Hvordan har dere alenemødre det økonomisk?

[Gjest]

Skjønner tankegangen din juni*stjerne, men jeg har ikke noe til overs, går nok heller ofte i minus. Ville MYE heller hatt en kjæreste som jeg elsket, og hatt dårlig råd, enn alene i allefall. De fleste har det noenlunde greit økonomisk når man har kontanstøtten i tillegg, men uten det så er det faktisk veldig slitsomt. Jeg har delvis bodd hos mine foreldre og delvis levd av stipend/lån, og det måtte jeg for å få det til å gå rundt. Nå bor jeg alene og uten lån foreløpig, og har 1000 kr til overs hver måned. Trodde det skulle bli litt mer, men strømregninga ble på 1600, og det var 600 mer enn jeg håpte på. Skulle gjeeerne delt den regninga med noen;)

Men ja, man er jo heldig med alle stønadene, samtidig som man kan utdanne seg osv, men det holder ofte ikke mål uansett, man kan jo sjelden unne seg et billån og sånne ting som par ofte gjør. Sånt sier seg selv, ettersom hovedstønaden er på 9600, og boprisene er skyhøye.

Har full forståelse for at par sliter, men det gjør mange aleneforeldre også. Men hadde jeg vært samboer med noen nå, så ville jeg tatt en ordentlig prat med ham for å finne ut hva han tenker. Det er jo klart at om en av dere skal studere fulltid, så må den ene bidra mer økonomisk, og da må begge være enige om det. Er ikke det en mulighet, så får begge jobbe, eller den ene ta deltidsstudier på nettet feks. Da kan man jobbe på dagtid. Det må også mange som er alene gjøre, samtidig som de jobber om dagen. Blir litt provosert av en del innlegg her når det gjelder sånt, (ikke akkurat ditt spesifikt), fordi jeg misunner virkelig de som er så heldige å ha et fint samliv, og når et barn har begge foreldrene rundt seg, synes det må bety såå mye mere enn penger.

[Anonym bruker]

Ikke alle alenemødre kan få bostøtte heller.

Vi møter nei oftere enn dere med to inntekter.

 

Får vi lett lån til å kjøpe oss noe? Nei

Må vi oftere ty til sosialen og familie/venner for å ha nok? Ja

Har vi en å dele alle sorger og gleder med? Nei

Kan vi be nav om forskudd på lønn når det skorter? Nei

 

Slutt og syt, plutselig sitter du der alene.

Virker som det er det du vil siden du stadig vekk sier at

*selv om jeg så og si er alene hele tiden*

 

Du har en samboer som hjelper til med alt! Da mener jeg ALT. Ordner med bank, bil, hus, papirer, skjøter, likninger +++++

[Gjest]

Hva vet du om MIN samboer og og han hjelper til ?

Som om det bare en en dans på roser å ha en samboer... Det er det ikke, og det var heller ikke det innlegget mitt her inne dreide seg om!

 

Må jeg ty til venner og familie? Ja

Må jeg be om forskudd på lønn? Ja

Ble det vanskelig for oss å få lån pga meg? Ja

[Gjest]

Jeg har en jobb... Permisjon nå.

[Gjest]

Takk for et fint og saklig svar Rain, det setter jeg pris på Og jeg skjønner godt hva du sier ! Alt jeg sier er at man trenger ikke være alenemamma for å slite økonomisk... Sliter på forholdet vårt at jeg hele tiden er lei meg fordi jeg ikke kan bidra nok... Penger er ikke alt, men det gjør ting mye lettere....

[Anonym bruker]

Hmm... Og dette kommer du med først nå?

 

Leser jo i profilen din at samboeren din har jobb, da krever du vel av han at han skal bidra??

 

I starten her sier du jo at du skammer deg over å måtte leve på han, at han må forsørge deg..... Nå antyder du at han ikke bidrar.

 

Ja, du får forskudd. Vi må snu på kronene våre for å vente på rett utbetalingsdato. Ikke noe forskudd der i gården!

 

Ser tråden ligger på skravle. Mange der også som ikke helt skjønner deg og din situasjon.

 

Vi har i dagens samfunn kommet så langt at det å bli forsørget av noen skal sees på som skam?

 

Jeg sitter igjen med blandede følelser.

Syns kanskje ikke du klarte argumentere riktig for deg, siden du er så selvmotsigende.

 

Angriper deg ikke som person, men hva du sitter og sier.

[Anonym bruker]

Forstår godt hva du mener "juni". Jeg har slitt økonomisk i forholdet med x min, selv før vi fikk barn.

Tror kanskje de som reagerer så negativt på spørsmålet ditt har vært alene hele livet til babyen, og kanskje ikke hatt noe seriøst forhold?

Velger å være anonym nå, ettersom jeg ikke vil henges for dette. "bor" jo her på dette forumet;-)

[Gjest]

Ja, jeg skammer meg litt over å bli forsørget... Beklager da, men jeg gjør det...

[Gjest]

Takk... Visste godt hva jeg gikk til da jeg la ut dette, men valgte likevel å gjøre det... Jeg mener ikke å provosere noen jeg... Vil bare fram til at det ikke bare er alenemødre som kan slite økonomisk... Økonomisk så er det ikke bare flott å ha mann / samboer... Helt rart at hvis sambo og jeg hadde vært kjærester, men ikke bodd sammen, så hadde jeg hatt flere økonomiske rettigheter....

 

 

[Gjest]

Skjønner deg veldig godt jeg;) Det er bare det at mange aleneforeldre blir daglig møtt med antydinger til at de har mye penger, sløver og koser seg osv. Og samtidig så vet jeg av noen som på død og liv skal "gjøre" som meg, få seg et barn med noen som ikke har intr av barnet, bare fordi de tror det blir såå bra økonomisk. Sånt gjør meg veeldig sint. Men det er jo klart, de som aldri har giddet å jobbe, kanskje gått på sosialen, kan jo få det greit med aleneforsørgerstønader, helt til alvoret henter dem inn. Men igjen, for de som er vant med god lønn osv, er det jo en stor nedtur. De vil jo helst tilbake til arbeidslivet så fort som mulig.

Ja, penger betyr mye, desverre. Men for min del betyr kjærligheten i allefall mer....som jeg aldri finner:) Det tærer også på, særlig når gutten begynner å nærme seg 5, og det største ønsket mitt er at han får en far som viser at han bryr seg;(

Men jeg er akkurat som du, hater å"leve" på noen, har jo levd på staten nå da, men DET tror jeg staten i Norge tåler. Men når det kommer til andre folk, er det ikke koselig. Håper i allefall du tar deg en ordentlig prat med samboeren din, og forteller akkurat hva du føler, og om han mener dere skal få det til på denne måten, så får du bare gjøre ditt beste. Om ikke, så får du prøve å jobbe litt. Jeg holder på med en nettbutikk nå, for jeg liker ikke å ha det studielånet hengende over meg. Så tar jeg nettutdanning på deltid. Om han synes det er greit at han betaler det meste, så må du bare prøve å kose deg med at du har en herlig mann;) Det er jo bare for en periode! Kanskje det kommer tøffe tider for ham også, og da kan det jo være greit for ham å få hjelp av deg.

[Anonym bruker]

Hehe... du anonyme som henger her inne...

Jeg har da vitterlig vært i ett langt forhold med barnas far. De hadde oss begge to under samme tak i mange år før jeg valgte å flytte ut.

 

Jeg klager ikke på økonomien, går blakk titt og ofte, men det er hva man gjør det til.

 

Hi.

At man skal skamme seg for å leve på samboeren sin er sykt. Du bør virkelig prate skikkelig med han om dette. Hør hva han sier. antakelig er det greit for han siden du selv sa at du får ta med deg visakortet hans.

 

Ja, du hadde fått noen økonomiske rettigheter, men i en kortvarig periode og uansett ikke bedre enn når det er TO inntekter i en husholdning!!

 

[Gjest]

Men det er jo der det kommer inn da, at å bo sammen betyr at man skal hjelpe hverandre og bidra til at man klarer seg. Om man er gift, og skiller seg, så har den som ikke har mye i inntekt krav på å bli forsørget av den andre.

Altså, om en velger å gå skole feks, istedefor å forsørge familien der og da, da må den andre bidra mere.

[Gjest]

Har snakket mye med sambo om dette, og han sier at det går helt fint, men jeg har det jo vondt inni meg for det... Kanskje han ikke kan kjøpe noe han virkelig vil ha, fordi vi heller trenger middag den uken... Og der sitter jeg... Min skyld, for jeg bidrar ikke nok økonomisk....

[Gjest]

Hun sier jo bare det samfunnet tenker, at om man er alene med barn så har man det flott, (eller flottere) Det er jo sånn det er. Mange jeg kjenner tror jeg har ganske mye penger. Men har alltid vært flink til å skjule + at jeg får ta opp lån på faren min osv.

[Gjest]

Her er en jeg ikke helt forstår:

"Mange alenemødre sliter, men det finnes også de som ikke gjør det !

Jeg vil ikke at sambo skal forsørge meg, jeg er med å betaler for alt, og har derfor ingen bra økonomi... Ville derfor hatt det bedre økonomisk som alenemor !"

 

Om du skulle hatt samme stønader som en alenemor, så hadde du jo selv hatt alle utgiftene, og kunne ikke delt med ham.

Må jo bli det samme da, siden jeg betaler alt alene, og har derfor ingen bra økonomi.

 

[Winterlady]

Til anonym som skriver at en inntekt på 13700+ en inntekt til er bedre enn å være alenemor. Nå er det jo slik at etter et år som samboer får en da ikke mer OS, og det blir derfor (om ikke mor får jobb) ca 4000 i barnebidrag og barnetrygd+ en inntekt til. Om mor er student blir det vel ca 10000+ en inntekt til.

 

Så som student er jeg enig i at det lønner seg å være alenemor da en kan få OS i tillegg.

 

Men vi alenemødre som har full jobb og vanlig inntekt på ca 22 000 pr mnd før skatt kommer nok ut av det økonomisk som et par med 2 inntekter på 22 000 hver før skatt gjør.

 

Eks: INN Enslig: Barnetrygd 1900

Barnebidrag 2000

Lønn etter skatt 16500

Stønad barnetilsyn 1900

(Dekker 65% av utgifter)

= 22300

 

UT Enslig: Husleie 2-3 roms: 9000

Strøm : 1000

Barnehage 3000

= 13000

 

Til overs til telefon, studielån, mat, transport osv blir da ca

9000 kr.

 

INN Par: Barnetrygd 950

Lønn etter skatt 30000

= 30950

 

UT Par: Husleie 3 roms: 10000

Strøm 1000

Barnehage 3000

= 14000/2= 7000

 

De har da hver 8500 til overs- og kan dele på andre utgifter som mat, utstyr osv. En i parforhold har nemlig her bare fellesutgifter på 7000 kr. Mens en som enslig må dekke dette selv, og ikke kommer under 12000 ihvertfall...Så bidragene går direkte til ekstra husleie og barnehage. Som enslig uten barn hadde en 2 roms holdt..

[Gjest]

Hadde ikke hatt de samme utgiftene som alenemor som jeg har som samboer... Hadde f.eks bodd mye billigere!

[Anonym bruker]

Jeg er den anonyme som henger her inne, som jeg skrev høyere oppe.

 

Jeg skulle visst lest litt nøyere hva du har skrevet....

For å spesifisere hva jeg mener:

-Jeg forstår at selv om man er to er ikke livet nødvendigvis så enkelt. I teorien skal man dele etter evne når man bor sammen, min erfaring er at det ikke alltid er tilfelle.

Når jeg tittet på innleggene i tråden i dag ser jeg at du kommer med utsagnet at vi kan takke oss selv for at vi er aleneforsørgere (ikke alle, men mange skriver du). Jeg går utifra at du skriver dette fordi du kom i forsvarspossisjon, men det gjør jammen meg jeg og` til et utsagn som det.

Jeg ville ALDRI valgt denne situasjonen frivillig. Å være alene betyr mye annet i tillegg til at man bare har en inntekt. Du har ingen å dele alle

fantastiske små øyeblikk med. Når barnet sier sitt første ord, reiser seg osv. Er barnet sykt er det bare du som er der, er du syk selv må allikevel ta deg av barnet. Mye av tiden er du alene somvoksen. Hjemmet blir stille når barna sover, og da er du HELT alene. Høres kanskje deilig ut, og det er det når man opplever det en gang i mellom, ikke hver dag på ubestemt tid. Skjer det noe med barnet må du ta avgjørelsene selv, har ingen å diskutere løsningene med. Om du kanskje har andre i familien ol, så er de alikevel ikke så nært barnet som en forelder er, og det påvirker seriøsiteten de legger i diskusjonene. Du sier du ikke liker å snylte på samboer. Vi må snylte på alle, med alle mener jeg familie og venner, når vi trenger hjelp. I tillegg oppfatter storsamfunnet det som om vi snylter på dem også.

 

I tillegg er min store sorg at mitt elskede lille barn, som aldri har gjort noe galt i denne verden ikke skal vokse opp med pappaen sin!

 

Om jeg kan takke meg selv for den situasjonen jeg er i, så kan du det også! Du kunne ventet med å få barn til du var på likefot økonomisk sett med samboeren din, eller kanskje du burde ha ventet med å flytte sammen til dere var på lik linje. Like saklig er det å si at vi kan takke oss selv!

 

[Winterlady]

Se innlegget mitt lengre opp med regnestykket. Du trenger en 3 roms som enslig med et barn på f.eks. 4-5 år, og en treroms som par!

Ikke noe forskjell der nei! Bortsett fra at bokostnadene ikke deles på 2 som enslig. Eller ser du for deg at gutten din sover og leker på samme rom du sover i i åresvis fremover??

[Gjest]

er noe som ikke stemmer med alt du skriver, er jo helt snodig hvordan du vrir og vender på ting! tror ikke det her er noe du virkelig har tenkt over eller har snakket høyt om. ellers er du bare ute etter å provosere!tror bare det er frustrert tanker du spyr ut!!!

 

tenk deg om før du "snakker"!!

 

hilsen stolt alenmor med trang økonomi som er selvvalgt singel

[Anonym bruker]

Var det jeg fant ut i går også... lite gjennomtenkt og dårlig argumentasjon. Tråden ble jo lagt ut på skravle også, ble møtt på samme måte der.

 

Hilsen nok stolt alenemor med trang økonomi som er selvvalgt singel

[mamman&andrea]

Jeg har det bedre økonomisk enn min venninne som er gift. Hun har ingen utdanning, så jobber kun ett par helger/dager pr mnd, mens mannen jobber 80%.

Nå er jeg blitt samboer, og vil miste veldig mye penger til sommeren. Men vi må på en eller annen måte klare oss, slik andre gjør.

Har vært alene i halvanna år, og det er bedre å være tre med dårlig økonomi, enn 2 med god økonomi.

Når du er alene kan det være vanskelig å f.eks være sosial, med mindre du har venner som alltid vil komme hjem til deg. Lettere å gjøre slike småting som å handle når man er to voksne, for da kan barnet være hjemme med den andre.

[SK&Maylen]

Har som vi klarer oss akkurat til vanlig, enten går det akkurat rundt, eller så går det akkurat ikkje rundt..

Så vil ikkje si eg har det toppers økonomisk, men man må bare tenke over ka en bruker pengane på!

[AneB]

Nå lurer jeg litt på hvor stor plass samboeren din trenger... Koster vel det samme å bo selv om man deler sengen sin med en annen?

[Gjest]

Det forstår jeg, men det er ikke alle som er i et forhold som bare har det lett heller... Og det er ikke lett å være skamfull over å måtte leve på sambo sin lønn.... Nå har jeg inntekt selv også, men jeg vil være med å betale lån og regninger... Da blir det ikke mye igjen til meg selv etter bensin og mat... Det handler om å prioritere, men blir jo litt lei meg likevel... Ingen av mine klær passer lengre, men jeg kan ikke kjøpe en ny bukse for vi skal ha middag resten av mnd... Hadde jeg vært alene, så hadde ting vært annerledes, mindre utgifter, og billigere bolig... Unnskyld for at jeg har sagt noe... Bare glem det....