Hva ville dere gjort...

[Anonym bruker]

Dette gjelder også aleneforsørgelse.

 

Jeg bor alene og skal fortsette med det når barnet kommer, far til barnet (som er kjæresten min) er student og sliter med å bestå skolen! så vi vet ikke helt hva han har krav på av hjelp av lånekassen (skal ringe i morgen).

 

Han er ikke ofte hos meg da han har mye å gjøre! men kommer til å være hær noe mere da barnet kommer! Han har ikke særlig å stille opp med, og sosialkontoret hjelper oss ikke siden han har en arvekonto de mener han kan bruke!

 

Jeg vurderer å søke om aleneforsørgelse pga dette, har snakka med nav men de sier at det ikke holder at vi ikke bor sammen, vi kan heller ikke være kjærester! Så det vi tenker er faktisk å sette opp samvær og ikke møtes så ofte! da blir jo ikke dette en løgn mener jeg! Jeg kommer til å tilbringe det meste av tiden alene med barnet.

Så får vi se om forholdet tåler dette og evt flytte sammen senere når ting ser litt lysere ut!

 

Hva synes dere om min tankegang?

[Happy_girl med MiniMonster!]

sorry altså, men hva med å skaffe seg en jobb?! dette gjelder dere begge som har lagt inn tråder ang det med aleneforsørger.. isteden for å skal ha nav til å betale penger til dere på feil grunnlag, så få typene deres ut i arbeid å ta ansvar for situasjonen! Jeg vet ikke hvor langt noen av dere er på vei, men muligheten for at dere kan jobbe selv er jo faktisk til stede den også vil jeg tro?! Det finnes utallige vikarbyrå som tar inn folk, så jobber finnes det alltids noe av!!

[Anonym bruker]

skjønner ikke helt nav - når dere ikke bor sammen og ikke er gift så er det jo klar fakta - da er du aleneforsørger...

at dere er kjærester har nav faktisk ikke noenting med i det hele tatt...! sett opp samvær og si at dere ikke er kjærester...jeg er ikke for snylteri som det andre innlegget av en anonym skrev...men er det fakta at man ikke bor sammen så er det jo slik det er..

 

bor man ikke sammen så har man jo:

-egen leilighet og strømutgifter

-eget matinnkjøp og div.

 

-deler man med kjæresten sin så deles dette - det er jo det dette går ut på - du deler ikke disse utgiftene med noen i det hele tatt...

 

stå på... dette mener ihvertfall jeg...

[Anonym bruker]

Tusen takk til deg!!

 

Til du happy! jeg har vært sykemeldt i 1 år pga psykiske problemer, og er nå 6 mnd på vei!

Det er begrensa hva han rekker av jobb når han er student! han har deltidsjobb i tillegg men det er ikke mye penger å hente der! så ikke kall han lat! han står på som pokker! og jeg prøver som en gal å få meg ny jobb! men er ikke lett når man går rundt med mage!

Jeg må vente med jobb ennå!

 

Jeg står for alle utgiftene her selv, og det må jeg fortsette med når barnet kommer! jeg vil at barnefar skal få fullføre utdanningen sin! og da trenger jeg hjelp av nav til han er ferdig med den!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvordan man kan planlegge å få barn, når situasjonen er sånn. Mulig det ikke var planlagt da.

Jeg var nesten 5 mnd på vei sist, da jeg vendte tilbake til hjemlandet. Fikk jobb, og jobbet til 1,5 uke før jeg fødte. Det er arbeidstakers marked nå, så det burde ikke være vanskelig å få jobb et eller annet sted. Man kan jo være ringevikar eller et eller annet. Ville tro at når mor og far er sammen at det er det beste for barnet å bo under samme tak som begge foreldre, forutsatt at foreldrene har det bra sammen.

[Anonym bruker]

Om jeg får ny jobb nå så har jeg jo ikke krav på fødselspenger!!! jeg trenger jo penger til å forsørge barnet til han er gammel nok til at jeg kan jobbe fulltid!!

[Anonym bruker]

Er du ikke sykmeldt da? Hvis du har vært sykmeldt og nå får jobb, så har du vel krav på fødselspenger. Jeg fikk i alle fall godkjent det jeg hadde jobbet i utlandet den gangen.

[Anonym bruker]

Jeg har en deltidsjobb og har vært sykmeldt derifra i ca 1 år imens jeg har gått hyppig til behandling (går nå på rehablitering)

Jeg snakka med sjefen om å begynne å jobbe nå, og jeg får vist ikke fødselspenger (må ha jobbe de siste 6 mnd før fødselen)

Og om jeg får ny jobb nå (som jeg kan fungere i) så har jeg jo fremdeles ikke krav på fødselspenger!

Hadde jeg fått det hadde jo situasjonen vært en helt annen! jeg vil jo gjerne jobbe! Men siden det er slik så trenger jeg hjelp fra nav! som sagt så står jeg for alt selv! har aldri tenkt tanken på aleneforsørgelse om jeg bodde med kjæresten! det er jeg enig i er helt feil! men han har ikke penger akkurat nå til å hjelpe til! pga studiene! men han skal jo skaffe seg mere jobb når han har tatt eksamen, så han kan forsørge oss til lillegutt er klar til at jeg kan jobbe.

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Hvorfor ikke flytte sammen i en liten billig leilighet og faktisk bruke av arvekontoen hans til utgifter til barnet?

Det koster å ha barn, og man må jo bare innse at når man først setter barn til verden, så må de forsørges og følges opp også. Og det koster både tid og penger.

Klarer han ikke eksamener, må han vel finne seg en jobb og legge studiene til sides til du kan begynne å jobbe?

Det er alltid en løsning, og jeg tror ikke den rette løsningen er å se mindre til hverandre og sette forholdet på spill pga penger. Bedre for barnet å ha mamma'n og pappa'n sin hos seg.

 

Vel, det var min mening.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å ha det slik! men han vil fullføre skolen! så føler jeg står litt alene!

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Hvis han vil fullføre skolen får han vel lån og stipend, og hvis han i tillegg har en arvekonto vil jeg tro at han har penger nok..??

[Anonym bruker]

Den arvekontoen er sperra til han er 25 eller noe, men sosialen driter i det.

Og han kan jo ikke ta imot stipendet siden han stryker så mye! da må han betale alt tilbake! tro meg! vi har undersøkt det meste!

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Han kan nok få åpnet sperren hvis han forklarer siruasjonen for den/dem som har satt den sperren.

Skjønner ikke hvordan han har råd til å studere videre hvis han ikke får stipend heller?

 

[Anonym bruker]

Jeg aner rett og slett ikke hva han gjør jeg! Føler meg bare veldig alene nå! Han nekter å utsette skolen til jeg kan begynne å jobbe! vet ikke om det er riktig av meg å være sammen med han! men vil jo det pga babyen! vil at han skal bo med begge foreldrene sine fra dag .

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Helt enig med deg. Det er det aller beste. Synes barnefaren kan få opp øynene litt nå.

Du får prøve å snakke ham til vett. Kanskje dere kan få time hos NAV og høre hva dere kan gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg har snakka med nav. sosialkontoret og amathea! de kan ikke gjøre noe:(

 

[Anonym bruker]

Mange moralister her inne.

 

Det du trenger aller mest nå er ro og en stabil, trygg økonomisk situasjon. Bli aleneforsørger og ta i mot pengene med god samvittighet. Vi som har opparbeidet oss rettigheter med arbeid får mer fra staten enn det du kommer til å få.

 

Når barnet nærmer seg året, kan du se på hvordan du kan bedre situasjonen din. Å basere seg på offentlig støtte til livsopphold er et trist og ufritt liv. Bruk tiden til å ta kontroll over livet. Men først - gi deg selv lov til å bare være mamma, slik vi andre også bare er mamma det første året.

 

Lykke til!

[MimmiS]

Du kan få fødselspenger selv om du begynner å jobbe nå. For å få fødselspenger må du ha hatt inntekt i 6 mnd av de 10 siste mnd, og hvis du har hatt inntekt i mer enn 6 av 10 mnd, regner de ut støtten ut i fra de 6 mnd med høyest inntekt. Sykepenger regnes som inntekt på lik linje med lønn. Men hvis du begynner i ny jobb nå må du huske på at en må ha vært ansatt en viss stund for å ha rett på sykepenger. Noe å tenke på i tilfelle den nye jobben skulle være for tung når du er høygravid, og du kanskje trenger å sykemeldes igjen.

[Anonym bruker]

Takk til dere som skjønner situasjonen og støtter opp!

 

Men de som blir tatt for dette, det er vel oftes de som bor sammen og lyger om det? ikke de som bor alene og får støtte?

han kommer jo til å se barnet oftere enn samværet som er en dag i uken og annenhver helg..

 

Om det evt blir aleneforsørgelse.

[KristineMed2Sønner<3]

Jeg kommer selv til å stå som aleneforsørger,selvom jeg har kjæreste som har jobb osv. fordi jeg ikke flytter til han første året.

Jeg er jo nå 15 år (16 når barnet har kommet) så det er jo i bunn å grunn ikke så tiljengelig for meg å få meg en jobb hvor jeg tjener nok til å forsørge meg å barnet alene. Så jeg får jo penger av nav... Men når jeg flytter sammens med min kjæreste når barnet er ett år, går jo dette bort, men da klarer vi oss fint på min kjærestes lønn, + at jeg skal jobbe deltid i barnehage...

 

Så selvom min kjæreste (altså barnefar) vil komme masse på besøk, jeg vil komme masse til han med barnet, så bor vi fortsatt ikke sammen, å vi deler ikke samme økonomi, derfor står jeg som aleneforsørger!

[Anonym bruker]

Nå tenker vi likt her vettu=) Akkurat slik tenker jeg også! la han få gjøre ferdig skolen før han får fulltidsjobb! da flytter vi sammen og jeg melder i fra om dette til nav!

 

Har du snakka med nav om dette?

[Anonym bruker]

Kan virkelig ikke fatte at det jeg og samboeren min klarer skal være så utrolig vanskelig for andre....

 

Ser du skriver at du er sykemeldt for psykiske problemer, så da burde du få sykepenger? Jeg er 30%sykemeldt, og har vært det lenge, men jeg får da fortsatt pengene jeg har krav på, og de bakes inn i permisjonspengene mine, hvis du har vært sykemeldt et år skal du jo ha fått penger for dette året, og dermed ha et grunnlag for permisjonspenger, eller? Og, sorry, nå er jeg sikkert frekk, men hvis du ikke har krav på mer enn engangstønaden; ta i mot og vær glad for det du får!!! Er ikke alle verden (ikke Europa en gang) som gidder å betale deg en dritt når du får barn!

 

Min samboer studerer også, han har jobbet deltid i tillegg hittil, men fra og med høsten, så klarer han det ikke, iallefall ikke i like stor grad, på grunn av at det skoleåret er lagt opp anderledes. Skal jeg ha NAV til å betale for oss fordi?

 

Han kan også flytte til en annnen adresse uten problemer, og vi kan avtale at han komme hit etter skolen hver tirsdag og at vi finner på noe i helgene, og da er jo jeg plutselig alenemor da.. Men, nei, vet du meg hva, der går det en grense for meg...

 

Jeg blir illsint hver gang jeg hører om folk som ved å trikse bittelitt får krav på overgangsstønaden; det er mine skattepenger dette går av! Nei, du får nok ikke akkurat de pengene jeg betaler inn, men dess fler som mottar denne stønaden, dess mindre står igjen til andre goder.. Sykehus, Skoler, Gamlehjem, you name it....! Og det er goder jeg og barna mine skal benytte oss av!

Jeg er ganske mye mer interessert i å beholde skolen der jeg bor enn at du skal få penger hver mnd...

 

Nå vet ikke jeg om barnet var planlagt, men hvis situasjonen er som du beskriver så burde man kanskje tenke seg om før man evt. prøver å få barn. og bare sånn før dere henger dere opp i det; det var hvis barnet var PLANLAGT. Da kan amn ta hensyn til ting som økonomi, bosted osv... Var det ikke planlagt blir slike ting litt verre å ta hensyn til, det veit jeg faktsik selv og

 

Men, som en sånn "bottom line";

Jeg er IKKE enig i den avgjørelsen du/dere er i ferd med å ta... Snakk heller litt med NAV og Sosialen først!

 

[Anonym bruker]

Ser av alle svarene du har fått her at det er mange forslag og muligheter. Du virker jo heller lite interresert i disse svareren, så skjønner egentlig ikke hvorfor du har spør, når du allerede har bestemt deg. Mannene din virker helt ubrukelig, når han ikke tar ansvar i det hele tatt. Hvis han ikke en gang klarer å bestå skolen, så er det kanskje på tide å finne på noe annet. Det virker heller ikke ut som om du har lyst til å jobbe. Litt arbeidssky kanskje?

[Mor til en stor og en liten]

Sålenge man faktisk er KJÆRESTER med barnefar, har man IKKE rett på ytelser som aleneforsørger. Her er loven ganske klar!!!!!

Og blir man tatt i dette, noe som er stor sannsynlighet for, så vanker det harde sanksjoner!

Skjønner det er en fortvilt situasjon, men man skal ikke snyte og lure til seg penger uansett!

 

Du som har rehabilitering vil fortsatt få rehab penger om du klarer å fortsette behandlingsopplegget ditt når du får barn. Itillegg får du engangsstønaden, noe som vil hjelpe langt på vei om du prioriterer riktig!!! Og du kan få penger til barnetilsyn om du trenger dette når du har behandlingstimer.

 

Kristine 91, det dere planlegger å gjøre når barnet er født er ulovlig!! Ikke mer å si om den saken!! Sjansene for å bli tatt og straffet (betale tilbake alt og kanskje fengsel) er stor!

 

Det er slike som dere som ødelegger for oss som faktisk er aleneforsørgere på ordentlig!! Tenk på det!

 

Jeg har vært aleneforsørger i 3 år, men har fått meg en fantastisk samboer som jeg nå venter barn med. Jeg mister alle mine ytelser når vi har vært samboere i 12 av de siste 18 mnd eller når vi får barn sammen (ettersom hva som skjer først). Og slik blir det. Jeg mister minst 3000kr mnd i inntekter pga det, men slik får det bli fordi jeg har ikke tenkt til å lure snille staten som hjalp meg når jeg trengte det mest!!!

Når jeg faktisk ble aleneforsørger fordi faren til barnet mitt var en umoden dust som ikke tok ansvar for barnet og livet vårt sammen!!

 

Dere er heldige som har kjærester som stiller opp og støtter dere. barnet deres vil vokse opp med både mor og far fra første stund!!

Dette er ikke en selvfølge for alle!!!

 

Tenk over hva dere gjør og hva konsekvensene vil bli!!!

[Mor til en stor og en liten]

Og til Kristine 91, ser dere skal forlove dere! Hvordan skal du forklare at du er aleneforsørger da?????????????????????