SLIK kan man få KS!

[T-girl]

Jeg føler så veldig med alle dere som sliter med å få innvilget KS. Og med dere som vet at det kan være (er..) en tung prosess å i det hele tatt å begynne "kranglinga" med helsevesenet for å få KS.

Så tenkte å dele litt tanker og erfaringer med dere.

Har selv hatt total fødselsangst. Såpas ille at det jeg ble 35 før 1.-mann kom. Nå har jeg 2 hærlige små!!! - begge forløst ved planlagt KS. Og vi planlegger nr 3! (bare eggløsninga vil komme snart, da..!)

 

Vel.

For det første: Bli ordentlig kjent med HVORFOR du vil ha KS. Er det angsten for smertene? For å miste kontrollen? For skader på barnet - eller deg selv? LES så mye du kan om KS! Kunnskap ER makt! - og du vil trenge denne kunnskapen - så vel som indre styrke - i "kampen" mot jordmødre og leger.

VIS JM og lege at du kjenner både fordeler og ulemper ved KS. Fordeler kan være at barnet ikke "traumatiseres" slik det kan skje gjennom en vaginal fødsel: barnet vil ikke risikere oksygenmangel, "dårlig fosterlyd" - med fare for hjerneskade. Det vil ikke risikere hjerneskade pga. mekanisk skade (hodet kan bli riiimelig knøvla i en vaginal fødsel). Det vil ikke være fare for at barnets kragebein brekker/må brekkes for å få det ut. Man risikerer ikke lungeskade og/eller infeksjon hos barnet pga. "misfarget fostervann" (barnet har bærsja i fostervannet pga. stress). Man risikerer ikke at barnet får hjerneskade/dør fordi det fødes med navlestrengen viklet en/flere ganger rundt halsen (mitt 1. barn hadde det - priser meg lykkelig over at jeg valgte KS!!). Så det ER mange fordeler for barnet med (planlagt) KS!!!

Det STORE motargumentet mange kommer med er at barnet ved KS ikke få skviset fostervannet ut av lungene som ved en vanlig fødsel - og derfor kan få problemer med pusten rett etter fødselen. Vel - dette tror jeg (egen oppfatning) er MEGET sjeldent, da jeg etter å ha lest og hørt om KS i LANG tid hittil ikke har hørt om noen som har erfart dette. Og - det må vel sies at dette er en liten risiko i forhold til alt som kan skje ved en vanlig fødsel.

Et annet argument - som jeg har lest om - men ikke blitt møtt med selv - er at det er best for barnet å bli født vaginalt fordi det da vil bli eksponert for mange flere bakterier enn ved KS; mors bakterieflora i skjeden + mors avføringsbakterier (kommer ofte avføring ved fødsel), og at dette er gunstig for barnet med hensyn på forebygging av evt. framtidige allergier.

Vel, dette var litt om barnet når det gjelder KS.

Når det gjelder mor så er det mange argumenter. Det gjelder å finne det som gjelder DEG - og HOLDE FAST PÅ DET!

Redselen for å dø? - BRUK DET! - "motparten" vet sannsynligvis ikke hvordan det oppleves - så bare si det til dem! "Jeg er livredd for å dø. Du skjønner sannsynligvis ikke hva jeg snakker om, men for meg er dette MIN virkelighet, MINE følelser, og de skal du ta på alvor!" - det gjelder å psyke seg opp - tenke at DU er kunden - og DE skal GI DEG SERVICE!!! - for slik ER det egentlig... de er bare så f*** "ovenpå" mange ganger!

Redd for smertene? Som jeg sa til legen: "det er IKKE DU som skal trøkke en fotball gjennom pi**** uten garanti for smertelindring og null skader på "gullet", så ikke komme her!"

Redd for skader på deg selv? Si det høyt! Jeg VIL IKKE RISIKERE AT M'U'' MI BLIR ØDELAGT!!! Ville DU risikert det med snurrebassen din???

Vil ikke ligge der blottlagt og hyle, vræle, tisse og bærsje, mens sambo sitter som en skremt svett dott i et hjørne?

Her kommer GULLARGUMENTET, jenter - har sagt det selv - og sett hvordan JM og lege plutselig har endret holdning...:

"Jeg VET at en evt. vaginal fødsel kommer til å bli for jæ*** - og mest sannsynlig ende i haste-KS, fordi jeg er NULL interessert i og NULL motivert for å samarbeide med JM og/eller lege under en fødsel. Jeg kommer til å møte en fødsel med max motstand og jeg kjenner meg selv såpas godt at jeg VET at jeg kommer til å motarbeide JM med max styrke."

DETTE er et STERKT argument!!! - som alle JM og leger MÅ ta på alvor!!!

 

(huhei, nå skriver jeg myyye her - best å "poste" dette før ett eller anet kræsj oppstår så jeg mister det..=

- fortsettelse følger!

 

 

 

 

[T-girl]

Blæh - nå skrev jeg mye som "forsvant" - skal prøve fortsette...

 

[T-girl]

Vel. Hvor var jeg..

De kommer SIKKERT til å fortelle deg hvor vanskelig det vil bli for deg å komme deg på beina og stelle barnet selv. Som ved enhver fødsel så er vel dette individuelt!!! På morgenen før mitt 1. KS fikk jeg beskjeden: "På ettermiddagen kommer vi inn til deg, 2 stk., og da skal du opp og gå. Vi følger deg på toalettet og tilbake til senga igjen". Vel, da de kom - så fant de ikke meg! - jeg var ute og texta og prata i mobilen! Høøøø. Etter 2. snitt sto jeg på beina 1 time og 45 min. etter at snittet STARTA - dvs. en drøy time etter at lillejenta var ute (men da fikk jeg kjeft av intensivsykepleieren - "marsj tilbake til senga"..) Ble trilla ned til Føden, og tusla så ut... stelte begge ungene selv fra første stund - OOOG - melka kom som etter en vanlig fødsel!!!

Smertestillende? - vel, en sprøyte + ibux/paracet 1. dag, og kombinasjonen ibux/paracet de 2 neste dagene (tatt ca 1 time før "storinnrykk "av besøk - fordi det VONDESTE etter KS'et var Å LE!!! (og før jeg la meg for natta - for var litt vondt å snu seg i senga.)) (Vil faktisk våge å påstå at jeg hadde MINDRE vondt enn en del av dem som hadde født vaginalt - og sydd ørten sting der nede - og satt "på ring"..)

 

Vel - roter meg sikkert litt bort her.

 

Da jeg ble gravid 1. gang var jeg innstillt på å FORLANGE KS FØR 12. UKE - dvs. jeg kunne bruke abort som argument. Pga. masse blødninger så var vi usikre på om jeg kom til å miste.. så starta ikke "krigen" før uti uke 17-18. Sa da ifra til JM og lege at KS var det eneste alternativet. Legen min er en KNUPP - og skjønte meg/støttet meg... mens JM henviste meg til "fødselsangst-samtale" på Fødeavdelingen. Der var det BARE motstand... "kan ikke invilge snitt så tidlig, du kan endre mening, blabla, flere samtaler blabla". Jeg ble HELT slått ut! Lå faktisk i senga og grein i 2 dager!

Da tok Sambo affære og ringte fødeavdelingen - og FORLANGTE å få snakke med overlegen - og gav seg ikke før han fikk det! Forklarte at VI SKULLE HA SNITT - OG VI SKULLE VITE DET NÅÅÅÅÅ - hvis ikke måtte vi ordne med det på privatklinikk utenlands - og da måtte vi ha god tid på oss til å leie bolig etc. pga. flyrestriksjonene... så ringte han fastlegen min, som skramla sammen et brev hvor HAN anbefalte - ut i fra samtaler med meg og sambo - at vi fikk KS...

Så ringte vi rundt til sykehus i nærheten (fritt sykehusvalg!) og forhørte oss litt om "tilstandene" der... og ringte og masa på overlegen en gang til (trua med å bytte til et sykehus utenfor HANS krets..)

 

Vel - på ettermiddagen kom det en telefon - KS INNVILGET!!! - sambo svarte litt surt "tror det når jeg får se det" - og forlangte å få det skriftlig!!! Hehehe...

 

Og derved var jeg/vi GARANTERT INNVILGET KEISERSNITT - ALLEREDE I UKE 18!!! (Fikk det skriftlig!) - vel og merke ble datoen for snittet bestemt rundt uke 35-36, såvidt jeg husker...

 

Da jeg (vi) ble gravide igjen så var jeg forberedt på nok en kamp. Forlangte "samtale om fødselsmetode" allerede i uke 12. Sykehuslegen bare kikka på meg, og på papirene mine - og sa "ja, DEG kjenner jeg igjen. Regner ikke med å få overtalt deg til vagnal fødsel. Skal bare lese opp for deg ulempene ved KS så det er gjort. Må gjøre det. Etterpå kan du slappe av, KS skal du få."

 

Huhei. Nå har jeg skrevet masse. Men HÅPER noe av det har vært til hjelp og støtte for dere der ute!

 

Hvid dere vil jeg skal fortelle mer - eller utdype noe av det jeg ha skrevet - så bare si ifra!!

Er bare SÅ glad for å kunn hjelpe noen av dere med det jeg mener er En Kvinnes RETT - nemlig Retten Til Selvvalgt KS!!!

 

 

 

 

[Nettnett]

Tusen takk for innlegget ditt! Hadde hastesnitt med mine første som var tvillinger men allerede fra begynnelsen av graviditeten begynte jeg å snakke om at jeg ville ha KS blant annet pga enorm fødselsangst og ikke minst at det var to.. Jeg ble ikke hørt for å si det sånn... Fikk bare beskjed om at vi får se... hadde et forferdelig svangerskap og felte mange tårer. Jeg ønsket selvsagt ikke et hastesnitt, men det ble nå et KS ihvertfall.. Jeg kom meg utrolig fort, og hadde lite smerter. I forhold til barna var det legene som mente at KS var det beste for de mente det stod om livet til tulla mi. Men det var derimot sønnen min som fikk problemer, han fikk lungebetennelse og måtte nesten i respirator pga at ikke alt fostervannet kom ut som det kanskje ville gjort ved en vanlig fødsel. Men det vet man jo aldri og som du påpeker er det MYE mer som kan gå galt ved en vanlig fødsel så jeg SKAL ha KS denne gangen også! ER 11.6 i dag og skal på kontroll på sykehuset om noen timer.. Håper på UL så vi ser at alt er bra og så har jeg tenkt til å begynne kampen om planlagt KS!!!! Vil ha svar tidlig for orker ikke gå og ha det så forferdelig et svangerskap til. Denne gangen vet jeg også at hvis jeg ikke blir hørt av en lege skal jeg jammen fortsette helt til jeg finner en lege som er villig. Dessuten har vi jo dette med fritt sykehusvalg så denne jenta vet jammen hva hun kan forlange:-D

Takk igjen!!

[hagepoppelrose]

Utrolig sant innlegg dette her. Er akkurat dette jeg holder på med:-)

 

Da jeg gikk gravid med førstemann så hadde jeg utrolig fødselsangst, men møtte motstand overalt. (bare så det er nevnt så hører jeg til SUS, det beryktete sykehuset i norge). Iallefall, jeg måtte gjennom en vaginal fødsel ble jeg fortalt. Problemet var bare det at alt jeg hadde gruet meg for faktisk skjedde!!: fødselen stoppet opp, jeg mista kontroll, epidural virka ikke, de snakket om å ta med sugekopp. Iallefall, etter 35 timer kom det en engel av en lege og sa de skulle ta hastesnitt. Om jeg ble glad da? JAAAA.

 

Også viste det seg at hadde de tatt en ultralyd da barnet festet seg så hadde snittet blitt tatt tidligere.(vannet måtte bli tatt da jeg hadde 6 cm åpning og da festet barnet seg). Barnet hadde nemlig festet seg med pannen. Og da blir det automatisk tatt snitt. Men ble det sjekka noe med ul? Nei. Og dårlig fosterlyd var det også, men en fødsel var legene på føden overbevist om at jeg SKULLE gjennom. Jeg fikk en spydig kommentar fra en anestesilege da jeg skulle over på operasjonsbordet. Da hadde nemlig epidural og "coctailblanding" omsider begynt å virke. Og da fikk jeg slengt i trynet: "åja, så nå virker bedøvelsen"?. Akksom jeg hadde løyet.............mens jeg låg der og prøvde føde ongen min.

 

Jeg kom meg også fort etter ks. Var oppe og gikk veldig fort, og kom meg så fort at jeg ble flytta på 5 manns rom etter 2-3 dager. Og dag 4 reiste jeg hjem. Hadde ingen komplikasjoner i såret heller. Så jeg var heldig fordi jeg vet andre har opplevd komplikasjoner. Og når det gjelder melka, vel, den strømmet med en gang.

 

Iallefall, jeg endte opp med fødselsdepresjon, hadde mareritt i 1 år etter fødselen at jeg sprang rundt på sykehuset, høygravid, og trygla om ks.

 

Nå er jeg gravid igjen, har 8 uker til termin. Og jeg har vært veldig "samarbeidsvillig". Lest masse om fødsel og ks, tilegnet meg masse kunnskap. Og vet du hva?: faktisk så hellet jeg for vaginal fødsel og det hadde jeg aldri trodd. Men pga dødsfall i familien rundt juletider så fant jeg ut at jeg ikke orker vaginal fødsel og har derfor bestemt meg for ks. Skal til samtale i uke 35. Kryss fingra for meg.

 

Hvis jeg ikke har grunn til ks nå så vet ikke jeg.......Også håper jeg selvfølgelig at fødselen ikke starter før evt. dato.

 

PS. jeg vet jo at sjansen for at jeg ender opp med en lik fødsel er lik 0, men tilliten til føden er borte vekk etter sist gang. Og da er man jo like langt.

[Yrha]

ÅÅh, takk for et flott innlegg!!! Du har gitt meg mange gode råd nå, jeg lagrer det sammen med resten av researchen min på KS. Har nesten skrevet en hel avhandling om hvorfor jeg ønsker KS og hvordan jeg skal få det.

Er førstegangs og har ingen konkret grunn til å ønske KS bortsett fra ekstrem fødselsangst (ingen medisinske grunner eller tidligere overgrep), så jeg forbereder meg på en skikkelig kamp.

SÅ UTROLIG GODT å møte damer med samme innstilling til KS som meg!!!

[Gjest]

YEEEEEES!

Tusen takk for innlegget ditt, det er som jeg skulle sagt det selv!

Virkelig bra skrevet .Du skulle skrevet en liten bok om emnet og gitt den ut.

Jeg har gått i gjennom marerittet for å få et livsviktig keisersnitt innvilget selv og blitt så nedpsyka og nedverdiget som det går ann å bli så jeg vet akkurat hva du snakker om.Det skulle vært straffbart å terrorisere en sårbar gravid kvinne på den måten som enkelte leger og jordmødre gjør , for det er nemlig rene terroren man går igjennom når man er gravid og blir nekta ks som man har gode grunner for å ønske.Jeg selv ble overbevist av fastlegen min om at ks ville jeg garantert få i min situasjon for så å bli nekta dette av jordmor og legen ved sykehuset.Det var et mareritt.Heldigvis fikk jeg bytta til et annet sykehus i siste mnd og fikk ks der i stedet.Men svangerskapet mitt var ødelagt , jeg var psykisk nedbrutt.Det viste seg at jeg hadde blodpropp i morkaken og det var bra jeg fikk ks til slutt....... Jeg sliter enda med å komme meg opp igjen psykisk, det er nå snart 4mnd siden babyen ble født.

[sistemannpåvei]

Mitt største problem har vært at jeg har bare snakket m kvinnfolk. De maser og tyter om at føding er no big deal, har gjort det selv og de hadde selvsagt INGEN problemer, og drar derfor ut tiden for meg, slik at både meg og babyen i magen ikke har det noe godt i ventetiden. Har prøvet å forklare til disse for/&¤= folkene at jeg faktisk har to barn fra før::::::: kanskje jeg har oppleved fødsel før og vet hva jeg snakker om??? hadde en vidunderlig første fødsel og en FORFERDELIG andre fødsel. Er nå i uke 23, og avventer enda svar. Men fastlegen min har nå satt i gang søknad til et annet sykehus slik at jeg har svar!

[Gjest]

dette hjalp meg idag, vil ikke føde jeg denne gangen. ble veldig nervøs sist, fikk styrtblødning og barnet kom til med lungebetennelse etter å ha bæsja i vannet. fikk JM til å sende søknad idag, men jeg fikk en nyhet av henne, hun er en venn av meg privat og jobber ved st.olavs, med historien min bak alle fødslene så skjønnte hun meg godt og skulle snakke med legene i Tr.heim. fikk svangerskapsforgiftning med barnet i 2002, cyste som sprakk i fødselen 2004 (det var vondt det) og styrtblødning sist,gud jeg kunne krepere når jeg fant ut at jeg var gravid igjen, å nei tenkte jeg, nå dør jeg. hun mente vi skulle på igjennom ks pga dette, gøy for meg å få en normal tilværelse etter en fødsel også sa hun. men starter de skapningene på noe i byen så har jeg piggene ute med engang jeg,grrrrrr.

[T-girl]

Hei igjen!

Hovedinnlegger her,

Har bare kommet på et par ting siden sist jeg skrev...

 

VELDIG VIKTIG i forbindelse med "samtaler" med JM/leger:

HA MED DEG NOEN!!!!!!!!!!!! IKKE vær der alene!!!! Helst barnefaren, da, eller noen annen du virkelig stoler på (venninne, søster, mor...). FOR - slike samtaler kan være SKIKKELIG UBEHAGELIGE, de køler på med full trøkk, og benytter fagkunnskapen sin - og ikke minst AUTORITETEN sin - til det fulle. Får deg til å føle deg som en uvitende liten sutrekopp uten evne til selvstendig tenkning! Bruker skitne psykologiske triks, nesten ala "good cop - bad cop", faktisk! - ja, psyker deg heeeeelt ned først, med makt og skremselspropaganda mot KS, før de blir SÅÅ snille og lover lystgass og varme risputer (haaaaaa!). Er vel heller regelen enn unntaket at jenta/kvinnen begynner GRÅTE under slike samtaler - av avmakt, frustrasjon, fortvilelse og det jeg vil kalle ren terror fra "fagfolkene". Pføy!

MEN - har du med deg noen så MÅ de "ta seg litt sammen", det er jo "vitner" der - de kan ikke spille like skittent spill (som om du var der alene)! Dessuten er dette viktig o du senere vil "dokumentere" hva som EGENTLIG foregikk/ble sagt under en slik samtale.

 

Og sørg for at den du har med deg STØTTER DEG 1000%!!! Inngå en avtale før samtalen(e) at UANSETT hva "de" sier - så er følget ditt sin jobb KUN å støtte deg!

Sleit litt med det selv. Fikk "hele pakka mot KS" midt i fleisen, og sambo begynte vakle litt... syntes visst det hørtes fælt ut med alle mulige komplikasjoner etter KS - jeg sparka ham HARDT på leggen - så var han "back on track", heldigvis...

 

 

(lagrer nå... vil ikke miste det jeg har skrevet... kommer mer...)

[T-girl]

Da jeg/vi ville få innvilget snitt allerede i uke 17-18 sa legen at "det gikk ikke"; regelverket sa at det ikke kunne innvilges før uke 34 tidligst (nå snakker jeg ikke om selve snittet - men om det å få en garanti for at jeg VILLE få snitt). Da sa jeg/vi at det gav vi BLAFFEN i - vi MÅTTE vite det NÅ - for hvis han sa "nei" så trengte vi tiden på å jobbe for å få snitt på et annet sykehus, eventuelt å få det ordnet i utlandet - og da måtte vi ha god tid på oss for å leie leil. o.l. Så han hadde værsågod med å gi oss klar beskjed NÅ!

 

En annen ting man kan true med er å klage legen (og JM) inn til Fylkeslegen. Under en av mine "ubehagelige" samtaler tror jeg at jeg sa noe sånt som: "slik jeg nå blir behandlet, med ren psykisk terror, så tror jeg at jeg blir nødt til å sende en klage til Fylkeslegen angående deres oppførsel ovenfor meg". Tror ingen lege er så veldig interessert i å ha DET på "rulebladet"...

 

Og - VET at i alla fall ETT av Oslo-sykehusene har sagt (PÅ TRYKK!!!) at de aldri nekter en kvinne KS. Dette står svart på hvitt i ett av mine mange blad (husker ikke helt hvilket - men VET jeg har lagret det!!) - så man kan også bruke dette som et argument tidlig i prosessen: "ok, dere NEKTER meg altså KS. Dette vil vi påklage til Fylkeslegen som et brudd på verdig pasientbehandling. Dessuten vil SNAREST bli overført til (det-sykehuset-i-Oslo) som faktisk sier svart på hvit at det TIL SLUTT EEEEEEEEEER kvinnens valg,"

 

Nemlig!!!!!!

 

Vi HAR mange gode atgumenter, damer!

Og HAR man VIRKELIG bestemt seg for at KS er den "eneste utvei", ja - da skal man i teorien få det til!!

 

Men det kan kreve f***** mye jobbing og selvtillit, desverre.........

 

 

[Gjest]

ikke f* at de skal få tråkke på meg, hvis mannen min ikke kan bli med tar jeg med tanta mi som var med på styrtblødningsfødselen min i 2005. hun er videreutdannet hjelpepleier med 45års arbeid, stoppet kjeften på legene sist og hun.hehe.tøff dame.

 

jau takk til micro varmet ris/erte pose eller badekar, en ting jeg forbinder med min første fødsel og betyr spying.

har lært mye av deg og skal ikke la meg knekke. vet hva en fødsel er etter 3stk. brukte 1uke på sykehus her gang så ks kan ikke være værre enn en blødning eller en cyste som sprekker i smerter. jeg trodde jeg skulle dø jeg.

tar med meg stekepanna,så hvis du møter en lege med merket høyanger i panna, så var det meg som stempla den

[Gjest]

En erfaring til angående ks......

 

Jeg vil oppfordre dere jenter til en ting:

 

FOR ALL DEL........IKKE YNNSKYLD DERE PÅ FØDEAVDELINGA ETTER ET KEISERSNITT, DET ER EN MENNESKERETT OG INGEN SKAM!!!!!!!!!!!!!

 

Vet dere hva?Etter mitt styr med å få ks og det at jeg ble nekta dette ved det første sykehuset så var jeg som en liten mus på det andre sykehuset.Jeg bytta jo sykehus i siste mnd og fikk ks der i stedet heldigvis,TAKK OG LOV.Men jeg var altså så stressa der og følte at jeg begikk en stor forbrytelse ved å komme dit i det hele tatt og få ks.Det er helt sykt.Jeg er så sint når jeg tenker på det nå.SÅ nedpsyket var jeg at jeg sa tusen takk til hver pleier som kom inn på rommet mitt, til og med til vaskedamen som vaska gulvene.Følte meg som en pest og plage.

Dette er TULL det er SYKT og sånn skal det ikke være når man føder et barn.

Så HUSK folkens gjør ikke samme feil som meg, vær bevisst på dette.Hvofor skal man unnskylde seg for å få ks?Jeg ville aldri vært sånn under normale omstendigheter men p.gr av det psykiske presset gjennom hele sv,skapet+ selvsagt litt hormoner e. selve fødselen så var jeg sånn.STØNN........!

[(Muskat)]

Hei.

Her var det mye interessant å lese, men.... jeg er ikke sånn at jeg klarer å være bastant ok klar på mine meninger når jeg sitter i enesamtale med JM/lege. Så her er et lite råd til de av dere som ikke har den selvtilliten: Jegselv satt bare rolig og hørte på alt som ble sagt, dernest ristet jeg på hodet (var på gråten hele tiden da, pga gjennomgåelse av siste fødsel) og sa det virket håpløst. Jeg sa egentlig ikke så mye mer enn det, men skal inn til samtale nr. 2 nå, til fødselslegen. Altså: Jeg var "velvillig" og snill hele veien, men nektet for fødsel på min "stille, rolige" måte.

 

Skulle ønske jeg var mer bastant, men klarer ikke. Kanskje på neste møte? tror jeg skal ta med en også, hørtes ut som en god ide.

[sistemannpåvei]

mitt siste møte var alene, og kjerringen var skikkelig stygg i munnen og *kroppsspråk*. Min bestevenninne satt i gangen, og da jeg kom ut sa hun overrasket: *kjeftet hun på deg?* hun hadde nemlig hørt gjennom døren at hun var sint og sur. Neste gang skal hun være m.

[Anonym bruker]

Hvorfor vil dere ha KS?

 

Fødselsangst -eller andre ting? Dersom dere har angst -har dere forsøkt å få hjelp for angsten?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med fødselsangst, men vil ikke ha hjelp til å overvinne den!! Jeg er livredd for å bli overtalt til noe jeg egentlig ikke vil.

Jeg skal søke om ks litt senere i svangerskapet (er 16+2), og må jeg til angst-terapi før jeg får det innvilget så må jeg vel det.

Men i bunn og grunn ønsker jeg å få innvilget ks, og deretter, av egen fri vilje begynne å vurdere vanlig fødsel. Jeg trenger roen i meg først.

 

Bambi

[Anonym bruker]

"Jeg er livredd for å bli overtalt til noe jeg egentlig ikke vil"

 

Det skjønner jeg godt. Men - hjelp mot angst må ikke nødvendigvis ha som mål å overtale deg til noe som helst. Hjelpen kan være rettet mot DEG for at du skal få det bedre - og det får du ikke nødvendigvis ved å bli overtalt til vaginal fødsel.

 

Du skriver at du ikke vil ha hjelp til å overvinne angsten. Det du kanskje mener er at du ikke vil ha hjelp til å bli presset til å gjennomgå vanlig fødsel. For å få hjelp til å overvinne angsten, slik at du slipper å ha det så vondt som du tydeligvis har det, vil du vel? Det behøver ikke å bety at du skal tvinges til fødsel

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

T-girl - hvorfor vil du ikke føde normalt?

 

 

[T-girl]

Hehehe... hvorfor jeg ikke vil føde normalt?

Egentlig veldig sammensatt, men skal prøve å svare.

For det første er jeg LIVREDD for skader på barnet. Vil ikke risikere at noe som helst blir vanskelig - eller går galt - i forbindelse men en vaginal fødsel. Veldig mye KAN gå galt. Jobber selv på sykehus, og har vært på føden mange ganger under kritiske episoder - hvor det er selve fødselen som bestemmer om barnet kommer til verden 100% frisk - eller ikke... Bare tanken på at barnet starter sin vei ut av sin Mamma helt frisk og fin, for så å skades for livet på sin vei ut... det takler IKKE jeg!

For det andre er jeg overhodet ikke interessert i å oppleve fødselssmerter. Har ingen som helst lyst til å ligger der og vri meg i de værste smertene noensinne, hyle og skrike, uten kontroll hverken fysisk eller psykisk. Ja - for sånn ER det ofte!!! Og med redselen for barnets ve og vel i tillegg... så hadde det aldri blitt noen fin opplevelse FOR MEG!

Dessuten er jeg heller ikke interessert i å få ødelagt meg selv. Som godt voksen 1.gangs har jeg ingen tro på at en vaginal fødsel ville blitt enkel. Venninner på samme alder forteller om revninger, 1 1/2 times sying, fremfallende livmor i etterkant, og et sexliv som beskrives som "det føles som om han knuller inni en hel fotballbane"...

 

Nei. Alt dette var faktisk ikke aktuelt for meg i det hele tatt.

All usikkerheten, alle variablene - ting som kunne gått galt... Min førstefødte kom til verden med navlestrengen rundt halsen. Ok - i mange tilfeller går det greit... men ikke alltid!!! Det hender - oftere enn hva vi kanskje liker tenke på - at slike tilfeller fører til "dårlig fosterlyd" - lite oksygen til barnet - og dermed større/mindre hjerneskade!

 

Vet du - før i tiden sa de "vi er alle litt "spesielle" (litt hjerneskadde), egentlig - pga. skadene vi fikk uder fødselen!"

 

Alt dette førte til at jeg - som jeg har sagt i innleggene over - var NULL motivert for en vaginal fødsel. Og møter man en fødsel med TOTAL motstand, og OVERHODET INGEN INTERESSE for å samarbeide med JM/leger - ja, da sier det seg selv at utfallet nok hadde blitt katastrofalt (snitt uansett...).

 

Med NULL interesse/motivasjon for vaginal fødsel så skal det godt gjøres å "snakke" meg til noe annet...

 

 

Nå bør dere vite at jeg har lest MYE om fordeler/ulemper ved snitt, både når det gjelder barnet og moren. Og at jeg har reflektert en god del over hvorfor jeg valgte "the easy way out"... Livet ER ikke alltid enkelt, vi har mye motgang vi SKAL bryne oss på - men akkurat DENNE utfordringen var ikke hva JEG klarte!

 

Om jeg har angret?

Vel - legen min snakket litt med meg om jeg ikke i framtiden kom til å savne å være en del av "kvinefellesskapet" - de som har Født! Men nei - etter nøye overveielse så er ikke det noe savn. Klart - de som virkelig kan leve seg inn i hverandres rier og pressinger har noe jeg ikke kan delta i, men det er ikke noe jeg savner å ha hatt! Jeg føler jeg selv har tatt støyten (blitt snittet selv, og tatt min del av smertene for barna (ja, for det bør ikke stikkes under en stol at det ER smertefullt for et barn å fødes, adrenalinrush eller ikke!!) - for at barna mine skulle fødes så skånsomt som mulig.

 

Kanskje dette var svar på noe av det du lurte på?

Er det noe du synes du mangler så bare spør igjen! Glad for å svare!

 

 

 

 

[hagepoppelrose]

Jeg tror at de fleste har reell grunn til å ønske ks.

 

Selv så ønsket jeg ks første gang jeg ble gravid pga fødselsangst. Men jeg ble overtalt til vaginal fødsel. Og, slo meg til ro med det i uke 36. Utrolig nok. Skulle jo få så mye smertestillende jeg ville, og jeg skulle skrive ønskebrev med osv osv.

 

MEN, hele fødselen gikk på "trynet" for å si det slik og det endte opp med å bli en traumatisk fødsel som resulterte i hastesnitt.

I tiden etterpå fikk jeg fødselsdepresjon, hadde mareritt om natta og begynte grine bare jeg tenkte på fødsel en gang til. Derfor skulle jenta mi bli enebarn.

 

Men var det riktig da, at hun skulle forbli enebarn? Nei, så jeg bestemte meg for å ta sjansen en gang til og tenkte: det ordner seg nok denne gang (fikk forsikring fra jordmor om at neste gang ville jeg få ks). Vel, har gått til mange samtaler på sykehuset nå, lest mye om vaginal fødsel vs ks, tilegnet meg masse informasjon og hatt åpen dialog både med jordmor og sykehuset.

 

Så nå har jeg 3 grunner til ønske om ks:

 

1.Jeg har egentlig ikke fødselsangst, men jeg har angst for at det skal gå slik som sist, selv om muligheten for det er liten. Men har mista tilliten til sykehuset.

 

2. Vil unngå fødselsdepresjon (vet at jeg kan få det uansett om det er vaginal eller ks, men føler meg tryggere med kontrollert ks)

 

3. Mistet moren min i desember, lille julaften. Så jeg må bruke tid og krefter på å bearbeide sorgen.

 

Så, klarer jeg bygge opp krefter til både bearbeide sorgen etter mor, psyke meg opp til fødsel, gå gjennom en fødsel, og bygge opp krefter til tiden etterpå?

 

Nei, jeg vil ikke gamble på at kapasiteten min er så stor. Så jeg ønsker en kontrollert forløsning, og spare kreftene mine til tiden etterpå slik at jeg står bedre rustet.

 

(men, må legge til at jeg er glad jeg har prøvd vaginal, selv om jeg i utgangspunktet hadde fødselsangst første gang. For nå kan ingen leger komme og si at jeg aldri har prøvd!).

[hagepoppelrose]

Må legge til at jeg er nesten 34 uker på vei nå og skal på ks samtale 19. februar. Og mannen min skal være med denne gang.

[Anonym bruker]

Så synd med moren din! Det var trist å lese.

 

Forstår godt av folk med dårlige fødselsopplevelser bak seg vil ha KS.

 

Til T-girl - jeg føler jeg var litt som deg før. Jeg har aldri født før, men har alltid visst at når jeg blir gravid, er det kun KS som er aktuelt.

 

Nå har jeg, av en eller annen grunn, skiftet mening. Jeg vet ikke helt hvordan dette skjedde - har IKKE blitt overtalt av noen, eller snakket med noen, men har rett og slett kommet til at jeg vil prøve vanlig fødsel. Jeg ser på det som en utfordring som jeg SKAL klare. Hvis det går dårlig, tar jeg KS neste gang, men da har jeg i hvert fall prøvd

 

Har ingenting i mot at folk tar KS. Synes det er helt utrolig at personer med alvorlig fødselsangst / motforestillinger mot fødsel må gå gjennom DEN kampen for å få KS. Skjønner ikke hvorfor det er sånn i Norge. Det er jo nesten som en terror mot folk,

 

 

 

 

[SusyQ]

T-girl jeg elsker deg! Takk for superoppmuntrende og motiverende innlegg. Har lagra alt du har skrevet i et Word dokument nå og skal lese det som et kampmanifest før jeg drar i krigen (KS samtale)

 

Jeg vil ha KS av mange grunner,

 

historiske: født med KS selv, alltid vokst opp med at det er en fin måte å gjøre de på.

 

emosjonelle: stoler ikke på leger, blir vettskremt bare de skal ta blodtrykket. har ingen tiltro til at JM vil hva som er best for meg, hun ønsker bare å gjøre jobben enklere for seg, jmf alle som ikke får epidural fordi JM sier det er for tidlig-for tidlig-for sent, blir tvunget til å ligge istedenfor å stå fordi JM "ser bedre" da osv.

 

Og rasjonelle: alt jeg har lest om KS vrs vaginal gjør at jeg ler rått av alle som prøver å innbille meg at vaginal er en bedre måte å føde på.

 

Argumenter som irriterer meg:

 

"kvinner har gjort det i alle år".

Ja, har du sett spebarnsdødlighetsstatistikken de siste 60 åra eller? Eller antall som stryker med i barsel?

 

"Det er naturligst uten smertestillende. Det var bra nok for bestemoren din, så det er bra nok for deg"

Ja, særlig. Vi amputerte føtter uten smertestillende i gamle dager og, men ikke f.. om jeg skulle fjerna en fot eller pressa en håndball ut tissen med en klunk whiskey og sterke menn som holdt meg nede. Verden har jo gått FREMOVER. La oss benytte oss av det.

 

Og ja, jeg vet hvorfor de prøver å overtale oss til å føde vaginalt: Vaginal fødsel koster samfunnet 30 000. KS 50 000. Men jeg har betalt skatt siden jeg begynte å ha ekstrajobb ved siden av skolen da jeg var 14, så det har jeg f... meg jobba inn innen nå! Kunne gjerne betalt mellomlegget selv for å slippe all kranglinga i forkant, men det ville diskriminert mindre ressurssterke kvinner, og er dermed ingen god løsning på sikt. Det eneste som funker på sikt er FRITT VALG FOR ALLE.

 

Stå på krava jenter. Blir sur av å tenke på at vi må krangle, tigge og gråte for å få noe som burde være VÅR RETT. Nemlig retten til å bestemme fødemetode selv. Det finnes nå en gang 2 alternativer. La hver enkelt velge den som passer best for seg.

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

SuzyQ, jeg bøyer meg i støvet!!!!!!

 

Du beskriver mine tanker til punkt og prikke. Det er også godt å se at vi er flere som ikke har født før, men likevel VET at vi vil ha ks. Synd at vi må kjempe mot helsevesenet for noe som burde være et fritt valg.

 

Men vi får se på oss selv som foregangskvinner i denne kampen. Det kommer flere etter oss, og kanskje vi gjør kampen deres litt lettere når de skal be om ks.

 

Stå på, SuzyQ og alle dere andre som skal søke ks, dette går helt fint. Jeg setter i gang med søkinga om et par uker, og dere har gitt meg håp!!

 

Bambi