Hva ville dere gjort...

[Anonym bruker]

er i nesten samme situasjon selv.. men jeg går skole og min kjære jobber.. jeg snakket med nav og la frem saken min.. jeg fyller kravene til å være alene forsørger pga min kjære bor 40 mil unna meg og barnet og får bare se barnet 1 uke i mnd..

reglementet sier at så lenge man ikke har bodd sammen eller bor sammen eller har planer om dette nærmeste fremtid.. er den som har den dagligeomsorgen for barnet alene. (men det gjelder altså om dere har ulik husholdning)

[marita*mamma*har fått jenta]

så lenge dere ikke bor sammen og har forskjellige adresser så har du krav på alt støtte fra trygdekontoret.

om dere er kjærester og ser hverandre litt har ikke nav noe med.da får du bare si dere ikke er det.så de som er alene skal ikke få ha kjærest hehe...de ier mye rart de der fra nav...

kjenner mange jeg som ikke har bodd sammen .

[Mor til en stor og en liten]

Selvfølgelig kan man ha kjærester, men reglene gjelder de som er kjærester med barnets far!!! Ikke andre kjærester!

[KristineMed2Sønner<3]

Hehe altså, "mor til snart 2" det vi "planlegger" å gjøre her, er ikke ulovlig. Vi har hatt masse møter med nav, å skal ha møte med dem igjen i august. Det er de som har foreslått at det er slik vi gjør dette:) Så er nok ikke serlig ulovlig;)

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Nå er jo reglene litt rare da...tenk at Mor til en snart 2 får støtte for å være aleneforsørger selv om hun bor sammen med kjæresten sin (som foreløpig ikke er barnefar), og de har én leilighet/ett hus de deler på, mens i HIs tilfelle så har hun ikke rett til noen støtte fordi hun er kjæreste med han som er barnefar, selv om de har to leier/lån å betale, og ikke skal bo sammen eller være sammen så ofte.

 

Og dere som klager over åssen skattepengene blir brukt...det er vel bare bra at kjæresten til HI får fokusere på skolen, og ikke på arbeid, når han allerede har vanskelig for å fullføre...består han eksamen så har han nemlig sjanse på en bedre jobb, og kommer til å betale mer skatt i framtiden. Det at moren får OS i ett år (er snakk om 123 600 kr) er ikke så mye med tanke på at ungen hennes forhåpentligvis blir en skattebetaler i 50 år en gang i framtida. Er jo dritviktig at det blir født barn her i landet med tanke på arbeidsmarkedet i framtida...kanskje HIs barn blir hjelpepleier og passer på dere klagere når dere er så gamle at dere ikke greier å passe på dere selv,- da håper jeg dere ikke klager på at moren hans/hennes fikk 123 600 kr i 07/08 som blei brukt på husleie og mat.

 

Og den arvekontoen...desto større den er desto mer må barnefar betale i formueskatt! (Men nå håper jeg jo at sperren på den kan bli brutt, og dere kan bruke av den, og kan bo sammen og trenger ikke tenke på OS og sånt)

[Moder'n-2]

Jeg tror ikke det er korrekt det første du sier. Hvis man er aleneforsørger og så flytter sammen med noen (som ikke er far til barnet), så er man ikke aleneforsørger. Det forventes at samboer skal være med på å dekke utgifter man har og at man følgelig ikke "forsørger alene".

 

Jeg mener å ha hørt at aleneforsørgere minst én gang i året må gi beskjed om de bor alene eller har blitt samboer/gift siden sist.

[Mor til en stor og en liten]

Så rart at Nav oppfordrer til misbruk og lovbrudd.

[Anonym bruker]

Man må levere egenmelding en gang i året, men mister ikke rettighetene som alenemor før man har vært samboere et år.

[Mor til en stor og en liten]

Nå er reglene en gang slik at man kan være samboer med en ny kjæreste (som ikke er barnets far) i inntil 1 år før man mister stønadene. Hvorfor regelverket er slik, vet jeg ikke.

Jeg må melde inn en gang i året hva status er og lyver ikke på opplysningene.

Staten forventer at ny samboer skal forsørge barnet selv om dette ikke er hans, men det er vel en grunn til at det får gå et år til dette inntrer. Å gå inn i et forhold hvor det skal forventes at ny samboer skal forsørge en annen mans barn fra dag en, er jo ikke helt innbydende. Og jeg ville ikke kunne forlangt det heller. men jeg mener at når man blir samboere, uansett, så forplikter man seg til å ta vare på den familien man skaffer seg.

Når man er kjærester med barnets far, selv om man ikke bor sammen, er det jo innlysende at barnets far trår til med sine midler når han skaffer seg barn. Derfor har disse ikke rett på støtte. Kunne aldri falt meg inn å lure staten på den måten at jeg fortsatt var kjærester med barnets far men samtidig motar stønader som aleneforsørger.

 

Når man skaffer seg barn sammen, som kjærester, selv om man ikke bor sammen, så er begge forpliktet til å sørge for at man klarer seg økonomisk og far vil jo i mye større grad bidra til å forsørge barnet selv om man ikke bor sammen.

Dette utgangspunktet har ikke aleneforsørgere. Det er derfor barnets far(eller mor) betaler bidrag, på denne måten forsørger han sitt barn, samtidig med at staten hjelper til i inntil 3 år slik at man skal klare seg noenlunde økonomisk når man pluteslig blir enmannshusholdning med ansvar for et barn. Dette er ingenting å bli fete på!!

[Anonym bruker]

Hvorfor snylte, når det finnes penger å ta av. Det er vel eventuelt foreldrene som har satt sperren på kontoen. Vet de at du er gravid? Hadde overformynderiet vært involvert, hadde sperren vært opphevet da han ble myndig. Har vært i samme situasjon, vi klarte oss på det lille vi hadde, trengte ikke nav eller sosialen. Vi hadde kanskje ikke det nyeste av utstyr til barnet, vi gikk ikke på kafe hele tiden, var faktisk aldri ute og spiste det første året. Kanskje det er kjæresten din som ikke vil dele eller ta ansvar.

Hvis det er studiene han er så urolig for og han knapt nok består. Hva slags jobb er det han forventer etterpå.

[Anonym bruker]

heisann!!

 

Vil bare si at jeg føler med deg, og det må være utrolig tungt å stå i denne situasjonen.

 

Jeg vil bare gi deg noen trøstende ord, hvis din kjæreste har går på universitetet, har han krav på stipend/lån uansett. det eneste som skjer hvis han stryker er at han får omgjort stipendet til lån. han kan får 6000 kr i stipend pluss 1750 kroner ekstra hos lånekassen som er forsørgerstipend.

hvis du er sykemeldt, så har du KRAV på permisjonspenger uansett om det bare er en deltidsjobb.. sånn er det med den saken.

jeg råder det til å snakke med jordmor eller legen din å forklare denne situasjonen, staten har faktisk ikke lov til å sette deg i et hjørne uten penger, jeg håper du står på krava og får det du fortjener.

Et tips for dere er å flytte sammen, fordi det er penger å hente av, og det vil være mye bedre for dere begge økonomisk, og ikke mist for det lille barnet som kommer som får sjansen til å få nærheten den trenger fra begge foreldrene. Jeg forstår det slik at dere er ganske ung, og vil tilføye at hvis dere ikke klarer å bo sammen, så burde dere kanskje vurdere å gå i fra hverandre. det er nytt liv som er på vei som skal binde deg og barnefaren de neste 18 årene, det gjelder å samarbeide og tenke på hva som er det beste for barnet.

 

håper det ordner seg. *krysser fingrer*

[Anonym bruker]

Nå blir jeg litt sint! Til deg som sier at jeg ikke er interesert i svarene hær og at jeg ikke vil jobbe!! hva pokker vet du om det?? Vi har allerede snakka med lånekassen (idag) fordi noen nevnte det her inne! vi har også ringt banken ang den kontosperren! så her prøver vi alle forslag vi får! så du kan bare smelle igjen altså!

 

Og at jeg ikke vil jobbe! jeg vil jobbe mer enn noe annet! hvordan tror du det e å gå hjemme å føle seg ubrukelig i 1 år!! snakka med sjefen i dag også, han sier jeg ikke får fødselspenger! og jeg vurderte likevel å starte i den jobben som jeg sliter som en hest i! får angstannfall daglig i den jobben! så faen ikke kall meg arbeidssky!

 

Jeg sliter med at barnefar mener jeg må motta disse stønadene pga at han mener vi ikke klarer oss ellers! så hva faen skal jeg gjøre uten en barnefar som stiller opp økonomisk!

 

Takk til alle som kommer med saklige innlegg

[Anonym bruker]

Hei du, da må jeg ta en tur bortom sjefen igjen tror jeg! ang de sykepengene! de gjelder altså når jeg har gått lenge på rehablitering? Jeg mottok jo bare penger fra arbeidsgiver den første måneden eller noe! etter det er det nav som sto for det.

Jeg har tenkt tanken på at vi må gå ifra værandre, om han ikke sjerper seg!

Jeg vil gjerne at vi skal bo sammen og at det skal ordne seg på den måten!

Kommer ikke til å levere søknad om OS før det er helt nødvendig! er ikke som idioten over sier at jeg allerede har bestemt meg!

[vero:o)]

hehe nav har jo ingenting med om du har kjereste eller ikke...er jo om du er samboer eller gift som betyr noe..

du bor jo alene,da er du aleneforsørger!!! er ikke verre en det.

nav spør jo om du har samboer ,da sier du nei....

kan jo ikke spøre deg om du har kjereste da latterlig!!!!

du har krav på akuratt det samme som alle andre aleneforsørgere har!!

[Mor til en stor og en liten]

Vero ), faktisk så har nav noe med at du er kjæreste med barnefar. Man må svare på om man har daglig/mye kontakt med barnets far, noe man jo selvfølgelig vil ha når man er kjærester og da vil man ikke ha rett på stønader som aleneforsørger.

Har undersøkt i hue øg rævva alt dette siden jeg har vært alenemor i 3 år!

Reglene og lovverket er slik!

[Anonym bruker]

Det trodde jeg også Men jeg ga beskjed om at jeg var sammen med barnefar så jeg skulle være ærlig fra starten av! da sa de jeg ikke hadde krav på annet enn utvida barnetrygd (om vi ikke bor sammen)

 

Så snakka jeg med sosialen etterpå, å de syntes det hørtes helt rart ut at man ikke fikk støtten om man var kjærester, så lenge man bor alene med barnet! hører forskjellig overalt jo!

Ei jeg kjenner får full støtte som aleneforsørger men er sammen med kjæresten, og det er nav klar over! de fikk beskjed om å varsle om de flytta sammen så de får kutta stønaden.

[vero:o)]

er det mulig???er jo ikke logisk i det det heletatt...jeg har da venninder som har vert av og på med typen heletiden som selfølgelig har fått støtte som alenemor selv om typen er barnefaren.

er jo bare til å ikke si ate de er kjerester da hvis det er sånt de holler på...kan jo ikke ta dem for det uansett,har jo ike noe dokumentasjon på at du er kjereste med barnefaren..åsså er det jo logisk at barnefaren er der avogtil, kan jo ikke si noe på det

 

[Mor til en stor og en liten]

dette blir visst tolka forskjellig forskjellige steder. Er jo synd for enkelte da. men jeg mener dette ikke er lovlig og har snakket mye med trygdekontoret om slikt da jeg har vært redd for å gjøre noe som ville føre til at jeg ikke fulgte reglene.

Da kan jo vi, hvis min samboer jobber ute og reiser la oss si, 250 dager i året, la han ha adresse f.eks hos foreldrene, så vil jeg ha rett på stønader som aleneforsørger siden han ikke "bor" her og sjelden er hjemme????

Se det fra den siden. Er jo å snylte det!

[Mor til en stor og en liten]

Det går på hvor mye barnefar og barnemor oppholdes seg sammen! Helt sant. Klart dette kan være vanskelig å kontrollere.

Og stakkars barn som må vokse opp i så ustabile hjem!!

[vero:o)]

har snakka med feil person du da....

de sier alltid forskjellig...

da er det eneste du kan jøre å ta en hvit løyn!!

men jeg ville ikke følt meg skyldig av denn grunn,du er jo aleneforsørger sånt er det med den saken uansett hva de sier....

uansett kan de ikke forlange at kjeresten din skal betale for deg når dere ikke bor sammen...han har vel sitt eget å betale på...

[Anonym bruker]

Om man må lyge så nylter man jo! men det kommer ikke jeg til å gjøre! så jeg driver å undersøker alt jeg kan etter noen smutthull.

Men om jeg har måttet sagt at vi ikke er kjærester, så har jeg egetntlig ikke følt at jeg snylta, ettersom han da ikke kommer til å stille opp med noen ting.

 

Men jeg vil ikke ha det sånn, jeg vil finne en løsning så vi kan bo sammen og klare oss selv.

Men han er så lite villig!

[Anonym bruker]

Men jeg vil ikke bli tatt for den vite løgnen:(

[vero:o)]

ja men hvordan kan de ta deg for det da???

kan jo ikke det hvis han ikke bor der,har jo lov å ha besøk av barnefaren eller!!

tror det er noe de sure kontordamene finner på jeg hvis de har en dårlig dag på jobb hehe...

drit i det,kan jo ikke vere en seriøs regel,når de tolker det forskjellig etter hvor ilanne du bor..

[Minigull07/11]

Off, dette er et sårt tema virker det som... Kjipt at alt er så byråkratisk i Norge! Sukk.. Skjønner at du sliter og at du tenker masse på dette.. For deg er det kanskje ingen annen utvei enn å "lure" systemet... (personlig hadde jeg ikke klart det)

 

Jeg hadde vel ikke tenkt så mye på alle "rådene" som kommer din vei på dette forumet. Jeg hadde heller snakket med venner og familie om det er mulig, kanskje det er et klokt hode der som kan hjelpe dere ut av denne situasjonen! Det er også lettere å snakke med noen face-to-face.

 

Synes det er veldig trist at du må tenke på dette og ikke kan glede deg mer over graviditeten...

 

Lykke til! Håper det ordner seg...

 

PS.: For dere som svarer denne personen som "anonyme", synes jeg dere er utrolig FEIGE! Greit nok at hun er det, men jeg synes at dere skal stå får det dere mener!

[Anonym bruker]

Vi får se hvordan det blir! må få ordna opp md kjæresten først og fremst tror jeg.

Så vi kan jo bare avslutte her, om det ikke er flere med noen råd da:)

 

Til Vero: jeg skjønner hva du mener, men som kjærester vil vi jo møtes mere enn det vi må skrive på papiret for at jeg skal få støtte! og om de oppdager det er vi jo ille ute! og jeg er ikke interesert i å havne i en slik situasjon. men tusen takk for støtten:)