Hvor mange mener at permisjonen er "sin"?

[prekæs]

Ikke jeg.

[rødhette*]

I utgangspunktet var den ikke min. Men min kjære mente at det holdt med kun de 6 ukene, da han hadde mye ferie til gode samt jobber skift. Så nå ER den min

[Gjest]

JA det mener jeg!

[Ingen_nick_ledig]

Jeg mener at permisjonen er begge foreldrene sin.

Videre er jeg for en tredeling av permisjonen, der en tredjedel MÅ tas av far. Dette vil medføre større aksept i arbeidslivet for at far tar permisjon.

Grunnen til at jeg mener det er trolig at i min situasjon ville ikke jeg ha hele permisjonen, og far ville ikke ha mer enn sine uker. Derfor "tapte" jeg, og måtte ha hele permisjonen (bortsett fra ukene forbeholdt han...) For vi skal jo ikke tvinge på far mer permisjon enn han vil ha??? Eller gjelder det kun dersom mor ønsker hele?? Hadde det vert greit at jeg "tvingte" han til å ta mer permisjon???

 

Er vel en dårlig mor jeg, siden jeg ikke trives med å gå hjemme..... men min mann er nok ingen dårlig far, selv om han heller ikke vil det....

[selfangerkjerringa]

Håper du har lest alt jeg har skrevet før du kicker fullstendig på meg, alt_er_opptatt...

 

Jeg er fullstendig klar over hvordan det er i andre land, i motsetning til mange brødhuer her på dib så er jeg både godt utdannet og oppdatert på verden utenfor dib. Men akkurat nå ser jeg på dette ut i fra Norge i 2007, og akkruat nå: MIN situasjon. Som jeg har skrevet over, så har vi det sånn her nå at Minimais ikke tar flaske. For å få i seg nødvendig næring må hun altså være i nærheten av min pupp, siden det ikke er særlig vanlig å leie ammer her i Norge idag. Blant annet pga mye gulping ammer vi litt oftere enn er vanlig. Derfor er faktisk permisjonen "min" denne gangen - siden mitt barns far faktisk ikke har egen melkeproduksjon. Og i den sammenhengen syns jeg faktisk det er tidlig nok å gå tilbake til jobb når Minimais er 8mnd. Og slik det har kommet fram i media i det siste, er det snakk om å "tvinge" en større andel av den allerede eksisterende foreldrepermisjonen over til far - ifølge forslaget skulle jeg ha gått ut i jobb når Minimais er rundt 6mnd.

 

Hadde tidskonto vært mulig å gjennomføre i alle yrker, så ser jeg overhodet ikke noe problem i å øremerke større deler av permisjonen til far. Men slik det er pr idag så vil det medføre problemer i ganske mange husstander. Ikke alle kan ta ut sin permisjon av praktiske årsaker, men siden reglene for overføring av fars permisjon til mor er såpass strenge som de er, vil det føre til at flere småbarn må ut i barnehage/dagmamma enda tidligere enn idag. Det er nemlig langt fra alle som har mulighet til å gå hjemme med permisjon uten lønn, tro det eller ei.

[selfangerkjerringa]

Nå liker jeg enda mindre den skarpe kommentaren du ga meg lenger over her. Du svarer nemlig på denne problemstilingen akkruat på den måten du kritiserer meg for å gjøre: nemlig ut fra ens egen situasjon.

 

Og bare så det er sagt: da vi fikk eldstejenta hadde pappa'n permisjon ALENE med jenta fra hun var 4mnd og til hun var over året. Han er en flott pappa, og det var aldri noen tvil om at han var en like god omsorgsperson for henne som det jeg var/er. Denne gangen er flere faktorer anderledes, blant annet er jobbsituasjonen hans av en slik art at han antageligvis hadde blitt anmodet om å finne en annen jobb om han ville ta ut særlig mye mer enn sine rettmessige 6 uker.

 

For oss ville tidskonto vært perfekt, men dessverre er det ikke mulig pga både hans og min jobbsituasjon. Flott og fint i teorien altså, men ikke like enkelt i praksis.

[susemor-3 små]

Jeg mener absolutt ikke at den er MIN. Men jeg mener familien selv må bestemme fordelingen. Hos oss var det slik at jeg veldig gjerne ville gå hjemme så lenge som mulig begge gangene, mens samboer så på det som en ren plikt han nærmest ble tvunget til å utføre for at vi ikke skulle miste de ukene han "måtte" ta ut... Dersom han hadde ønsket en større del, hadde jeg vært villig til å diskutere det. Men for oss ble dette som nevnt aldri noe problemstilling!!

[Ingen_nick_ledig]

Har lest det du har skrevet ja, og det er ikke meningen å kicke på deg.... er bare ikke enig, og det må jeg vel ha mulighet til å ikke være.

 

Kan hende det er noe jeg ikke har fått med meg, men jeg trodde at forslaget gikk ut på å tredele permisjonen. Da har du jo fortsatt mulighet til å ha 2/3 av permisjonen. Dersom du da velger 80 % lønn, kan du være hjemme 8 måneder, mens far er hjemme 4. Nå vet jo selvfølgelig ikke jeg hvorvidt dere har økonomi til å velge 54 uker permisjon, men teoretisk går det i hvert fall....

 

Når det gjelder det at det er mange som ikke kan ta ut sin permisjon av praktisk grunner, har jeg en følelse av at det stort sett gjelder fedre? Det er vel ikke mange mødre som av praktisk grunner ikke tar permisjon??

 

Men for all del, dersom permisjonen blir tredelt er det et par ting som bør endres på: Taket på 6G må heves, en skal ikke tape så mye økonomisk på å ha permisjon (men faktisk så er det en del mødre også som tjener mer enn 6G, og det er ingen som snakker om at det går ut over økonomien).

Det må bli lettere å overføre fars del av permisjonen til mor, for de som FAKTISK ikke har mulighet til å ta permisjon....

 

Og nei, jeg har heller ikke mulighet til å gå hjemme uten lønn...

[snowstorm73]

For å si det sånn:

Blir det tvang til delt permisjon får mini flaske og mme fra dag en. Så forsøker jeg å komme meg etter fødselen og pappa kan overta etter 6 uker. Da kan han ta seg av nattevåk mens jeg snur ryggen, for jeg må jo på jobb på morgen. Slik kan vi gjør det 4 måneder, så overtar jeg når mini har rutiner.

 

De fleste land der mødre går tidlig tilbake ut i jobb er også de land der det ammes lite.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Hvis jeg hadde måttet begynne å jobbe da minste var 6 mnd, hadde det definitivt ført til at ammingen var over.

 

Alle dere som sier at "det er jo bare å gi flaske" eller "det holder jo å amme morgen og kveld" eller lignende uttalelser kan ikke ha opplevd å ha ammeproblemer. Jeg slet i hele perioden, likevel greide jeg å holde ut i 13 mnd. Det hadde ikke gått om jeg ikke hadde vært hjemme.

 

Videre var jeg student mens mannen var i jobb. Sånn reglene er nå (med mindre de er litt forandret på de siste årene) betyr det at mannen min ikke ville fått sine uker engang, langt mindre noe særlig lønn om han skulle vært hjemme i stedet for meg.

 

Så problemet med å "tvinge" flere uker over på mannen er etter mitt syn følgende: Slik det er nå, kan man velge det som passer for seg selv og sine. Mor må ta 9 uker, far må ta 6. Utover det kan alle gjøre det som passer deres situasjon. Gjør man om på reglene, fører det til at alle de som ikke kan følge a4-skjemaet mister enda mer av de ukene man kunne ha fått.

 

Det er det mange ikke skjønner, alle er ikke a4.

[mie76]

Jeg kan ikke forstå at amming er det eneste argumentet som blir brukt for at mor må ha store deler av permisjonen. Jeg har hele tiden hevdet at mødre er bedre rustet til å ta vare på barna det første året. Nyere utenlandsk forskning viser at det er mor som er den aller beste til å møte akkurat DET barnets spesielle behov, hverken far eller barnehagepersonal kan erstatte henne fuøllt ut, det første året. Jeg sier ikke at far ikke kan få det til, og barnet blir sikkert ikke skadet av at far har hovedomsorgen. Det jeg imidlertid ikke kan forstå, er at man i en opplyst tid velger å se bort fra alle kvinners fordeler (hormoner, gener osv) i forhold til det å ivareta spebarn. Hvorfor tror dere at naturen kun gjorde den ene parten i stand til å brødfø barnet det første leveåret?

 

Slik jeg ser har dette ingenting med likestilling å gjøre, likestilling er å anerkjenne begge kjønn likt, og ikke gjøre begge kjønn like. Dersom en 50/50 deling av de tolv månedene skulle innføres før jeg får mitt neste barn, kommer jeg til å ta permisjon uten lønn i seks måneder. Jeg ville aldri klart å være så mye borte fra et så lite barn. De seks ukene far har nå, er kjempefint, gi ham gjerne mer også, men ta ikke bort min tid.

 

Når det er sagt, så kan jeg godt si en ting til: i vår familie er det jeg som tjener mest, jeg som har den høyeste lederstillingen og han som har den mest fleksible stillingen å ta perm fra. Men fordi jeg mener at det er best for barnet mitt å ha mammaen sin det første året, så velger vi å gjøre det slikt. Jeg fikk forresten min nåværende lederstilling mens jeg ennå var i min forrige perm, de vet også at jeg kommer til å prøve få flere barn, så det har ikke akkurat påvirket min karriere...

[snowstorm73]

Du skriver det jeg tenker, men ikke tørr å si....

[Stor_smil]

Pappa'n her hadde 5 uker i pappapermisjon og 2 uker i forbindelse med fødsel. Vi hadde ikke diskutert på forhånd hvordan vi skulle løse permisjonen ellers. Vi tenkte egentlig ikke over det, og jeg hadde dessuten ikke fullført skole eller hadde fast jobb. Så da ble den automatisk "min". I etterkant ser jeg at det kanskje hadde vært bedre å fordele den, så kanskje det blir en løsning neste gang. Han fikk jo så liten tid med barnet alene, og var ofte sen fra jobb og veldig sliten. Kontakten mellom pappa og barnet, og ikke minst ansvarsfølelsen og følelsen av å mestre oppgaven som far alene hadde sikkert kommet raskere hos han. Samtidig må jeg innrømme at jeg tenker (inni meg) litt egoistisk. Det er utrolig godt å være hjemme det første året, og tiden er så utroig utrolig dyrebar. Den går så altfor altfor fort.

Uansett, vi har diskutert dette litt i etterkant, og kommet frem til at vi vil løse det på en måte som begge to mener er bra neste gang.. fordi permisjonen i bunn og grunn ikke kan sies at er "min"

[selfangerkjerringa]

Jeg tør å si det, men hun sa det bedre enn meg da jeg prøvde

 

Altså:SIGNERE

[Stratos med 3 barn]

Jeg! Jeg er nemlig et jævla ego kvinnfolk som vil ha ungene mine for meg selv. Derfor! :DDDD

[Florry- m 1 stor og 1 liten]

WHAT??!! Dette er vel igrunnen sakens kjerne ja:"JEG hadde ikke klart å gå ut i jobb......"Faktum er vel kanskje at endel mødre vil være hjemme av EGOISTISK grunner??!!! At mammaene er for knyttet til barnet sitt...uff og uff, da er det ikke lett å være pappa..!!!

Det er faktisk ganske så patetisk- det dreier seg da ikke om oss, men om BARNA!!!

[Brokade]

Nei jeg mener ikke permisjonen er min - men jeg tror faktisk babyen har det best med mamman sin - hvertfall den tiden man fullammer.

Jeg tror at båndet mellom mor og barn er sterkere og at morsinstinktet er så sterkt at det er i de fleste tilfeller med på å forhindre separasjon av mor/barn. Tror d i mange tilfeller er enklere for far å stikke på jobb feks.

Det er opp til hver enkelt foreldrepar å finne ut hva som passer best for dem, og synes ikke om at staten skal fremtvinge såkallt likestilling på hjemmeplan.

 

Ikke alle kan pumpe seg heller.. det sliter hvertfall jeg med.

[selfangerkjerringa]

Hadde ikke mulighet til å ta 80% lønn, om jeg hadde gjort det så ville veldig mye i livene våre vært anderledes nå. Da ville vi ikke hatt råd til å flytte, men måttet fortsette å bo i byen, der gubben ikke hadde jobb og det var mye dyrere å bo. Altså: en umulig situasjon, og 80% lønn var ikke et reelt alternativ denne gangen.

 

Økonomien betyr faktisk en del for mange av oss. Min mann tjener langt fra godt nok til å forsørge oss begge. Jeg har vært så dum å ta høyere utdanning, og det er vanskelig å få jobb. Den jobben jeg fikk etter studiene var ikke så veldig godt betalt. Og det blir feil å måtte utsette familieforøkelse til man har råd til å ta permisjon, det er vel ingen hemmelighet at den beste alderen rent biologisk å få unger på er i slutten av 20-åra (NEI dette er ingen ung/gammel mor-greie).

[Florry- m 1 stor og 1 liten]

Det blir ihvertfall ikke noe mindre sterkere bånd ved å forhindre far i å få ett bånd..Nei, noe så dumt. VI SKULLE IKKE BARE FÅTT UNGENE ALEINE DA OG DRITI I PAPPAENE- VI KLARER OSS JO SÅ GODT UTEN?!

[selfangerkjerringa]

Det er da ikke snakk om å FORHINDRE fedrene å skape bånd med barna sine? Hvor tar du det ifra?!?!?

[Ingen_nick_ledig]

Synes det er dumt når diskusjonen blir så usaklig som det der.....

Personlig mener jeg at far bør få mer permisjon, men det må vel gå an å diskutere uten å komme med sånne usaklige kommentarer?? For det er vel greit at ikke alle mener det samme som oss???

[mto2]

Har ikkje lest alle innlegga, men:

 

Permisjonen er barnet sin. Kvart barn har ulik behov. Dersom ein ammar mykje, er det oftast best om mor er heime bl.a. pga melkeproduksjonen. Når amminga ikkje lenger er så hyppig, vil det vere gunstig for barnet og far å få ei tid åleine, utan mor som ordnar opp fordi det er med på å likestille foreldra både i forhold til kvarandre og i forhold til barnet. Dessutan vil det for mange mødre vere lettare å starte i jobb att medan barnet er heime med far i staden for hos framande i ein barnehage.

[sprellemor]

Jeg mener den er alle tre sin. Mors, fars og barnets.

Til tosøtesmå-enrødogenblå :

Det er ikke sånn lenger at far taper penger på å være hjemme mens mor er student. Dvs. far får akkurat det samme ved permisjon som en mor i jobb ville fått, men det kreves at mor er fulltidsstudent.

 

Sånn gjorde vi det: Tullemor ble født i mai, sambo var hjemme de to første ukene sammen med oss, så jobbet han 1 mnd eller noe, og så tok han ut ferie, og begynte permisjon i beg juli. Vi var sammen alle tre til midten av aug, da jeg begynte å lese igjen. Han valgte perm m 80% lønn, og begynte å jobbe igjen etter påske. Jeg er sjeleglad for å ha en mann som deltar så mye i tullermors liv, og tror dette var det riktige for oss. Men jeg innrømmer at det var fælt å ikke være hjemme til tider. Spesielt når andre mødre reagerte på at jeg ikke var hjemme. Fikk en ganske påfallende følelse av at jeg var en dårlig mor i deres øyne, og det er det nok noen av dere her som synes også. Jeg er imidlertid av den oppfatning at jeg ville vært en dårligere mor hvis jeg ikke hadde latt tullemor ha mye tid med far. Når det er sagt passet dette oss veldig bra i den situasjonen vi var i, men det kan nok tenkes at jeg vil være hjemme lenger neste gang. Men ikke hele permisjonen, nei.

 

[selfangerkjerringa]

Vi er enige om mer enn det virker ved første øyekast, alt_er_opptatt... det er et gjennomgående trekk ved dib at tvert noen ikke mener det samme som andre så ender det hele med usakligheter. Jeg syns faktisk at vår meningsutveksling lenger oppe her greide å holde seg på et saklig nivå

[Thula]

Jeg.

Jada, det er verken logisk eller særlig snilt, men den føles som MIN! Mannen har 6 uker pappaperm nå, og han holder på å gå på veggene, han savner jobben og mistrives med å gå hjemme og vasse i barn. Så den er minminmin og jeg vil helst ha alle ukene for meg selv. Så det så!