Gå til innhold

SLIK kan man få KS!


T-girl

Anbefalte innlegg

Kjaere lege...

Vil si du har en dramatisk maate aa beskrive keisersnitt paa. Selv har jeg sett flere og jeg har overhode ikke inntrykk av at man blir revet opp. Det blir satt et snitt. Om invollene dine syntes er du ikke nodvendigvis mere blottlagt enn om jordmor sjekker aapningen 20 ganger. Faar haape for din del at ikke din mann er av typen som sitter som en dott i hjornet, som du saa pent skriver. Det vil jo vise seg. Naa er det nok heller ikke alle samboere og ektemenn som er sammen men en kvinne som kan forbrede de like godt som deg heller. Ja til at kvinnen kan bestemme selv fra overste hylle. Har faktisk en venninne som tok abort fordi hun har saa enorm fodselsangs at hun ikke orker tanken paa aa fode vaginalt. Legen sa nei til aa diskutere keisersnitt saa tidlig og det sa han var til beste paa barnet. Det kan umulig vaere det beste for et barn og bli utslettet. Og hun var for ung og redd til aa forstaa at det finnes mange fisk i vannet (les masser av leger og sykehus aa velge mellom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjaere Bokormen. Det er sitat "dumt hvis man revner saa mye at man faar problemer, men det maa vel vaere hjelp aa faa". Sitat slutt.

Det er ikke dumt aa vaere analtinkontinent. Det er et forferdelig senarie. Naa plager det kanskje ikke deg aa lekke baesj, men det hadde plaget meg og jeg har forstaaelse for at det plager andre. Sex er en viktig del av det aa ha et samliv som voksen, det samme er det aa kunne gaa i en svommehall eller bare aa vaere i sosiale lag uten aa bekymre seg. Hvis det var hjelp aa faa for aa bli 100 prosent frisk tror jeg nok de fleste velger dette i stede for aa gaa rundt aa lekke, du er nok ikke den eneste som har tenkt paa aa konsultere en lege med problemet.

Aa puste ut barna. Hjalp for deg, men kanskje hjelper det ikke for meg... har du tenkt paa det? At du vil fode vaginalt er greit for meg. Du gjor som du vil, men fortell ikke meg hva jeg skal gjore er du snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym 22:24

 

Din historie er som å lese min egen! (iallfall det etter fødselen, da min fødsel var et langt helvete uten sidestykke).

 

Jeg fikk en skade på lukkemuskelen som ikke ble oppdaget, og derfor heller ikke sydd. (skjult sfinkterskade). Så jeg ble bare sydd der de så jeg hadde revnet (grad 2) i mellomkjøttet.

Jeg ante jo ikke noe om at lukkemuskelen var skadet, så jeg tenkte ikke mer over dette. Jeg syntes riktignok at det var VEL lenge jeg skulle føle meg så slapp der bak...

 

Etter ca 5 mnd tok jeg kontakt med privat gynekolog som undersøkte meg og hun sa at lukkemuskelen var tynnere på et sted.

Jeg ba om å bli henvist til sykehuset hvor de utførte anal UL, manometri og nevrografi (stakk tykke nåler 2 cm inn ved siden av lukkemusklen - tårene rant så vondt var det).

Resultat av undersøkelsene: nerveskader og avslitte muskelfibre.

Kunne ikke opereres for det var gått for lang tid.

Jeg ble henvist til fysioterapeut og begynte med elektrostimulering (en slags "butplug" som gir deg strøm for å reaktivere nervefibrene).

 

Ved en senere undersøkelse ble det også oppdaget at skilleveggen mellom skjeden og tarmen var blitt strukket så mye (blitt papirtynn) under fødselen av den ikke lenger klarte å holde tarmen på plass. Dette resultete i at tarmen bukter seg inn i skjeden min slik at jeg har konstant tyngdefølelse i underlivet og føler at hele innmaten holder på å ramle ut. Slike skader blir verre med årene...og operajson er risikofullt.

 

Så det at jeg "valgte" å føde på den naturlige måten gjorde at jeg fikk en grusom fødselsopplevlese, er blitt inkontinent for løs avføring og luft, og har fått en alvorlig indre skade som garantert blir verre med årene slik at jeg må foreta en risikofullt operasjon.

Det har gått ut over sexlivet mitt, og mitt sosiale liv.

 

ALLE BURDE FÅ VELGE OM DE VIL HA KS ELLER VAGINAL FØDSEL så fremt de er inneforstått med ulemper og fordeler ved begge alternativer og det ikke er noe medisinske kontraindikasjoner.

 

Snodig det der at de (les: leger/jordmødre) er så opptatt av å få frem de negative aspektene ved KS, mens de fokuserer bare på det positive med vaginal fødsel.

Er det ikke å føre kvinnene bak lyset?

Folk virker å tro at skader i underlivet som følge av vaginal fødsel er noe som skjer svært sjeldent...vel så feil kan en altså ta.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, høres ut som du har fått litt av en skade å leve med, ja.....

Det er aldri hyggelig å høre om når folk har problemer. På den andre side er det godt å vite at det er en god del der ute som skjønner problemet mitt! Man kan jo av og til føle seg nokså alene om et så "nedverdigende" problem.

 

ja, ikke sant, jeg føler også at risikoene ved vaginal fødsel er nesten "hemmeligholdt"! Men det er jo faktisk en god del som opplever komplikasjoner, selv om det såklart i de fleste tilfellene går bra!

Jeg mener ikke å "skremme" noen med å fortelle om risikoen for anal inkontinens, det er bare viktig for meg å få fram at vaginal fødsel ikke alltid trenger å gå bedre enn KS. En ukomplisert vaginal fødsel er selvsagt det beste! Poenget er bare at ingen er garantert en ukomplisert vaginal fødsel.

Jeg blir også alltid litt provosert når jeg leser innlegg fra folk som er veldig mot KS, og der det argumenteres med at ved vaginal fødsel er man sprek med en gang etterpå, man får babyen opp til seg med en gang den kommer ut osv, i motsetning til ved KS.....Vel, det er ikke alltid sånn ved vaginal fødsel heller!! Jeg ble kommandert opp i senga som ble heist opp i fotenden, følte jeg lå "på hodet" da babyen var kommet ut, fullt kaos med folk som kom springende for å sjekke hvorfor jeg pumpet ut blod, babyen fikk jeg ikke til meg før en god stund etterpå. Jeg fikk aldeles ikke med meg noe første stell av babyen. Ikke at jeg savner akkurat det så veldig heller, har da fått med meg nok av stell etterpå :-) Jeg måtte ha hjelp av to pleiere for å komme meg på do for å tisse 6 timer etter fødselen, beina virka rett og slett ikke selv om jeg ikke hadde fått noe smertelindrende. 12 timer etter fødselen ble jeg støtta ut i dusjen. Hele første døgn var jeg kun på beina for å gå på do. Blodprosenten var nede i 6 komma noe, det ble vurdert blodoverføring, men prosenten tok seg heldigvis opp på døgn nr 2, så jeg slapp. Jeg var på sykehuset i en uke. Og det var stort sett pappaen som tok alle bleieskift og badinger denne uka. (Fint for de to å få så mye tid sammen uten at mammaen blanda seg inn tenker jeg, aldri så galt at det ikke er godt for noe ;-).) Første trilleturen jeg var på, var etter 14 dager, og da følte jeg jeg holdt meg fast i barnevogna....

Alt dette altså etter min helt naturlige vaginale fødsel.

Så jeg gruer meg ikke til å ha så dårlig form etter KS, nei, for jeg tenker at det er slett ikke sikkert det blir værre enn sist! Og denne gangen har jeg kanskje mulighet for å få babyen opp til meg et øyeblikk med det samme den kommer ut til og med!

Selvsagt er det et mindretall som kommer så dårlig ut etter en vaginal fødsel som det jeg gjorde. Men samtidig så er jeg jo ikke akkurat alene om det heller!!

Så ja, er det ikke litt rart at det prates så mye om mulige komplikasjoner og ulemper ved KS, og så lite om risikoene ved vaginal fødsel??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det har jeg også tenkt på..Vaginal fødsel blir så rosemalt, og ks blir sortmalt..

 

Jeg fikk totalruptur grad 4 ved første fødsel, og er ennå ikke 100%, fire år etter.

Jeg fikk ikke klyster da jeg kom inn på sykehuset pga at vannet hadde gått, og barnet måtte presses ut så fort som mulig, også pressing mellom riene.

 

Det gikk som sagt fort og galt, men det kunne vi jo ikke vite på forhånd!

Jeg gikk til fødsel med gode forhåpninger, selv om jeg jo hadde hørt historier om de som hadde revnet hele veien, men tenkte at det skjer jo ikke meg! Så feil kan en ta.

Jeg fikk ganske dårlig info på sykehuset om hva som hadde skjedd egentlig. Jeg visste jeg hadde revnet mye og sydd mye, men ikke at alt var revet over så til de grader! Ytre og indre lukkemuskel i tillegg til slimhinne.

Fikk ikke vite det før på kontrollen 6 uker etter, og da hadde det dannet seg en fistel som hadde grodd av seg selv, og det er papirtynt der den var.

 

Da jeg skulle på do for å bæsje fikk jeg det ikke til pga at jeg var så opphovnet, så det gikk en uke ca før jeg fikk det av meg, og da føltes det som en ny fødsel, bare med rumpa!! AU! I tillegg så hadde jeg jo ikke fått klyster før fødselen heller, så jeg hadde jo DET lageret innabords..

Tror faktisk litt av stingene gikk opp der og da, for lukkemuskelen er tynnere der den ble sydd.

Til dags dato når jeg går på do for å bæsje så kjenner jeg når det passerer fistelen, for da detter det ned i et søkk på en måte før det kommer ut..ikke noe behagelig nei.

Det tok et år før jeg klarte å ha samleie igjen uten store smerter, og en måned før jeg kunne sitte normalt uten badering. Følte at jeg gikk med en meter mellomrom mellom beina den første tiden, det var ordentlig smertefullt!

 

Noen er så uvitende om dette med totalruptur, at det går an å fikse med en liten operasjon, men man kan faktisk bli verre av å operere, så det er ikke noe lett avgjørelse å ta! Skal man leve med den funksjonaliteten man har, eller skal man ta en operasjon for kanskje å bli bedre, men også da risikere å miste all funksjon av lukkemuskelen?

 

Så jeg sier med glede ja til ks denne gangen, så kanskje jeg får komme tilbake på slutten av året og rosemale litt her inne? :)

Jeg får iallefall vite hva JEG synes er best av de to, og slippe å høre på alle andres "uvitende" meninger om ks og vaginal fødsel, hva som er best.

De som uttaler seg har som regel bare opplevelser fra det ene eller det andre, så det skal bli godt å få oppleve begge deler selv også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære bægge dæter`n...

 

Jeg brukte ingen form for smertestillende, så det kan du ikke si er grunnen til at det skjer så mange revninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jeg fikk morkakeløsning i første svangerskap, og derfor ble det hastekeisersnitt på meg i uke 33. Det gikk bra, problemet var bare at jeg fikk indre blødninger som ingen oppdaget. Jeg lå da på overvåkningen i 4 timer før det ble oppdaget og hadde da brodprosent på under 3.... Altså skulle jeg vært død. Det å ta keisersnitt innebærer en risiko, jenter....Jeg er gravid igjen og har akkurat vært på sykehuset for å gå gjennom min forrige fødsel og for å snakke om min neste. I prinsippet kan jeg velge hva jeg vil. For meg blir dette et valg mellom pest eller kolera. Det finne gode grunner til å gjøre begge deler og ungen skal nå engang ut.... Tenk nøye gjennom hva dere velger, og jeg synes at det er noen få ting som bør veie tyngst: Hva gir minst risiko for deg og for barnet. Ville bare skrive er lite motinnlegg mot glorifiseringen av keisersnitt. Har lest uendelig mange innlegg om jenter som er i den syvende himmel over å være gravide, i tillegg til alle dem som ikke får det til og strever. Prisen dere må betale for det privilegiet det er å ha blitt gravide er at dere må føde. Velg da ikke ut fra redsel for smerte, miste kontrollen etc, men velg ut fra det som gir minst risiko....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Skulle tro at KS er en menneskerett. Det er det ikke!

 

At du bruker som argument at du skal motarbeide JM under fødsel - hva slags holdning er det? Du snakker som om at helsepersonellet (som jo er de som faktisk kan dette) er en gjeng med inkompetente mennesker som ikke vet sitt eget og ditt beste, og som du er så uheldig at du må forholde deg til.

 

Jeg kjøper ikke dine argumenter om risiko for barnet ved vaginal fødsel. De holder ikke stikk. Jeg forstår imidlertid at du og mange andre kan ha angst for selve fødselen. Kan du ikke heller gjøre en avtale om å få epidural og annet som lindrer smertene?

 

Jeg tok ks etter å ha "fødet normalt" i 20 timer. Nå er jeg gravid igjen. I samtalen med lege og jordmor kommer jeg til å fortelle dem hva jeg kvier meg til, men det er deres vurdering av risiko som får avgjøre hva som skjer denne gangen. Jeg vil da heller overlate til kvalifisert personell å avklare risiko for mitt barn og meg selv, enn at jeg selv skal gjøre det på ren intuisjon. Ja, så kan det gjøre vondt å føde vanlig (det kan da ikke komme som sjokk på noen?), men med epidural er det veldig overkommelig, og da kan man vel heller gjøre en slik avtale.

 

Er angsten for fødsel så sterk så får man få hjelp til det, eller i siste instans ta KS, men at det er en menneskerett, og en service som helsepersonell bare har å gi dere, det er misforstått.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og for å tilføye det jeg skrev over:

 

Jeg snakker ikke om de som har reelle grunner til KS - dvs seteleie, erfaring fra tidligere fødsler osv. Men om de som har en bestemt mening om fødselsangst uten å ha fødet før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bør man ikke prøve å føde før man bestemmer seg for at man ikke "fikser d".... ??? detta syns jeg faktisk grenser til tåplig...! nesten som om HI oppfordrer folk til å "mase seg til" ks... spesielt.... syns ALLE sku prøvd en vanlig fødsel før de bestemte seg for om de har angst eller ikke ! lykke til !!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg VET at en evt. vaginal fødsel kommer til å bli for jæ*** - og mest sannsynlig ende i haste-KS, fordi jeg er NULL interessert i og NULL motivert for å samarbeide med JM og/eller lege under en fødsel. Jeg kommer til å møte en fødsel med max motstand og jeg kjenner meg selv såpas godt at jeg VET at jeg kommer til å motarbeide JM med max styrke."

DETTE er et STERKT argument!!! - som alle JM og leger MÅ ta på alvor!!!" OG å oppfordre folk til å si ting som d her, d henger bare ikke på greip !!!!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Motarbeide JM og lege? Hvem er det som får svi for det? Ikke dem iallefall. For en som har fødselsangst, er det rimelig selvmotsigende å si at man ikke vil samarbeide under en fødsel, og på den måten forlenge og forverre sin egen fødsel. Smart? Not.

 

Ellers er det bra med engasjement!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo! Dere som slenger med leppa om at "prøv først" "pingle" blablabla "fødselangst er ingenting" Skjerpings a folkens. Dette er psykisk og er ikke bare å feie under en stol! Snakker med en psykolog-JM pga fødselangst, og hun fortalte meg sist, at alle er forskjellige. Noen har fødselangst og må ta KS, noen har noia for leger og medisiner og leger, så de må føde i egne rom som ikke har annet enn en seng og ingen apparater. Noen sliter med sykehus, og føder hjemme. Svelg det dere KS-motstandere. Ikke alle som er like som dere, men ikke faen om vi er mindre verdt eller mer pinglete av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter tvillinger.. og jeg har vurdert frem og tilbake i lange tider nå, er 19+3 i dag, og jeg har lest masse om fødselhistorier på tvillingforumet... Det viser seg at de fleste som har hatt planlagt ks har en mye bedre fødsel opplevelse som regel, enn de som må føde tvillinger.. jeg vil si at det er stor fare for haste ks, og at det skal gå galt med en av barna ved tvillingfødsel, hvorfor skal vi utsettes for dette da?? nei huff, jeg har hatt et vanskelig svangerskap hitill, og det blir ikke så mye bedre... jeg skal ta opp diskusjonen med jm ved neste sjekk... Noen tvilling mødre som har fått invilget ks?? hva har du evt arrgumentert for??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 2 uker senere...

Et keisersnitt er en komplisert operasjon,

en fødsel er noe naturleg som har skjedd i flere

1000 år.

 

De fleste dødstalla i forbindelse med en fødsel er

KS, pga. stort blodtap, infeksjoner og faren for

blodpropp er mye større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TAKK, endelig en som sier noe vettugt. Det hevdes her at det ikke er risikoer for skader på barnet ved keisersnitt - noe som er det største våset jeg hart hørt på lenge. Jeg har tatt i mot barn som har blitt skåret med kniven da legen kom gjennom livmoren, jeg har tatt i mot barn som trenger hjelp med å puste i flere dager fordi de ikke har fått presset på lungene på vei ut, jeg har tatt i mot barn som har fått infeksjoner etter sår etter eksiersnittet, og jeg har tatt i mot barn som er uten en mor fordi hun døde av blødning under keisersnittet, eller som reaksjon på medisinene hun får under keisersnittet for å kunne gjennomføre dette. Fødsel i en eller annen form har ALLTID en risiko, uansett om det er vaginalt eller keisersnitt - det kan INGEN komme fra. Oppfordrer de fleste til å føde vaginalt så langt det lar seg gjøre, så får helsepersonellet vurdere om det er anatomiske, fysiologiske eller medisinske grunner til å ta keisersnitt. Husk at man ikke dør av litt smerte, jeg tror faktisk vi er for bortskjemt i dag, til å tro at man ikke skal ha vondt i det hele tatt. Nei damer, stå på, og la natuen gå sin gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...