Synes du fødselen var nedverdigende?

[Anonym bruker]

Når man blir foreldre er man ikke lenger verdens midpunkt, denne "rollen" overtar babyen. ALLE som er tilstede eller innom i løpet av fødselen din har babyens beste som absolutt høyeste prioritet. Så lenge alt går bra med foster/baby vil din tilstand være viktigst.

 

Helsepersonell skal/bør informere deg underveis om hva de gjør, hvorfor, hvordan og når. De vil vanligvis gjøre det de kan for å oppfylle ønskene dine innenfor rimelighetens grenser.

 

Mange fødende blir irrasjonelle, f.eks. er det ikke sjelden at man informerer jordmoren om at man har ombestemt seg, ikke vil ha barn likevel og vil hjem. Selv var jeg til tider "helt vekke" da jeg fødet, og jeg kan fremdeles ikke huske hele forløpet. Jeg bemerket at jeg var overrasket over at det ikke hadde vært lege til stede i det hele tatt, der tok jeg jammen feil, jeg hadde til og med hilst på et par leger, men glemt det etterhvert. Jeg var ikke klar over at jeg hadde blitt klippet, fordi jeg var så fokusert på å følge instruksjonen jeg fikk. Jeg husker at jeg tisset i sengen underveis, og ble flau og lei meg, jordmorens reaksjon fikk meg til å forstå at dette var helt normalt, og at de er vant til å bytte mange laken i løpet av en fødsel.

 

Hvis du er redd for å føde (og det er jo de fleste i større eller mindre grad), så skriv ned på forhånd hva du er redd for og hva du ønsker. Forutsatt at alt går som det skal underveis vil personalet på fødeavdelingen ta hensyn til ønskene dine.

 

Lykke til, husk at fødselen bare varer noen timer, du vil være mamma resten av livet. Forbered deg på fødselen, sett deg inn i ulike typer smertelindring og tenk gjennom hva du ønsker og ikke ønsker under fødselen. Men prøv å fokusere på hva som skal skje når du kommer hjem med babyen, den tiden varer lengre enn fødselen.

[Anonym bruker]

Sarah 70:Kanskje de holder så hardt på det fordi de HAR prøvd, og overlevde? Min venninne har 3 barn, 2 av dem ved KS, en vanlig. Den ene hun fødte vginalt, var den fødselen hun selv rapporterer at hun faktisk hadde kontroll over, som gikk i hennes tempo, der hun var bevisst hele tiden, og der hun kom seg kjapt etterpå, uten søm og sår etterpå. En fin og to trasige fødsler, i følge henne!

Jeg har selv ingen sammenligningsgrunnlag, ettersom jeg bare har født 2 vaginalt, men det var i alle fall ikke et samlebånd av "blod, bæsj og sønderrevne underliv"! Det ble faktisk gjort god innsats for å begrense revning, det ble satt klyster i god tid for å ha kontroll på avføring osv.

[Anonym bruker]

En ting er smertene underveis - og det nedverdigende ved situasjonen.

 

En annen ting er at utrolig mange får problemer med underlivet i større eller mindre grad i etterkant. Dette er et tabu-område, fordi det noe "pinlig", privat og kvinnelig ved dette. Så og si ingen får tilbake nøyaktig det underlivet de hadde.

 

 

[Anonym bruker]

"Når man blir foreldre er man ikke lenger verdens midtpunkt, denne "rollen" overtar babyen!

 

Hva vil du med den kommentaren - i en tråd som handler om fødselsangst?

 

Du høres ut som Gro Nylander, og det er IKKE et kompliment.

 

[Sarah70-har 2 gull]

Du har helt rett, Anonym. Jeg kjenner også kvinner som har hatt fødsler hvor de har følt å ha kontroll, hatt hjelpsomt personale og kommet gjennom det uten store skader. Men i tillegg kjenner jeg kvinner som har vært desperate av skrekk og smerter, hvor epidural-hjelp har kommet altfor sent, som har fått underlivs- eller tramfunksjoner dels ødelagt eller nedsatt.

Til sammenligning kjenner jeg ingen som har hatt skrekkopplevelser eller fått varige skader av et keisersnitt.

Jeg sier ikke at man ikke kan ha en flott vaginal fødselsopplevelse. Derimot kjenner jeg til altfor mange som har hatt fryktinngytende opplevelser, som har fått skader og som ved senere svangerskap innvilges keisersnitt.

Jeg er ikke villig til å ta sjansen. Derfor keisersnitt på meg.

[Gjest]

Den er vel litt lettvinn, det er vel ikke så mange om gidder å skrive en lang rapport når alt er bra igjen? Jeg har takket være bekkentrening et tilnærma likt underliv som før fødselen, er mindre slapp nå faktisk. Mens flere jeg kjenner har arr over magen etter ks. Ei jeg kjenner fikk betennelse i operasjonssåret (for ks er jo en operasjon, ikke sant??) og hadde en skikkelig tøff barselstid, så det kan defintitivt også skape problemer...

[Gjest Supermum01]

Ha ha ha ha ha - 'på vei til å gjøre en viktig jobb.' - 'på vei ut i gangen helt naken.' - ha ha ha. Jeg ler så jeg griner. Jeg er der med deg i gjerningsøyeblikket.

Mannen min synes jeg var veldig morsom de gangene jeg inhalerte lystgass. Da så jeg virkelig helt drita ut. Han tok nemlig bilder av det. Ikke veldig flatterende, men ustyrtelig morsomt! Ha ha ha!!

Joda, mye man i en normalsituasjon ville syntes var forferdelig flaut, men i en fødesitasjon føles det meste veeeldig naturlig.

Skal sies at jeg stort sett stoler på at helsepersonell vil mitt beste, jeg regner med at de har gjort dette tusenvis av ganger før, gruet meg, men slappet av med at dette har kvinner gjort til alle tider, hvorfor skulle det går dårlig med akkurat meg.... Vi snakket ikke så veldig mye om smertestillende, men jeg fikk vrengt ut av meg at jeg i hvert fall ville ha akupunktur. Så det ble nåler og lystgass på meg. Jeg hadde en meget vellykket fødsel som var over på vel 3,5 timer.

Det man ofte ikke snakker om er at man jo er helt seg selv mellom riene. Da prater man, og det er helt stille og rolig, og man samler krefter til neste ri. Jeg t.o.m. lå og 'kødda' med jordmor og barnepleier under pressveene, mens hodet til babyen lå mellom bena mine (etter min mening den verste tiden på hele fødselen, men da er det heldigvis snart over for de fleste) - jeg rakk opp pekefingeren og spurte forsiktig 'kan jeg få full narkose'? Og så ble det mye latter og gøy ut av det. Men jeg ropte også, jeg kan ikke ligge sånn, jeg kan ikke ligge sånn - fordi jeg var redd for å knuse hodet til babyen. Men det meste er jo bare til å le av etterpå.

Skjønner at noen har fødselsangst! Prøv å få hjelp på forhånd - det er i hodet det ligger.

LYKKE TIL uansett hva du bestemmer deg for!

Jeg gikk på yogakurs før fødselen, men blåste av pusteteknikken og avslapningsteknikker jeg hadde lært. Kroppen kjører sitt eget løp der, gitt.

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle lest hele innlegget mitt? Jeg forsøkte å gi hovedinnlegger et konstruktivt svar.

 

Det jeg forsøkte å få frem var:

- Når man går gjennom en fødsel vil man til en viss grad måtte sette egne følelser til side, det viktigste er babyens liv og helse. Hvis det oppstår komplikasjoner i løpet av fødselen fokuserer man på dette, ikke på tanken om at man ligger avkledd blant fremmede --> babyen blir det viktigste, man kan lett glemme bekymringer man hadde før fødselen satt i gang.

 

Jeg anbefalte også hovedinnlegger (vet ikke om det er deg) å forberede fødselen, samle informasjon om ulike typer smertelindring, skrive brev til fødeavdelingen om hva hun ønsker og er redd for osv.

 

Innlegget mitt var gjennomtenkt og ble skrevet i et forsøk på å informere hovedinnlegger om at min fødsel heldigvis ikke ble noen pinlig opplevelse på tross av at den som mange fødsler var smertefull. Jeg fikk god oppfølging og veiledning av kompetent helsepersonell.

[Anonym bruker]

JAAAA! Fødselen var nedverdigende!!

(NB advarsel om fødselsopplevelse for gravide som ikke vil lese dette)

 

Men ikke på grunn av alle menneskene som så deg bli torturert, fordi det var slik det føltes, men på grunn av selve torturopplevelsen.

 

Min fødsel innebar en rekke komplikasjoner, som jeg på forhånd ikke hadde forestilt meg i min villeste fantasi. Smertene kan ikke sammenlignes med noe, det føles rart å i det hele tatt kalle det smerter, fordi det ville innebære at jeg var et bevisst avgrenset menneske som opplevde smerter. Det føltes mer som om jeg var en flytende bevissthetstilstand, et eneste vrælende hyl, som i sine klare sekunder mellom riene, var fullt klar over at hun kom til å dø. Når riene kom, så var jeg ikke et menneske mer, ikke en person som kunne tenke noe, jeg husket ikke engang å puste. Derfor tenkte jeg at jeg kom til å dø.

 

Jeg synes det var som en skrev over her, at en fødsel uten smertestillende ville være:" For meg ville det oppleves som en psykologisk voldtekt å skulle bli pressa til å gjennomgå de grusomme smertene med tvang! "

Det var en psykologisk voldtekt uten tvil. Jeg kaller det tortur. Forskjellen på det man normalt omtaler som tortur, er at det er bevisste mennesker som har til hensikt å skade deg. Når du ligger der og er sikker på at du skal dø av smertene, skal jeg love deg at det er fullstendig uinteressant om det er noen sadistiske mennesker eller naturen som utfører det.

 

 

[Anonym bruker]

wow... mange rare meninger her...

 

helt ærlig... burde dere ikke tenkt pa dette för dere ble gravide? eller trodde dere at storken skulle komme til dere?

 

jeg gleder meg ikke til födsel, men det er jo tross alt en del av det a være gravid...

 

far man velge om man vil ha KS? det var nytt for meg...

 

dere sier dere vil ha KS fordi dere ikke liker sykehus??? men etter et KS ma man jo være mye lengre pa sykehus enn dersom man hadde vaginal födsel....

 

sa dere vil heller ligge pa operasjons bordet, temmelig nakne, bevisste, men uten noen fölelse for hva som foregar mens leger, sykesöstre osv ser pa at du blir skaret opp som en kalkun?

 

tilbringe en uke eller lenger pa sykehuset?

 

risikere at man ikke kan löfte sitt eget barn ut av sengen i lengre tid pga smerter?

 

trenge hjelp til a komme pa do fordi man har et operasjonssar pa magen?

 

KS er ikke en tur i parken det heller.....

[venterliteknøtt]

jeg har ikke født, men skal det om noen måneder og jeg synes det er greit.jeg gleder meg ikke til å ha vondt, men til å endelig få hilse på knøttet mitt! der ligger mitt fokus og ikke på hva som er flaut og vondt. jeg gråter helle ikke foran andre og går helst på do alene. Jeg har tillit til helsepersonell, men de er bare mennesker som prøver å gjøre en god jobb. De kan også gjøre små feil og glemme ting, men STORT sett går alt veldig fint. gjør vi ikke alle så godt vi kan?

jeg har lest boka fødsel uten smerte, lest om fødselens faser og smertelindring og holdt meg unna alle redselshistorier. Jeg er så heldig å ha en mor som har realistiske fortellinger om sine fødsler og ikke har overført ubegrunnet frykt til sin datter. be gjerne om å få omvisning på sykehuset på forhånd og snakk mye med jordmor om hvordan en fødsel foregår. jeg tror at uvitenhet skaper mye frykt. jeg har prøvd å skaffe meg mest mulig info, for å vite hva jeg går til.

[Mammas_2_solstråler <3]

nei jeg synes ikke det er nedverdigende.....det er liksom en naturlig del av det å bli gravid, gå gravid og føde barn. Jormødre er utdanna til å se og takle det meste, så at jeg hyler og virker ut av kontroll har lite betydning for meg, tenker ikke over det engang.

 

Har du født før du HI???

[Anneama]

(sorry, dette ble langt altså...) Det er litt rart dette med fødsel. For jeg er ei som skjelden stiller krav til hva jeg vil ha. Jeg viser også hensyn til de rundt meg. Og bekymrer meg masse for alt mellom himmel og jord som har med kroppen min å gjøre. Det som bekymret meg mest var det å måtte kle av meg nedentil og bare ha skjorte oventil. (litt uvanlig og ubehaglig å tasse rundt i, blandt ukjente mennesker)

 

Men under riene er man "bare seg selv" hvis du forstår. Man jobber så hardt og konsentrert at de andre i rommet liksom ikke er der de minuttene eller sekundene det står på. Og like etter en rie er man litt salig. Og det var da jordmor lurte på om jeg kunne ta av meg langbuksa, slik at hun kunne legge inn et bind. Og vips så hadde jeg min egen genser men sykehustruse med bind i. For så kom det en ny rie, Akkurat der og da, tenker du ikke så mye på det. -Faktisk. Etterhvert ble det så varmt at genserne forsvant en etter en, og teskjorta ble erstattet med en lang skjorte. Så var den bekymringen tilbakelagt før jeg fikk summet meg. Jordmødrene vet liksom akkurat når de skal time ting. og de snakker lavt og behaglig, og de fleste er veldig forståelsesfulle og greie.

 

Man er liksom ikke seg selv, under fødselen, Jeg som er så stille og forsiktig KREVDE at de skulle fjerne en box med grønnsåpe som sto der og STANK. (he, he) Og jeg VILLE ha juice- brus - melk - vann.

 

Men det jeg synes var verst - slik i etterkant - var at jordmora kledde av meg - helt naken - og plasserte meg i et badekar. Jeg VILLE bade, og brydde meg ikke om å bli kledd av der og da...men jeg synes det er litt rart å møte på henne i etterkant. Hun har sett meg naken og i en veldig sårbar situasjon - DET skal jeg innrømme at jeg synes er litt rart.

 

Men akkruat der og da, brydde jeg meg ikke.

 

Og ang den bæsje tingen (det var noe jeg spurte om fordi det bekymret meg) jordmødre har visst en spesiel teknikk for hvordan de skjuler dette, (hvis det skulle skje under fødsel) de vet også omtrent NÅR det evt skjer, slik at de kan plassere samboeren oppe ved hodet ditt, hvis han vandrer rundt i forbudte områder. Men du kan jo få klyster - og da er problemet løst. ;-)

Og det er jo ikke slik at hun står med tryne sitt nedi der. Så hun ser heller ingenting - visstnok.

 

Jeg hadde en avtale med min samboer. Han hadde ingenting i mine nedre religioner å gjøre. verken med plassering eller blikk. Og det respekterte han.

 

Fødsel er en rar ting, og får liksom litt av urkvinnen fram i seg når man føder. Og husk, disse fremmede rundt deg, ser jo fødsler som en daglig ting i jobben sin, -ingenting av dette er rart eller ekkelt for dem.

 

(og hvis du ikke vil ha studenter der, så skriver du det i søknaden om fødestue) På min siste fødsel hadde jeg skrevet at jeg KUN ønsket samboer, jordmor og barnepleier tilstede under fødselen (såframt det ikke ble komplikasjoner) og det fikk jeg.

 

På min første fødsel var det 8-10stk tilstede, (noe jeg ikke likte) men på min andre var vi 3stk. Deiligste fødselsopplevelsen jeg har hatt.

 

Still krav og snakk med jordmor. Så trenger du ikke å være redd for å bli nedverdiget.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sjokkert når jeg leser disse innleggene... For det første er mange av dem direkte sure og veldig preget av det jeg vil kalle "tvangstanker" rundt dette med å føde... Nå har jeg aldri gjort det selv, skal prøve meg for første gang til høsten... noe jeg ser frem til med stor spenning... Det som bekymrer meg mest er vel at det skal være noe galt med barnet som man ikke har sett ved ultralyd... Selve fødselen er jeg egentlig bare spent på... På en måte gleder jeg meg nesten til å oppleve dette! Jeg kan ikke forstå at det skal være nedverdigende på noen som helst måte... dette med å bæsje foran andre... jeg for min del pleier å ha døren åpen slik at jeg kan snakke med min samboer når jeg bæsjer til vanlig, så det er jeg ikke så veldig redd for... Tenker kanskje mer på at det er urenslig, men som noen sa over her har de vel teknikker og rutiner som gjør dette rimelig uproblematisk...

 

Jaja, håper i alle fall at du som startet denne diskusjonen har fått/får en fin fødsel og at det foregikk på dine premisser... Skjønner at vi er veldig forskjellige, men har lyst å si til deg at det er virkelig ikke noe å føle seg nedverdiget over....i det hele tatt!

[varg veum]

nei virkelig ikke..

vare mest stolt jeg... og fornøyd med at endelig skulle jeg snart få hilse på prinsen min...

Jordmødrene var bare innom å sjekket i ny og ne også så følte de mer som en trygghet og som de var der FOR meg enn at det ble pinlig ..

[Gjest]

Det opplevdes ikke som nedverdigende for meg. Men derimot som en flott og verdig opplevelse.

 

Man bryr seg ikke så mye om hvordan man ser ut og hva andre synes om en, når man ligger der og har rier.

 

Du trenger ikke ha andre med enn jordmor og f.eks barnepleier dersom alt forløper normalt. Si nei takk til å få inn turnuskandidater, medisinerstudenter og sykepleierstudenter. De har ingen rett til å være til stede om du ikke ønsker. Ha med bare barnets far.

 

Jordmor har sett hundrevis og muligens tusenvis av kvinner i fødsel før deg. Det er jobben hennes.

 

Husker selv at jeg tenkte akkurat som du da jeg ventet min første. Men jeg ble ovverasket over hvor lite jeg faktisk brydde meg om de tingene du nevner. Du er opptatt av helt andre ting og de er de få rundt deg også. Du kommer til å bli positivt overrasket!

 

Lykke til med den flotte opplevelsendu har i vente:)

[Gjest]

Jenter, ser dere diskuterer heftig her. Og det fins mange gode poeng og råd. Men la oss nå ikke glemme at det å føde er VERDENS MEST NATURLIGE TING! Kvinnekroppen er skapt for å føde! Ja det er vondt og slitsomt, men det er også det største man kan oppleve som menneske.

 

La Anne Lindmo og Dr. Gro Nylander diskutere om hvordan man skal framstille fødsel og barsel, og begge har noe viktig å fortelle.

 

Men husk at til syvende og sist så er fødselsopplevelsen din og den er individuell. Den opplevelsen er et resultat av den du er og det du har opplevd som menneske, og det vil du så klart ta med deg.

 

Du kan gjerne bestemme deg for å høre på alle skrekkhistoriene om fødsler. Men jeg tror ikke det gir deg så veldig mye godt.

 

Still deg heller åpen til det at du skal føde, la det skje det som vil være naturlig der og da. Du er kvinne og har masse krefter som kvinner i utallige generasjoner før deg også har hatt. Vær stolt over at du er istand til å skape et nytt liv! Du har uante krefter!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det sier litt om hvor fremmedgjort mange er blitt for naturen og sin egen kropp jeg, når man insisterer på at alt med fødsel er helt sykt og nedverdigende, og nekter å tro på de av oss som har en helt annen opplevelse...

[Anonym bruker]

I risiko for å bli stemplet som arrogant, vil jeg allikevel minne alle på at det viktigste faktisk er at babyen kommer frisk og levende til denne jord.

 

Jeg gruer meg masse til smertene jeg også, og skulle jeg være så uheldig å bæsje under fødsel, så vil jeg kanskje syntes dette er pinlig i etterkant. Men jeg har snakket med min samboer om det. At jeg syntes slike ting er pinlig. Dermed er jeg enda mer sikker på at han ikke kommer til å nevne dette i ettertid.

 

Dessuten: Jordmødre og leger på en fødeavdeling ser et underliv og skrikende kvinner i smerte opptil 10 ganger pr dag. Tror dere de vil se på dere som rare i ettertid? Herregud. Dere går jo til vanlig gynekolog.. Gjerne til samme person flere ganger i livet. Det er jobben dems. De tenker rett og slett ikke på det. De er der kun for å hjelpe babyen til verden. Noe av det flotteste som kan skje på jord. De er bare opptatt av at alt skal gå best mulig for både deg og barnet.

 

Ja, det skal visst være j..... vondt. Min beste venninne hadde en så rask fødsel at de ikke rakk å sette epidural. Hun sa det var så vondt at hun tenkte at det var samme om babyen døde, bare smertene forsvant. I ettertid ler hun av det, har fått et barn til, og ønsker seg enda ett.

 

Men ærlig talt.... Nedverdigende er det ikke---

 

Ønsker alle lykke til uansett!