Er fødsel så fantastisk?

[Anonym bruker]

Så provoserende og trist å lese at du mener at kvinner med fødselsangst skal la være å få barn. Skal de straffes for noe de ikke har kontroll på?

 

Keisersnitt er faktisk et fullgodt alternativ for disse kvinnene.

[Anonym bruker]

jeg gledet meg til fødselen jeg..eller gledet meg til babyen var ute..

 

fødselen gikk kjempe greit..om det er vondt? jaaaaa.. kjempe vondt.. men når babyen var vondt så var det ikke mer smerter....at jeg måtte sy var jo ikke noe vondt...da hadde jeg jo babyen l armene mine heletiden..var så opptatt av å studere henne at jeg brydde meg ikke om noe annet..

 

da de sydde meg stod det tre stk som skulle se hvordan jordmoren sydde. kunne ikke brydd meg mindre..hehe

 

så jeg tror ikek du har født før... gled deg du..

[Anonym bruker]

Litt rart å lese innleggene her.

 

Det er tydelig at trådstarter har truffet en nerve. Ser ut til at brorparten av innleggene enten er svært negative til fødsler eller lovpriser opplevelsen med at dette er helt naturlig og at kvinner er skapt til å føde.

 

Hvor vidt det er naturlig eller ikke synes jeg ikke vedkommer debatten. Det gjør ikke opplevelsen bedre eller verre. At vi går på to bein gjør at vi har mer kompliserte fødsler enn våre ape-søstre. Sånn sett er det vanskelig å påstå at vi er skapt til å føde. Naturen har utstyrt oss med en litt dårlig bekkenstilling. Til gjengjeld har hyener langt verre fødsler enn oss. Fødende hyene-hunner dør i en fjerdedel av fødslene. Det er høyst naturlige fødsel det også, om enn ofte med uheldig utfall.

 

Heldigvis går det som regel bra når vi føder, og med medisinsk bistand og erfaring går det enda oftere bra nå, enn det gjorde før. Etter ni måneder er de fleste klar for å gå gjennom mye for å avslutte svangerskapet, også en del smerte. Jeg tror at de ser frem til fødselen ser frem til avslutningen og en ny start med et nytt familiemedlem. Den forløsende følelsen betyr også mye.

 

Selv har jeg født barn uten smertestillende, men har ingen romantiske forestillinger rundt fødsel. Det er som med alle andre ekstreme medisinske tilstander, man håper i det lengste at kroppen skal ordne opp selv, og hvis den ikke klarer det er jeg vanvittig glad for at vi har leger, piller og medisinsk kompetanse til å ta affære.

[Anonym bruker]

Bifaller anonym her. Nøkternt og greit! En fødsel er for mange et maraton med smerter og utmattelse, det er uungåelig. Men gleden over å holde et nyfødt barn i armene overskygger mye av det man har gått i gjennom, og flytter fokus fra smerter og slit over på oppgavene som står foran en.

Hadde selv en laaang og tøff fødsel, var helt utmattet. Og dagene etter var slettes ikke rosenrøde. Men i dag, noen år etter, kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg til å sette et nytt barn til verden!

 

 

[Anonym bruker]

Må innrømme at mannen min felte noen tårer da datteren vår ble født, men jeg kjente overhodet ingen stor lykkefølelse. I tillegg syntes jeg ungen var stygg. Men som du sier, det kom seg etter noen dager.

 

[Anonym bruker]

Jeg føler det på samme måte som deg. Har et underliv som fortsatt ikke er normalt, åtte år etter. Jeg kommer pent om å be om keisersnitt.

 

Selve fødselen var egentlig ikke så ille. Det var ettervirkningene som tok knekken på meg.

 

[twoboys & a girl]

Gleder meg ikke til fødselen, hadde jeg kunnet velge hadde jeg hoppet galant over den. Men man må gjennom den. Håper på en bedre fødsel denne gang og en bedre barseltid:o)

[vekt85]

Må bare få si at jeg er stolt over å ha født mitt barn naturlig, stolt over at jeg taklet smerten slik jeg gjorde, å at jeg ikke fikk panikk. For vondt var det, men faktisk ikke så vondt som jeg hadde forventet. Tror det er lurt å forvente det verste, men håpe på det beste.

Men må jo også legge til at når babyen kom ut kjente jeg ikke denne utrolige lykkefølelsen man leser om, å var veldig skuffet over det.

 

Å være naken tenkte jeg ikke så mye over, var babyen som var i fokus. Men 3dager etterpå å de skulle sjekke stingene var jeg sjenert å synes det var forferdelig å skulle av med buksene.

[Gjest]

jeg fødte 1 april iår.. altså bare 3 mnd siden men jeg ønsker meg nr 2 allerede!! det sier vel litt... det ER helt fantastisk å få se sin egen unge. MEN det ER j.... vondt å føde!

jeg hadde den innstillingen at alt ordner seg og tok det som det kom. etter 13 timer med rier som kom med 1 min mellomrom orket ikke samboer å se meg i smerter lengre og tryglet meg om å la de sette epidural..jeg ville ikke det men etter en time til ga jeg etter.

jeg hadde nok fint klart det uten også men på den måten fikk jeg slappet av litt og ikke lenge etter fikk jeg beskjed om å presse... herrigud så vondt men smertene er overlevelige.

det som derimot satte en støkk i meg var at det kom inn en jordmor nr 2 som slang meg over på ryggen og overstyrte hele greia når jeg egntlig ville sitte på huk. min jordmor nr 1 ba faktisk nr 2 om å gå ut tilslutt siden hun hemmet fødselen og like etter kom vesla.

 

jeg gjør dette gladelig igjen uansett. det var tøft, det var vondt, jeg gråt og ville avslutte ved et punkt, det tok mange timer, jeg svettet og hadde det forjævlig men samtidig var jeg så stolt av meg selv etterpå. og naken var jeg da ikke... skjønner ikke hvor man har det fra. hadde klær på overkroppen hele tiden jeg pluss teppe over nederdelen når jeg lå.

 

det lille vidunderet er jo helt fantastisk.

 

 

 

og JO noen av oss glemmer faktisk litt hvordan smertene var eller hvor vondt det var. vi husker bare at det var vondt..

jeg skal i alle fall ha nr 2 og mulig 3 og 4 også.

 

det er helt klart

[Elisabeth , snart mamma]

Er du førstegangs fødende? Det er jeg og har mange tanker rundt en fødsel jeg også... Var veeeeldig nervøs tidligere, og er det enda men på en annen måte.... Når en har barn i magen er ikke en fødsel akkurat noe man kan komme seg unna.... Og jeg tror virkelig at etter alt slitet med å få den lille ut så er det så temmelig verdt det når du holder den lille i armene dine og vet at dette er noe som du og den du er glad i har skapt. Men selvfølgelig er jeg nervøs og jeg gleder meg ikke akkurat til å ligge der med smerter. Men det er jo sånn det er!

[Prins og prinsesse]

Her var det mange som hadde skrevet inn, så dette var visst et provoserende innlegg ) Jeg er førstegangsfødende, og tror svaret på spørsmålet "er fødsel så fantastisk?" må være : DET VET MAN IKKE FØR ETTERPÅ! Det beste rådet jeg har fått er å ikke høre på alle skrekkhistoriene til venninner - det er jo ofte skrekkhistoriene man får også, selvsagt.... De fleste fødlser går jo greit, og de aller fleste barn får søsken, så det må jo være verdt det! Det blir helt sikkert vondt, man kan revne og det kan oppstå komplikasjoner... Men sånne sorger nekter jeg å la meg selv ta på forskudd! Jeg tror mye ligger i innstillingen også, for hvis jeg bestemmer meg for at fødselen kommer til å bli helt j*****, så blir den sannsynligvis det. Jeg har bestemt meg for å gå inn i det hele med et åpent sinn, og så får jeg avgjøre selv etterpå om det var fantastisk eller ikke... Nå er det uansett gjort, og ingen vei tilbake. Har hørt om mange fler som får komplikasjoner etter keisersnitt enn de som får komplikasjoner etter fødselen, faktisk... Se deg rundt - se på alle som har fått barn... Mange av dem er garantert mer "pinglete" enn deg i utgangspunktet, og de har greid det!! LYKKE TIL MED FØDSELEN!!

[Gjest]

jeg vil bare få si etter å ha født at den berusende morslykken kom faktisk med en gang til meg og selv etter en styrtfødsel med styrtblødning og to liter blodtap syns jeg det var fantastisk å føde sønnen min!!

[nr 2 i oktober?]

jeg velger å ikke lytte til de negative røstene.

 

hva er liksom vitsen med å gå å grue seg i 9 måneder??? jobben må gjøres uansett og blir IKKE bedre av å gå rundt med nærver lenge før.

 

ja jeg er førstegangsfødende og ja jeg gruer meg ikke. ikke fordi jeg ikke tror på at det blir et slit og vanvittige smerter, men klarer ikke leve meg inn i noe noen andre forteller og som jeg selv ikke har noen referanser til enda.

 

og om jeg snur helt på flisa etter fødselen skal jeg gå hardt inn på meg selv for å fokusere på det positive når jeg snakker med jenter som ikke har født eller som er gravide.

 

møter på en del damer som går rundt med medlidenhet i øynene og sier stakkars deg!!! det IRRITERER meg. velger å holde meg borte fra slike!!!

[mukle]

Gravide med ekstrem fødselsangst bør få ta KS, i steden for å ha angst i 9 mnd.. Men å grue seg litt er vel normalt?

 

Jeg har to fødsel bak meg.- og en foran meg. Må bare si at det var to fantastiske opplevelser, og selv om smertene er store så ser jeg frem til fødsel nr 3. samtidig som jeg prøver å være ydmyk mht at det kan bli en vanskeligere fødsel enn de to første (som var ganske lette tror jeg selv uten smertestillende).

Lykke til alle sammen:)

[Anonym bruker]

Er nok av folk som har svart her ser jeg, men siden jeg har tatt både keisersnitt og født normalt, vil jeg skrive mine erfaringer. Tok keisersnitt med eldste jenta mi fordi hun lå i seteleie, og jeg angrer ikke på det for hennes del. Hun hadde hofteleddsdysplasi, og tror ikke en vanlig fødsel hadde vært så bra. Men jeg synes ikke keisersnitt var en god opplevelse. Fikk lite informasjon om hva som skjedde. Fikk ikke ha jenta hos meg rett etter fødselen fordi jeg skulle syes og ligge på overvåkningen og slappe av etterpå. Hadde så smerter at jeg ikke klarte å sitte på dagesvis, ammingen ble også vanskelig da. Det gjorde vondt å gå etterpå. Morsfølelsen manglet i starten, tror det var fordi jeg ikke fikk ha jenta hos meg i fra starten. Smertestillende gjorde at jeg følte meg dopet, men hjalp ikke mot smertene mine.. Fødte jente nummer to normalt. Og jeg må si at fødselen var helt grusom og jævlig. Fikk ikke smertestillende, og tålte ikke lystgass, begynte å kaste opp. Men fy flate, det er likevel det beste og sterkeste jeg har opplevd i mitt liv. Det var så hærlig når jeg var ferdig. Lå og kikket på den lille, som fikk ligge på Mammas bryst leeenge. Hun var så nydelig. Full kjærlighet ved første blikk. Og deilig å slippe alle smertene med keisersnittet i etterkant av fødselen. Jovisst var det vondt noen dager, men ikke til å sammenligne med et ks. Så jeg vil mer enn gjerne føde normalt en gang til, men helst med litt smertestillende underveis da (c;

 

[heltklar]

OJ- så mange som hadde svart her da!

Kunne ha skrevet masse masse masse selv - som kommentarer til alle dere andre engasjerte blivende og allerede blevne mammaer:) Mye spennende og engasjerende stoff! Spesielt grep det meg å lese hva realist-mammaen skriver; du hadde jamen skremt vannet av meg da jeg var gravid!!

Men siden jeg liksom er på jobb nå, så ville jeg bare si følgende:

Min fødsel var helt fantastisk - så det går an!! Det var IKKE et mange timers smertehelvete; jeg kom inn på sykehuset 50 minutter før jeg fikk treffe min lille gutt - jeg ble IKKE overstyrt av slemme jordmødre, men bestemte SELV at jeg skulle ha lystgass og føde på alle fire.

 

Jeg krevde bedøvelse selv om jeg bare måtte sy to ørsmå sting etterpå- og fikk det uten problem. Derfor var det IKKE vondt å sy! Jeg har IKKE strevd med å finne tilbake verken kropp eller form - sånn noenlunde i alle fall:)

For MEG har det vært så bra; denne opplevelsen har gitt meg mer selvtillit; dette fikk jeg til!! Jeg følte aldri at "ting var ute av kontroll"- men at jeg liksom bare jobbet sammen med kroppen min mot et mål.

 

..og dette skriver jeg IKKE for å gi andre en nederlagsfølelse - men jeg synes virkelig dette var en helt naturlig, tøff, sterk, følelsesladet, barsk men nyyydelig hendelse - som jeg og mannen min gang på gang nå kan snakke om, mimre...og kanskje etterhvert dele med vår litt gutt.(til han sikkert blir drittlei).

Så ja; for meg var det ergo fantastisk.

 

 

[Anonym bruker]

Å føde er fantastisk for de som får greie fødsler og fine fødselsopplelvelser.

 

Å føde er grusomt og traumatiserende for de av oss som ikke får en grei fødsel og som får fæle fødselsopplevleser.

 

Det er ikke smerten alene som avgjør hvordan følelse en sitter igjen med etterpå - det er ofte om en føllte seg trygg og ivaretatt av JM, var uthvilt på forhånd, hadde næring i kroppen, om en er redd, hvor lang fødslenen var osv osv.

 

Men så er også smerten ulik for den enkelte.Vondt gjør det for de fleste, men ikke alle har like sterke smerter som andre.

 

Min fødsel var alt annet enn fantastisk. Jeg kaller den for seigpining og tortur uten noe hjelp fra jordmor.

Jeg var uheldig rett og slett.

 

Tror det er flere som sitter igjen med en god opplelvese fra fødsel enn det er de som sitter igjen med en dårlig opplelvese. Håper iallfall det.

 

[Anonym bruker]

alle fødsler er jo forskjellig, og vi har forskjellig smerteterskel.

 

jeg gruet meg til fødselen med første, men når den kom gikk det ganske greit. Åpningsriene er vonde, fikk epidural jeg da, da ble jeg så å si smertefri frem til pressriene, dem var vonde mens dem kom, men jeg var så trett å sliten at jeg JA, FAKTISK sovnet mellom vær rie. Og derfor måtte jeg opp i sittende stilling for å få barnet ut, da gikk det kjempe fort, og den eneste smerten var når jeg måtte vente på neste ri med å presse, da var hodet nesten helt ute og det sprengte noe så sinnsykt. Men når ria kom, kom barnet fort, føltes nesten som du satt på do med løs mage. En herlig følelse, totalt smertefri.

Så skulle morkaka ut, noen plagsomme rier, og plopp så var den ute.

Måtte sy litt, brukte først bedøvelses spray før hun sette bedøvelses sprøyte, så sydde hun, merket ingenting, lå da med vesle jenta på magen.

Det å ligge naken ble bare helt naturlig for meg, hvor mange nakne kvinner er det ikke ei jordmor ser i løpet av et døgn???!!! Dem bryr seg ikke.

 

Fødselen varte i 22 timer fra første murring til hun var ute.

 

De første 2 dagene gikk greit, men så begynte det å svi litt når jeg tisset, men etter ei uke var det over..

 

Men når du ser på barnet ditt, var det ikke verdt smertene dine?

Er du ikke glad i barnet ditt?

Har du ikke fått noe positivt ut av fødselen din?

 

Hvis ikke er du sikkert en vanvittig dårlig mor også.

 

Jeg venter nr 2 nå, og gleder meg FAKTISK

[Anonym bruker]

jeg synes også at spedbarn er stygge med en gang de kommer ut, men etter et par dager så de et nydelig ansikt. Gleder meg til en ny fødsel

[Anonym bruker]

Facinerende hvordan mange kvinner ikke tåler at man kritiserer og stiller seg kritisk til vaginale fødsler. Til dere som glefser til kvinnen bak hoved innlegget: Forstår dere ikke at hun er redd? Selvfølgelig virker det grusomt og unaturlig for ei som har angst for å føde. Helt ærlig, hvis du hade vokst opp på en øde øy og ikke hørt noe om fødsler eller noe som likner, og så ble du plutselig gravid (på mystisk vis) hvis noen fortalte deg da at om en stund skulle noe som er på størrelse med en stor grape frukt presses ut gjennom kjedeåpningen, ville du ikke da bli redd? Hadde du da oppfattet det som noe vakkert og naturlig? Neppe. Det er helt sykt å tenke på at et så trangt hull skal bli utsatt for denslags. Jeg har sett fødsler på film og det ser helt vanvittig ut. Klart det er naturlig, vi er alle født, og de fleste vaginalt

 

Dere kvinner som ikke er redd for å føde vaginalt, som ser frem til det og som kan se det som en vakker hendelse; så heldige dere er, så utrolig heldige. Dere slipper å gå igjennom den angsten som så mange andre kvinner føler av flere grunner, og tro meg, denne angsten er høyst reell. Dere er ikke nødt til å kjempe for at folk og ansatte på sykehuset skal forstå at du faktisk er livredd for å føde. Kvinner med fødselsangst blir utsatt for fryktelig mye drit fra helsepersonell og andre kvinner. Vi er feige, redde, ikke ordentlige mødre, egoister og, ja det er ikke måte på.

 

Det er ikke bare bare å få KS, du må virkelig ønske det. Men for noen så er nok dette den beste løsningen.

 

Jeg fikk min nydelige sønn med KS, en fantastisk opplevelse, det eneste negative var kateteret. Jeg er livredd for kjønnslig eksponering, det går ikke an å føde uten å eksponere kjønnet, derfor KS. Takket være dette fikk jeg en positiv opplevese i forbindelse med å få barn, jeg slapp å befinne meg i situasjoner som jeg frykter like mye som en voldtekt og jeg vet at jeg ikke har befunnet meg i en situasjon som for meg hade vært nedverdigende, jeg har verdigheten i behold, liksom alle disse heldige kvinnene som føder vaginalt og ikke har problemer med det. Så, er jeg en dårligere mor enn de kvinnene som føder sine barn vaginalt? Jeg vet ikke, jeg tror ikke det, jeg elsker sønnen min liksom alle mødre gjør, og hadde det vært nødvendig så hadde jeg født ham vaginalt, men da hadde jeg gjort det i ensom majestet.

 

Ikke døm andre kvinner for deres redsler eller preferanser, hverken den ene eller andre veien, vi har alle en grunn for at vi er som vi er og gjør som vi gjør.

 

Så lykke til med fødselen til alle dere som venter, enten det skjer på den ene eller andre måten, et er i alle fall sikkert; resultatet pleier og bli fantastisk.

[Migica]

Vil vel tro at en fødsel er noe av det mest naturlige som er..

[Anonym bruker]

de færreste av oss vokser opp på øde øyer, da... Og HI, ja, fødsel er virkelig fantastisk.

[Anonym bruker]

Migica skrev:

 

"Vil vel tro at en fødsel er noe av det mest naturligste som er.. ;-)"

 

 

 

Ja det er så sant!

Like sant som at en fødsel er noe av det farligste som er.

At noe er naturlig er ikke dermed sagt at der er ufarlig.

 

Fødsel var det vanligste dødsårsaken bant kvinner i Norge for noen hundre år siden.

Det er fortsatt den vanligste dødsårsaken blant kvinner i u-land.

[Gjest]

jeg har ikke føda før, og jeg er en utav de "blinde" kvinnene du snakker om..

 

herregud, selvfølgelig gleder jeg meg til fødselen! jeg gleder meg ikk på grunn av at jeg skal ligge å skreve og ha vondt og revne, men jeg skjønner jo at skal jeg føde, så må jeg det, og føde skal jeg jo! det jeg gleder meg til er jo å få holde barnet mitt når det hele er over:) jeg lever i troen om at det blir en fantastisk opplevelse, og om det er å være hjernevaska eller blind så vil jeg heller være det enn å gå rundt å grue meg til å gjøre noe de fleste kvinner gjør en eller flere ganger i livet sitt!

[Gjest]

Selve fødselen (hoveddelen av den) er ikke det jeg vil kalle fantastisk.. MEN når du er ferdig, og du hører babyen din gråte, og du får h*n opp til deg. DA er det fantastisk.. Når du har fått tatt en dusj og de tingene du får tid til å gjøre mens babyen stelles og måles osv, og du etterpå kan ligge å bare se på h*n, DA er det fantastisk..

 

Det å være mamma er fantastisk.. Slitsomt men fantastisk.