SLIK kan man få KS!

[Anonym bruker]

Denne tråden gir håp til mange. Opp med den!

[Anonym bruker]

Er i uke 13 og skal bestille samtale på føde poliklinikk nå, har helt panikk for at de skal psyke meg helt ut. Men noe i meg sier at det gjør de ikke, for det er ikke mange mennesker som er sånn. Hm...

Jeg tenkte å si innledningsvis at jeg har bestemt meg for at keisersnitt skal jeg ha, og jeg kommer ikke til å forandre mening. Jeg sier bare dette helt rolig og saklig. Så hvis de da likevel gidder å bruke tid og krefter på å prøve å overtale, så må de jo bare det. Lurer bare på hvor tidlig en må være ute for å rekke å få en plass et annet sted her i landet. Noen som vet det?

Jeg håper jo å unngå å måtte flytte til London et par mnd. det virker jo bare vanvittig stress.

B.

[Anonym bruker]

Hjelpe meg, jeg skjønner ikke hvorfor man må ha denne fiendtlige holdningen til sykehusene? Legene og jordmødrene der har faktisk litt peiling, så man kan vel høre på dem før man begynner å stikke piggene ut? Av og til tar de feil beslutninger, og selvsagt skal den gravide få komme til og si hva hun tenker/føler, men en slik fiendtlig holdning kan ikke være god å ha når man ankommer sykehuset og skal få barn. Selv har jeg hatt en vaginal fødsel og et planlagt ks. Det finnes faktisk forståelsesfulle leger, og en av dem traff jeg. Det er urettferdig å framstille nærmere alle landets jordmødre og leger som kvinne-plagere uten empati. De vil faktisk hjelpe oss. Det betyr ikke at jeg bare har hatt gode erfaringer med helsevesenet, men jeg tror ennå at folka der ønsker det beste for oss og babyene våre og at de aller fleste gjør så godt de kan.

[Anonym bruker]

Hvorfor bli gravid gang på gang hvis man ikke vil føde???????????

 

Snakk om å sette seg selv foran alt og alle?!?!?!?!?

Det er faktisk mange flere komplikasjoner ved keisersnitt enn vag fødsel - det er da noe alle vet?!?! Alle internasjonale studier hviser dette entydig!!

 

Synes HI virker i overkant hysterisk og da lurer jeg på hvordan man i det hele tatt kan finne på å få 3 barn???????

 

MERKELIG innlegg!!!

[Anonym bruker]

At det er prosedyrer for å få innvilget ks er jo egentlig rett og rimelig.

Noen har angst for det ukjente, men er født med en kropp som er som skapt til å føde.

Er det da rett av sykhehuset å innvilge Ks uten spørsmål eller oppfølging?

Hadde selv en venninne som var livredd for fødsel. Fikk samtaler og gjennomføret en utrolig flott naturlig fødsel. For denne jenta var dette det riktige, til tross for at hun i utgangspunktet var redd.

Det er nok for slike tilfeller systemet er lagt opp. Altså for å kunne luke ut de som egentlig burde kunne føde normalt slik vi er skapt.

Så har vi oss andre, med reell angst, som har fysiske begrensninger eller tidligere traumer som bakgrunn.

Man må ha en viss form for kontroll ved sykehusene, slik at det ikke utvikler seg til at "alle" tar ks isteden for vanlig vag fødsel. Som kjent er ks en operasjon og en kostbar operaasjon i et ellers presset helsenorge.

Ja til KS for de som trenger det, men også JA til å hjelpe de som bare er litt redde for det ukjente til å få de til å føde vaginalt slik naturen har skapt oss.

 

Dette er ikke kritikk på ditt engasjement T girl, bare en komentar på at vi bør ha et "sikkerhetsystem" i forbindelse med innvilgningen.

[Anonym bruker]

Ja ser man det ser man det...de morsomme VELDIG negative og dømmesjuke ANONYME damene har kommet hit også.......he he......men glem det og les denne tråden som en OPPMUNTRING!

[Anonym bruker]

Dytter

[T-girl]

HI her!

 

Hei alle - og spesielt til dere som automatisk antar at jeg gikk til frontalangrep på helsevesenet da jeg søkte/krevde KS!

Vel - man KAN velge å se på mine tidligere innlegg som om jeg stilte med klørne ute allrede fra start... eller man kan lese litt mellom linjene og fortstå at de mest bomastiske utsagnene enten var en smule humoristiske ELLER ble ytret i den ytterste desperasjon i kampens hete.

 

Har hele tiden hatt et veldig godt forhold til fastlegen min (en barneglad 5-barnspappa som etter som årene gikk faktisk var litt bekymret for min negative holdning til å få barn!) -vel, da det etter hvert kom fram at jeg overhodet ikke så på vaginal fødsel som et alternativ så lovte han med en gang å støtte meg dersom KS var mitt endelige valg.

Var forberedt på å strarte kampen med en gang, men som jeg har sagt tidligere -gjentatte blødninger gjorde at vi alle trodde jeg skulle miste.

Tok opp fra første stund med min JM at KS var det vi ville ha, og hun "jattet med" som de ofte pleier... "ja, det får vi se på, er for tidlig, vi må prate mere, svangerskapskurs, fødselsforberedende samtaler, eventuelt henvisning til samtler på sykehuset, fødsel er vakkert blabla..."

Da svangerskapet så ut til å gå bra intensiverte vi "jakten på KS" og godtok ikke lengre JM's "jatting" - sa rett ut at "dette går ikke, nå må du skrive den henvisningen til sykehuset, kan du ikke skrive den NÅ, og faxe den"?

Fikk så beskjed om "samtale om forløsningsmetode" i forbindelse med ordinær UL. Vel, UL gjennomført og de sa "lykke til" - hvorpå jeg forklarte at jeg var blitt lovt samtale nå...

 

(forts. følger.)

 

[T-girl]

- dette hadde de ikke fått med seg i det hele tatt, så jeg må si jeg fikk litt pusteproblemer da jeg innså at vi bare måtte gå derifra med beskjeden "dette får vi ta opp senere".

Hadde et psykisk lite helvete, og forlangte ny samtale.

JM som vi (sambo og jeg) prata med på Fødepoliklinikken brukte VIRKELIG "bad cop - good cop"-strategien - som jeg har nevnt tidligere. Jeg er ei tøff dame, vet å gjøre en smule research, er rimelig god til å diskutere/argumentere, men å bli totalt oversett, overkjørt og mistenkeliggjort sånn som jeg ble under den samtalen - vel - det unner jeg INGEN! I 45 min ble vi vekselsvis totalt oversett/overhørt mens JM pratet om KS-forferdeligheter og vaginal-herligheter, og når VI endelig fikk prate ble vi nærmest latterliggjort. Da vi kom ut sa sambo "Fy f - nå har jeg virkelig vært med på en surrealistisk opplevelse".

 

Vel - etter dette kolapset jeg.

Henger også sammen med at vi ved første "samtale" under ordinær UL sa at "Dette må vi få ordnet opp i NÅ" -og ingen tok oss seriøst. Vi sa at om dere ikke kan garantere KS så må vi få hjelp til å få det - hvorpå de bare trakk på skuldrene og kikka dumt på oss. "Er det ikke fritt sykehusvalg?" spurte vi. "Er visst det" svarte de. "Jamen, hva gjør vi da, hvordan søker vi andre steder, her trenger vi hjelp, vi kjenner ikke systemet" - sa vi. "Gjør som dere vil" - var svaret vi fikk....

Ingenting mer.

 

Så - etter alt dette - så synes jeg SLETTES IKKE at det er rart at tonen ble en smule mer "tilspisset", nei!!!

 

 

Og til dere som faktisk er så FREKKE å stille spørsmål ved mine evner som Mamma - vel, jeg har ALDRI fått annet enn skryt fra helsesøster eller legen min - eller slekt og venner for den saks skyld.. angående mine "evner som Mor". Ved siste kontroll av Lillejenta sa legen min at jeg var en "bemerkelsesverdig herlig mor, det er en ren og udelt glede å ha dere her" (rart ordvalg, men det var DET han sa!). Og det vet jeg at jeg er også!

Men andres ord betyr ingenting i forhold til det jeg kjenner inni meg - kjenner det så godt at det gjør VONDT - at jeg gjør ALT for mine barn!!!!

Jeg er 37, var sambo i 10 år før 1-mann kom, har gjort unna back-packing, dykkerkurs, fallskjermhopping og karrierejag før barna kom.

Nå er jeg Mamma. Først og fremst Mamma. Og himla stolt av det!!!

 

 

 

 

Ble langt dette. Men - igjen - håper NOE av det har vært til hjelp for noen (selv om det ble litt vel mye om meg & mitt denne gangen).

 

[aanonym]

"Det er faktisk mange flere komplikasjoner ved keisersnitt enn vag fødsel - det er da noe alle vet?!?! Alle internasjonale studier hviser dette entydig!!"

 

HVILKE studier viser at det er flere komplikasjoner for barnet å bli født ved ks enn ved vaginal fødsel?

[SusyQ]

Kjære T-girl,

jeg vet det du har skrevet har vært til hjelp for MANGE. Det er en grunn til at denne tråden stadig blir dyttet opp på forsiden igjen fire måneder (!) etter at du skrev den. Jeg leste innlegget ditt som et kampmanifest, som ga meg mot til å ikke gi meg om sykehuset skulle vært vrange. Lagret innlegget ditt på PCen, printet ut og leste gjennom på parkeringsplassen før jeg gikk inn til KS-samtale. Da var jeg klar! Inne på samtalen var jeg naturligvis, som du sier, både ydmyk og lyttende, men jeg visste samtidig at hvis de prøvde seg på utmattingstaktikk, nedlatenhet o.l, hadde jeg styrke nok til å stå i mot, takket være damer som deg T-girl.

 

Er så koselig å høre at du koser deg med datteren din nå. Jeg er sikker på du er en trygg, omsorgsfull, stødig og fantastisk mamma. Du har jo kjempet for at datteren din skulle få den beste starten på livet allerede før hun ble født!

 

(Og, nei, sure anonyme, da mener jeg ikke at ks nødvemdigvis er bedre enn vag. fødsel, men at den fødselsmetoden som gjør mor trygg også er best for barnet. For forskning rundt komplikasjoner ved vag. fødsel kontra planlagt keisersnitt, se tråden "Alt du lurer på om keisersnitt".)

 

Så igjen: TAKK T-girl, for et veldig godt innlegg, som hvertfall hjalp meg. Jeg fikk innvilget keisersnitt, og vi venter nå datteren vår i slutten august.

 

[SusyQ]

Dytter denne litt opp jeg :-)

[Anonym bruker]

dytter litt

[OnlyMe]

dytt

[T-girl]

Dytter denne - til min kjære venninne C! - som jeg vet vil lese denne snart!!!

Du VET jeg vil stille opp for deg om du vil!

 

 

[Anonym bruker]

Hei T-girl!

 

Takk for en flott tråd!! Du er ressurssterk, reflektert og jammen meg morsom også *lol*

Det er så trist at mange kvinner må regelrett kjempe med nebb og klør for å få innvilget planlagt KS - det er en skam i vår tidsalder.

 

Leste du fødte på SUS, der skal jeg også søke om KS.

Hvordan går jeg frem?

Jeg har allerede snakket med fastlegen min og hun sier at jeg kommer tilå få KS - men jeg klarer ikke å stole på det i pog med at det ikke er hun som avgjør omjeg får innvilget KS eller ikke..

Jeg skal ha KS pga den første fødselen min som var traumatisk (dog heeelt normal på papiret *himler med øynene*) og pga at jeg ikke ble ivaretatt av JM underveis. Har slitt med post traumatisk stresssyndrom i 9 mnd nå på grunn av dette.

 

Jeg vil ha garanti før jeg blir gravid igjen, ut i fra din erfaring er det mulig tror du? Orker ikke å kjempe når jeg er blitt gravid - jeg vil nyte svangerskapet ikke være deprimert.

 

takk for svar!

[T-girl]

Hei Anonym!

Først - jeg fødte i Flekkefjord (men ikke så langt fra SUS det, da..).

Så - kjempefint at du allerede har fastlegen på din side! Da er du allerede litt på vei. Da jeg var midt i min kamp så fikk jeg fastlegen til å skrive en anbefaling om KS til Fødeavdelingen, han skrev et skikkelig fint og langt brev, og selv om det juridisk ikke betyr noe så tror jeg nok det har virkning alikevel. Er litt omå gjøre å dokumentere kampen også,om du skjønner... da har ma litt å "true" med,om det skulle trengs... hvis Fødeavdelingen setter seg på bakbena så KAN det hjelpe å true med klage til pasientombud, sykehusledelse, eller fylkeslegen, og da er all skriftlig dokumentasjon viktig!

Så - jeg anbefaler deg å gjøre noe ala følgende (men dette er bare mine tanker omkring det hele, altså - ingen oppskrift eler fasit! Du kan sikkert få like gode/bedre råd fra andre!)

- ha en skikkelig skikkelig god prat med fastlegen. Si at en garanti om KS er avgjørende for om du våger bli gravid. Få henne til å forstå hvor utrolig viktig dette er for deg. Be om et brev "til den det måtte angå" om ønsket/kravet ditt.

- du blir muligens henvist til samtale med en JM. Gjenta kravet ditt. Du vil mest sannsynlig møte kraftig motstand, det er nok ikke vanlig å kreve skriftlig garanti om KS før en graviditet. Stå på ditt, si at selv om JM sier at "reglene sier slik-og-slik", så kjenner du flere som har omgått disse "reglene" (meg, for eksempel! Jeg fikk skriftlig invilget KS første gang i uke 18, andre gang i uke 16. Jeg sa rett og slett at jeg ga blaffen i reglene!!!). Og at disse "reglene " slettes ikke er juridiske lover, men anbefalinger og retningslinjer. Nemlig. Krev å bli henvist direkte til fødeavdeligen evt. fødepoliklinikk ved sykehuset ditt - dette er viktig - det er tross alt der de bestemmer, er slitsomt å sloss unødig med folk som tross alt ikke har noen beslutningskraft. Men er du heldig så kan det jo være at du treffer en JM somvirkelig lytter og forstår - og som kan være en hjelp og støtte videre. Men ikke regn med det.

(lagrer - kommer mer)

[T-girl]

- når du (evt) har kommet så langt vil nok kampen bli tøff. Du vil kunne risikere å få "alt mot KS" midt i trynet, og et blankt avslag på en garanti. Det er da det gjelder å være bestemt, har du VIRKELIG bestemt deg for å få en slik garanti så tror jeg det kan bli slitsomt og tøfft, men tror innerst inne at det skal kunne gå. Hadde jo planlagt en lignende runde selv (før 12. uke) - men gjentatte blødninger gjorde at vi alle trodde jeg kom til å miste, så startet ikke kampen før nærmere 18. uke.

Er du heeelt overbevist om at du trenger en slik garanti, og at du er villg til å gjøre alt for å få den, så ... vel, kanskje det går.

Men du må være beinhard, og stille med masse god argumentasjon - og alternativer!

Gode argumenter kan være din tidligere fødsel, reakjonene i ettertid, anbefaling fra fastlegen, det at du ikke klarer tanken på å bli gravid før KS er avklart.

Alternativene du bør vise at du kjenner til er bl.a. frit sykehusvalg. Hvis de ved SUS nekter å innfri, så krev samtale ved andre sykehus. Krev evt. å bli henvist direkte til et av Oslo-sykehusene (kan fine ut hvilket) der de på trykk har sagt at de aldri nekter en kvinne KS. Ofte vil sykehusene "beholde" sine fødende - og liker ikke (ser på det som et nederlag? -i alla fall var det min opplevelse- ) å sende dem ut fra sin "krets".

Vis også at du vet at du kan dra utenlands. Nevn GJERNE navn på saykehusene det gjelder - og pris (les litt fra "Kvinneforkjemper's" inlegg -hun har litt om det).

Jo mere kunnskap og innsikt du viser, jo lengre tror jeg du når.

 

 

Men for all del - jeg oppfordrer deg sterkt til ikke å la kravet om "forhåndsinnvilget KS" stoppe deg i å bli gravid! Bli gravid hvis du kan, og start så kampen. Du skal i prinsippet få selvvalgt KS i Norge, dog kan det koste krangling og tårer, men jeg tror det vil være en lettere kamp etter at graviditeten er et faktum - enn hva det vil være i forkant.

 

Massemasse lykke til!

Fortell gjerne om hvordan det går med deg - hva du tenker/føler - og bestemmer deg for!

 

 

[aanonym]

Ikke meg du spurte, men svarer likevel.

 

Du må være forberedt på at det kan bli veldig vanskelig å få noen "garanti" FØR du blir gravid. Ta gjerne opp saken på forhånd, men jeg tviler nesten på at du får noe slikt.

 

Men, du FÅR ks når du er gravid. Ta opp saken tidlig, mas på dem. Det verste som kan skje er at du må bytte sykehus. Alt er mulig, jeg har også en fødsel bak meg som på papiret av en eller annen grunn ser ut til å være rimelig normal. Og jeg FIKK faktisk innvilget planlagt ks på et av de mest restriktive sykehusene i Norge (verre enn Haukeland). Så det ordner seg!

 

Bare så manglende forhåndsgaranti ikke stopper deg fra å få flere barn, det er jo tragisk.

[Bare bringebær]

hei T-girl, din venninne C-her! Interessant lesing! Jeg var på samtale med lege om KS i uke 12, det var en nedverdigende samtale. Men har fått videre samtale med JM i slutten av august (uke 21). Så etter å ha lest dette har jeg litt mer å "fare med". Men du snakker om å få fastlegen på "min side". Fastlegen min sa at selv om han forsto at jeg ville ha KS, så hadde ikke han noe med avgjørelsen og henviste meg til straks til sykehuset. Bør jeg gå tilbake til fastlegen, eller skal jeg nå bare holde meg til sykehus-personalet?

[Anonym bruker]

Hei Anonym her som spurte om råd :-)

 

Tusen takk for gode råd og tilbakemeldinger!

 

Jeg er forberedt på at det kommer til å bli svært vanskleig å få innvilget KS før jeg blir gravid, så jeg forventer at jeg må legge frem saken min grundig og taktisk.

 

6 mnd etter fødselen var jeg på eget initiativ til samtale hos overjordmor og den jordmoren jeg følte meg krenket av, for å gi tilbakemeldign om hvordan jeg opplevde det hele.

OverJordmor opplevde jeg som arrogant. Jordmoren var mer ydmyk og virket oppriktig lei seg.

 

Av fastlegen min (som hadde bestemt seg for at jeg hadde en fødselsdepresjon - enda jeg sa at jeg ikke kjente meg igjen i de symptomene en fødselsdepresjon gir - jeg mente selv at jeg måtte ha en PTSD) ble jeg henvist til en psykiatrisk sykepleier. Hun behandlet meg som at jeg hadde fædselsdepresjon, spurte om barndommen min osv.... Problemet lå jo ikke der! Problemet mitt var jo at jeg hadde fått et traume som direkte følge av den fødselen jeg hadde, Jo hun medgikk at jeg ikke virket deprimert...men allerede på 2 timen begynte hun å spørre meg om hva positivt jeg har lært fra "erfaringen" min, og hvoredan jeg kan bruke dette i fremtiden...Hun var ikke spesiellt interessert i å snakke om fødselen min i detaljer (jeg hadde skrevet et laaangt og detaljert brev til henne om fødselen min og hvordan jeg har hatt det etterpå - dette leste hun FØR jeg kom til denne timen jeg snakker om nå ) Da jeg nevnte dette med KS så sa hun at hun syntes heller jeg burde unne meg selv en fin fødsel - og TENK for et stygt arr det ble etter et KS! *grøss*

 

Unødvendig å si kanskje, menjeg sluttet å gå til henne.

 

Jeg skal begynne å gå til samtaler hos en jordmor med psykiatrisk etterutdannelse på fødepoliklinikken - første gang nå på torsdag.

Alt dette er viktig dokumentasjon for min videre kamp tenker jeg..

 

Jeg er så inderlig glad for de artiklene jeg fant om fødselsrelatert PTSD her på BIM - det var så godt å lese noe jeg kunne relatere meg til og kjenne meg sååå igjen i. Var faktisk så overveldene at jeg begynte å gråte da jeg lestedet...var som å "komme hjem". Endelig få satt en diagnose på hvordanjeg har hatt det og fremdeles har det. Slutte å føle meg sytrete, ikke komme over fødselen sin, smågal og hårsår. Jeg vet nå at reakjonene mine er normale. :-)

 

[Anonym bruker]

Bringebær

 

Nei fastlegen din kan ikke avgjøre om du skal få KS eller ikke, men han kan anbefale (sterkt) at du får det. På samtalene med sykehuset vil dette forhåpentligvis tas hensyn til og veie tyngre enn hvis du ikke hadde fått anbefalingsbrev fra legen din.

[T-girl]

Hei Bringebæret mitt!

 

Njæ, det å ha fastlegen sterkt "på sin side" har nok ikke avgjørende betydning, nei... desverre. Legen min sa det også, men alikevel - å ha ham på min side gjorde nok at jeg følte meg sikrere og tøffere. Så det KAN kanskje hjelpe litt - psykisk for en selv - og fysisk i form av "et skriv å vise fram" - å ha en engasjert og støttende lege. OG - hvis det blir nødvendig - langt uti kampens hete, hvis man ser seg nødt til å dokumentere (feil)behandlingen overfor sykehusledelse, fylkeslege eller advokat eller no'sånt. Men det å IKKE ha en slik "godkjennelse" ser jeg ikke på som noen hemsko, det ER tross alt fødeavd./fødepol. som til slutt sier ja (forhåpentligvis). For å si det på en annen måte: å ha et brev fra fastlegen betyr 1000,- spenn på konto. Å IKKE ha det betyr ikke at du har 1000,- i minus, om du skjønner!?!?

 

Er spent på hva du bestemmer deg for, vennen. Beundrer deg for at du turte din 1. fødsel. Ja, gjør det. Himmel,vi ER da ikke ungsauer lengre!!! Klart en vaginal fødsel er tøffere for noen på"feil" side av 35!!!m Og har jo hatt supre KS'er selv...

 

Kommer oppover i slutten av oktober - da snakes vi, og jeg blir mer enn gjerne med på samtale med legen, vettu!!!! (Hehehe, gnir-meg-i-henda!)

 

KLEEEEM!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke T-Girl skal lesse sine såkalte dårlige erfaringer med vaginal fødsel over på andre slik hun gjør!

Morens erfaringer osv har ingenting med henne å gjøre. Synes ikke hun kan uttale seg på den frekke måten hun gjør, basert på andres erfaringer med vaginale fødsler. Hun virker helt hysterisk og latterlig på meg.

 

Selv mener jeg at man kan på en fin måte fortelle om sine egne erfaringer til en som er gravid og ikke skremme dem opp!

 

De argumentene hun kommer med henger ikke på greip!

Jeg har venninner som har hatt både vaginale fødsler og KS og har hørt på deres historier. Hadde ei venninne som først hadde KS pgs trangt bekken, deretter en vaginal fødsel med nr 2. Og gjett hva hun valgte for nr 3??? Vaginal fødsel. Jeg jobber i et mannsdominert yrke og har hørt mye av det de snakker om! De snakker mer om "kjerringene" sine som IKKE vil ha sex etter et svangerskap enn om hvor dumt det var av "kjerringa" å føde normalt! De mennene er stolte over sin kjære som fødte deres barn på en sterk og normal måte! De synes det er det mest fantastiske her i verdenOg har aldri hørt noen menn si at dama ble videre etter en normal fødsel.

 

Så slutt å skremme opp oss som vil ha en normal fødsel med å på stå at vi tar dårlige valg for våre kommende barn og setter dem i "fare" ved å føde normalt. Alle vet at det er det som er det naturlige og mest sikre.

 

 

 

[T-girl]

Vet du hva, Anonym, at hvis det du ønsker/ønsker å høre om - for deg - og dine medkvinner- er en flott, vakker og normal vaginal fødsel så er ikke denne siden helt ditt område.

Her holder vi til, vi som virkelig VIRKELIG ønsker keisersnitt - og det av forskjellige årsaker.

Litt uavhengig av årsaker har jeg her fortalt om mine erfaringer i forhold til det å få innvilget selvvalgt KS. Og med dette håper jeg å kunne hjelpe andre som desperat ønker KS, med det JEG mener er Gode Arumenter. Med mine argumenter har jeg tross alt fått innvilget KS 2 ganger, så SÅ dårlige kan de ikke ha vært.

Siste rapport jeg leste var at i Brasil var KS-raten oppe i 48%, dette mest pga. mors ønske + legens skrekk for feilbehandling. Jeg mener -selv- at vi her i Norge er alt for restriktive i forhold til KS, både når det gjelder selvvalgte-, haste- og katastrofesnitt. Holdningen som råder er "det er best naturlig". Hadde vi vært mer liberale så tror JEG vi kunne spart mye lidelse, både hos mødre OG hos de nyfødte.

 

Og at jeg trekker min mors erfaringer inn i debatten? Vel - hun fødte meg på et privatsykehus av Top Class - med alt det det innbar. Da min bror ble født (i Norge) var hun "i en helt annen verden" - som hun selv sa. Dette var i 1969-1971. At vi ikke har kommet lengre her i dag skremmer meg litt. Hadde jeg hatt valget mellom et offentlig sykehus - og et privatsykehus - med fast gynekolog, doula, 3-rettes meny + alt av tipp-topp smertelindring + garantert KS om ønsket - ja, da hadde valget vært enkelt, du!!!

 

Jeg ønsker det JEG mener er best for meg selv og mine barn.

Jobber selv i helsevesebet (bioingeniør på laboratoriet), og har vært mye på Føden.

Og leger/jordmødre tar oftere KS enn resten av befolkningen.

 

Så la oss som ønsker/krever KS få lov til det, uten moralisering.