Mannen min elsker min datter mer enn sin egen

[durdom1]

Takk for støtte! Det er lett å dømme folk uten å vite hele historien deres... Ja, for vår del ble det best å "brenne alle broer", dvs å kutte ut totalt. Siden vi kuttet ut all kommunikasjon med jenta og hennes mor, så ble alt bra! Og det er veldig bra i løpet av 4 år allerede! Men vi alltid gratulerer henne med dager og sender gaver. Pluss selvfølgelig at mannen min betaler barnebidrag )

[durdom1]

Takk og pris, ja. Akkurat på samme måten fæler mannen min også. Det er kun problemer hvis dattera hans dukker opp.

[durdom1]

Ingen norsk mann går fra en russisk dame )

[Meesah og HattiFnattene♡]

Da synes jeg synd på den ungen so ikke får ommgås mennesker som kan oppføre seg som voksne folk i nærheten av henne. DERE er voksne og burde vite bedre. HUN er et barn. Æsj nå ble jeg kvalm

[trøndermamma]

Ingen norsk mann går fra en russisk kvinne??? HA HA HA......nei, sikkert ikke!! Vet av noen som har gjort det jeg ja, og når hun attpåtil er så blåst som deg så må det være lov!

 

Stakkars unge! Kanskje hun er håpløs fordi at hun da får oppmerksomhet? Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingenting! Det er meget mulig at hun merker at faren ikke er glad i henne, og at hun derfor oppfører seg deretter!

En ting er å si at han ikke liker henne, men å si at han ikke elsker henne er drøyt!! Får en følelse av at det er DU som ikke liker jenta fordi hun sier ting som du ikke liker, og at du derfor er bare glad til for at hun er borte!

 

Men er det sånn dere føler overfor jenta, så er det kanskje bare bra for henne at hun slipper å se dere!!!!!!!!!! Tenk hvor vondt det må være for henne å være hos to mennesker som ikke liker henne!! Skjerp dere!

 

[Gjest_1001]

Jeg tror du bare er her inne for å lage litt oppstyr jeg ;-)

 

Først det med den boten du ikke ville betale, og n¨å dette

 

Haha!

 

Ler litt jeg ;-)

[ny vestfold]

jeg skjønner ikke hvorfor du har lagt inn dette innlegge her? du er lite motagen for kritikk må jeg si,og det er ikke barnet det er noe galt med men faktisk deg som stemor og faren.!!! det er tull å si at far og datter ikke savner hverandre eller er glad i hverandre...ligger nok mer til grunn er enn du sier,hvist ikke er dette bare tull..forestten hvor gammelt er barnet?

[Anne-B.]

Det er virkelig det dummeste jeg har hørt. Her er det snakk om sosial arv, ikke gener. Om mannen din er mann nok, så tar han opp kampen og prøver å gjøre noe med situasjonen. Selv om han kun bidrog med et par sekunders innsats for å lage det barnet, så har han likevel ansvar for henne.

[durdom1]

Barnet er 13 år, har pupper og hele pakka ) Du kjenner verken oss eller denne jenta, og derfor kan ikke påstå at far og datter savner hverandre. Jeg er kona i mange år i huset og forsikrer deg at de savner ikke hverandre. Ellers så kunne de visst det på en eller annen måte. men det er totalt lungt. Og jeg er glad for det. Bedre lungt enn a ha det bråk hele tiden.

[durdom1]

Det er jo ingenting å sanse!!! Så lenge de ikke ser hverandre, så vet de heller ikke om hverandres følelser!

[Pappas fultreffer :)]

Jeg har stebarn selv, og jeg kan ikke gjøre annet enn å skrive under Kæthe sitt innlegg.

 

Nå elsker jeg mitt stebarn akkurat som jeg elsker min biologiske sønn da, men det ligger så mye bak denne historien våres at det kunne skremt vettet av hvem som helst.

Mor til mitt stebarn ser h*n bare noen få ganger i året, og det ser ut til å være det beste for h*n og for moren.

 

Det kan ligge mye bak HI sin historie også som faktisk ikke kommer frem her. Og når det gjelder stebarn så er det ikke så lett å få trumfe gjennom noe, for du som stemor sitter helt uten rettigheter.

 

Nå aner jo ikke jeg hvor mye HI og hennes mann har prøvd for å få ting til å virke, men dere som svarer at de er hjerteløse og det ene og det andre, tenke dere litt om før dere svarer.

 

Jeg har selv vært gjennom mye dritt med min samboer og hans eks, og det er ikke alt som lar seg rette like lett.

 

Jeg har egentlig ikke lyst til å forsvare noen da, siden jeg ikke kjenner hele historien,men ville dele litt av min for at dere skal forstå at det ikke alltid er så lett med stebarn og ekser.

 

Masse lykke til til HI

[durdom1]

Jenta ER ikke håpløs, men hunVAR håpløs. Derfor kuttet vi ut henne. Og nå er det fryd å gammen i 4 år )

[ny vestfold]

har dere faktisk vurdert noe som heter FAMILIETERAPI! jeg blir helt matt...en hver komlett idiot må for fader skjønne at barn forstår mer enn vi trur,og hvis dere ikke viser barnet at dere bryr dere og er glad i barnet,ja da skjønner jeg godt at barnet velger bort dere som familie...men det betyr ikke at hun ikke har føleser og savn etter pappan sin! men jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil med dette innlegge og hvorfor du har innlegge her.

[lykkeligmor:)]

Heregud.. Greit nok at vi ikke kan vite hvordan dere har det, men DU vet heller INGENTING om hva datteren hans føler... Søsknene mine har en far akkurat som din mann, bryr seg null om dem... og de skjuler det veldig godt, men når du setter deg ned og snakker orntli med de om det, ser du at de nesten er på gråten, samtidig som de sier at de ikke bryr seg.. Du kan ikke si at datteren ikke savner faren sin, for det gjør hun!! dette kommer til å ødelegge mye for denne jenta, han merker henne jo for livet, dette går på selvtilliten hennes, noe så ufattelig råttent gjort!!

[durdom1]

Du håper at det ordner seg for meg, jenta og pappaen? hallo-o-o! Er det noen her som skrek om å få hjelp og gode råd? Ikke meg, i hvert fall ) Alt har ordnet seg med en gang da vi kuttet ut denne jenta! Alt er bra med oss og vi er fornøyde!

[durdom1]

Hvilken familieterapi??? I VÅR familie er det ingen som trenger familieterapi ) Hvis det er min stedatter som trenger terapi, så må hennes mor gå med henne til terapeut )

[ida_m_1987 og Thea Louise]

stakkars jentunge...

dette er jo ikke hennes feil...

ikke rart hun oppfører seg som hun gjør når hun bli manipulert av mora og nermest avvist av faren!

 

huff

[durdom1]

Jeg kjønner ikke helt hvordan DU kan postå at jenta savner pappaen sin og at han savner henne...

Er du klarsynt eller?... )))))))))))))))

[ny vestfold]

lojalitet! har du hørt om det.snakker av erfaring

[stinen ♀ ♂ ♂]

Egne barn skal og bør man elske betingelsesløst...

 

Kjærlighet for sine barn bør være der til tross for barnets/barnas oppførsel. Du kan umulig vite mye om barn som tror at det er fullstendig unormalt for en 9-åring å utagere mot sine foreldre. Dette vil jo komme sterkere frem når pappa har fått seg en ny dame man ikke liker (og som heller ikke liker seg).

 

Skal påstå at du ikke er riktig navla...

 

Foreldre til narkomane (som har blitt voksne) slutter heller ikke å elske barna sine. Dette til tross for at barna stjeler fra dem og utnytter foreldrene sine på det groveste. Noen ganger er det best å kutte kontakten. Men så lenge det ikke er far eller mor det er noe galt med er det til barnets beste å ha begge i livet sitt.

 

Hvis problemene foreldrene imellom er så store at de ikke kan løses på egenhånd bør det søkes hjelp. Det samme hvis man ikke takler sitt eget barn og hans/hennes problemer/utagering.

 

 

[Mamma´n til A og F]

Tviler jeg på du....Tror aldri foreldre stopper å elske barna sine, heldigvis!

Og håper du klarer å se at både far og datter taper enormt på dette.

 

Egoistisk sett bør du gjøre alt du kan for at de skal få det fint igjen. Ellers tror jeg mannen din kommer til å bli en bitter og ulykkelig mann. Og du en enda tristere kone......

 

Tilgivelse er en gave man gir seg selv...

[ragna]

har bare en ting å si; DUUUUUUUUUUUUR-DOM!

[adelia*termin 18/10*]

Du kan jammen meg ikke være særlig smart...

[(¯`·._.·Minna Carita·._.·´¯)™]

durdum1:

Du tok et valg den gangen du flyttet sammen med jentas far. Akkurat som du tok et valg da du selv fikk barn.

Har selv en stesønn jeg har ønsket diverse varmere plasser av og til, men dette er tanker som blir hos meg. Vi biter tenna sammen og prøver igjen. Vi har hatt større problemer enn en trassig 13 åring. Vi har hatt politi på tlf, på døra, kriminelle på døra som krever penger, full narkorasia osv osv + krangler, diskusjoner, trassigheter, vrangheter så det hadde holdt et helt menneskeliv!

Det jeg og faren har blitt enige om er at om dette knekker forholdet vårt redder vi ikke forholdet ved å slå hånden av sønnen hans. Da flytter far ut for å ta seg av sin sønn. Det er hans forpliktese som far og jeg vil ikke stå i veien.

Kanskje dere burde tenke på det samme? Kanskje er det verdt og bite tenna sammen og kjempe litt? Det er lett og kvitte seg med problem som dere har gjort, kutte kontakten. Men fy faen så pinglete!

[Lillefy]

Ja det var ikke mye å være stolt av spør du meg.

Men jeg må jo tro at dette er et tulle-inlegg da, selv om det virker mer og mer sannsynlig etterhvert som jeg leser inleggene dine,-at du kanskje mener dette??

 

Har dette noe med russisk kultur å gjøre,-som jeg ikke forstår??

 

Kanskje er jeg bare så sentimental av meg at jeg mener et barn har rett på sin far (eller mor) uansett.

Og mannen din burde skamme seg som velger en ufølsom, kald kjærring som deg over sitt eget barn. Skamme seg!!

(uhps. oj. det var visst ikke særlig vennlig)

 

Det er jo fint da. At du har det så godt nå. Og at din mann ikke savner sitt barn.

Men hva vet du om barnet savner ham eller ei?

For alt du vet har hun grått seg i søvn hver natt uten at noen informerte deg om det.

 

Jeg håper virkelig det finnes noe som heter karma jeg. Jeg koser meg ved tanken på hvor fint det ville være om man fikk som man ga.