SLIK kan man få KS!

[T-girl]

Jeg dytter denne - tror den kan være til hjelp!!!

 

 

[lizjenta]

så du mener da att jeg som vil ha tre barn ikke skal få flere barn?

jeg har en sønn,ville ha keisersnitt,men gikk ikke gjennom,dette var pga stor angst jeg ville ha.gikk to dager me vannavgang å rier,fikk en stor unge,revnet mye og sprengte endatil en muskel i endetarmen,trodde virkelig jeg skulle dø.samboeren har også blitt skremt etter denne opplevelsen hvordan det hele gikk masse leger stormende inn,et barn så hadde ligget så lenge i press att han var hovnet opp,gul og blå og et langt bakhode,det for heldigvis ned etter noen dager,men var en sinnsyk smerte for han.Verste av alt var att jeg fikk ikke være me han alltid på overvåkningen,pga jeg måtte ligge selv på overvåkning.sønnen min kom til halv 6 på morningen og bare etter 5 min ble eg trilt bort fra dem på operasjonstua å fikk ikke se sønn og mann før kl 3 på dagen,mannen hadde gått urolig hele tiden,ettersom ingen ville si noe til han.var en skremsel for han også.

 

nå er ikke alle fødsler like,men jeg har fått totalt angst for å føde igjen,så skal jeg ha flere blir det keisersnitt uansett.tror kansje eg må ha det og i og med att jeg har ødelagt meg mye der nede og pressemuskel er sviktet,men kommer uansett til å kreve keisersnitt.

Tror heller ikke mannen tørr å være me på en fødsel til etter denne hendelsen og jeg må ha han me meg for å føle meg litt tryggere.

 

syns det er utrolig vondt å høre att jeg ikke har fortjent eller er en stor egotripp for att jeg vil sette to barn til, til verden.

 

har ikke jeg fortjent dette da? bare pga jeg ikke tørr føde normalt igjen og vil ha keisersnitt?

[lizjenta]

Den er til stor hjelp.tror nok jeg vil starte debatten rolig først,og viss ikke att jeg må krangle meg til det,så er det godt å lese det du skriver med alle tips.Tror det er en stor kamp kan bli for enkelte for å få igjennom keisersnitt.

 

Jeg fikk ikke innvilget og fødte en sønn,men det var en tøff hard fødsel både for meg og for barnet mitt og ikke minst pappen som var med.

Har ødelagt meg etter fødselen så vet ikke om jeg kan føde normalt igjen etter att jeg revnet sånn og sprengte muskel i endetarmen,dette har gjort att det er sviktet der nede å sliter å presse bare jeg skal på toalettet.

 

10 mnd er sønnen min nå og forsatt er jeg lik.Jeg ble og stukket feil med epeduralen i ryggen tre ganger,dette gjor att vesken sev utover og la seg som press i hode nakke og rygg,kunne ikke gå,da for eg i bakken,gikk hele ti dager med dette før jdi hjalp meg å bli kvitt det,men ryggplager har satt seg etter dette.

 

så epedural kommer jeg aldri til å røre igjen.den andre smertestillende,lystgassen eller hav det er bare kastet jeg opp av.så en fødsel til tørr jeg ikke.

Men jeg vil ha tre barn og det gjør vondt og høre av ei som skrev her att hvor dum en kunne være å bli gravide og fø 3 barn,viss en ikke ville føde,snakk om å bare tenke på seg selv.

 

jeg vil ha tre barn,har født en,men kommer til å kreve å ikke gi meg for å få keisersnitt me neste mann.Men har jeg allså ikke fortjent dette da å bær bare la være å få flere barn?

[Anonym bruker]

dytt

[T-girl]

Dytter denne selv - kan nok fremdeles være til hjelp!!!

 

 

[Bie&babylove:-)]

bare å dytte i vei..... Denne tråden hjelper mange!!! synd jeg faktisk så den ETTER mitt planlagte ks! Og enda godt jeg var klinkene klar i min tale da jeg sa til sykehuset at jeg SKAL ha ks.....! er ikke bare bare å være førstegangsgravid og vil ha ks! Heldigvis finnes det enkelte der ute som forstår og innvilger ks, selv om man aldri har født før!

 

Takk for en super tråd T-girl....

[Anonym bruker]

Mange opplevelser med helsevesenet i innleggene her.

 

Ble litt skremt av å lese om de dårlige opplevelsene til en del.

 

En positiv opplevelse:

Vil bare fortelle at jeg var til samtale på sykehuset alene. Jeg snakket i fem minutter om hvorfor jeg ønsket ks, leste fra en lapp der jeg hadde forberedt meg. Gynekologen pratet i fem min, og stilte kun et kontrollspm til meg. Fikk innvilget ks etter disse ti minutter. Synes både gyn. og jordmora oppførte seg menneskelig.

 

Ikke bare skumle helsefolk som ikke vil oss noe godt rent følelsemessig...noen årleighte også

[guri]

Hallo!

Jeg var på fødselssamtale på st.olavs for i forrige uke for å få ks og det jordmora sa var at det var min egen avgjørelse. Ingen kunne tvinge meg til å føde. Måtte gå gjennom min forrige fødsel og fortelle om det jeg syntes var vanskelig. Måtte Psyke meg opp til å skulle gå inn på sykehuset, blir kvalm av å se høygravide på sykehus. Jeg må til enda en samtale med en lege og da skulle det vist bli bestemt en dato, gleder meg til det. Jeg har det mye bedre etter samtalen og begynner å glede meg til å få en baby, istedet for å bare tenke på fødsel.

 

Jeg husker desverre ikke hva jordmora jeg pratet med het, men det er bare 2 jordmødre som tar disse samtalene så jeg går ut ifra at de har lik framgangsmåte.

 

Lykke til!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[guri]

Jada, folk er jo forskjellige. Jeg fikk 2 epiduraler og en spinal og lå fortsatt og ristet på opreasjonsbordet pga at jeg hadde så sterke rier som ingen kom noen vei med. Måtte ta akutt ks og gutten hadde navlestrengen rundt halsen og kunne ikke bli født. Dette er "fint" å tenke på til neste fødsel.

[Bie&babylove:-)]

dytt...

[Gjest leelu24 - fikk Tobias 2/12-06]

Syns dette var et supert innlegg jeg, selv om jeg vet at jeg slipper den kampen ved en evnt, ny graviditet.

Jeg lå nemlig i fødsel i HELE TRE døgn og endte opp med hastesnitt. gutten kom ut "klinisk død" med apgar-score på 1 og lå på intensiven i 8 dager.. de var nemlig veldig opptatt av at alt skulle foregå naturlig... og de prøvde å prøvde.. 140 i drypp i to døgn uten åpning- festlige rier kan du tro..

 

Når vi omsider fikk reise hjem sa jordmora mi til meg at om jeg noen gang ville ha flere barn kunne jeg bare nevne planlagt keisersnitt og få det. Veldig greit å vite det på forhånd etter en sånn traumatisk fødsel..

 

Hadde overhode ingen problemer etter KS, og gutten ble helt fin han også gitt

[nomiha, lykkelig 3-barnsmor:)]

Hei leelu.

Fødte du i Skien?

Noen som har erfaring med fødsel/ks og seteleie? Er nå 31 uker på vei med gutt nr 3 og han har lagt seg i tverrleie. Pga at jeg har så mye fostervann er det større sjanse for at han blir liggende sånn eller legger seg i sete... Blir han liggende på tvers er det ingen annen mulighet enn ks, men hvis han ligger i sete har jeg fått beskjed om at ken velge selv. Troe ikke jeg tør å føde normalt da, etter 2 lange harde fødsler, 1 m vakuum og en der han måtte hjelpes i gang med å puste og var helt slapp da han endelig kom ut. Har inntrykk av at de venter for lenge med å gripe inn hvis det tar lang tid, noen som har erfaring fra skien der?

[Anonym bruker]

dytt...

[Anonym bruker]

Merkelig dette...

Det virker som mange er så sikre på at et keisersnitt liksom er så mye mer skånsomt enn en vaginal fødsel.Får inntrykk av at dette er gjengs i befolkningen når det gjelder de feste operajoner - at kirurgen bare står der og pirker litt med skalpellen sin under helt fullstendig kontrolelte forhold. Jeg er selv lege og har hatt et haste-KS, men går absolutt for vaginal fødsel nå- er i uke 40. Hører altså ikke til denne gruppen av leger som ' får' keisersnitt fordi kollegaene mine er 'så greie'. Har assistert mange operasjoner og flere KS- både panlagte og katastrofe-snitt. Man blir jo faktisk ikke bare skjært i, men faktisk revet opp med kirurgens hender. Og ligger der fullstendig forsvarsløs på et bord, festet i begge armer - kanskje til og med neddopet- mens operatørene kan beskue dine indre organer- var det hovedinnlegger som skrev blottlagt?

Men ok, jeg blir vel beskyldt for å fyre opp under angsten deres nå- men det virker det som dere klarer godt på egenhånd? Det er jo ikke alle som hyler og vræler- og det er ikke alle samboere som sitter som en dott i hjørnet.

[Nina_J]

For meg og mitt barn hadde det helt klart vært best med keisersnitt!

Men det er noe man ikke visste på forhånd da...jeg gikk til fødsel med godt mot, å gledde meg til å føde.

Det gikk veldig fort, altfor fort egentlig...vi mistet fosterlyden (pga kort navlestreng fant vi ut etter fødselen), så jeg fikk drypp og beskjed om å presse selv uten rier. Det endte opp med totalruptur grad 4, og brukket kravebein på barnet mitt...(jeg laget forresten ikke en lyd, og min samboer stod som forskrekket tilskuer) Jeg ble også bare sydd med lokalbedøvelse på fødestuen.

 

Så for meg blir det keisersnitt denne gangen!

 

Det tok et år før jeg klarte å ha samleie pga smerten, og jeg satt på badering i laaaang tid etter fødselen. I tillegg så fikk jeg ikke bæsjet på en uke pga at jeg var så opphovnet (fikk ikke klyster før fødselen heller), så det føltes som enda en fødsel da jeg endelig fikk gjort fra meg...føltes som om alt revnet igjen!

 

Så ikke kom her å fortell meg at vaginal fødsel er myyyyye bedre enn keisersnitt!! Det gjelder ikke for alle nemlig.

[tika81]

Tusen takk for ett fantastisk innlegg:)

Vi leser jo hele tia om fine fødsler og svangerskap. Syns ikke d gjør noe om vi får lest litt om hvordan oss andre har opplevd fødsler eller svangerskap. Å få ks e en kamp for mange og å få litt hjelp om hvordan vi kan forklare oss selv fra noen som ikke er innstilt på at vaginal fødsel e d beste syns æ e vældi godt.

Vaginal fødsel e ikke for alle. Æ syns d e helt grusomt me tanken på om æ i d hele tatt tenke om æ vill ha ongen viss æ ikke får ks. Elske jo ongen min over alt!!

 

Va på samtale på tirsdag hos jm først som var fantastisk. Ga mæ motstand i bynnelsen og forklarte om ks og vi prata om min første.

Hadde da akkutt ks etter 36 tima. Da gikk hjertelydan ned på babyen.

Hadde grusomme rie fra første. Måtte opp å gå hver ria. E så masse æ kunne skrive men vill ikke gråte nu:)

 

Så kom æ inn til legen.. Va ei turnus jm som var med hos jm og hos legen. Hadde skrevet 5 siders stil med fødselsopplevelsen min som han hadde lest fra før. D STO NEI NEI NEI i panna hannes:(

Ville jo ikke forstå nåt. Han sa ikke nei direkte, men saæ ikke kunne få innvilga ks så tidlig uke 31+4. Mente æ trengte å prate med jm der om d nån gang for så at æ ville forstå at vanlig fødsel va d beste.

HALLO!!! Må reise 27 mil me bekkenløsning mens typen må ta fri fra jobb for å kjøre for så å itt å gråte å prate om fødsel og ks og angst.

Skreik som æ alldri har gjort før. Kunne jo ikke prøve å slappe av og tenke på nåt anna eller gå bort. Måtte jo prøve¨å få han til å forstå mæ.

HATE HAN!!! Forsto ingenting. Va svensk og æ e ikke så flink å forklare + at æ gråt jo så va ikke bare bare:(

D æ treng å vite e at æ får planlagt ks viss æ vill. Kan gå hver dag å prate med uansett kæm bare æ vet d. Tok ca 45 min for å klare å slutte å gråte etterpå. Ont i magen hele dagen. Mareritt hver natt nu:(

 

Skal tilbake på tirsdag å prate me jm. Vill bare si at æ har prata om ks hele svangerskapet med jm og lege og gråte litt hver gang:) Stakkars dem:) Hate å gråte men klare ikke å la være når nåt gjør mæ så ont å snakke om. Har sagt til jm hær at æ alldri vill møte den legen igjen.

Va visst ikke en lege som jobbet der til vanlig og e godt mulig æ alldri treng å se han igjen. Like jo sykehuset og jm der så håpe alt ordne sæ.

Viss ikke må æ nok til ett anna sykehus. Blir domt da d blir enda lengre å reise å æ kan jo ikke fly da. Men ks må æ ha og skal æ ha. Hadde d ikke vært for jm hær som e en utruli støtte så vet æ ikke ka æ hadde gjort.

 

Har så løst å nyte å være gravid di siste uken, men før ks e avgjort klare æ ikke d. Vet d ikke e bra for babyen i magen å gå å "plages" på den hær måten, men d klarte nu heller ikke legen å forstå.

 

Mye syting hær:) Ja ja e nu sånn hverdagen min e for tia desverre:(

[AquaLuna]

Opp med seg!

 

 

[Anonym bruker]

Huffda, jeg har selv tatt ks og kjenner meg ikke helt igjen her Bundet fast, neddopet?? Er dette snakk om vanlig planlagt ks?

 

For meg var ks en super løsning - gjør det heller igjen enn vanlig fødsel, det er helt sikkert!! Så får de heller rive og slite litt i magen Og er det noe farlig om de kikker litt på innvollene? Hihi..

[Bokormen]

Hei

 

Du provoserer meg. Hvorfor? Jo, fordi du ikke evner å finne en eneste positiv ting ved en natulig, vaginal fødsel.

 

Har du satt deg inn i hva som skjer med kroppen din under en fødsel?

Det du skriver her, fører ikke noe godt med seg, det bidrar vel heller til å skape mer fødselsangst hos andre mennesker.

Redsel ¨for å dø? Det er vel farligere å kjøre bil enn å føde.

Ta keisersnitt for ikke å ødelegge deg nedentil? Du kan puste barnet fram. Det finnes teknikker her. Dessuten er det en kjempefordel å føde naturlig når det gjelder dette, fordi epidural ofte ødelegger trykketrangen og da er vevet bedøvd(større sjanse for rifter). Bruk av tang eller sugekopp øker også sjansen for rifter. Men rifter kan sys!! Og de fleste jordmødre og gynekologer lager broderier som en godt kan leve med.

Samboer/ektemann skal ikke sitte der og svette, men være aktivt med, ved din side, hjelpe deg å puste, motivere deg. Dere lagde barnet sammen, dere skal føde det sammen!!!!!!

Hvis du er null interessert i samarbeide med jordmoren, er du vel heller ikke interessert i å samarbeide med kroppen din?!

SKJERP DEG. Keisersnitt er åpenbart IKKE en løsning som hjelper mot fødselsangst. For du har MYE fødselsangst.

 

Jeg skulle ønske du kunne få oppleve en sterk, kraftfull og naturlig fødsel. I slike fødsler føder man med GLEDE.

 

[Bokormen]

Hei

 

Det var synd du fikk en slik opplevelse, men hva var det som gjorde at det ble sånn?

Var du veldig redd? Spente du deg?

 

Jeg synes du skal møte opp på sykehuset hvor du fødte og be om at en jordmor ev. den jordmoren/de jordmødrene du hadde, går gjennom hele fødselsforløpet ditt og at dere snakker om fakta, og følelser.

En slik åpenhjertig dialog vil nok hjelpe deg videre. Bare ett tips! Gode tanker til deg!

[T-girl]

Først til legen som svarte litt over her:

Neddopet, og bundet på armene??? Ikke noe annet på meg enn spinalbedøvelsen i alla fall!!! Og var så aldeles ikke bundet på armene!!! Den ene var jo litt immobil pga intravenøs'en (men det har da mange vanlig fødende også!), den andre kunne jeg finfint klø meg på nesa med!

 

Og til deg over her:

- ja, jeg har satt meg ganske grundig inn i hva som skjer under en vaginal fødsel, ja. Og kan kansje sitere (litt fritt, da..) fra britiske forskere som nå går ut og advarer mot å la fødende tro at det "går an å føde uten smerte", at smertelindring hjelper alle/mye, og at den fødende kan innha en (viss) kontroll gjennom fødselforløpet. De mener det nå må bli mer "ærlighet" i fødselforberedende omsorg, slik at kvinnene ikke går på en salig smell under/etter fødselen. For en fødsel er mer smertefull enn de fleste kan forestille seg (jeg sier de fleste - noen har sikkert fantastiske fødsler). Smertestillende tar ikke all smerten, og de aller fleste opplever totalt tap av kontroll under en fødsel. Og for mange blir ikke underlivet det samme igjen - ever.

Og uansett hvor mye svangerskapsgymnastikk/pusteøvelser/yoga man har bedrevet, og drassa med seg både bølge-musikk & røkelse på fødestua, så kan man få en fødsel fra hælvete & totalruptur alikevel. Venninna mi hadde det sånn. Å si at man kan "puste barnet sitt fram" mener jeg er å håne alle de der ute som har slitt seg gjennom fødselen, med hyl og skrik og revning. Spør DEM om de ikke bare "kunne tatt seg sammen" og pustet barnet fram!

Og jeg har vært mye på fødestua. Å si at "mannen ikke skal sitte der og svette, men være aktivt med" blabla - vel - sånn ER bare ikke den virkelige verden! Ingen mann vet hvordan han vil reagere før han er der.

 

Og du - KS hjalp virkelig på min fødselsangst! Før var jeg vettaskremt for å føde - og du har rett: ikke ineressert i å samarbeide hverken med jordmor ELLER min egen kropp. Nå er skrekken borte og jeg har kunnet gleeede meg gjennom mine svangerskap - for jeg har kunnet føde ved KS!

[Anonym bruker]

Ja faktisk, jeg ble provosert over bokormens kommentar om at man kan unngå revning ved å puste seg fram. Mulig man kan det, da får jeg sitte her med dårlig samvittighet siden jeg da bare har meg selv å takke for at jeg sitter igjen med en halvt fungerende lukkemuskel?? Jeg var nok ikke flink nok under fødselen.... Gynokologenes broderi etterpå har det tatt meg tid å lære å leve med.....Neste blir KS for å bevare den funksjonen jeg har, og det har jeg ikke møtt en eneste innen helsevesenet som er uenig i.

For øvrig er mitt første barn født "naturlig og med glede" og uten medikamenter. Men altså med en skade i underlivet for meg som resultat. Og jeg elsker selvsagt min sønn over alt, men synes likevel ikke at jeg med glede takler anal inkontinens bare fordi "premien" var så bra. Poenget med det er altså at KS er sikkert ingen dans på roser, det har jeg ennå ikke prøvd, men vaginal fødsel kan gi komplikasjoner det og!

[Nina_J]

Enig anonym 10:32.

 

Jeg skrev et innlegg over her, og vi har visst opplevd en noenlunde lik fødsel med totalruptur og ikke 100% bra igjen ennå..

 

Blir ganske irritert på de som sier at vaginal fødsel er det beste for ALLE (de har nok ikke opplevd totalruptur ihvertfall)...det er det nemlig ikke. På lik linje med at keisersnitt sikkert ikke er det beste for alle heller, men for NOEN.

[Bokormen]

Jeg kjenner meg fortsatt ikke igjen i det du skriver. Du trenger ikke gjøre narr av pusteøvelser, for disse har hjulpet meg uvurderleg mye i mitt fødselsarbeid. Innøvde pusteteknikker gjør at smerten settes til side, altså at smerten blir noe som befinner seg utenfor deg og ditt fødselsarbeid.

Puste barnet frem: Når hodet skal fødes, bruker man en rask pusteteknikk. Det hjalp meg, og jeg har aldri ment å gi noen dårlig samvittighet. Det er et råd.

Revning: Jeg tror det er best å naturliggjøre dette. Selvsagt er det dumt hvis man revner så mye at man får problemer, men det må vel være hjelp å få.

 

 

[Anonym bruker]

jovisst hjelp pusting meg og mot smertene, særlig i åpningsfasen. Men altså ikke mot revning. Han kom overraskende fort på slutten, før verken jeg eller jordmor rakk å gjøre "de riktige tingene", ingen "først hodet og så resten" her nei, det var fra hårtustene vistes og til hele ungen var ute i en og samme sleng.

Hjelp å få mot dårlig "broderi" og halvveis manglende lukkemuskulatur? Joda, det forskes på området..... er med i et forskningsprosjekt. (fleiper med at jeg har solgt ræva til forskning, bortsett fra at jeg får jo ikke betalt da ;-) ) Det som prøves ut er injeksjoner i området rundt lukkemuskelen for å bygge opp vev.... det er jeg gla for at jeg ikke ble trukket ut til! Jeg ble trukket ut til å prøve ut opptrening av gjennværende muskulatur ved hjelp av et apparat, rett og slett en plugg å putte inn i analen en gang om dag, for å trene knip, apparatet viser knipekraft og bruk av støttemuskulatur, og apparatet kan også brukes til stimulering av lukkemuskulaturen ved hjelp av strømimpulser. Holdt på med dette i et halvt år, måtte avslutte da jeg ble gravid igjen. Det sier seg selv at dette ikke var trivelig akkurat, men jeg hadde effekt av det, så hva gjør man ikke for å minske ufrivillige utslipp fra tarmen.... jeg fungerer greit nok nå, men tenker jo såklart på hvordan det blir når jeg blir eldre og muskulaturen blir generelt svakere.

Det er også mulig å bli operert har jeg fått vite, men legene kan ikke garantere at det har noen effekt, og området rundt endetarmen er logisk nok et område det er risikabelt å operere i, i og med at der er det mye bakterier, ikke lett å holde reint, og stor infeksjonsfare. Særlig når dette er utenom en fødsel.

Så hadde jeg visst dette på forhånd, hadde jeg før første fødsel heller valgt en keisersnittoperasjon enn en operasjon av analen.... men det kan man såklart ikke vite, og jeg hører ikke til de som mener alle skal ta keisersnitt. Når en vaginal fødsel går ukomplisert for seg, er det såklart best mener jeg. Mitt poeng er bare at ikke gjør narr eller undervurder argumentet om at man kan få et ødelagt underliv av vaginal fødsel, for det KAN man faktisk!!!