Synes du fødselen var nedverdigende?

[Anonym bruker]

Mulig dette er rart spørsmål, men for meg, som aldri har født, virker fødsel veldig nedverdigende.

 

Ser for meg en hylende dame ute av kontroll som ligger og spriker med beina, liksom. Mens fremmede folk står og ser på. Usj.

 

Og dette med at jordmoren og kanskje leger også stapper hendene inn i underlivet for å sjekke hvordan fødselen går! Og at noen damer bæsjer under fødselen - altså bæsje foran sin egen samboer og fremmede mennesker. Jeg hører dere sier at "det tenker man ikke på", men det nekter jeg å tro på.

 

Det høres jo HELT sykt ut - alt med fødsel.

[SuperGlad]

Da jeg kom inn på føden ba jm meg tisse, hun ble med inn for å støtte meg siden jeg hadde masse rier. En av de første tingene jeg da sier til henne er: jeg skal bare bæsje også.

Tro meg, det ville jeg aaaaldri normalt ha sagt! Men der og da gav jeg blanke f!

da jeg lå med rier på sykehuset var det 7 stk i rommet sett bort fra meg. Å jeg brydde meg katten i hva de fikk se eller høre.

En fødsel ER helt sykt! Helt sykt ekkelt, å helt sykt vidunderlig :-)

jeg i hvertfall følte aldri at jeg burde være flau. De som var der inne var der frivillig, å de fleste hadde nok opplevd litt av hvert :-)

[Anonym bruker]

Skjønner at det bildet kan skremme vannet av hvem som helst, men det trenger ikke være sånn vet du.

 

Bildet av en hylende dame er jo greit nok, hyler du, så hyler du. Men det er slettes ikke slik at det alltid er 10 mennesker inne i rommet, mye av tiden kan det være slik at det faktisk bare er du og den du har valgt å ha med deg - jordmor hentes ved behov. Og dersom alt går helt greit er det bare jordmor, barnepleier, deg og "hjelperen" din tilstede når ungen kommer. Jeg har født for "fullsatt sal", fikk ungen i akuttmottaket hvor et helt skift sykepleiere nettopp hadde kommet på jobb - regner med jeg ødela lysten på frokost og kaffe for dem den dagen - men når alt sto på var det faktisk noe jeg rett og slett ga blaffen i. Høres nok merkelig ut, men kroppen hadde nok å jobbe med og jeg hadde ikke tid til å fokusere på at det var en hel mengde fremmede - som ikke var helt vant til å få servert en fødsel på morgenen - rundt meg.

 

Du trenger ikke 150 fingre opp i underlivet til enhver tid - slik jeg husker det, er jo det værste med hele fødselen - det vondeste mao - når jordmor stikker fingre opp for å måle åpningen. Si ifra, skriv det gjerne ned, at du ikke ønsker at det sjekkes hele tiden. Gi beskjed om at du ønsker klyster - og mange får beskjed om at de ikke trenger klyster, tarmen er tømt som den er. Det kan godt føles som man skal legge igjen en skikkelig kabel uten at man faktisk gjør det, det er jo et kjempetrykk der nede.

[Anonym bruker]

Okey, greit, man tenker ikke på det der og da.

 

Men hva med etterpå?? Det må da være traumatisk å tenke på at man har ligget der og spriket og all verdens mennesker har sett oppi underlivet ditt i mange timer?? Kan ikke forstå at det bare er 'glemt' etterpå?

[Anonym bruker]

jeg tror det er forskjell på folk. selv er jeg veldig "kontrollert". jeg klarer vanligvis ikke engang å gråte foran andre mennesker.

 

slik jeg har forstått det, handler fødsel mye om å slippe kontrollen. dette gjør meg veldig skeptisk....

 

[Anonym bruker]

Men i all verden... Skal da veldig mye til før "all verdens mennesker" får sett opp i underlivet ditt i mange timer

[Anonym bruker]

Sorry, en liten overdrivelse å skrive 'all verdens mennesker', hvis vi skal flisespikke. Men det er faktisk de som har mange inne på fødestua når de føder!!!!

 

Spørsmålet mitt var egentlig; Tenker dere ikke på det etterpå, at dere har vært så blottet og naken og uten kontroll? Eller er det bare glemt??

[Gjest Antarctica]

Vet du hva, det som er virkelig sykt, er at du uttrykker deg på det viset.

 

"Ser for meg en hylende dame ute av kontroll som ligger og spriker med beina, liksom. Mens fremmede folk står og ser på. Usj."

- Tja, der ga du en ganske bra beskrivelse av en pornofilm, slik jeg ser det! DET er nedverdigende, det! Og det møter vi nærmest hver dag, hvis vi drister oss inn på narvesen, eller hvis vi kommer i skade for å slå på Canal+ etter klokka elleve! Da reagerer jeg, men der er jeg visst ensom...

 

"Og dette med at jordmoren og kanskje leger også stapper hendene inn i underlivet for å sjekke hvordan fødselen går!"

Hmmm...skal du ta keisersnitt, da stapper de jo hendene helt innenfor mageskinnet på deg - hvor sykt er ikke DET, da?!!

 

"Det høres jo HELT sykt ut - alt med fødsel."

Nei, det som er sykt er den vanvittige fremmedgjøringen du og flere enn deg er blitt utsattt for. Da får man virkeligheten i fleisen, og ender med å skrive bok som Anne Lindmo, en slik "sannheten skal fram"-bok: Dagens bombe, fødsel er dramatisk! Vi kan ellers melde at jorda er rund!

 

 

Kanskje det hadde vært fint for deg å ta en påskeferie som budeie og se noen lam bli født. Det er litt ekkelt og litt nusselig, og så blir man litt rørt og samtidig litt herdet, og får litt mer naturlig forhold tl denne vidunderlige, merkelige verden, der vi pattedyrene bor!

[Anonym bruker]

 

Enkelte av oss har kanskje hatt virkeligheten i fleisen hele tida, og har ikke den romantiserte holdningen av en fødsel som du tydeligvis har (verdens mest naturlige ting, osv...). Hvis du ser på fødselsfilmer, så er faktisk beskrivelsen til HI ganske så riktig.

 

-Jepp, du har helt rett, Pashla, det kan høres ut som en pornofilm! Det har jeg ikke tenkt på, så takk for sammenligningen din! Får en fødsel til å høres enda verre ut.

 

- Et ks er et helt annet inngrep enn en gynekologisk undersøkelse. Det har ingenting med saken å gjøre.

 

-Ja, det er faktisk mange som synes at det er en fremmed tanke å blottlegge seg og (i noen tilfeller) miste kontrollen. Om du synes det er verdens mest naturlige sak, fint for deg.

 

Lurer på om du har et mer vanskelig forhold til fødsler enn du tør å innrømme selv, siden du kommer med slike arrogante svar.

 

 

[Anonym bruker]

Synes SuperGlad ga et fint svar Igjen. Synes du alltid kommer med fornuftige innlegg her inne.

 

Svaret til Pashla skjønner jeg ikke helt vitsen med. Hva er poenget med å hisse seg opp over det HI skriver? veldig merkelig.

 

Jeg gleder meg til å lese boken til Anne Lindmo!

 

Synes hun som møtte dem i Først og Sist virket som en gammeldags kjerring

[Ma-i]

Nei det var det ikke.

 

Hadde skikkelig sykehusangst med førstemann, og leger og sykepleiere.

Og når vi kom inn så var det en fin jordmor som tok imot, da jeg sa at jeg var skikkelig vettskremt for sykehus og leger og slikt sa hun at det skulle hun skrive ned , og at man skulle ha så få sommulig inne og forklare alt godt.

 

Jeg fikk ha på de klærne jeg ville, jeg og mannen var stort sett alene, jordmor kom inn å hørte hvordan det gikk, så var det vaktbytte og ny jordmor.

Hun kom inn og sa at nå må vi sjekke åpning, det var ubehagelig, men hun forklarte det , og var over ganske fort. De sjekket bare 2 ganger, og det var bare jordmor.

 

Ikke lå jeg på ryggen heller, men satt og det var kun meg,mannen jordmor og barnepleier der inne. Barnepleier ordnet med ting, hentet is og kald klut, var ikke i nærheten av underlivet mitt en gang.

Så det var faktisk bare jordmor som var der nede og hjalp lillegutt ut i verden.

 

Syns faktisk det var værre etterpå med sprøyte og sying, men det var faktisk bare jordmor da også. Og gikk jo ganske fort, ikke værre enn enGU faktisk det.

 

 

[Gjest]

Jeg har alltid hatt den forestillingen at fødsel er nedverdigende, i hvert fall hvis man får enorme smerter og tror man skal dø og hyler og skriker og brøler som et uhyre! Jeg er både livredd for selve smertene (derfor må jeg ha epidural tidlig i fødselen) og jeg er også fryktelig sjenert for å miste kontrollen fullstendig. Hvis jeg bare har moderate smerter så blir jeg ikke så liten og hjelpeløs og ut av kontroll som hvis jeg skulle gjennomgå enorme og helt uutholdelige smerter. Så for meg er tanken på å føde uten smertestillende rett og slett nedverdigende. SuperGlad, jeg ville ikke vært så avslappet og åpen som deg som sa at du bare skulle bæsje også. Jeg ville ikke fordratt å ha en jordmor med meg inn på dass, selv om jeg var i fødsel. Jeg er må innrømme at jeg er fryktelig sjenert i tillegg til vettskremt for smerter! For meg ville det vært fryktelig nedverdigende hvis jeg skulle kommet borti jordmor og lege som nektet meg epidural og annen smertelindring. For meg ville det oppleves som en psykologisk voldtekt å skulle bli pressa til å gjennomgå de grusomme smertene med tvang! Jeg opplevde ikke mine fødseler som nedverdigende, men hvis jeg hadde blitt nektet smertestillende så ville fødselene blitt nedverdigende torturopplevelser for meg. Jeg kan bare aldri få så avslappet forhold til fødsel som deg, SuperGlad. Det som plaget meg forferdelig første gangen jeg gikk gravid var at mannen min var imot smertestillende. Jeg var livredd for at han skulle stå over meg i fødselen og bare oppfordre jordmor og lege til å nekte å gi meg smertestillende. Mitt skrekkmareritt var at både mannen min og jordmora og eventuelt legen som var ved min side da jeg skulle føde, skulle stå rundt meg og bare le av meg og si at "du får ikke epidural, du får ikke noe smertestillende i det hele tatt, disse smertene her har du bare godt av å gjennomgå, er man redd for noe har man bare godt av å gjennomgå det med tvang, tenk på alle kvinnene i verden som har født siden tidenes morgen uten noe smertestillende i det hele tatt, dette her må du bare finne deg i - at det gjør jævlig vondt!". Jeg var redd for at dette skulle skje meg første gangen jeg skulle føde, men gudskjelov skjedde dette absolutt ikke. Jeg ble tatt godt imot på fødeavdelingen begge gangene, og mannen min støttet meg under fødselen da fødselen kom igang. Han nektet meg overhodet ikke å få epidural da jeg var innlagt på fødeavdelingen, og han så etter at jeg hadde født første gangen at jeg hadde veldig nytte av epidural. For han hadde det ikke vært noen glede hvis jeg skulle vært helt fra meg av smerter under hele fødselen, det var nok godt for han at jeg var rolig da jeg fødte og ikke forvridd av smerter og dødsangst.

[Sigyn]

Hei du.

 

Jeg har født to ganger nå, og jeg har aldri opplevd det som nedverdigende på noe vis. Da jeg fikk ammeproblemer etter første fødsel, opplevde jeg ting som jeg følte var nedverdigende (blant annet uengasjerte og dårlige råd), men det er en annen historie.

 

Fødslene mine har vært glade, spennende og fine!

 

Når det gjelder de scenarioene du forestiller deg:

 

- du kan selv bestemme om du vil være naken (selv hadde jeg fin kjole på i hele fødsel nummer to!)

- du kan selv bestemme hvem som skal være til stede

- du kan selv bestemme om du vil begrense hvem / hvor ofte framgangen/åpningen skal sjekkes

- du kan selv bestemme om du skal "sprike" og om noen / hvem skal se det

 

Tror du kunne hatt godt av en liten positiv reality check før din egen fødsel :-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du svarer belærende og verdensvandt her + ganske arrogant også - men andre steder på Barnimagen forteller du at du har / hadde voldsom fødselsangst...

 

Hva ved fødsel er det som skremmer vannet av deg når du mener det er så fryktelig naturlig?

 

Virker litt merkelig på meg.

[Polyanna71]

Virkelig tvert i mot.

 

Jeg har aldri kjent meg så STERK, flink og "sjef" som da jeg fødte. Begge ganger. Også første gang der det var et større renn av folk (anestesilegen med epidural, og en lege som skulle vurdere om det trengtest sugekopp eller andre hjelpemidler, noe det ikke gjorde). Men i største delen av fødselen så er man jo alene med mannen, og en del med jordmor. Hvilte stort sett i fred og ro under dyna.

 

Min andre fødsel skulle jeg ønske jeg hadde på film, så flott opplevelse var det! Bare vakkert og sterkt og rolig og dempet lys og stille og fredelig og vannfødsel og det hele.

 

 

Det eneste jeg er enig i er det der med avføring. Jeg rakk aldri å få klyster første gang, og opplevde det som VELDIG hemmende. Ikke ydmykende akkurat, men, ja, jeg syns det var flaut, enda så dumt det er å tenke sånn. Så neste gang tok jeg klyster hjemme for å være helt sikker på at det ikke ble glemt.

 

 

Men resten av fødselen var bare FLOTT. :-) (Vet at jeg har vært veldig heldig, altså)

 

[Gjest]

Jeg oppfattet ingen av delene av fødselen som nedverdigende. Jordmødrene jeg hadde hos meg, etterhvert anestesilege, barnelege og bernepleier, var veldig hyggelige og jeg følte meg 100% trygg. Lå på fødestua i ni timer, i lange perioder i begynnelsen var det bare mannen min og jeg der. Jeg hadde på sykehusskjorte og følte ikke at jeg var eksponert for blikk i det hele tatt. Hadde heller ikke følelsen av at noen "stappet" hendene noe sted, de få gangene jordmor kjente etter åpning fikk jeg forklaring underveis.

Tror det er to ting som er avgjørende for fødselsopplevelsen (bortsett fra de rent medisinske da), og det er hva slags mennesker du har rundt deg og hva slags innstilling du har til det hele. Kommer man inn halvaggressiv og med veldig bestemte meninger som kanskje ikke er styrt av fornuft skal det mer profesjonalitet til i apparatet rundt for å si det sånn..

 

[Anonym bruker]

enig med deg, twolittleonessoon.

hva slags innstilling man har, er ganske viktig. jeg er helt sjokkert over en del av innleggene her på barnimagen.com - hvordan jenter som skal ha barn tenker om fødselen. på keisersnittsidene (f.eks) er det helt sykt; det er liksom en gjennomgående tendens til at de som skal føde tror de har såmye mer peil enn de som jobber med dette til daglig. på ullevaal har de 6000 fødsler i året!! tror folk virkelig de sykehusansatte er opptatt av om du skriker eller bærer deg, om å "se opp i underlivet ditt", om du bæsjer eller tisser eller hva f du gjør?? det de bryr seg om, er at fødselen skal gå så greit som mulig for mor, at ungen skal komme frisk og fin ut og at det hele skal være en fin opplevelse. så oppleves det ikke alltid sånn for den fødende - men ærlig talt; det KAN ikke komme som noen bombe at det er smertefullt å føde. men de aller fleste gjør det tross alt igjen, fordi resultatet er verdt det. og noen har kjempefine fødselsopplevelser. det som i alle fall er sikkert, er at sykehuspersonellet er profesjonelle og godt utdannede mennesker som tar i mot barn flere ganger om dagen. de er lydhøre for dine behov og tanker rundt fødselen. mane av innleggene he inne virker kun forsterkende på frykten til dem som allerede er redde, og er forferdelig unyanserte.

[Anonym bruker]

Bullshit, anonym. Ikke uttal deg om ting du ikke forstår.

 

Ks-sidene hjelper mange kvinner som er i en fortvilt situasjon. De føler at de må kjempe en kamp mot helsevesenet om en sak som burde være kvinners rett, nemlig det å kunne bestemme over sin egen kropp.

 

Fødselsangst er en forferdelig tilstand, de fleste som har det vil bare støtte og forstå hverandre. De ønsker IKKE å ha det sånn, og det er ikke kun en redsel for smerter eller å bæsje seg ut!!

 

Og kvinner som lider av fødselsangst sin verste skrekk er å møte uforstående mennesker som deg, spesielt innen helsevesenet. Heldigvis har fødselsomsorgen etterhvert fåt øynene opp for hvor alvorlig en tilstand dette er, og møter det med respekt.

 

Bambi

[Anonym bruker]

ikke uttale meg om ting jeg ikke forstår? det vet jo du mye om.

 

det jeg forstår, er at for folk som har fødselsangst hjelper det lite å høre en historie mer jævlig enn den andre, på sider som dette.

 

hadde du lest igjennom innlegget, ser du at jeg anbefaler jenter med fødselsangst å snakke med profesjonelle fagfolk om angsten, ikke lese skrekkhistoriene til enkeltpersoner.

[Anonym bruker]

De fødslene jeg har sett har sett på tv, fødselsfilmer osv ser utrolig nedverdigende ut.

 

Damen ligger der, stor som en hval, med BLEIE (så i hvert fall det en gang), hyler, gråter, maser om smertestillende, men får avslag og beskjed om å vente - mens mange fremmede er til stede.

 

Fatter og begriper ikke hvordan dette IKKE kan oppleves som nedverdigende.

 

Tror jeg har det som deg, Bambi. For meg er vanlig fødsel ikke noe alternativ. Er ikke i tvil om at KS er den beste løsningen for meg.

 

Fødsel ser så j.... ekkelt ut. ÆSJ!

 

 

[SuperGlad]

ha ha ha, kanskje det var meg du så med en bleie :-)

Men hvis man synes det er bedre at blodet bare renner ut i senga så vær så god :-)

Jeg ba om epidural, det var ikke tid, så jeg fikk lystgass.

Har du født? hvis ikke synes jeg faktisk ikke du kan uttale deg om det er nedverdigende å ligge å føde eller ikke. Enkelte synes tydeligvis det var helt forferdelig å blotte seg slik, men med mindre du har vært fødende vet du faktisk ikke hva som foregår oppi hodet ditt der og da.

Fødsel er ekkelt ja, men den varer heldigvis en ubetydelig brøkdel av livet ditt.

[Anonym bruker]

Til hovedinnlegger; ja faktsik var det grusomt å bæsje i senga foran alle. Det å kjenne på åpningen var greit, det gjorde de bare to ganger.

Å under utdrivninga stod jeg på alle fire, ville virkelig ikke ligge å skreve. Så det var også greit. Men det å ha så vondt og at alle bare lot som ingenting, ja det var også grusomt. Å ligge i senga "på utstilling" med kjempevondt var også fælt.

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke født.

 

Og jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om DU følte det nedverdigende. Det gjorde du tydeligvis ikke. Og det gjør tydeligvis ikke alle andre heller.

 

MEN - jeg tenkte for meg selv at HVIS det var meg som lå der med bleie og hyl-gråt og jamret meg foran hele Norge, ville JEG ha følt det som ufattelig nedverdigende!

 

Når det er sagt synes jeg du er kjempetøff og sporty som turde å dele dette med hele så mange - all honnør til deg! De fleste her inne synes jo fødselsvideoen med deg er fantastisk!

 

Tror det er forskjell på folk. Du virker jo veldig åpen og avslappet - supert for deg, men alle er ikke slik!

 

Noen mennesker har for eksempel aldri klart å gråte foran andre mennesker - SÅ redde er de for å miste kontrollen.. Jeg har aldri sett noen av foreldrene mine gråte, for eksempel.

 

Noen mennesker synes en vanlig underlivsundersøkelse hos legen er forferdelig. Noen mennesker får panikk av å sette sine bein på et sykehus (som meg selv).

 

Noen synes tanken på å miste kontrollen over seg selv, være SÅ UNDERLEGEN i forhold til leger og jordmøre, være SÅ avhengige av andre er helt uutholdelig.

 

 

[Anonym bruker]

Nettopp!!

 

Ikke f.. om man "ikke tenker på det der og da". BÆSJE FORAN ANSIKTET PÅ SAMBOEREN OG TOTALT FREMMEDE MENNESKER!!

 

Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg VET at dersom jeg skulle ha gått gjennom en fødsel ville det ha vært forferdelig - og da tenker jeg mest psykisk. Jeg hadde garantert fått psykiske problemer i etterkant.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mange forskjellige fastleger opp gjennom årene og har IKKE vært fornøyd med en eneste av dem! Samtlige har, hele tiden eller i kort øyeblikk, oppført seg arrogant, nedlatende og respektløst.

 

Føler ikke det er noen som helst grunn til å tro at de legene/jordmødrene som jeg møter på sykehuset/ fødestuen er noe bedre enn de jeg har møtt så langt.

 

Stoler ikke en dritt på leger.