Hvordan har dere alenemødre det økonomisk?

[Anonym bruker]

ååååhhhh...for et barnslig innlegg du la ut på skravlesiden akkurat..skam deg...

[Mandalas]

Nei, men herlighet da, jente! Her prater du hele tiden om hvor greit det er å være alenemor, fremfor stakkars dere der samboeren din tjener FOR MYE til at du kan få noe støtte? Selvfølgelig for du pes for et slikt innlegg, det er jo helt tullerusk! "Å, nei, stakkars meeeeg... Samboeren min tjener så mye og det er ikke gøøøy.."

Når DERE får barn under din utdanning så sier det seg selv at han må betale mer enn deg? Hvorfor i h*lvete skammer du deg over at han betaler mer?

Jeg hadde vært MYE mer skamfull om jeg hadde en samboer som ville dele i "mine og dine" penger og ville bruke "sine" penger på en bukse til meg. DET hadde vært utrolig pinlig!! Men det er kanskje en slik samboer du har siden du bare har filler å gå i? For siden han tjener så mye så bør jo det holde til litt klær til deg også? Gir han deg dårlig samvittighet for at du ikke har penger selv?

[nuttegull:)]

Jeg skjønner hvordan du tenker jeg

[Anonym bruker]

Altså, det kan virke som du har en idiot av en samboer? Selvfølgelig må han droppe å kjøpe dyre ting til seg selv for at dere skal ha middag. Slik er det å være ne familie..

[Mamsen86]

Jeg skjønner tankegangen din her, det er ikke noe morsomt å måtte spørre samboer om penger til alt mulig rart - spesielt ikke når man er vandt med å ha egne penger. Men må man så må man!

Men vi alenemødre har det ikke så mye bedre, kjære deg. Greit nok at vi har vår egen økonomi, men om noe skjærer seg så har vi ikke samboer sitt visakort.

Forløpig så klarer jeg meg ganske bra, men etter den tjuende - etter at regninger er betalt, penger er lagt av og jeg har kjøpt de nødvendige tingene jeg trenger i hverdagen - så er det ikke mye til overs.

Det har hendt at faren min har spyttet inn med en bleiepakke eller to, sånn at ting skal gå rundt her hjemme. Det er ingen dans på roser å være alene, uansett hvordan man vrir og vender på situasjonen. Når man er to er man også to om økonomien, uansett hvor mye man enn tjener - mangler man en krone eller to så har man den sikkerheten at samboer er der der å hjelper til med å dra lasset.

 

Men det skal sies - jeg vil heller klare meg selv, enn å være avhengig av andre! Så jeg forstår tankegangen din!!

 

[Gjest]

Tror dette med sambo sitt visakort skled ut litt... Jeg bruker ikke det for å kjøpe meg nye klær, men jeg kan ta med sambo sitt visakort for å handle mat, bleier og bensin... Bruker jeg sambo sitt kort på noe til meg selv, så skriver jeg faktisk opp hvor mye jeg har brukt, og han får det ALLTID tilbake igjen!

 

Skal jeg liksom være vant til å ha han her økonomisk, enn den dagen han ikke er her mer? Da sitter jeg her da...

 

Dere som med tiden får samboer, vil dere åpne opp kontoen deres for å dele alt, sånn helt uten videre?

 

Ta f.eks deg Mami, hvis ting skulle ordne seg med deg og M, ville du da begynt med felles økonomi....? Ville dere andre det....?

 

Jeg syns bare ikke at sambo skal være ansvarlig for mine klær og sko... Eller bind, for den saks skyld... ( men hehe, dere skal se nå jeg sender han for å kjøpe !

[Anonym bruker]

Nå har du mast inne på skavle i 3 innlegg tror jeg at du vil legge tråden dø,så hvorfor svarer du fremdeles da??????????????????????

 

 

....en ting til,du er veldig til vinglete i innleggene dine,du sier det ene i den ene tråden og det andre i en annen........

[Mamsen86]

Nå sier jeg jo at jeg til en viss grad er enig med deg, men jeg vet bare ikke helt om her på aleneforeldreforumet er rette stedet å diskutere saken - for vi som er her, mange av oss iallefall, lever på OS. Og det er jo et stramt budsjett, som ei heller varer livet ut! Vi må jo ut i arbeidslivet vi også, å da med kun EN inntekt! Selvom du kanskje bare tjener 4-5ooo i mnd, så er det fortsatt 4-5ooo mer enn hva vi som er alene ville ha hatt. Skjønner du hva jeg mener? Og jeg personlig har ikke rå til å kjøpe meg klær så veldig ofte jeg heller. Senest i sta så knakk helen på skoen min (dødsflaut, by the way.. Midt i byen!!) og jeg har faktisk ikke rå til å kjøpe meg nye sko akkurat nå, jeg må vente til jeg får penger.

Men som sagt - jeg skjønner tankegangen din!! Du må ikke missforstå meg her, for jeg skjønner at det er ikke kult å måtte spørre sambo om penger til en ny bukse! Og man vil jo gjerne hjelpe til hjemme, betale regninger osv. Så ja, jeg skjønner tankegangen din!

 

Men spørsmålet ditt var jo hvordan vi alenemødre har det økonomisk - og til syvende og sist så har vi det ikke bedre! Til tross for alle myter om at vi lever livet, liksom.. Alle utgifter vi har dem har vi jo alene! Bleier, mat, husleie, lån, bensin, klær, mat.. Alt betaler vi jo selv, vi har ingen samboer eller mann eller kjæreste som kan hjelpe oss med slike ting!

 

Og nei, jeg ville vært skeptisk til å ordne felles bankkonto med han! Men(!!) jeg ville sett på det som en selvfølge at - om vi flytter sammen og ting ordner seg igjen - at vi er to om utgiftene.

[Gjest]

Akkurat som du sier Mami, spørsmålet mitt var hvordan dere som er alene har det økonomisk... Det var bare det... Var det slemt å spørre om det? Jeg spurte her inne, for det er her inne dere er, som er alene... Og jeg syns at dere er kjempetøffe !

Ville bare få fram at ikke alle i forhold har det bare fett heller, økonomisk, selv om man er 2....

 

Kan vi legge dette dødt nå...?

[Anonym bruker]

NEI!!! grrrrr.................. he he he...tulla

 

[Mamsen86]

Og jeg svarte jo på det tidligere - at jeg personlig kan ikke klage, jeg har det veldig bra! Akkurat nå har jeg en hundrelapp i lommeboka som skal vare helt til den tjuende, hehe, men for meg så fremtiden til datteren min viktigere enn at jeg skal ha skapet fult av de nyeste klærne. Det går rundt, og livet er flott liksom..

Og jeg er fult klar over at ting ikke alltid er like enkelt selvom man er to, men uansett hvordan man vrenger på det - så vil man fortsatt være TO om økonomien! Du skal se ting ordner seg så fort du er ferdig med permisjonen din, vennen! Livet går opp og ned, og for at man skal kunne kjenne den enorme gleden når ting går opp - så må man ha vært nede!

 

[Anonym bruker]

Syns det er helt utrolig hvordan denne saken har sklidd ut.

 

Du juni virker veldig ung i denne debatten. Har ikke vært på nett før nå i kveld, og fant jo fort ut at debatten hadde rast på skravle i flere tråder. Saumfarte dagens innlegg og fant de fort igjen.

 

Nei, så klart skulle du ikke ha valgt bort babyen din, hev deg over de usakelige kommentarene.

Men da må du tåle å høre at du faktisk tar feil??

 

1+1=2, uansett! Du sier at din samboer tjener mer enn 200 000 kr enn deg, det er faktisk mer enn hva aleneforsørgere får.

Så klart skal ikke dere få støtte fra staten, dere tilsammen tjener jo bedre enn de svakeste i samfunnet! Hvorfor skal da staten gi dere penger?? Du strør salt i sårene til nettopp de svakeste i samfunnet, de som tjener aller minst.

 

Du får det IKKE bedre økonomisk på egenhånd. Det som skjer er at du får mer av egne penger enn du har i dag, men du får det ikke bedre enn når man er to i husholdningen. Ferdig snakka!

 

De aleneforsørgerne som har GOD og kjempe BRA økonomi har som regel høy inntekt i form av lønn fra en jobb, samt bidrag og en ekstra barnetrygd. Det gjelder langt fra alle på denne siden.

 

Vi som er aleneforsørgere stiller svakest overalt.

Bare tenk deg i en jobbsøkersituasjon... En som er i ett stabilt forhold har faktisk større sjans for å få jobben fremfor den som er alene.

Den som er alene må nødvendigvis være hjemme når barnet er sykt. Der det er to kan dette deles på... ergo, vi blir diskriminert.

 

Nyt godt av at din samboer velger å bidra til fellesskapet. Leste at barnet deres har alt han trenger og mer til..... Slutt å kjøpe så mye til han da, så har du råd til nye klær til deg selv. Barn driter i hvor mye og hva de har så lenge mor er fornøyd

[ukjent]

Enig med anonym over her og Rain. Forstår at spørsmålet ditt ikke var vondt ment, Juni.Dessverre speiler det de holdningene mange har til aleneforsørgere. Slike uopplyste holdninger gjør meg trist.

[Anonym bruker]

Vet innlegget er gammelt,men kunne ikke dy meg med å svare alikevel.

Har samboer som jobber som lærlig, selv er jeg 50% student og får 1500 kr i mnd + barnetrygd. Sambo får 8000 i stipend og ca 10000 i lønn. Vi har så vi klarer oss og litt til. Men det er en sinnsykt "ukul" situasjon å måtte be om penger hele tiden. Noe jeg heller ikke får. Spesielt når samboern ikke klarer å forstå at det ikke er bare bare for meg å få en jobb heller ogmener jeg burde bidra mer til husholdningen...

 

Fint å ha kjæreste selvfølgelig, men ville heller hadd mindre penger og heller sluppet å føle meg som en snylter....

[unnl]

Du hadde ikke hatt flere rettigheter hvis dere ikke hadde bodd sammen, men likevel vært kjærester... bare så det er sagt...

[Anonym bruker]

er ikke helt vanlig lønnsinntekt det da !

er hjelpepleier og har 13500 etter skatt !! -og har litt ansenitet...

[Winterlady]

Ehh..? Som 50% student har du krav på mer i studielån selv....

[Anonym bruker]

"Fint å ha kjæreste selvfølgelig, men ville heller hadd mindre penger og heller sluppet å føle meg som en snylter...."

 

Ville du heller hatt mindre penger og ingen kjæreste så slå opp da! Alvorlig talt hvor mye dumt enkelte kan finne på å skrive!!

[Anonym bruker]

Jeg kan se at dette kan være tilfelle der hovedinnlegger bor sammen med en mann som ikke er barnets far, og denne mannen ikke føler noe forsørger ansvar ovenfor henne, eller ovenfor barnet. Har en venninne som var i den situasjonen.

Hun mistet alle stønadene sine, og han var ikke villig til å forsørge dem, tiltross for at loven leggger opp til det. Jeg synest forøvrig at den regelen er helt håpløs, i 2007 er det ikke mange som synest det er ok å verken forsørge sin partner, en pleier jo somregel at hver forsørger seg selv, og enda færre er også villig til å forsørge andre sine barn.

Stortinget har her gjort en stor feil, mener jeg.

[Anonym bruker]

Så hvis jeg slutter å jobbe for å studere noe lånekassen ikke dekker, så skal jeg ha rett på stønader selv om samboeren min tjener over 400 000 i året?

[Anonym bruker]

Blir gansle provosert her inne. Mener du at det er vår egen feil at vi er alene? at vi valgte det selv med glede pga pengene?

Jeg er alenemor, helt alene faktisk for faren vil ikke se sønnen sin mere, og ja, vi har det kjempe bra...eh....

Jeg sliter hver jævla mnd med å få endene til å møtes, jeg har husleie på 8000 kr hver mnd + strøm+ telefon+bil+barnehage+husholdningen. Hva du snakker om??

Om man er samboere så skal man dele likt, det er min mening!!!!!!!

Jeg vet ikke hva kino, cafeturer,byen,bowling osv er, for jeg er inne hver eneste kveld!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg klager ikke, men blir forbanna når du sier at vi har det så " enkelt"!!!!!!!!!!!!!!!!

[znuppeline]

Veldig enig med sistnevnte anonyme her sine utsagn.....tenker at endel er veldig unge - og skylder på deres uvitenhert i livet for endel superteite utsagn. Passe seg jenter - plutselig en dag KAN det skje dere også....... skjer forere en man aner, desverre.

 

LIvet er ikke lett - og jeg tviler på at noen kan si st livet er rikere som aleneforsørgende for sine barn - på NOEN som helst slags måte.

[Anonym bruker]

Nei, siden jeg er var under 19 da jeg søkte på lån har jeg ikke det. Fordi foreldrene mine tjente for godt.

[Anonym bruker]

Bare sånn for å informere om det så lever vi som er 2store og 2små på mindre enn det du ramser opp her, har såvidt over 13000kr i mnd. Og vi føler faktisk at vi har GOD råd! Men selvfølgelig vi er ikke vant til å ha i pose å sekk heler da. Ikke vant til å kunne handle masse som strengt tatt ikke er nødvendig.

 

Vi koser oss ukentlig med god mat, vi kjøper klær til ungene når det trengs, vi tar oss ård til å kjøpe klær til oss selv når det trengs og vi kjøper andre ting vi har lyst på. Og jeg vet at hvis det blir krise, så er det masse ac forbruket vårt vi kan kutte ned på uten problem.

 

Vi har å levd alle 4 på 11000kr i mnd, da hadde vi itllegg husleie på 7500kr. Det gikk rundt på håret, men alt går jo bare man vil nok. Selvfølgelig er det greit å kunne dele på alt og penger er ikke alt, men det hadde vært deilig å hatt litt mere i mnd.

 

 

Så ikke i alle tilfelder lønner det seg å være 2. Aleneforsørgere fortjenner selvfølgelig all den hjelpen de får, men det er mange der ute som utnytter systemet og det er grusomt for oss alle.

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener med at det er vanskelig å bli forsørget av samboeren din. Men hvis du tenker deg litt om, så er det jo slik at du går på skole, og på et eller annet tidspunkt blir ferdig og kommer deg ut i jobb. Sånn sett er det en midlertidig situasjon, du vil bidra med ditt senere. En annen ting er at mannen din sikkert setter pris på at du er hjemmeværende med barna hans. Hvis dette er for vanskelig for deg, hvorfor ikke gi ham resten av permisjonen, og gå ut i jobb selv? Han vil jo beholde sin fulle lønn selv om han tar perm, og du vil da kunne tjene penger.

 

En annen, vesentlig ting er at jeg ikke ser at det er mindre å "skamme seg over" ved å motta sosiale stønader. Hvorfor er det greit å forsørges av staten, men ikke av barnas far og din samboer? Som sagt, jeg skjønner deg godt. Men for mitt vedkommende ville jeg ikke vært komfortabel med å måtte oppsøke trygde- og sosialkontor for å få penger til livets opphold.

 

Jeg og mannen min hadde faktisk en periode hvor han gikk på skole, men hadde skolepenger å betale samt tusen kroner måneden i lån som skulle betales. Jeg jobbet, men fikk aldri hundre prosent, gikk gravid og arbeidsgiver så vel at jeg ikke hadde helt godt av å jobbe fullt. Etter husleien var betalt hadde vi 1000 kroner som skulle dekke mat, telefon og alt av sosiale ting. Strøm var heldigvis inkludert i leien.

 

Åtte tusen kroner for to å leve på, hvem slår den? Klart vi hadde hatt rett på sosiale stønader da. Men vi valgte å heller klare oss selv, for å beholde verdigheten, rett og slett. Og selvsagt forandret alt seg etter en tid, vi kom sterkere ut av det, og har hele veien klart oss selv uten hjelp fra noen.