi meg, og at vi sammen kunne beholde dette barnet. (er imot abort, så jeg hadde aldri klart det, men forstår jo situasjonen din) hadde kanskje oppsøkt faren til barnet og tatt en prat med han, og høre hva han mener om det hele. mulig han har noen innspill.
Gjest -<<- Skrevet 22. juni 2007 #13 Skrevet 22. juni 2007 Jeg kan se ganske mange flere problemer med løsningen enn akkurat det. Da gjenstår de to andre alternativene.
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #14 Skrevet 22. juni 2007 Du tuller ...har du vurdert å ikke fortelle om utroskapen, og å la samboeren din tro han er faren? Helt groteskt....skjerp deg, ble provosert nå.
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #15 Skrevet 22. juni 2007 takk for svar, dippeduppa. skal til noen venninner i kveld, og snakke om det. hun ene veit det.. dette blir ikke lett!! vil ikke miste sambo som er far til min datter, vi har ikke vært samboere så lenge heller, ble sammen da snuppa var ni mnd..
Mor til mine2 ♂ ♂ Skrevet 22. juni 2007 #16 Skrevet 22. juni 2007 Du har flere alternativer, men jeg personlig hadde kun hatt et.. Jeg hadde fortalt det slik det var, med en gang. For det er du som har vært utro, og det er ditt ansvar å gjøre rede for det! Jeg er kanskje kjip i dine øyne, men jeg mener at det beste uansett er å være ærlig.. Uansett hvor mye alkohol du drakk den kvelden, så var du utro, og han fortjener å høre sannheten slik at han kan ta sitt eget valg.
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #17 Skrevet 22. juni 2007 Ta ansvar og gjør det du mener er riktig...du skal tross alt leve med dine valg resten av livet!
Lotta78 Skrevet 22. juni 2007 #19 Skrevet 22. juni 2007 Jeg pleier å si at er man gammel nok til å sex må man også ta konsekvensene av det. Klarer du virkelig å lyve til samboeren din om no sånt over lang tid er du ganske hard. Men dette er jo min mening da. Hvis kjæresten din elsker deg fortjener han faktisk å få vite det av deg, for å ta sjansen på at han en gang vil høre om den natta av en annen er faktisk til stedet. Du har dumma deg ut, og jeg syns han har rett til å få et valg. Men likevel, en klem skal du få herfra, for det trenger du nok:) Og husk, uansett hvor ille det er ordner det seg alltid på sikt!
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #20 Skrevet 22. juni 2007 nei, det har jeg ikke!! skulle til og fortelle han det, da jeg akkurat finner ut at jeg er gravid med en annen manns barn!! var i tjue års lag til ei venninne, så skjedde det... jeg har ikke sagt jeg skal late som han er faren, men folk har kommet med forslag over hva jeg KAN gjøre. Men skal fortelle han om jeg beholder.. Det lover jeg.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 22. juni 2007 #21 Skrevet 22. juni 2007 Men kjære vene! Om du ikke vil miste den du bor sammen med, hvorfor i alle dager hoppet du til køys med den første og beste?? Slik jeg ser det har du kun èn mulighet, og det er faktisk å SNAKKE med han du bor sammen med, fortelle alt, og legge avgjørelsen i hans hender. Det skylder du han! Jeg forstår det bare ikke, her inne er det synd i dama om gubben har vært på utenomekteskaplige ekspedisjoner, og det er sannelig synd i dama om hun har gjort det samme.....
Gjest Skrevet 22. juni 2007 #23 Skrevet 22. juni 2007 ja.. og jeg har egentlig ikke mulighet til en til, er tjue år og midt oppe i studier og diverse..
snurkle Skrevet 22. juni 2007 #24 Skrevet 22. juni 2007 Eh, problemet er at han er fra Pakistan?! Hvis ikke hadde du latt som det var samboerens barn, er det sånn å forstå? Sannheten er ikke alltid det beste by the way, det er DU ssom har driti deg ut. Javel om du sliter med det resten av livet, det får være ditt kors å bære. Du sier du har verdens beste samboer og at det er ganske nytt, men sånt skjer da ikke om man har det fint og er nyforelsket..? Nei lille venn, du trenger å vokse opp og gå til anskaffelse av litt moral. Greit nok at det her er relativt normal oppførsel for unger på din alder, men du har valgt å få barn og da får du oppføre deg deretter. Jeg mener ikke å tråkke deg ned, men folk må begynne å ta ansvar for egne valg. Det er ingenting som "bare skjer", man tar bevisste valg hele veien. Jeg håper virkelig du tar lærdom av dette, samme hva utfallet blir. Og jeg ønsker deg lykke til.
Northernlights Skrevet 22. juni 2007 #25 Skrevet 22. juni 2007 uff,for en situasjon du har havnet i.. Er nok aldeles enig med Fushli,jeg. Dette er en hemmelighet som, du uansett hva du gjør, kommer til å ha det vondt med, om du holder det inni deg. Abort eller ikke, det kommer alltid til å være dette "noe" som du holder borte fra han du elsker.. Ærlig skal man iallefall være.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå