Gå til innhold

SLIK kan man få KS!


T-girl

Anbefalte innlegg

Ser dette er gammelt, men klarer ikke la være...

 

SLUTT å omtale fødsler generelt som flotte opplevelser! Det er ikke sånn for alle. Fødselsdagen til sønnen min var den desidert jævligste dagen i mitt liv. Jeg har vært ute en vinterdag før, har bla en schizofren paranoid mor, men INGEN dager var værre enn fødselen. Jeg respekter og tror på at andre kan ha fine fødseler, og jeg skulle så inderlig ønske det var meg, men det var det ikke.

 

Jeg var så hinsides smerte og redsel at jeg ikke fikk med meg særlig av fødselen, og nei, jeg så aldri ungen da den kom ut, jeg fikk den ikke på brystet med en gang, og jeg var så sliten fysisk og psykisk at jeg ikke orket holde, lukte, nusse, eller hva faan dere gjør, etterpå.

 

Jeg var innstilt på at å føde skulle bli en grensprengende opplevelse, men fin opplevelse, hadde forberedt meg mentalt og fysisk, og finner det enormt provoserende at noen mener det er innstillingen det kommer an på.

 

Det er nok et mikroskopisk antall damer som mener at det ikke er best å føde vaginalt, men det er ikke gjennomførbart for alle, og at noen skal definere hva andre tåler psykisk og fysisk, syns jeg bare er så inni hampen dårlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Fortsetter under...

Var i en ulykke som ungdom hvor jeg bl.a skadet bekkenet mitt og har hatt mange omfattene operasjoner og er skrudd godt sammen.

Jeg MÅ ta keisersnitt med mine tvilling jenter selv om jeg hadde ønsket jeg kunne føde.

Det fins gode terapauter og jordmødre å snakke med angående fødselsangst.

Synes at de som har angst burde prøve å gå i samtaler en stund først før en tar en endelig avgjørelse.

Min lille venninne hadde stor fødselsangst, førstegangsfødende og bar på en STOR baby.

Gikk til ekstra samtaler hos sin jordmor og fikk også besøke føde avd.sin og hilse på personalet, snakke med jordmor der.

Hun ble litt tryggere av det.

Med henne gikk det utrolig bra;)Hun fødte på 20min etter at pressriene var i gang.

Var oppe på bena nesten med en gang etter fødsel.

Et keisersnitt er ikke noen lettere utvei etter som jeg har forstått.

Risiko for ulike komplikasjoner(bl.a.rift på tarm..uff)

Det at jeg må ligge minimum 6 timer på oppvåkning uten jentene(Keisersnitt sannsynligvis i uke 34-35 så får dem nok ikke til meg) er egentlig det jeg gruer meg mest til.

Sår som skal gro, ikke bære tyngre enn 4kg i 6 uker( som er veeldig upraktisk), sengeliggende og groggy en uke, ammestillinger og mange andre bekymringer blir små i tillegg.

Håper dere som er Fast bestemt på keisersnitt uten å prøve samtaler og få hjelp for angst..prøver å snakke med noen om det først.. Mener ikke å provosere noen med dette utsagnet, men er jo naturlig å føde.

Håper dere setter pris på at dere kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Fin tråd som det hjelper å lese igjennom, skal inn til samtale om ks i løpet av neste uke og gruer meg litt til det. Er fint å lese om andres erfaringer.

Hadde forresten hastesnitt med førstemann etter 36 timer med helvete på fødestuen, ingen god opplevelse i det hele tatt. Håper samtalen blir god og at de skjønner at vaginal fødsel overhodet ikke er noen løsning for meg, det er jeg iallefall 100% sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 3 måneder senere...

Annonse

Vil bare si at jeg har hatt planlagt KS nr 4 (for 5 mnd siden) - og er nå en oooverlykkelig Mamma til 4 barn!!! Alle ved planlagt KS. Ingen store problemer ved noen av KS'ene. Bare glede, lykke, ro!!! Etter KS'ene har jeg vært i VELDIG god form, hatt lite vondt (vanlig Ibux & Paracet har vært mer enn nok!). De 3 første fikk 9 i Apgar score etter førløsning, siste

-snuppa fikk 10!!!

KS kan være helt suuupert, altså, både for barnet og mamma'n!!!

 

Prata med kirurgen etter snitt nr 4 - og det er fullt mulig for meg å (evt) bli gravid igjen.... livmor og arr og alt så VELDIG bra ut!!! Har ingen planer om det, men er godt å vite at kroppen tåler det HVIS det skulle skje....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Dette er det verste jeg har hørt! Ikke bare virker du mindre intelligent, men jeg betviler dine egenskaper som mor. Hvis du "ikke klarer tanken på fødsel fordi du kjenner deg selv så godt", hvorfor i huleste blir du da gravid i det hele tatt? Det er så absolutt ingen menneskerett å få innvilget keisersnitt. Hvis du er så oppgitt over "autoriteten" som du så fint kaller det så er det jo faktisk de som redder liv til de som virkelig trenger keisersnitt på medisinsk indikasjon. Men kanskje disse da står opptatt med å utføre et unødvendig keisersnitt på noen som "ikke klarer tanken på å revne i musa". De fleste gynekologer i dag er kvinnelige og har født flere barn selv på godt og vondt.

 

Tror du at du vet bedre enn resten av verden? Hvorfor i huleste tror du det er anbefalt med vaginal fødsel dersom alt ligger tilrette for det? Tror du det er fordi det er "stress" og tidkrevende med keisersnitt? Det er selvfølgelig fordi det er faglig vurdert at det er det beste for mor og barn.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevnte her at "de fleste gynekologer i dag er kvinnelige og har født flere barn selv på godt og vondt". Men det viser seg at kvinnelige leger, og spesielt kvinnelige gynekologer, har LITT høyere keisersnitt-tall, enn oss andre, dessverre... Eller kanskje heldigvis! For dette viser at keisersnitt kanskje er et bra alternativ i mange tilfeller - bare hør på ekspertene!

 

"Gynekologer tar hyppigst keisersnitt" -

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2010/09/09/gynekologer-tar-hyppigst-k/index.xml

 

Du skrev også om unødvendig keisersnitt på noen som "ikke klarer tanken på å revne i musa". Jeg var aldri redd for "å revne i musa", før jeg fødte. Og da skjedde det meg. Etterpå var jeg opptatt med: "Hvorfor var det ingen som fortalte meg" (om hvor hyppig det skjer)? Før fødselen hadde jeg plassert fødselsskader i omtrent samme kategori, som det å bli truffet av lyn. (Skjer, men sjeldent!) Etterpå fikk jeg vite noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer.

Leste i tråden her da jeg håper på å få et barn til.

Har to vaginale fødsler bak meg, siste en tvillingfødsel.

For min del var begge fødslene det en kan kalle drømmefødsel, men for tvilling 2 oppsto det komplikasjoner.

Holdt på å ende i ks på han.

 

Hadde ikke vært noe særlig med en vaginal fødsel og et ks på samme tid.

Kjenner på meg at skulle jeg få en til vil jeg kjempe med nebb og klør for et ks.

 

Så takk for all info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Her var det mye nyttig og noe tull!Men det er vel med keisersnitt sim det er med morsmelk erstattning?

Alle presser på for død og liv til fødsel vaginalt og amming, men hvis det går galt så hører du om alle de andre som faktisk gikk gjennom det samme som deg?!

OgLike lett å finne possitive ting om morsmelk erstattning som possitive ting om keisersnitt!

Så takk for denne tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...

Dytter - mener fremdeles det kan være masse nyttig i denne tråden!!!!

Har - som sikkert nevnt - hatt 4 ukompliserte KS.

... vurderer nå nyt svangerskap ...

 

KS trenger ikke være ille! Kan være BEDRE enn vaginal, det er jeg SIKKER på!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det rart leger og jordmødre kan bli skeptiske til gravide som ønsker KS? Det er trådstarter, og andre selvgode og respektløse som henne, som gjør det vanskeligere for "normale mennesker" å etablere ok dialog med helsepersonell om KS. Vær ærlig om hvordan du opplever det, spar deg for trusler og fiendtlighet mot personer som har viet mesteparten av sitt liv til å hjelpe andre.

 

Har ekstremt liten sympati med trådstarter, håper jeg slipper å møte henne noen gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de hvor både jeg og barnet ble reddet av ks. Så dette provoserer meg grenseløst! Jeg er også en som ikke fikk bedøvelse under kritisk fødsel,-kanskje fordi en som ikke trengte det men VILLE det fikk ks istedet. Jeg har også født vaginalt, selvom jeg fikk ks "kastet" etter meg. Vil selvfølgelig helst ha en fin naturlig fødsel. Som jeg opplever som mye bedre enn et ukomplisert ks(ja, jeg har prøvd begge deler) Du som ikke engang har prøvd å føde naturlig, hvordan kan du sammenligne i det hele tatt??? Uff!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest det opprinnelige innlegget til diskusjonen, men veldig mange av de andre innleggene. Jeg personlig som førstegangs fødende om noen uker mener at man bør tilstrebe en vaginal fødsel dersom det er mulig. Har man angst e.l. så skjønner jeg at det er vanskelig, men syns at man bør forsøke og få hjelp med frykten sin først. Kvinner har tross alt født vaginalt i årtusner før oss. Når dette er sagt må man også ha respekt for dem som faktisk trenger keisersnitt for og få et levende og friskt barn, det er ikke alle som kan føde vaginalt av ulike årsaker og da er keisersnitt en god løsning. Informasjon er veldig viktig! om det ikke er noen medisinsk grunn for at man trenger et keisersnitt bør man skaffe seg informasjon om fødsel og hvordan det er på ditt fødested. Jeg har ikke gruet meg noe spesielt til fødsel, men ble fortsatt beroliget av og gå på fødselsforbredende kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.. Jeg må si at jeg forstår ikke at noen i det hele tatt ØNSKER ks. Jeg fikk hastesnitt etter 30 timer i fØdsel og 9 cm åpning, 4 timer med pressrier, og ks er så utrolig mye vondere enn alt det. Jeg fikk infeksjon i såret, og på 8 dager har jeg holdt min egen baby mindre enn ti ganger, skiftet bleie 2 ganger, og amming er gått helt til helvete. Med meg måtte de åpne såret igjen og rense det, noe som egentlig var en lettelse, til tross for ny narkose og sårheling. Jeg ville foretrukket å fØde fem ganger, istedet for ett ks.. Dere som Ønsker ks, er ikke gode i hodet, oppsØk psykolog..!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Hehehe... hvorfor jeg ikke vil føde normalt?Egentlig veldig sammensatt, men skal prøve å svare.For det første er jeg LIVREDD for skader på barnet. Vil ikke risikere at noe som helst blir vanskelig - eller går galt - i forbindelse men en vaginal fødsel. Veldig mye KAN gå galt. Jobber selv på sykehus, og har vært på føden mange ganger under kritiske episoder - hvor det er selve fødselen som bestemmer om barnet kommer til verden 100% frisk - eller ikke... Bare tanken på at barnet starter sin vei ut av sin Mamma helt frisk og fin, for så å skades for livet på sin vei ut... det takler IKKE jeg! For det andre er jeg overhodet ikke interessert i å oppleve fødselssmerter. Har ingen som helst lyst til å ligger der og vri meg i de værste smertene noensinne, hyle og skrike, uten kontroll hverken fysisk eller psykisk. Ja - for sånn ER det ofte!!! Og med redselen for barnets ve og vel i tillegg... så hadde det aldri blitt noen fin opplevelse FOR MEG!Dessuten er jeg heller ikke interessert i å få ødelagt meg selv. Som godt voksen 1.gangs har jeg ingen tro på at en vaginal fødsel ville blitt enkel. Venninner på samme alder forteller om revninger, 1 1/2 times sying, fremfallende livmor i etterkant, og et sexliv som beskrives som "det føles som om han knuller inni en hel fotballbane"...Nei. Alt dette var faktisk ikke aktuelt for meg i det hele tatt.All usikkerheten, alle variablene - ting som kunne gått galt... Min førstefødte kom til verden med navlestrengen rundt halsen. Ok - i mange tilfeller går det greit... men ikke alltid!!! Det hender - oftere enn hva vi kanskje liker tenke på - at slike tilfeller fører til "dårlig fosterlyd" - lite oksygen til barnet - og dermed større/mindre hjerneskade!Vet du - før i tiden sa de "vi er alle litt "spesielle" (litt hjerneskadde), egentlig - pga. skadene vi fikk uder fødselen!"Alt dette førte til at jeg - som jeg har sagt i innleggene over - var NULL motivert for en vaginal fødsel. Og møter man en fødsel med TOTAL motstand, og OVERHODET INGEN INTERESSE for å samarbeide med JM/leger - ja, da sier det seg selv at utfallet nok hadde blitt katastrofalt (snitt uansett...).Med NULL interesse/motivasjon for vaginal fødsel så skal det godt gjøres å "snakke" meg til noe annet...Nå bør dere vite at jeg har lest MYE om fordeler/ulemper ved snitt, både når det gjelder barnet og moren. Og at jeg har reflektert en god del over hvorfor jeg valgte "the easy way out"... Livet ER ikke alltid enkelt, vi har mye motgang vi SKAL bryne oss på - men akkurat DENNE utfordringen var ikke hva JEG klarte! Om jeg har angret?Vel - legen min snakket litt med meg om jeg ikke i framtiden kom til å savne å være en del av "kvinefellesskapet" - de som har Født! Men nei - etter nøye overveielse så er ikke det noe savn. Klart - de som virkelig kan leve seg inn i hverandres rier og pressinger har noe jeg ikke kan delta i, men det er ikke noe jeg savner å ha hatt! Jeg føler jeg selv har tatt støyten (blitt snittet selv, og tatt min del av smertene for barna (ja, for det bør ikke stikkes under en stol at det ER smertefullt for et barn å fødes, adrenalinrush eller ikke!!) - for at barna mine skulle fødes så skånsomt som mulig.Kanskje dette var svar på noe av det du lurte på?Er det noe du synes du mangler så bare spør igjen! Glad for å svare!

 

 

Ser at du er veldig motivert for et keisersnitt, men å si til en jordmor at du vil jobbe imot max ?! er ikke det litt barnslig ?

Du velger ut det som passer veldig fint for deg, men du velger jo faktisk å utelate en del om farene ved keisersnitt da.

Kjempe bra at du har funnet måten for deg å føde på, men at det å ta keisersnitt er så supert som det du gir utrykk for stemmer ikke for alle.

Jeg fikk keisersnitt med min første. Jeg var på sykehuset i 7 dager! og var ikke klar for å dra hjem noe før.

Måtte ha smertestillende 4 ganger om dagen og hadde det ikke bra.

Jeg hadde kjempe vondt. Det tok lang tid før jeg fikk se sønnen min ( 8 timer ! ) ( var i narkose ) Jeg blødde 3 ganger så mye som man skulle, livmora mi trakk seg ikke sammen.

Så keisersnitt er ikke gull for alle det heller.

 

Keisersnitt er en kjempefin løsning, men det er ikke risiko fritt det heller, man må ta begge sider i betraktning, for det er ikke en enkel løsning.

Sønnen min er nå 15 mnd og magemusklene mine er fortsatt ikke bra. Jeg er sjeleglad for at jeg fikk keisersnittet mitt. Men får jeg valget vil jeg heller føde selv hvis jeg har muligheten. Jeg klarer ikke tanken på å ligge å spørre etter barnet mitt i mange timer før jeg får treffe min lille skatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... hvorfor jeg ikke vil føde normalt?Egentlig veldig sammensatt, men skal prøve å svare.For det første er jeg LIVREDD for skader på barnet. Vil ikke risikere at noe som helst blir vanskelig - eller går galt - i forbindelse men en vaginal fødsel. Veldig mye KAN gå galt. Jobber selv på sykehus, og har vært på føden mange ganger under kritiske episoder - hvor det er selve fødselen som bestemmer om barnet kommer til verden 100% frisk - eller ikke... Bare tanken på at barnet starter sin vei ut av sin Mamma helt frisk og fin, for så å skades for livet på sin vei ut... det takler IKKE jeg! For det andre er jeg overhodet ikke interessert i å oppleve fødselssmerter. Har ingen som helst lyst til å ligger der og vri meg i de værste smertene noensinne, hyle og skrike, uten kontroll hverken fysisk eller psykisk. Ja - for sånn ER det ofte!!! Og med redselen for barnets ve og vel i tillegg... så hadde det aldri blitt noen fin opplevelse FOR MEG!Dessuten er jeg heller ikke interessert i å få ødelagt meg selv. Som godt voksen 1.gangs har jeg ingen tro på at en vaginal fødsel ville blitt enkel. Venninner på samme alder forteller om revninger, 1 1/2 times sying, fremfallende livmor i etterkant, og et sexliv som beskrives som "det føles som om han knuller inni en hel fotballbane"...Nei. Alt dette var faktisk ikke aktuelt for meg i det hele tatt.All usikkerheten, alle variablene - ting som kunne gått galt... Min førstefødte kom til verden med navlestrengen rundt halsen. Ok - i mange tilfeller går det greit... men ikke alltid!!! Det hender - oftere enn hva vi kanskje liker tenke på - at slike tilfeller fører til "dårlig fosterlyd" - lite oksygen til barnet - og dermed større/mindre hjerneskade!Vet du - før i tiden sa de "vi er alle litt "spesielle" (litt hjerneskadde), egentlig - pga. skadene vi fikk uder fødselen!"Alt dette førte til at jeg - som jeg har sagt i innleggene over - var NULL motivert for en vaginal fødsel. Og møter man en fødsel med TOTAL motstand, og OVERHODET INGEN INTERESSE for å samarbeide med JM/leger - ja, da sier det seg selv at utfallet nok hadde blitt katastrofalt (snitt uansett...).Med NULL interesse/motivasjon for vaginal fødsel så skal det godt gjøres å "snakke" meg til noe annet...Nå bør dere vite at jeg har lest MYE om fordeler/ulemper ved snitt, både når det gjelder barnet og moren. Og at jeg har reflektert en god del over hvorfor jeg valgte "the easy way out"... Livet ER ikke alltid enkelt, vi har mye motgang vi SKAL bryne oss på - men akkurat DENNE utfordringen var ikke hva JEG klarte! Om jeg har angret?Vel - legen min snakket litt med meg om jeg ikke i framtiden kom til å savne å være en del av "kvinefellesskapet" - de som har Født! Men nei - etter nøye overveielse så er ikke det noe savn. Klart - de som virkelig kan leve seg inn i hverandres rier og pressinger har noe jeg ikke kan delta i, men det er ikke noe jeg savner å ha hatt! Jeg føler jeg selv har tatt støyten (blitt snittet selv, og tatt min del av smertene for barna (ja, for det bør ikke stikkes under en stol at det ER smertefullt for et barn å fødes, adrenalinrush eller ikke!!) - for at barna mine skulle fødes så skånsomt som mulig.Kanskje dette var svar på noe av det du lurte på?Er det noe du synes du mangler så bare spør igjen! Glad for å svare!

 

 

Ser at du er veldig motivert for et keisersnitt, men å si til en jordmor at du vil jobbe imot max ?! er ikke det litt barnslig ?

Du velger ut det som passer veldig fint for deg, men du velger jo faktisk å utelate en del om farene ved keisersnitt da.

Kjempe bra at du har funnet måten for deg å føde på, men at det å ta keisersnitt er så supert som det du gir utrykk for stemmer ikke for alle.

Jeg fikk keisersnitt med min første. Jeg var på sykehuset i 7 dager! og var ikke klar for å dra hjem noe før.

Måtte ha smertestillende 4 ganger om dagen og hadde det ikke bra.

Jeg hadde kjempe vondt. Det tok lang tid før jeg fikk se sønnen min ( 8 timer ! ) ( var i narkose ) Jeg blødde 3 ganger så mye som man skulle, livmora mi trakk seg ikke sammen.

Så keisersnitt er ikke gull for alle det heller.

 

Keisersnitt er en kjempefin løsning, men det er ikke risiko fritt det heller, man må ta begge sider i betraktning, for det er ikke en enkel løsning.

Sønnen min er nå 15 mnd og magemusklene mine er fortsatt ikke bra. Jeg er sjeleglad for at jeg fikk keisersnittet mitt. Men får jeg valget vil jeg heller føde selv hvis jeg har muligheten. Jeg klarer ikke tanken på å ligge å spørre etter barnet mitt i mange timer før jeg får treffe min lille skatt.

Endret av catyn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.. Jeg må si at jeg forstår ikke at noen i det hele tatt ØNSKER ks. Jeg fikk hastesnitt etter 30 timer i fØdsel og 9 cm åpning, 4 timer med pressrier, og ks er så utrolig mye vondere enn alt det. Jeg fikk infeksjon i såret, og på 8 dager har jeg holdt min egen baby mindre enn ti ganger, skiftet bleie 2 ganger, og amming er gått helt til helvete. Med meg måtte de åpne såret igjen og rense det, noe som egentlig var en lettelse, til tross for ny narkose og sårheling. Jeg ville foretrukket å fØde fem ganger, istedet for ett ks.. Dere som Ønsker ks, er ikke gode i hodet, oppsØk psykolog..!! :)

 

Alle fØdsler er forskjellig, uansett om en fØder med keisersnitt eller ikke. Jeg fØdte "normalt" for 4 år siden og har hatt store problem i ettertid. Bekkenet mitt er for eivg og alltid Ødelagt. Jeg kan aldri mer gå i en oppoverbakke, og selfØlgelig aldri gå i skog og mark. Jeg kan aldri gå på ski sammen med barna mine og kommer aldri til å kunne jobbe 100 % igjen. Til nå har jeg klart å jobbe 25 % og har fått beskjed om at jeg blir delvis ufØretrygdet. Store smertet har jeg hver dag. Allt dette "bare" pga en fØdsel..

 

I tillegg har jeg problem med luft, avfØring og lekkasje av urin. Jeg måtte sy masse og mesteparten var på innsiden.. Jeg har fått et Ødelagt sexliv, og klarer sjelden å utfØre et samleie i det heletatt... Jeg kan heller aldri mer gå i en dongeribukse, det gir for store smerter i underlivet..

 

Min fØdsel var langt ifra en normal fØdsel, men jeg er likevel Ødelagt for livet. Ønsker jeg flere barn må jeg ta keisersnitt. SelfØlgelig er det fordeler og ulemper med keisersnitt men det er det også for å fØde. Skulle gjerne ventet i mange timer på å se min prinsesse, i stede for å bli Ødelagt for livet. Det er stor forskjell på et hastekeisersnitt og et planlagt keisersnitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Noen av dere som skulle til samtale, som fikk innvilget ks da? :)

 

Anonym poster: f2cdd6673409ad3d2fe80cd73383b1cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

For et idiotisk innlegg! Du legger ut om hvor fantastisk form DU var i etter ditt KS, uten å nevne alle komplikasjoner som MANGE får!

 

Jeg har hatt 2 KS fordi jeg ikke kan føde vanlig, det er rett og slett umulig for meg. Etter KS nr. 2 revnet hele snittet opp rett etter at jeg kom hjem. Tror du det var morro? Blodbad deluxe, det åpnet seg!

Etter det fikk jeg infeksjon og har i etterkant måtte ta plastiske operasjoner for å få en mage som er til å klare å se på uten å spy.

 

Ei venninne har måtte få pose på benet som samler opp urin fordi de, under snittet, kom nær urinveiene. Skikkelig artig da du er 22!

 

Men for all del, legg ut en oppskrift på hvordan man kan tjatte seg til KS! Bli heller voksen FØR dere får barn!

 

Anonym poster: 2a8793fa45720ca9646dcf1ee498e45e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et idiotisk innlegg! Du legger ut om hvor fantastisk form DU var i etter ditt KS, uten å nevne alle komplikasjoner som MANGE får!

 

Jeg har hatt 2 KS fordi jeg ikke kan føde vanlig, det er rett og slett umulig for meg. Etter KS nr. 2 revnet hele snittet opp rett etter at jeg kom hjem. Tror du det var morro? Blodbad deluxe, det åpnet seg!

Etter det fikk jeg infeksjon og har i etterkant måtte ta plastiske operasjoner for å få en mage som er til å klare å se på uten å spy.

 

Ei venninne har måtte få pose på benet som samler opp urin fordi de, under snittet, kom nær urinveiene. Skikkelig artig da du er 22!

 

Men for all del, legg ut en oppskrift på hvordan man kan tjatte seg til KS! Bli heller voksen FØR dere får barn!

 

Anonym poster: 2a8793fa45720ca9646dcf1ee498e45e

huff, høres ikke bra ut :( men husk, at det har nok vært god lesing / råd for andre, som heller ikke kan føde vaginalt. Uansett årsak, så må man passe på å ikke dømme hverandre. Jeg har fått innvilget KS, noe annet hadde ikke gått. Så uansett om jeg synes andre sine grunner til å ønske KS er litt "tynne" , så vet jo ingen andre enn den personen det gjelder, hvor tungt og vanskelig det vil bli om hun må føde vaginalt. KS er absolutt ingen lett vei, så det er noe man virkelig må tenke nøye igjennom. Håper virkelig mitt snitt går så bra som det kan.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...