SLIK kan man få KS!

[Anonym bruker]

Jeg melder meg på med dere.

 

Har ikke født før, men jeg VET at for meg er KS eneste alternativ.

 

Tror også vi er foregangskvinner. Om 50 år er det fritt valg mellom vaginal fødsel og KS!

[SusyQ]

Takk for det! Godt å høre fra likesinnede :-)

 

Skal på KS samtale med jordmor i mars, og stiller beveæpnet med et 6 siders manifest om hvorfor det er uaktuelt for meg å føde vaginalt.

 

Lover å holde dere her inne oppdatert på hvordan det går. Dette skal vi klare!

[hagepoppelrose]

Vel, var på ks samtale i går, på sus, mannen og jeg. Jeg kaldsvettet, hadde vondt i magen og gruet meg veldig.

 

Men det hadde jeg ikke trengt. Legen såg på mitt forrige fødselsforløp og sa "ojsann, kan godt forstå du ønsker ks denne gang". "Så jeg synes du skal få velge selv". (en lang fødsel på 35 timer hvor barnet festa seg til pannefødsel=umulig å føde. Men det fant de ikke ut før de utførte akutt ks).

 

Jeg måtte ikke argumentere, kjempe eller noenting. Vi ble kjempeglad. Men nå har jeg vært veldig frem og tilbake dette svangerskapet fordi jeg vet at man kommer raskere på bena etter en vanlig fødsel. Har også gått til samtaler på sykehuset så jeg har vært veldig åpen og samarbeidsvillig og det har de satt stor pris på, at jeg ikke låste meg fast i en avgjørelse.

 

MEN, hadde det blitt avvist, da hadde jeg laget hekkan for jeg vil ikke tvinges til noe.

[Anonym bruker]

Tusen takk for deg altså Har lurt på åssen jeg skal få lege og JM på min side,men nå skal det nok gå greit:)

[Gjest]

Dytter denne opp igjen, til trøst og oppmuntring !

[Anonym bruker]

Dytter denne opp igjen!

[Anonym bruker]

Dytter opp

[Gjest]

Dette var et supert innlegg )

Thanks!!!

 

Nå er jeg klar til fight!

[Anonym bruker]

dytter

[Nintendo]

jeg skal til samtale den 11... Hadde planer om å dra alene, helt til jeg leste det innlegget her!

 

Trodde jeg var utrusta, men leste mange ting jeg ikke var klar over!

Takk...

[Anonym bruker]

hei takk for flotte innlegg.

jeg skal til samtale den 12 april og jeg gruer meg noe helt jææææævelig syndes det er sååååå nedverdigene å måtte sitte sånn å snakke om angsten til folk jeg ikke kjenner for jeg vet jeg vil starte å gråte og kanskje ikke får frem ett eneste ord. jeg tenker også på å dra alene for jeg syndes det er flaut ovebfor samboer også selv om han støtter meg og forstår meg. snufs...hvorfor skal det være så vanskelig å få ting igjennom.noe som jeg mener er vår rettt...uff jeg gruer meg

[T-girl]

Hei alle!!!

T-girl her!

Vil først si at jeg er nesten litt rørt over hvor god mottagelse innleggene mine har fått!!! At dere "dytter" og greier... så fiiint!!!

Og henger meg med på at det er en SKAM vt vi KVINNER I 2007 i mange tilfeller må sloss (psykisk i alla fall, LER ennå av kommentaren over om "Høyang i panna", BRA sagt, hehehe...) for å få det VI mener er best for oss selv - og våre barn...

At vi må finne oss i pålagte og tvungne "samtaler", hvor vi blir psyket ned, drevet til gråt, før vi endelig (ebventuelt!) blir INNVILGET noe som vi selv mener er den beste behandlingsform!!!!

 

Vet dere, her i Norge henger vi faktisk LANGT etter med mange medisinske ting!!!

Da jeg selv ble født i 1969 i Chile så fikk min mor enerom, 3-retters meny + epidural (uten krangel, sto på "menyen" av smertelindring!!! "Vil De ha, Frue...?"), samt at hun gjennom hele svangerskapet OG fødselen ble fulgt av samme gynekolog og "doula". Var bare å ringe gynekologen "sin" da fødselen starta, han droppet kniv & gaffel og kom styrtende! Da hun fødte min bror i Norge i '71 så LO de av henne da hun spurte etter epidural; var visst bare en "eksperimentell lege ne'ppå Lillehammer" som "drev med sånt" på den tida... ("Trøkk, kjærring, trøkk,vi syr etterpå!")

I land vi aldri ellers sammenligner oss med (særlig S-amerika) er privatsykehus veldig utbredt, og dermed også planlagte KS.

 

Vel.

Så lenge ting er som de er så får vi foreløpig sloss med de midler vi har.

Og OM det innbefatter at vi knekker sammen i gråt under samtale(e) på sykehuset - vel - så gjør vi det. Tårene sildret også hos meg under første samtale (innimellom sinne-og-fornufts-anfallene mine, da...).

 

Er lurt da, å forberede den som skal være med på samtalene om dette.Er det din mann/samboer så burde det jo egentlig gå greit, han burde vite på forhånd hvor sterkt og viktig dette ønsket er for deg, og bør være forberedt på å evt. se deg fra nye sider...

Er det en veninne/mor/annen person så kan det jo være lurt å si ifra på forhånd at det kan bli tøfft for deg, at du kan risikere å gråte... mest sannsynlig vil denne personen se på det å få være med som en STOR tillitserklæring fra din side, så IKKE vær flau!!!

Og - litt viktig - den som er med trenger egentlig ikke si noe som helst, bare VÆRE der...gikk egentlig ganske greit under mine samtaler så lenge sambo bare satt der... da han begynte engasjere seg litt ang. mulige komplikasjoner omkring KS så var det akkurat som om JM sugde seg fast til ham, kommuniserte BARE med ham (som om det å få ham på SIN side skulle svekke meg...).Jeg sparka ham ham på leggen, han tidde stille, og fokus var på meg igjen.

Og senere i samtalen kremtet han (som en løve...) og sa at "jeg kjenner henne, jeg kjenner oss, vi går gjennom dette sammen, og slik situasjonen er så er KS det eneste vi godtar. Hvis dere ikke sier JA så drar vi til utlandet. ¨Sånn ER det bare."

 

 

KLEEEEM alle dere der ute!!!!

HÅPER at ting vil endres etter hvert for oss - ja - lurer mange ganger påhvordan verden hadde sett ut omdet var MENNENE som skulle føde barn!!!

[T-girl]

Og dytter selv...

 

 

[Gjest]

opp med denne,her er svar på mange sprsmål

[Siljevanilje:)]

Takk! Jeg skal prøve å samle meg nok mot til neste svangerksapskontroll. Jeg er i uke 26, neste kontroll er i uke 28. Er det kanskje på tide å ta det opp med jordmor?

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir litt forundret over fremgangsmåten du mener er så bra; at man skal starte med å argumentere på en kranglete måte. Jeg forstår godt at mange ikke vil føde vaginalt, så det er ikke det det går på.

men jeg tror dersom jeg var i en samtale med en på sykehuset, ville jeg følt det lite konstruktivt å sitte å si mye av det du sier.

Sitat:"Jeg VET at en evt. vaginal fødsel kommer til å bli for jæ*** - og mest sannsynlig ende i haste-KS, fordi jeg er NULL interessert i og NULL motivert for å samarbeide med JM og/eller lege under en fødsel. Jeg kommer til å møte en fødsel med max motstand og jeg kjenner meg selv såpas godt at jeg VET at jeg kommer til å motarbeide JM med max styrke."

- hadde jeg vært legen og noen hadde sagt dette, ville jeg lurt på hvor modne de egentlig var. jeg ville aldri sagt noe sånt,da jeg syntes det er typisk trassalder kommentar fra et barn å komme med.

 

Sitat 2:"det er IKKE DU som skal trøkke en fotball gjennom pi**** uten garanti for smertelindring og null skader på "gullet", så ikke komme her!"

- Har du fått deg selv til å si noe sånt?

 

Du skriver kunnskap er makt. Jeg ser ikke akkurat at det ligger så mye kunnskap bak noen av de argumentene du lister opp her.

 

Jeg er helt enig med deg i at ingen kvinner burde presses til å føde; dersom det er noe de ikke vil. men jeg mener de innleggene du legger inn her; viser mer at du er tvilsom til helsepersonellet sin kunnskap, og har vanskelig for å stole på de. og det respekterer jeg fullt og helt. men jeg syntes det er rart at du mener dette er beste fremgangsmåten for andre, og ser på dette som gode tips å ta med seg i en slik samtale.

 

Du skriver at i en situasjon i helsevesenet er du kunden, og sykehuset skal gi deg service. der har du nok misforstått.et sykehus er ingen privat eller offentlig bedrift som skal yte service til en kunde. Sykehuset yter helsehjelp som du har krav på når du har behov for det, men det er dessverre ikke lagt opp til at det er en servicebedrift med en meny man kan velge fra. Det ville vært ideelt om det var slik, og det burde sikkert vært mer valgfrihet, men per i dag er det ikke slik.

 

Jeg tror det er mere rett å diskutere med legen på sykehuset på en konstruktiv måte, forklare situasjonen som den er- og stå ved det. jeg tror de utsagnene her kommer mer til å slå tilbake på en selv.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig. De argumentene som nevnes her må være siste utvei, det er ikke sånn man begynner kampen for å få ks.

 

 

[Anonym bruker]

Hallo anonym

Saken er enkelt og greit den at mange av oss blir behandlet som dritt av helsevesenet, og med det mener jeg at det ikke blir tatt hensyn til den gravides ønske om ks uansett om hun har hatt traumatiske fødsler før hvor gjerne både hennes og barnets liv har vært i fare eller om hun har vært utsatt for overgrep tidligere og det er DET som er hovedgrunnen eller om hun rett og slett har en utrolig angst for fødselen.Du burde lese nedover på sidene her under forskjellige tråder så skjønner du bedre hvorfor det er nødvendig med denne kampen som T-girl her har beskrevet.Denne tråden har har faktisk vært til stor oppmuntring for mange og en psykologisk oppbacking i forhold til helsevesenet.Helsevesenet prøver på det groveste å psyke oss ned og slite oss ut for å få oss til å akseptere vag.fødsel.Det kan jeg selv UNDERSKRIVE på!!Jeg var så nespsyket etter svangerskapet mitt og dårlig behandling fra lege og jordmor at jeg sliter enda med det.Heldigvis fikk jeg ks i siste mnd ved et annet sykehus og det ble som en psykisk oppreising og det reddet trolig babyen min fordi jeg hadde blodpropp i morkaken og lav vekt på baby.Hvem vet om ikke dette skyldtes det psykiske presset.Mor og barn er tross alt nært knyttet sammen igjennom svangerskapet.

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt poenget her. jeg sier jo også det; at man burde hatt mye mere innflytelse på metoden selv. Jeg mener bare at dersom du går inn i en samtalerunde med klørne langt utenpå huden, og argumenter som virker usaklige og aggressive; appelerer vel ikke akkurat det til velvilje hos helsepersonellet heller. De er der for å høre, lytte og hjelpe- og jeg tror de vet godt at de er lite tjente med å ha en fødekvinne der som sist av alt i verden ønsker å føde. Og det er leit at mange leger/jm møter med litt arrogante holdninger- som mange av dere her har møtt. Jeg har full respekt for fødselsangst; samme hva årsaken er. men hadde jeg vært legen som satt på andre siden av bordet- og pasienten dundra i veggen med sånne argumenter som her ansees som bra- ja, da hadde jeg virkelig begynt å lure....men det er jo det som er så fint med denne siden; at man kan ha en debatt om keisersnittet. vi kan alle si vår mening. Dette er en kjempeviktig beslutning, som jeg mener kvinnen % skal være beslutningsansvarlig for selv. Så ikke misforstå å tro noe annet. Kun metodene her jeg syntes er veldig lite konstruktive- og appelerer mer til krangel og bakoversveis:)

[Anonym bruker]

Snille gravide får ikke det de vil ha. Så enkelt er det.

 

Og selvfølgelig er sykehus en bedrift. Hva er det ellers? Jeg hadde reist til utlandet og KJØPT tjenesten jeg ville ha, hadde HelseNorge sagt nei. Men bare fortsett og se på deg selv som tigger, jeg gjør ikke det. Betaler en haug med skattepenger, jeg skaffer en fremtidig skattebetaler, da er det ikke for mye krevd å få behandlingen jeg syns er riktig for meg.

[Bægge dætern]

syns HI virker helt hysterisk jeg.

kvinner har født til alle tider fins vel ikke noe mer naturlig enn fødsel.

du virker jo resurrsjsterk og sta, kanskje du kunne brukt noe av den energien du la for dagen i kampen for ks til å møte din irrasjonelle angst for en normal fødsel?

for meg blir dette litt som å ta båt til statene fordi du er redd for å fly istedet for å ta et flyskrekkkurs. dette sitter jo mellom øra dine, vis litt vilje til å la naturen gå sin gang.

kanskje du ikke skulle vært mor hvis du er en slik kontrollfrik?

[Bægge dætern]

smertestillende hindrer ofte kviner i å jobbe med riene evnt reduserer riene slik at fødselen kommer ut av sitt normale forløp og da oppstår gjerne komplikasjoner...... revner er sterkt overrepresentert i fødsler der smertestillende er gitt.

en fødsel krever tilstedeværelse fra den fødende, man må jobbe MED kroppen sin.

[Anonym bruker]

Jeg skriver ikke at sykehus IKKE er en bedrift...Hvis du leser en gang til, ser du at det står at det ikke er en servicebedrift med en meny du kan velge fra. Det er enkelt og greit en statlig bedrift som yter helsehjelp til mennesker som har behov. Jeg har vel heller ikke akkurat skrevet at jeg ser på meg selv som en tigger?? Jeg ser da absolutt ikke på meg som det, men jeg tror det er smartere å gå i dialog, ikke starte med dette. Skjønner ikke at det skal være noe å reagere så kraftig på. Jeg støtter jo fullt og helt at fødekvinnen skal få bestemme selv- Jeg kommenterte kun T-Girl sine metoder her som alt for bombastiske å starte en samtale med. Jeg jobber selv i helsevesenet, og kjenner godt til hvordan det er bygd opp. Jeg syntes det er forferdelig at mange her har møtt på holdninger og uttalelser som psyker ned, det er jo et bevis på at mange som jobber der- burde ha vært et annet sted. Det ser jeg tydelig på alle avdelinger jeg har jobbet.

Men jeg mener fortsatt at kvinnen selv skal få bestemme dette;ingen er tjent med at en kvinne som ikke vil føde- skal gjøre det.

[Anonym bruker]

Du har et poeng her, anonym, vi er nok ikke tjent med å starte en krig mot helsevesenet.

Denne tråden til T-girl var en stor oppmuntring for meg da jeg skulle begynne å søke om ks. Hadde det ikke vært for henne (og dette forumet generelt), så hadde jeg ikke kommet langt med søknaden min. Ikke fordi jeg brukte alle argumentene hennes, men fordi jeg hadde de i bakhodet som en styrke og en oppmuntring, en slags siste utvei.

Da jordmor sa til meg ' du får ikke KS, så enkelt er det', så kunne jeg fortelle henne at det trodde jeg ikke noe på, jeg visste bedre.

Jeg tror T-girl mener hovedsakelig å gi oss litt guts, sånn at vi ikke stoler blindt på alt som blir sagt i møte med helsepersonell og autoriteter.

Dette er en kamp for mange. Jeg bare håper og tror på at i fremtiden så vil gravide kvinner få mer bestemmelsesrett over sin egen kropp.

 

Bambi

[Gjest]

På tide å dytte denne opp igjen................!