Mamma og pappa / underskriftskampanje

[Rose69]

Håper ingen støtes her, men jeg sender denne linken:

 

http://www.ekteskapet.no/morfarbarn/underskriftskampanje.asp

[Gjest]

Jeg støtes. Og hevder glatt at menneskene bak den websiden er intolerante og ekle, og at opplysningene deres i mange tilfeller er direkte feil, i andre tilfeller bare ekstremt forvrengte.

 

www.sija.no

[Gjest]

Enig med ->>-

Men du finner sikkert mange her inne på denne siden som vil skrive under, for her er det mange intolerante, religiøse krek!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Så hvis noen mener noe annet enn det som er politisk korrekt er de intolerante, religiøse krek?

 

Bare så det er sagt, jeg er ikke religiøs, ei heller har jeg noen oppfatning av at homofilt samliv og foreldreskap er galt.

 

Jeg forstår heller ikke hvorfor det er så viktig at et juridisk bindende forhold mellom to kvinner eller to menn har det samme navnet som et juridisk bindende forhold mellom en mann og en kvinne. Tror dere at det faktisk blir bedre hvis partnerskapet skifter navn til ekteskap?

 

Jeg mener at homofile som lever i et juridisk bindende forhold skal ha nøyaktig de samme juridiske rettigheter i samfunnet som de som lever i et tokjønnet samliv. Men jeg synes fortsatt at de kan ha forskjellige navn, all den tid det er en forskjell. Nemlig den at i det ene forholdet har partene likt kjønn, i det andre har de forskjellig kjønn. Hvorfor er det så viktig å være like, er det ikke viktigere å være likestilte i samfunnet?

 

Og da snakker jeg om det verdslige, sekulære samfunnet. Man kan ikke forvente at religiøse foreninger, kirkesamfunn o.l skal ha de samme oppfatningene av alt. Og om et kirkesamfunn vil ha homofilt samboende prester, kvinnelige prester, gjengiftede prester, ikke-jødiske rabbier, kvinnelige imamer o.l, det må være opp til disse foreningene.

 

Men igjen: i forhold til det samfunnet som er felles for oss alle, burde alle ha like rettigheter, om de er gift med en mann eller kvinne.

 

Dette ble kanskje litt på siden av hva dette innlegget handler om, da. Men det er sikkert greit.

[Gjest]

Regjeringens forslag til ny regulering av homofilt samliv og homofiles muligheter for å få barn på en lovlig måte etc. inkluderer forslag om at tros- og kirkesamfunn skal ha lov til å vie homofile, men ikke plikt til det. Det er med andre ord ingen som ønsker å tvinge religiøse miljøer til å utføre en handling de er ukomfortable med.

 

Det er forøvrig ikke nødvendigvis noen sammenheng, men de som mener noe langt fra det politisk korrekte er av og til intolerante krek. Religiøsiteten skal jeg ikke blande inn - de fleste religiøse jeg kjenner er også forholdsvis tolerante, selv om man naturligvis finner de som ikke har forståelse for noe som ikke er helt likt deres egen ønskesituasjon. Men det finner man jo i de fleste grupperinger. =)

 

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

->>-, Du virker som en som går an å diskutere med på et saklig nivå. Derfor har jeg lyst til å spørre om du, som homofil forelder (du er det, er du ikke? Mener å ha oppfattet det av noen av innleggene dine), overhodet ikke har noen forståelse for at mennesker som tror på Gud og tror at bibelens er Guds ord har litt problemer med å godta at homofili er naturlig?

 

Jeg synes ofte at motstandere og forkjempere for homofiles rettigheter er akkurat like lite reflekterte. Det er litt sånn: Dette er JEG helt sikker på at er riktig, dette er helt naturlig for MEG, derfor er det helt hårreisende at noen er i stand til å mene noe annet. Altså at de som er homofile og ikketroende ser vel så grundig ned på de som tror på Gud, som omvendt.

 

Jeg har en slags oppfatning av at homofili og gudstro er omtrent like mye viljestyrt, altså ikke i det hele tatt. Man enten har det i seg eller ikke, og man kan velge å følge det eller ikke. Med det vil altså si at de som tror på Gud, de kan ikke forandre seg til ateist mer enn du kan forandre deg til heterofil.

 

Uff, jeg skulle gjerne formulert dette litt bedre, men det er tidlig på morgenen enda.

[Gjest]

Joa, jeg er gift med en kvinne og mamma til to.

 

Jeg har ingen som helst problemer med å forstå at en del tolker f.eks bibelen dithen at homofili er syndig. Personlig synes jeg nok at bibelen er en ganske vag bok, og at det som står der kan tolkes på mange måter - noe det jo også blir, men jeg har ikke store problemer med å si meg enig f.eks i at sex mellom menn fordømmes nord og ned i Sodomahistorien et sted, og at Paulus sier man ikke skal "ligge med en mann som man ligger med en kvinne." At dette tolkes som at homofili er syndig er muligens en stretch, i hvert fall når det gjelder lesbiske. Men greit nok - religion handler jo om å "tro," som i mange tilfeller er synonymt med nettopp det å mene at noe er riktig uten å ha vitenskapelig belegg for det.

 

Det forbauser meg innimellom at en KrF-kvinne ellerno' sitter på tv og fremmer syn som at homofili er syndig, når den eneste jeg vet om i det nye testamente som sa dette forholdsvis direkte (ovenfor nevnte Paulus) også var den som sa at kvinner skulle tie i forsamlinger ...

 

Det eneste jeg finner problematisk med Regjeringens forslag om at tros- og livssynssamfunn skal ha lov til å vie homofile, men ikke plikt til det, er at jeg mener Statskirken som en offentlig institusjon bør være ikke-diskriminerende. Med andre ord er jeg enig i forslaget, men synes kirken bør skilles fra staten.

 

Jeg kan altså fint respektere at folk tror, selv om jeg ikke gjør det. Og at deres tro fører dem til andre slutninger enn mine. Men jeg aksepterer ikke at andre menneskers ikke-dokumenterte tro skal influere hvordan jeg får lov til å leve livet mitt i et fritt samfunn. Det er på ingen måte greit at en religiøs tradisjon skal hindre meg i å bli vurdert som adoptivforelder.

 

Det er definitivt ikke greit at mine barn ikke skal ha den samme juridiske beskyttelsen som andre barn fordi en religiøs tradisjon mener at homofili er syndig, og forsøker å kamuflere dette ved å snakke om barnets beste. Jeg synes det sier seg selv at det ikke er til mine barns beste at de dersom en av de menneskene de anser som sine foreldre skulle dø, ikke har samme rett som andre barn til å arve, til å bli værende hos sin andre mamma, til å motta trygdeytelser etc.

 

Og ja, jeg er enig med deg i at homofili ikke er noe man aktivt velger, og at tro nok vanligvis heller ikke er det. Jeg tror ikke på en gud - det har ingenting med valg å gjøre, det bare er slik. Jeg kan heller ikke velge å tro at jorden er flat selv om jeg skulle ha lyst til det. Men jeg tror likevel at man innen en religion kan velge i hvilken grad man ønsker å tolerere andres meninger og i noen grad hvordan man stiller seg til ulike tolkninger av de religiøse grunntekstene.

 

Altså har jeg ingen problemer med andres religiøsitet. Men jeg har problemer med de individer som tror deres religion gir dem retten til å fordømme andres livsførsel. Og jeg synes Jesus-sitatet om å fjerne bjelken fra sitt eget øye før man henger seg opp i flisens i andres øyne. Jeg kan ikke se at den bibelen sier "gå ut og døm," men leser den dithen at det er guden som til slutt skal dømme.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg må si at jeg er helt enig i det meste du skriver.

 

Jeg er absolutt enig i at staten og kirken snarest må skille lag. Nettopp fordi at det samfunnet vi alle skal fungere i side om side, ikke kan legge føringer på slike ting som vi her diskuterer. På samme måte, kan ikke det sekulære samfunns normer og regler være gjeldende for en kirke som skal bygge på bibelen. Det at det faktisk er Trond Giske som har siste ord i utnevnelsen av biskoper er jo betegnende nok.

 

Jeg tror at vi er enige om det mestei denne sakden. Disse debattene har en tendens til å bli mer polarisert enn det som er nødvendig. Det blir ofte sånn at hvis man forsvarer kirkens rett til ikke å vie likekjønnede par, er det ensbetydende med at man mener at homofili er synd og styggedom. Mens man egentlig mener at kirken og staten burde skille lag!

 

Jeg tror at om tjue år er det mange kvinner og menn som forelsker seg i sitt eget kjønn som kommer til å være takknemlige mot alle dere som har gått foran i løypa og sørget for at det blir helt naturlig for samfunnet at noen foretrekker en livspartner av samme kjønn, og også ønsker å ha en familie.

 

Men en ting jeg lurer på: Er det viktig for det at ditt forhold kalles et ekteskap i stedet for partnerskap? Ev noe annet, som bedre beskriver et forhold mellom to av samme kjønn som elsker hverandre. Jeg mener jo at det er en forskjell, og den forskjellen kan jo gjerne markeres med ulike navn, så lenge de juridiske rettighetene er like. Men overbevis meg gjerne om hvorfor jeg tar feil!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Og til det hovedinnlegget egentlig handler om: Så lenge alle religiøse grupper kan bestemme fritt hvem de vil ha til å jobbe i sine menigheter, burde de la det sekulære samfunn leve som de vil. Så det ville altså ikke dette meg inn å underskrive oppropet.

[Gjest]

Det er mer prinsipielt enn emosjonelt viktig for meg. Jeg anser meg som gift og omtaler kona som kona enten det heter partnerskap eller ekteskap. Men jeg ser ingen grunn til å definere et ekteskap som noe annet enn et forpliktende samliv mellom to mennesker, og synes det å bevare et skille blir kunstig når alle konsekvenser av ekteskapsinngåelse er like.

 

Enten det er Per og Kari eller Per og Ola som gjør det, så innebærer et ekteskap et forpliktende samliv, en del juridiske rettigheter og en velanerkjent ramme for anskaffelse og oppforstring av barn. Om man har sex slik, sånn eller ikke i det hele tatt synes jeg ikke er så viktig, og dermed faller relevansen av partenes kjønn bort. Ulike navn vil fort gi ulik status, og det blir en rangering.

 

Partnerskap er og føles som et slags annenrangsekteskap.

[Anonym bruker]

Hvorfor spiller det noen rolle for deg om naboen er gift eller i partnerskap????

[tresøtesmå-torødogenblå]

Det kan jeg forstå. Kanskje man egentlig burde omdefinere hele ekteskapet, slik at det fantes en felles betegnelse som i så fall kanskje burde være partnerskap, siden det er det man som mann og kvinne også inngår. Altså at partnerskap kunne være det ofisielle, verdslige navnet på det juridisk bindende forholdet mellom to personer, uavhengig av kjønn. Og så kunne kanskje religiøse grupper kalle det ekteskapsinngåelse dersom en Gud skulle ha med det å gjøre?

 

Ikke vet jeg, men så lenge det føles annenrangs, burde jo noe gjøres. Jeg kan helt fint leve med at mitt ekteskap kalles partnerskap i en lovgivning. Jeg vil likevel, som du, omtale mannen som mannen og han meg som kona. Kanskje er det det som skal til? At det er "deres" betegnelse som blir almenngyldig, og den "gamle" betegnelsen man må bruke hvis man virkelig ønsker å poengtere at "man er gift med en av det motsatte kjønn, altså!"

 

Jeg vet ikke egentlig om jeg får fram det jeg mener her..... Men i prinsippet burde et skille være et likeverdig skille. Akkurat som det skille man streber etter i resten av verden. Menn er menn og kvinner er kvinner, men vi ønsker oss like muligheter, like eller likeverdige titler (talsmann og talskvinne er et ordpar som er forskjellige, men likeverdige) og like rettigheter (OG plikter!). Jeg synes et samfunn som kan anerkjenne eksisterende forskjeller uten å diskriminere dem er det vi skal strebe etter!

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg driter i naboen. Men jeg synes hele problemstillingen er interessant og viktig nok til å debattere utover polariseringen mellom de som mener homifili er synd er teite mot de som mener at homofili er synd.

[Gjest]

Jeg har sansen for det franske systemet. Der inngås alle ekteskap hos offentlige myndigheter, og så kan folk gjøre som de vil med eventuelle religiøse seremonier etterpå. Om det heter ekteskap, partnerskap eller noe helt annet er meg temmelig likegyldig, men jeg synes ordet skal være det samme uavhengig av om man er homo, hetero eller noe annet. Så lenge kjønnet ikke er en avgjørende faktor i hvordan ekteskapet fungerer, ser jeg ingen grunn til å dele folk i grupper ut fra hvilket kjønn de gifter seg med - da burde man jo også ha egne ekteskapsord for ekteskap mellom svarte og hvite, feite og tynne, gamle og unge osv osv.

 

Det utgjør ingen forskjell, ergo bør det ikke være noen forskjell.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg er enig med deg. Men det jeg tror er problemet i denne debatten i Norge, er nettopp det at orde "ekteskap" er nært forbundet med forholdet mellom mann og kvinne. Dermed føler kanskje motstanderne av kjønnsnøytral ekteskapslov at det er "deres" betegnelse som blir urvidet til å gjelde noe de ikke kan stå inne for.

 

Det franske systemet høres lurt ut. På den måten blir alle -skap likestilt for loven, mens man kan kalle det hva man vil selv.

 

[Gjest]

Godt mulig. Men sannsynligheten er uansett overveiende for at homofile kan både inngå ekteskap, vurderes som adoptivforeldre og ikke minst få automatisk foreldrerett til sine barn ved fødsel fra neste år av. Synd for de som måtte mene det er å åpne opp for synd og faenskap. Fint for oss.

 

*bekymrer seg ikke voldsomt for følelsene til motstandere av at homofile også får juridisk beskyttelse av familiene sine*

[Anonym bruker]

Jeg tror at jødenes (GT sin) gud

 

- ikke ville oppgi navnet sitt

 

- var homofob

 

- nesten utelukkende hadde kontakt med menn

 

- fikk en sønn med jomfru Maria uten å ha hatt kjønslig omgang med henne.

[Anonym bruker]

Så lenge statskirka er nettopp det, STATskirke og dermed en del av staten Norge, burde den ikke ha lov til å diskriminere på grunnlag av seksuell legning. ingen andre deler av statsaparatet har dispensajon for diskriminering.

 

Hvis stat og kirke blir skilt, kan kristenfolket gjøre hva pokker de vill for min del.

 

Det hadde jo vært artig om kristendommen var en åpen og inkluderende, ikke-diskriminerende religion, men sånn er det ikke.

[Gjest]

HVORFOR skal ikke alle få elske hverandre på lik linje?

[Gjest]

Hei

Min mor sa en gang at hun syntes det var så ufyselig at de homofile skulle flagge med at de var homo hele tiden, eh , jeg må si meg enig med henne.Hvofor er det sånn at dere som er homo flagger med sexlivet for all offentlighet?Det gjør da ikke andre, vi opplyser liksom ikke om hetroen og går i tog for sexlivet o.s.v.Vi er sikkert veldig fargerike alle sammen på det sexuelle området men folk opplyser vanligvis ikke allverden åssen de gjør det i senga.Ikke rart mange reagerer negativt når man skal få slengt i trynet den sexuelle legningen til folk hele tiden.

[Gjest]

Hvis det hadde vært oss hetro som var i mindretall og ikke hatt like rettigheter som andre- så hadde vel vi også "flagga" litt for å bli hørt og sett.

 

Det har jo ingenting med hva den ene eller andre gjør i senga! men å få samme rettigheter.

 

Hvis det var en lov som sa at samer eller negre ikke kunne få gifte seg eller adoptere barn, for det f.eks. var forebeholdt "hvite" så skal jeg love deg at dem også hadde "flagga"

[Gjest]

Dette er et sprsmål til ->> -

 

[Gjest]

Sorry- greier ikke dy meg når jeg møter folk som tror at homofiles kamp for like rettigheter- egentlig er for å rope høyt om sexlivet!

[Gjest]

Okei la gå da,he ,he

Regnet med reaksjon ja, men det virker sånn på meg siden de alltid skal fremheve at de er homo og lesbisk, da fremhever de jo sin seksualitet hele tida.Har de ikke andre kvaliteter å fremheve??Det ville nemlig ha hjulpet veldig når det gjelder å få respekt.Skal ikke skjære alle over en kam men ordet homo og lesbisk høres det om hver dag, begynner å bli lei det jeg.

[Gjest]

Men det er jo bare deres seksualitet som skiller dem fra oss! Ellers så er de jo helt vanlige mennesker.

Og det er jo "vi" som lager en big deal rundt deres seksualitet, med at de ikke får gifte seg og adoptere barn osv