Gå til innhold

Synes du fødselen var nedverdigende?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Mao tror du det vil føles nedverdigende å føde anonym - og har låst deg litt i den forestillingen at det er fælt å føde? Synes det er mange flotte svar i tråden her, og dersom du leser gjennom fødselshistoriene som til stadighet dukker opp på BIM ser du kanskje at det ikke er helt samsvar mellom forventninger og når det virkelig skjer. - og det sier jeg ikke for å ha rett, men fordi det virker som om du trenger å se ting fra litt andre sider.

 

En fødsel er rimelig intens, av prinsipp ser jeg ikke fødselsvideoer - for meg kan det nesten sammenlignes med å se andres hjemmesnekkrede "hva gjør vi i sengen" filmer - ikke for å fornærme noen. Din fødsel blir sansynligvis ikke lik den du har sett på film, så hvor er da vitsen i å se andre slite. Mange av de tingene man har trodd man skulle fokusere mye på, glemmer man i farta - mens andre ting blir man svært påpasselig med, mange som har trodd de skulle være selvsikre og rolige under fødselen får panikk - mens andre, som har instilt seg på at det er fælt og nedverdigende å føde takler opplevelsen overraskende bra. -

 

Bestem hvem som skal være med på fødselen, ta denne personen med deg til samtale hos jordmor og på omvisning på føden - forklar både jordmor og partneren din hvordan du føler deg FØR du kommer så langt som 5minutter mellom riene.

 

Jeg er en person med et enormt behov for å ha kontrollen. Gråter ikke foran andre, klarer ikke denne jente-greia med å gå to på do, vil helst ikke ha jordmor på do, ser helst at barnepleiere på barsel lar være å dukke uanmeldt opp på natta mens jeg sover, og slik kan jeg fortsette. Likevel har jeg født noen ganger nå, og en fødsel høres og ser værre ut enn den er vil nå jeg si. Jeg synes mer synd i partneren min enn i meg - for han har slettes ingen kontroll over det som skjer. Du kan la være å tro meg om du vil, men det tjener ikke noe formål å innstille seg på at det er umenneskelig å føde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Når jeg leser dette, får jeg en følelse av at det hele henger mer på din følelse av underlegenhet enn legenes og jordmødrenes overlegenhet og arroganse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kontrollfrik, men totalt sett syns jeg ikke fødslene var nedverdigende - men det er faser og steder under en fødsel som KAN bli det, og det kjente jeg litt på sånn både der og da og etterpå!

 

Foreksempel har jeg ikke lett for å gi uttrykk for smerter eller behov - jeg poserer eller broderer ikke ut smerter... så da er jeg avhengig av at folk nøyer seg med - nå gjør det vondt! Eller Nå er riene intense! For meg er det godt å ikke velte meg utidet på en måte!

 

Det jeg syntes kunne vært nedverdigenge er en student som blir hevet inn og som ikke har vært med før og som heller ikke får noen oppgaver! Jeg syns det er dustete å ha en betrakter på en fødestue! DET kan blir ille, men en som får oppgaver har en bedre berettigelse og da blir det mer behagelig!

 

Også jordmora kan ha uvaner, med å kommentere den fødende eller hele tiden referere til hele sin historie med fødsler - om du hører "men det har jeg opplevet mange ganger" ..... og slik hele tiden blir generalisert... ja det er litt nedverdigende syns jeg!

 

 

Og det har opplagt vært litt av dette i egne opplevelser - men det har ordnet seg - så det kommer an på :-)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, du kan få klyster! Jeg har bare ett krav i forhold til fødsel nr. 2 og det er at jeg skal få klyster først:). Har til og med kjøpt til å ha hjemme i tilfelle jeg kommer til å vente en stund der før jeg drar på sykehuset (bor 15 min fra fødeavd.). Man kan ta visse praktiske forhåndsregler selv, som klyster, å ha med en nattkjole/t-trøye el. selv, skrive ønskebrev, vite nok om smertelindring til å kunne foreta vurderinger sammen med helsepersonell/jordmor osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det forutsetter da at sykehuspersonellet gidder å sette klyster, de hverken informerte eller brydde seg noe om det. Jeg hadde gått på fødselsforberedende kurs, og visste en del om fødslesgangen og smertestillende, men var det noen jordmødre der for å diskutere - Nope.

Og dessuten på ullevål risikerer man fortsatt å bli sendt videre - uten sjekk. En jeg kjenner kom til bærum med 10 cm åpning - de hadde ikke giddi å sjekke åpning på ullevål før hun ble sendt videre i trafikken til bærum... som hun ikke visste hvor var. Ifjor videresendte de 200 til Bærum.

Ønskebrev har de ikke tid til å lese.

Vet jeg hadde en dårlig opplevelse, men kjenner fler som har blitt skuffa på Ullvål. En revnet helt til endatarmen, til tross for at de sa på fødselsforberedende kurset at de heller klippet i sånne tilfeller.

Jeg blir litt provosert over folk som sier; Kjære deg det går så bra.

For det gjør det nemlig ikke alltid.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyen faen, ass.

 

Så elendig behandling du fikk! Blir rasende av å lese sånt! Og det er IKKE første gangen jeg hører om fødende damer som blir møtt UTEN RESPEKT av norsk helsevesen.

 

Er også drittlei av å høre "det går så bra", "du er garantert epidural" osv osv. Det er bullshit.

 

Blir KS på meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet dere hva, jeg haf født to ganger og faktisk erkjenner jeg her og nå at jeg faktisk ikke ANER om det kom avføring eller ikke - det var ikke noe tema eller noe jeg kunne kjenne noe til! -

 

Men det jeg merket og som jeg kan spole tilbake til - det var veldig rent og ryddig hele tida - i siste tiden av pressingen ble det tørket og byttet kladder og greier hele tida - barnepleier kommer jo inn imor slutten og ved mine fødsler har hun sporenstreks gått i gang med å rydde og tørke og bytte ut...

 

Så det er ikke sikkert en merker noe til denne problematikken engang! Da jeg fødte mitt første barn for 7 år siden, var det et fokus på at kvinner skulle slippe klyster - så var det stille, og nå ser jeg på mange av fødselshistoriene at klyster eller klyks er ganske vanlig!

 

Ellers er det heller ikke uvanlig at kroppen tømmer seg godt selv som en start på fødselen :-)

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skjer det mye som ikke burde skjedd i fødselssituasjoner, men det er faktisk mulig å fokusere på at man kan få hjelp og støtte også. Ta f.eks. de som er SÅ bestemte på epidural, men ikke kjenner hvilke forutsetninger som må være til stede for at det skal være forsvarlig å sette den eller tror det er automatikk i at man får det man ønsker. Noen er så hengt opp i epidural uten å ha den nødvendige kunnskapen at de helt utelater å lære om andre alternativer som kanskje kunne vært bedre for dem; alt man hører etterpå er syting om hva de ikke fikk. Selvfølgelig går det ikke alltid bra, men i veldig mange tilfeller er fødselen helt grei - det blir tross alt født søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det spørsmålet er rettet mot meg så kan jeg ikke helt forstå hvorfor: Det jeg reagerer på er at noen bare tenker "Epidural må være bra" og ikke gjør et bevisst valg i forhold til evt. komplikasjoner. Jeg har overhodet ikke indikert at epidural er feigt, skjønner ikke hvor rotter kommer fra - mener bare at folk må sette seg inn i fordeler/ulemper - og etter noen måneder her på BIM vet jeg godt at det har du gjort, nøffemor! Jeg fikk epidural selv sist, blir det nødvendig denne gangen håper jeg å kunne få det igjen. Men jeg understreker igjen - man bør kjenne både ulike smertelindrende metoder og hva disse gjør med kroppen, ikke bare kreve uten å vite. De som går til fødsel uten å ha skaffet seg kunnskaper om dette kan få en tøff opplevelse og føle seg overkjørt. Man kan f.eks. ikke (og dette vet helt sikkert du, nøffemor, men ikke alle er klar over det) få epidural på et hvert tidspunkt i fødselsforløpet. Det er DET jeg mener, man bør ha et realistisk bilde av hva som faktisk er mulig. Er også klar over at man kan møte på "vanskelige" jordmødre ++, men det er faktisk mange som er ute etter å hjelpe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Det er ikke ment arrogant - jeg bare ser ikke koblingen mellom fødsel som biologisk prosess, og verdighet/tap av verdighet som sosialt fenomen. De to tingene henger ikke sammen for meg.

 

Men la meg belyse mitt syn da: At en dame hyler og spriker i pornofilmene er nedverdigende når hun gjør det for at ANDRE skal nyte det, og for at det er en påtatt, tilgjort situasjon, der hun blottlegger noe "liksomnaturlig" og "liksomdeilig". At en dame hyler og spriker under fødsel, er verken "stygt" eller "pent"; det er slik livet er, på samme vis som at det kommer snørr når vi gråter - ikke estetisk , emn likevel naturlig.

 

Jeg syns virkelig ikke at man skal tenke på "hvordan oppleves denne fødselen utenfra, for de som ser på?" når man er midt oppe i livets kanskje hardeste arbeidsøkt. Da er det mer matnyttig å konsentrere seg om "hvordan få dette til å bli best mulig for meg sjøl, når jeg nå likevel må gjennom rier og alskens slit." Og jeg ser virkelig IKKE hva som er nedverdigende med å bringe et nytt menneske inn i verden!!!

 

...og at jordmødre stikker handa inn i skjeden blir man faktisk vant til. Tannlegen må ha henda i munnen min for å få gjort jobben sin, jordmor må få kjenne på livmorhalsen, og sånn er hun utdannet. Hun "vurderer" meg ikke fra et estetisk ståsted når hun kikker inn der, hun vurderer mag medisinsk. Det har jeg full tillit til. Det har aldri slått meg at jeg skal være flau overfor helsepersonale.

 

NB: Jeg sier ikke at det er vakkert, uproblematisk eller lett - nettopp derfor bør man se lam og kalver først, for å bli litt herdet eller vant - og jeg fikk også selv min første fødselsopplevelse "i fleisen" (sånn til det siste du antyder). Men det var ikke fordi jeg lurte på hva "publikum" mente om min "forestilling" - så fremmedgjort er jeg ikke - men fordi jeg bl a fødte aleine uten barnets far, fordi fødselen stoppa opp midtveis og måtte igangsettes igjen etc; alt i alt utfordringer som i MIN bok er mye større enn "Huff, ser jeg dum ut nå?"

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Ja, jeg er verdensvant i akkurat dette, for jeg har født to ganger.

 

Nei, jeg er ikke belærende, jeg er sjokkert over at tankegodset dreier i en retning som virker helt fremmed for meg.

 

Og ja, jeg har hatt fødselsangst, av grunner du faktisk ikke har noe med, men jeg kan røpe så mye som at det har mer med barnet å gjøre enn med min egen "performance".

 

Noen av oss tenker mer på helsemessige risikoer enn på fasaden vår, vettu!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

"har ikke den romantiserte holdningen av en fødsel som du tydeligvis har (verdens mest naturlige ting, osv...)"

 

Hvor sto det, da? Ikke et uttrykk som var i bruk fra min side. Det har jeg aldri sagt. Jeg sa at fødsel er dramatisk, men at det neppe kan være mer ukjent for oss enn at jorda er rund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Usj jeg synes det er leit a se at du har et sa trist syn pa födsel jeg. Man kan ikke stikke under en stol at det skjer mange, normalt sett, "flaue" ting under en födsel, men det behöver ikke vaere sann som du beskriver det heller.

Jeg var hverken hylende eller ute av kontroll.Jeg satt som flere andre har beskrevet og hadde absolutt ikke masse fremmende folk som sa pa og stappet hendene sine i underlivet mitt. :)

Det var flaut da jeg forsto at jeg hadde baesjet, men jordmor var fantastisk og veldig diskret og det har ikke blitt noe traumatisk opplevelse.

Lykke til dersom du skal föde en gang! Jeg haper ikke tanken pa at den skal bli nedverdigende vil stoppe deg.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan da ikke være så ille å bæsje foran samboer? det gjentar du gang på gang.. tenk å bæsje foran samboer og så mange fremmende.

 

alle bæsjer.. samboern din bæsjar han og;) dessutn hvis dere bor sammen har han vell allerde sett dine verste sider? er det ikke like ekkelt at du stikker kuken din i munnen hans, som at han ser bæsjen din? sex er ekkelt, fødsel er ekkelt, bæsj er ækkelt, men det er ingenting å gjøre med det. vi er bare dyr, jo! faren til ditt barn burde være en du stoler på og kan være ydmyk for, du kan jo øve litt i forveien om du gruer deg veldig i tilfelle du skal bæsje foran han når du føder. bæsj mens han er tilstede:P hehe, det hele kan jo bli ganske gøy!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fødsel oppleves nok helt forskjellig fra kvinne til kvinne, men mange av oss som har født pleier i ettertid å le ganske godt av hvor bekymret vi var den første gangen for at vi skulle være nakne i et rom med fremmede mennesker, hva vi skulle ha på oss etter fødselen (jeg skulle ihvertfall ikke gå med den fæle nettingtrusa...) og selvfølgelig den bæsjinga som vi alle frykter. Men, og ja du har hørt det før, disse tingene tenkte jeg slettes ikke på. Klyster? Helt greit. Jordmor måtte stoppe meg og slenge en skjorte over meg idet jeg var på vei ut i gangen helt naken. Jeg følte meg ikke ute av kontroll, men superfokusert på vei til å gjøre en viktig jobb. Med et litt distansert forhold til underlivet som jeg likevel ikke kunne se pga magen... :-)

 

Mannen min påstod at jeg oppførte meg mistenkelig likt som jeg gjør når jeg er full. Det kan kanskje forklare endel.

 

(Og selvfølgelig gikk jeg med nettingtruse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at noen kan tenke at det er nedverdrigende å føde, men herregud, det noe av det mest naturlige her i verden!

 

Ja - noen hyler, andre klyper samboer, andre er så konsentrerte at det ikke kommer en lyd. Ikke noe nedverdigende i det - brekker man armen så hyler man da også, og jeg tror ikke det er så mange som ser ned på en da heller?!

 

Nei, man ligger ikke å spriker i flere timer, og det var KUN jordmora som "glana" de få gangene jeg måtte sprike.

Var kun 2 personer som stappet hende opp i meg, altså 2 hender til sammen... Tenkte ikke så mye på det når det eneste jeg ville var å se babyen min!

(akkurat i det ungen kommer ut så har man nok å tenke på ang pressing osv, i tillegg så kommer det ganske naturlig at man må sprike akkurat da).

 

Bæsjing - akkurat dette var jeg veldig bekymret for, og jordmor glemte å gi meg klyster, jeg fikk lov til å gå på do, mot at døra var ulåst/stod på gløtt og at jordmor snakket med meg med veldig jevne mellomrom. Tenkte litt på det etterpå, og var litt flau, men tror nok det er andre som har sett verre ut enn det jeg gjorde (trøster meg med det :)).

Jeg ba forresten også sambo om å gå ut akkurat da, også fikk han komme inn igjen så fort jeg var "ferdig" på do....

 

Ellers det med ks - her også forstår jeg de som ønsker dette pga fødselsangst, men tenk på hva som faktisk er best for barnet, og for deg selv i tiden etter fødselen.

 

Kjenner flere som har gått til behandling for fødselsangst, og pga hjelpen de har fått, har de hatt flotte fødsler som de ikke ville vært foruten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg liker ikke å kle av meg eller noe foran folk i det heletatt... gruet meg litt til det.. men skal love deg at jeg kunne ikke brydd meg mindre... fødselen er noe helt naturlig som vi alle må igjennom for å få ut det mest vidunderlige av alt vidunderlig..;) det første jeg tenkte etter fødselen var at det skal jammen meg ikke gå for lenge til neste gang..;)

 

jeg syns synd på dere som gruer dere sånn til fødselen.. jeg bare gledet meg.. kan jo være det var derfor jeg fikk en så fin opplevelse...?? jeg bæsjet jeg og..men gikk helt fint det... var liksom ikke noe big deal.. de sa ikke noe om det liksom.. og sambo satt jo ikke å så der.. jeg lå i sengen på siden og han satt foran meg mens jordmoren var bak..... trøket det vekk heletiden..

 

og som hun over sier..man ligger jo ikke å spriker heletiden..det er jo bare akkurat når de skal sjekke åpningen.. det går fort.. ;) og selvfølgelig i det babyen kommer ut... og når man blir sydd etterpå (om man trenger det)...jordmoren min hadde lært seg en ny metode å sy på.så hun lurte på om hun kunne vise den til noen andre..jeg kunne ikke brydd meg mindre... lå der med beina i slike bøyler mens hun sydde og det var 3 stk som satt å så på... kunne faktisk ikke brydd meg mindre...hehe.. helt sykt egentlig...

 

så mitt råd er ; IKKE GRU DEG TIL FØDSELEN...GLED DEG I STEDET..;)

 

følelsen av å få babyen sin på magen er den beste i hele verden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt.

 

"ikke gru deg til fødselen - gled deg i stedet".

 

det var jo et strålende råd, som sikkert kurerer alle med fødselsangst. not...

 

dette blir for dumt.

 

det er forskjell på folk. noen damer synes ikke det er pinlig å bæsje på seg under fødselen - andre synes det er j... ubehagelig og til og med traumatisk.

 

det hjelper ikke en dritt at dere "frigjorte" damer forteller oss at DERE ikke synes fødselen var nedverdigende.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjaere du.

Dersom det er du som er tradstarter sa ma jeg minne deg pa at du i utgangspunktet faktisk stiller et spörsmal her og at man derfor ville tro at du satte pris pa andres synspunkter..?

Du har jo stort sett fatt greie og velmenende tilbakemeldinger.

Hva önsket du med denne traden egentlig?

 

(alma & mamma med nytt nick)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk inntrykk av at du ønsket råd og innspill fra andre om har erfaring...

Selv om du gruer deg så hjelper det nok hvis du klarer å ha en litt mer åpen holdning, det er slett ikke sikkert at det blir sånn som du tror. Hadde tenkt og forestilt meg mye selv - men kunne umulig ha vært forberedt, det var bare helt annerledes enn at annet jeg har opplevd.

 

Lykke til da! :-)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke født, men føler også hele seansen som nedverdigende, blottstillende, ynkelig og...kanskje krenkende. Må være veldig ubehagelig at fremmede mennesker, hvemsomhelst som er på vakt i øyeblikket, ser deg naken, ser smertene dine og stikker fingrene sine i dine intime kroppsåpninger. På meg virker det surrealistisk å skulle være våken og bevisst når ukjente mennesker skal tråkke så nært innpå meg og mine private grenser i en slik sårbar situasjon. Som også kan trekke ut i timer. For meg er det ingen "formildende omstendighet" at Ullevål har tusenvis av fødsler hvert år, snarere tvert imot. Jeg ser for meg et samlebånd av blod, bæsj og sønderrevne underliv. Det jeg forbauses over, er at så mange kvinner holder så hardnakket på at de vil føde vaginalt. Men gjerne for meg. Jeg tenker at dette er et eksempel på at vi er skrudd sammen meget forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal du ha ks, sarah? jeg også. det er i hvert fall planen. har aldri skjønt hvorfor så mange norske damer frivillig går inn for vaginal fødsel.

 

sjekk forumet "mammas kropp", på dinbaby. der ser man hva som faktisk skjer med underlivet etter en fødsel. ikke hyggelig lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...