Onsdag/torsdagstwilight :)

[SpongeBob]

Huff, jeg er jo av typen som kun synger for guttungen når han har vært slem - original straff synes jeg selv! Nei, da - men vi synger såpass lite, i alle fall nå, at han blir helt paff hver gang han synger på en sang han har lært i bhg og mamma synger med! Hvordan i all verden kan mamma den sangen, liksom? Og av en eller annen grunn blir det alltid til at det gubben går og brummer på når han vandrer rundt med de små eller noe er julesanger i forskjellige varianter, heldigvis mest de mer obskure engelske...

 

[Nysgjerrige Nils]

Snuppa her i huset elsker også babygymmen sin - liker spesielt godt å beundre seg selv i speilet som er festet i den. Skal se det blir en liten jålete frøken om noen år... ;-) Her har vi sovet fra klokka elleve i går kveld til halv elleve i dag, med to matinger i mellom. Tror jeg fikk det B-mennesket som jeg bestilte... Må vel prøve å få gjort noe med døgnrytmen hennes snart - dagene blir litt korte når vi sover bort halve dagen!

[Gjest]

Syng med den stemmen du har.... jeg traller og synger hele tida, men skal ikke skryte på meg noen sangstemme. Det hender faktisk titt og ofte at guttungen ber meg slutte....., men han vil gjerne bli sunget for så han får ta de sure tonene for det de er!;-)

[selfangerkjerringa]

Jeg har en ganske grei sangstemme og synger ikke falskt, men det er verre med gubben... han synger EN nattasang, og hvis han spør om han skal synge fler så kommer det kort og kontant fra jenta vår: "nei, du treng itj det sjø. Natta!". For henne så holder det at pappa synger "trollmor", that's it. Han har andre kvaliteter enn sangstemme tydeligvis

[Nysgjerrige Nils]

Min sangstemme er heller ikke til å skryte av. Da jeg bodde hjemme skrudde min kjære far av varmvannet da jeg sang i dusjen... Men heldigvis virker det som at snuppa er fornøyd med mammas stemme - ihvertfall foreløpig!

[Gjest]

De er heldigvis det;-)

Er nok ikke så ille som jeg vil ha det til min, jeg har godt gehør og er musikalsk, gått musikklinje og spilt instrument i 20 år, men sangstemmen var det min bror som fikk...

[SpongeBob]

Det verste er i grunn at jeg er musikalsk nok til å høre det når jeg ikke treffer tonen...

Hadde sovnet så søtt på sofaen, så ringte det selvfølgelig på, og da får jeg pokker meg ikke sove igjen... Like irriterende hver gang det skjer, men jeg får bare finne meg i at sovehjertet er det gubben i huset som har. Har jo alltid vært sånn, så det er vel ikke å forvente at jeg plutselig skal endre meg nå som jeg er blitt 34 (i følge profilen min her, i alle fall - den går jo på fødselsår og ikke dato...)

[Gullemor]

Jeg ser jeg har blitt etterlyst av en_hittil_ukjent_"mor 07"...! ) *BØ* Her er jeg!

 

Selv om jeg ikke er aktiv på twilighten (eller på bim/dib i det hele tatt) for tida, holder jeg et øye med dere! ) Jeg er nemlig også inne og snikleser titt og ofte... ;o)

 

Her kommer, som vanlig, en superlang oppdatering fra Gulleheimen:

 

Ingvild og jeg koser oss masse. Men, jeg sliter samtidig med en del ting... ( En ting er at jeg fortsatt blør, og har gjort det siden fødselen 18. januar. Det vil si, jeg blødde frem til mandag denne uka. Da sa det plutselig stopp (eller sa det egentlig bare "pause"? Det er det jeg er spent på nå). Bortsett fra det, hadde jeg store problemer med å tisse da jeg var på barsel og har fortsatt trøbbel. På barsel ble jeg kateterisert med engangskateter (de går inn med et rør i urinrøret og tømmer deg manuelt...) maaaaange ganger (au!) og i kjølvannet av dette pådro jeg meg en urinveisinfeksjon. Denne har jeg fått bukt med, heldigvis, men urinproblemene vedvarer likevel. Har vært inne på poliklinikken til undersøkelse, men har ikke helt slått meg til ro med svaret jeg fikk fra legen der, så jeg skal til en av de andre legene der inne til uka...

 

I tillegg er jeg på fjerde runde med forkjølelse! Ingvild ble smittet ved runde nr to, men har snodd seg unna de andre gangene, heldigvis! ) Jeg er så drittlei av alle disse problemene! Vil bare bli meg selv igjen! Med tanke på blødninger, urintrøbbel og -smerter, har vi ikke kommet igang med sexlivet etter fødselen heller, og det syns vi begge er litt trist. Blir liksom ikke så mye "bare nærhet", heller, for all_lyst_er_borte og jeg er bare forbannet på hele Gullemorkroppen som ikke blir i orden! Jeg må bare: &¤%¤&D(/&(%!!!!??!?!!! Sånn, godt å få det ut!

 

Ingvild er ei kjempesnill jente. Hun sover masse, spiser bra (det går fint med flaskemating og vi er fornøyde alle tre!), hun følger vekstkurvene til hs til punkt og prikke, smiler og pludrer masse, leker flittig under babygym'en, er opptatt av hendene sine (både med lek og smatting) og hun er rett og slett bare ei herlig lita frøken som er enkel å ha med å gjøre!

 

De siste par ukene har vi vært_på_noe hver dag og det skal vi til uka også. Er så sliten nå. Det er legetimer hos fastlege og på sykehuset (meg), seksukersen til Ingvild og min egen (litt på etterskudd), barselgruppe, behandling (distriktspsyk. poliklinikk; skal starte igjen etter fødsel nå på fredag), familiebesøk og ting og tang hele tiden... Noe har jeg valgt selv og er jo selvsagt helt frivillig, så jeg skal jo ikke klage på det, men det er jammen mye "ufrivillige greier" jeg må bale meg frem og tilbake på også! Jeg som, med mine angst- og depresjonsperioder de siste årene, har isolert meg en del og sovet mye, knapt nok spist eller vært utenfor døra, og nå skal jeg plutselig være "SuperMom"?? (...dette ble mye syting, gitt...) -Poenget mitt var vel egentlig at alt dette styret vi er på om dagene har rotet til Ingvilds rutiner, og hun har, i det siste, vært mye overtrøtt og survete på kveldstid! Dette må jeg få rettet opp igjen, og kaster dermed inn håndkledet for en periode, og prøver å holde meg hjemme så mye jeg bare kan.

 

Vi er super-duper-heldige hva soving angår ellers i døgnet, da! Ingvild får, som sagt, morsmelkerstatning og sover godt og lenge! Vi legger henne vanligvis i 22-23-tida og noen ganger våkner hun enten i ett-tida eller i fire-tida, men som regel ikke. Hun våkner ikke før vekkeklokka til Gullefar ringer en gang mellom syv og halv åtte... ) *rødme, men samtidig prise seg lykkelig*

 

Da takker jeg for meg i denne omgang igjen... Jeg er jo, som kjent, kun innom i ny og ne og leverer laaaange avhandlinger. Hver gang er jeg like forbløffet over at noen i det hele tatt gidder og lese; og ikke minst: Å svare... )

 

[ts&hl mamma]

JEG HAR SOVET FIRE TIMER I ETT STREKK I NATT!!!!! Fantastisk følelse - tror det hjalp å toppe henne opp med litt ekstra MM på flaske i går kveld - pappaen gjorde en utmerket jobb med det :-)

 

Hanne Louise ligger faktisk og snorker i vogga nå også, så det er deilig. Det eneste negative med å være såpass utsovet er at jeg begynner å legge merke til ting som har gått meg hus forbi de siste ukene, eksempelvis lange svarte hår på leggene, viltvoksende øyebryn, hybelkaniner som ikke lenger opptrer enkeltvis men i kolonier og døde blomster vi har glemt å vanne. Men skitt au - hva gjør vel det! Får bare innse at jeg er en dårlig husmor for tiden, men en stor sett ok mamma og det er det viktigste tross alt!

 

Også ekstremt fornøyd med at jeg solgte cabrioleten i går (hormonene slo inn litt, så det ble en tåre eller to da avtalen var i boks, men likevel godt å få det unnagjort når det først var bestemt) Blir sikkert verre når de kommer og henter den på fredag :-( . Pappaen hadde lovet TS på 2,5 en tur med taket nede på parkeringsplassen, så de dro ut i dag morges for å få det overstått før det begynte å regne, men etter 10 min var de inne igjen. Da han foreslo at hun skulle sette seg i forsetet mens bilen sto parkert så TS nemlig sjokkskadet på sin far og sa "da må vi ha barnesete pappa" - og nektet å sette seg inn. Så hun er visst godt oppdratt :-)

 

Ha en strålende dag alle sammen.

[Gullemor]

Jeg har en ting jeg tenkte å ta opp med dere... Tenkte å høre om det er noen som har gode råd og/eller meninger å komme med til meg. Jeg har allerede luftet problemstillingen på sms for rødhette* og ka-ping, men vil gjerne høre hva noen av dere andre (evt.) sier også.

 

Jeg har en bror som bor halvannen time unna meg (hele familien min bor der han bor, det er jeg som har flyttet vekk). Mine foreldre bor 150 m fra han. Bror er gift, men de har ingen barn. De prøver, og har beklageligvis mistet en gang (som vi vet om, da... Det kan jo være flere ganger). Gullejenta vår kom i januar. Broren min var og besøkte oss på sykehuset tre dager etter fødselen. Han kom sammen med noen andre familiemedlemmer, da kona hans var på jobb. Dette er nå åtte uker siden. Siden jenta vår kom til, har vi to ganger vært hos mine foreldre/i nærområdet og vi har latt min bror og kona hans få vite det begge gangene, sånn at de kunne komme og hilse på Ingvild og på oss. Min andre bror og resten av familien (samt Gullefar-familien) er interesserte i å se oss (og da primært Ingvild, går jeg ut ifra! ;o) Hehe!), men denne broren min og hans kone viser altså ingen interesse. Kona har ennå ikke sett henne. Og, hold dere fast; hun har ikke engang ringt eller sendt melding til oss siden fødselen! Ikke ett pip har vi fått fra henne. Nå er godjenta vår åtte uker gammel og onkelen hennes har hun kun møtt denne ene gangen; på sykehuset da hun var tre dager gammel.

 

Jeg må bare fortelle om den ene gangen vi var hos familien min. Jeg ringte til min bror og sa ifra at vi var der og når vi hadde tenkt å reise hjem (vi har jo halvannen times reisevei). Broren min var på vei hjem fra jobb og han skulle innom og hente kona på jobb også (dette var i 21-2130-tida). Broren min hadde bikkja med seg i bilen da denne ofte er med han på jobb, ettersom jeg skjønner. De skaffet seg hunden i fjor sommer og har, siden det, ikke hatt noe særlig sosialt liv. I tillegg jobber broren min maaaasse. Uansett; jeg spurte om de, på hjemveien, ville ta 5-10 minutter innom for å hilse på. Det trodde han de kunne, men skulle ringe meg opp igjen. Ringte etter litt og sa at de dessverre måtte hjem, for bikkja måtte bæsje... (!) Den kunne visst ikke gjøre dette noe annet sted enn hjemme...??! Og dessuten skulle de tidlig opp neste morgen! Vi hadde halvannen times kjøring foran oss, klokka var halv ti på kvelden og vi spurte om 5-10 minutter. Men, nei... Vi har i etterkant lagt opp til kontakt et par ganger, og vi sa også ifra neste gang vi var i nærheten av dem, men hun jobbet da også (så den er jo godtatt, mener jeg) men han dukket ikke opp da heller...

 

Det må legges til at de innimellom er sammen med andre familier som har barn, så det at de selv sliter er nok ikke hovedproblemet, tror jeg... Har vært inne på tanken, for det er jo sikkert sårt å se at andre får barn når man selv ikke får det til. Men, som sagt, så ER de sammen med andre familier, både med store og små barn...

 

Jeg er så skuffet, jeg! Hva gjør man med sånt, da? Sier forsiktig ifra? Spør dem/han om hva som er problemet? Overser hele greia??? Kjefter??!! *clueless*

 

[ts&hl mamma]

Hmm, skjønner godt at du er skuffet jeg. Føles litt sårt når nærmeste familie ikke viser den store interessen, Men jeg kan ikke helt fri meg fra inntrykket om at dette kanskje henger sammen med at de selv sliter med å få barn, og at det ut fra det du skriver virker litt som om det er svigerinna di som ikke helt takler dette. Hvis du har et bra forhold til broren din ville jeg tatt en skikkelig prat med han, og prøvd å finne ut av hva som ligger bak dette. Lykke til !!

[Hanne og jentungen]

Gullemor: det der med familie er ikke lett. Jeg tror jeg ville prata med han fordi det bare blir verren hvis du går og er irritert. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men vet av egen erfaring at ved familiekonflikter gjelder det å løse dem så raskt som mulig.

[SpongeBob]

Oioioi, Gullemor - den der kunne jeg blitt sår av, men det er vel som de kloke hodene sier beest å bare ta det direkte. Vanskelig når man ikke vet hva som foregår i hodene til folk, det blir gjerne til at man tillegger dem tanker og så viser det seg av og til at de faktisk bare ikke tenkte i det hele tatt. Unnskyldningen om at bikkja skulle bæsje er jo så kort at den nesten må være sann - ingen prøver seg vel med en sånn løgn? Men ja, tematikken er kjempesår - har selv en søster og en svigerinne som har mistet i løpet av det siste året, men heldigvis har det gått greit å snakke om det og alle er venner og vel forlikte likevel.

Sitter forøvrig og gruer meg fordi jeg lovet å ringe en venninne som har det tøft for tiden - vi har egentlig unngått hverandre litt siden sommeren fordi jeg var lykkelig gravid for andre gang siden hun begynte å prøve, hvis du skjønner hva jeg mener. Nå er det ikke det som er problemet, men når hun prøver å være hyggelig og spør hva som skjer i mitt liv er det litt vanskelig å finne på noe annet enn guttene å snakke om - det er jo det som _er_ livet mitt for tiden.

tsmamma: gratulerer med en bil mindre! Skjønner at du savner den litt, jeg, den var jo mildt sagt kledelig - i en slik bil er ikke lange sorte hår på leggene det man legger merke til! Mine legger er forresten fortsatt relativt nybarberte etter SpongeDads langhelg, men det varer nok ikke...

 

Og forresten, en siste til Gullemor: Gled deg til Ingvild blir så stor at "den lille larven aldrimett" dukker opp i livet ditt - den lille larven presterer nemlig å bli til "en _vidunerlig_ vakker sommerfugl" (unnskyld at jeg avslører slutten). Kan du FATTE at det går an å få inn trykkfeil i en bok som inneholder kanskje 100 ord????????????

[Gjest]

Koselig å "se" deg igjen Gullemor. Henger meg på de andre her jeg i det med å ta en prat med broren din så raskt som mulig. Jo lenger du venter, jo verre blir det. Er ikke så lett det der med folk en vet sliter med å få barn selv. Jeg har 2 venninner som begge har slitt med å bli gravide og har hatt litt traumatiske opplevelser før spirene satt, mens jeg selv blir gravid bare gubben har tenkt å ta av seg underbuksene... Den ene venninna mi ble gravid 3 mnd før meg etter å ha prøvd i mange år(jeg prøvde aldri), den andre 3 år etter vi fikk våre første. Da først torde vi ta opp det med henne at hun trakk seg unna osv. Det viste seg at hun ikke ville vise sin sorg i vår glede, og derfor valgte å holde seg unna på et vis som kanskje ble feiltolket av oss.

(huff, jeg håper dette gikk an å lese, ble litt rotete, sorry!)

[Anonym bruker]

Oioioi, Sponge, så mange spørsmålstegn? (larven aldrimett-avsnittet) *melde slem svamp til rettskrivingspolitiet* -Hey! Vent nå litt! Det er jo oss, det!

 

tsmamma, Hanne og Sponge: Takk for tilbakemeldinger og synspunkter! )

 

Sponge: Ja, den med bikkja er nok sann... Du har et poeng i at "ingen prøver seg vel med en sånn løgn?"

 

Min beste venninne har mistet flere ganger opp igjennom årene og dette har vært vanskelig både for henne og for meg gjennom mitt svangerskap, fødselen og nå i etterkant. Vi snakker om det og det går ganske greit. Forøvrig mistet hun sannsynligvis samme dag som Ingvild ble unnfanget. Hvor ironisk er ikke det? Det må legges til at vi har en kjempebra kommunikasjon, og vi er ikke redde for å være åpne og ærlige med hverandre. Det funker kjempebra og vi gir og tar begge to. ) Hun gir klart uttrykk for at hun er oppriktig glad på mine vegne selv om hun ikke "tar helt av" (noe jeg skjønner veldig godt).

 

Jeg er selvsagt litt sår nå, Sponge; fordi du avslørte slutten på historien om "den lille larven aldrimett". Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier tenke meg at det var sånn den ville ende... ) Jeg liker happy endings, da, så jeg er jo litt glad likevel; ja, det er nærmest vidunerlig! ;o)

 

[Gullemor]

Hvorfor ble jeg anonym??? <--------- mange spørsmålstegn.

[Gullemor]

liten2: takk for svar. ;o) Jo, det lureste er nok å ta det opp snarest mulig. *grue seg og bite negler*

 

Ønsker dere alle en god kveld!

[SpongeBob]

Mengden spørsmålstegn skyldes selvfølgelig at jeg sitter og gruer meg til å ringe en venninne og dermed trykker på alle tastene jeg kan slippe unna med for å få utsatt det enda litt... Lykke til med praten med broren din, *krysser fingrene*

[Gullemor]

jkhfaiyrqiyriquruq65qhrøbvi7a4akey4iqur834iu2ld

 

*trykke på en haug med taster sammen med Sponge for å utsette ekkel telefonsamtale*

 

Forslag: Hoppe i det?

[SpongeBob]

Haha, hun tok ikke telefonen, da kan jeg med god samvittighet ta en tidlig kveld:) Natta, alle sammen!

[Gullemor]

Kanskje broren min ikke er hjemme heller? *håpe*

 

Natta!

[Gullemor]

Ps! Husk å ringe i morgen, da! Moahahahaha!!!

 

*slå på tråden til bror med hjemme-bæsjende hund* (uff, jeg er slem)

 

Prøver igjen: Natta!

[selfangerkjerringa]

Sponge: jeg har oppdaget noe ganske sært - etter fødselen skulle jeg endelig (for et par uker siden) få horva over jungelen på leggene, kroppsdeler som har blitt neglisjert de siste månedene av praktiske årsaker... jeg holdt derfor på å besvime i dusjen da jeg tok fram høvelen OG IKKE FANT NOE HÅR Å TA!!! Positiv overraskelse, men like fullt rart. Mystisk. Kanskje jeg skal poste innlegg inne på spåsiden? hihihi

 

Gullemor: jeg gjentar det vi snakka om på vei til flyplassen: fokuser først og fremst på at DU skaper en egen familie nå: Gullefamilien. Du, gullefar og gullejenta er faktisk en helt ny familieenhet Det gir deg trygghet og styrke nok til å takle de utfordringene som ligger i den familien du har fra før.

 

Hanne: jeg er enda et hakk nærmere å komme til byen og møte deg og jentungen - nå har jeg skaffa barnevakt. Lilletrollet blir henta i barnheagen av mormor på torsdag, og overnatter der. Mormor har fri fra jobb på fredag, og lurer på å ta Lilletrollet fri fra barnehagen så de kan være sammen heeeele dagen og lakke negler og bake boller og lese bøker

 

liten2 (og tsmamma og sponge): jeg syns vi er tøffe jenter jeg!!! må bare skryte litt Det er egentlig ganske godt gjort å sjonglere smårolling, baby, gubbe, heim osv Hurra for tobarnsmødre! hihi...

 

og til dere andre: HURRA FOR DERE OGSÅ! Svangerskap, bekkenløsning, halsbrann, fødsel, keisersnitt, ammetrøbbel, såre brystvorter, nattevåk osv - tenk dere hva vi er verdt, både for våre kjære og for samfunnet generelt! Vi er utrolig verdifulle

[selfangerkjerringa]

ps: man vet man bor på landet når folk kommer i traktor og henter ungene i barnehagen

[Gjest]

he-he! Høres faktisk ut som tremenningen til mine barn kan være i den kategorien. Vet ikke om snuppa der går i barnehage og om det i tilfelle er den samme som jenta di går i, men de bor på gård i nærheten og da de gifta seg ble brudeparet med forlovere og unger kjørt rundt i Orkel-henger etter en stor grønn John-Deere traktor!