Jul med stebarna er et ikke-tema

[Rose -3. troll i 2012]

jeg kan både forstå og ikke forstå deg, men selv så synes jeg jo flere jo bedre ved jul, og iallefall når det gjelder unger...

 

Jeg personlig hadde aldri akseptert at jeg var nødt å gi avkall på jul med mine barn om jeg hadde gått fra en mann og funnet meg en ny, men det er meg da..da hadde jeg heller kastet mannen ut julaften!

 

Men det jeg skulle si var at jeg tror ikke denne løsningen er noe som passer inn i de fleste hjem, snarere -hos fåtallet.

 

Men så bra at dere har funnet en løsning som passer for dere, det er jo det viktigste..

[Anonym bruker]

Det er klart det finnes mange løsninger og ikke alle må velge det samme. Allikevel synes jeg dette er for drøyt. Jeg har vanskelig for å forstå deg og enda vanskeligere for å forstå mannen din. At han kan respektere og forstå hvordan du føler det er bra, men at han kan ta mer hensyn til deg enn til barna er ikke bra! Jeg synes det er rart at du tror han har valgt helt selv når du har stilt et ultimatum på den måten. Han var forelsket og ville ha deg og det utnyttet du til å forme fremtiden slik du vil ha den.

 

Jeg skjønner heller ikke hvordan du kan synes dette er helt greit. Din mann er en som velger bort barna sine hvis det er noe annet som er viktig akkurat da. Skremmer ikke det deg med tanke på fellesbarna deres? Hva hvis det en eller annen gang blir slutt mellom dere og han møter nok en sterk kvinne?

 

Dere har skapt en tilværelse der det er helt tydelig at to av barna hans er "viktigere" enn særkullsbarna. Det er trist for hans barn det! Helt fra deres forhold ble etablert var det klart at noen barn ikke var 100% velkomne. Fint å være klare på forventninger, men det burde kunne forventes av deg som voksen at du gjør noe med forventningene dine i stedet for at alle skal innrette seg etter dem. Det er klart barna hans helst vil være hos mamma i jula. De har aldri vært hos dere og de føler seg neppe helt velkomne heller. Dessuten vil alle barn ta hensyn og de fleste søker dit de er mest. Det er ikke det samme som at de skal få bestemme. Når de blir litt eldre lurer de på hvorfor de aldri fikk feire jul med pappa og da er det du og han som må bære ansvaret for at relasjonen til pappa ikke ble så god som den kunne vært.

 

Jeg blir trist av å lese sånne innlegg!

[Bonusmamma13]

Trist for barna at pappan ikke har ryggrad og setter hensynet til fruen foran barna, JEG mener nå vertfall at barna alltid ha førstepriorietet...

[Anonym bruker]

Jeg synes nå egentlig at noe av det råeste var at hun kjørte gjennom denne avtalen FØR hun hadde gjort noen forsøk eller erfaringer med forsøk på å få det til å fungere..?

 

Barna (felles og stebarn) er altså fradømt retten til å feire jul sammen og stebarna også fradømt retten til å feire jul med sin far.. i hele barndommen... fordi den nye kjæresten til far fikk ham til å love det mens han var nyforelsket og hun knapt kjente barna hans...

 

Halloooo

[Gjest]

Det er vel ikke slik at de ikke har samvær med barna eller noe hatforhold det her er snakk om. Det er ikke noe enestående eksempel at far ikke har særkullsunger på julaften, det vet jeg flere som ikke har. Det er hva de voksne gjør det til som evt får ungene til å føle at de blir utelukket. Om det er som hun sier, et ikke-tema gjør de sikkert lite utav det og ungene tenker lite over det.

 

Vi har heller aldri samvær på julaften eller nyttårsaften, og slik kommer det til å være uten at ungene blir noen psykiske vrak av den grunn!

[Gjest]

Siteter til hoved innlegget: en av de få ting jeg har krevd helt siden vi ble sammen var at jeg tydelig sa fra at jeg IKKE ønsker å feire julen med dem.

 

Det er utsagnet.Barn blir dømt før de blir kjent. Hun ønsker konsekvent ikke de barna velkommer der på jul.HVORFOR? Hvis det er et så sterkt ønske hvordan vet vi at hun ikke ønsker de velkommen ellers...? Har hun et så sterkt ønske mot å ikke ha de der kan ikke følelsene for barna stikke så dypt og da kan jeg tenke meg hvordan helgene er....

[Anonym bruker]

Dette må være en skikkelig dott av en mann, som lar dette kvinnemenneske styre livet hans til de grader.... Blir helt satt ut jeg. Har to stebarn jeg, kunne selvfølgelig tenke meg å bare være sammen med sambo og vårt felles barn jeg også, men sånn fungerer det ikke når man velger å gå inn i et forhold med barn fra før. Nei dette er helt uhørt....Gi barna et valg, og de velger å være hos mor blir det en helt annen sak.

[Gjest]

Ja da er det vel sånn at jeg også er en ond stemor som ikke er snill med ungene fordi de ikke er her og feirer jul sammen med oss. Vi har dem ellers, de er ikke så allverdens mye her, men når de er her har jeg inntrykk av at de har det veldig fint. Ellers hadde de vel ikke mast om å få komme så fort det er en mulighet. Nå er det ikke helt lagt til rette for at de kan komme hit så mye siden biomor nekter å kjøre, og vi synes ikke det er riktig at vi hele tiden skal måtte ut. Det tar nesten to timer å hente dem, og vi har egne barn å ta hensyn til. Men når det passer og de kan være noen dager så henter vi dem. Poenget er at annenhver helg, annehver jul osv osv ikke alltid er mønsteret som passer for alle. Hun sier jo selv at de er der på samvær og dette ikke er gjort av hat til barna. Herregud som dere forhåndsdømmer!

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har et barn fra tidligere forhold. De skillte lag før barnets første jul.

Begge foreldrene til dette barnet er etablert på nytt, og de har nå begge unger på hver sin kant.

Deres ordning er at hun har barnet hver eneste julaften og første juledag, og faren har barnet resten av romjula. Nyttårshelgen går på omgang.

Jeg ville aldri ha sagt hun var en super egoist som ikke ville ha romjul med barnet, og sente det til faren, da vi enda var ung, var jo romjulen party tid, og brukte all tiden på seg selv. Eller nå at hun ikke ønsker å ha barnet hos seg i romjulen, for å kose seg med de nye fellesbarna sine i fred og ro uten innblanding fra særkullsbarnet.

Jeg ville aldri heller ha sagt at faren var verken en dott, eller egoist, som feirer julaften sammen med sin nye familie uten å prøve å inkludere særkullsbarnet. For hadde han slåss, så hadde han sikkert fått det til. Han kunne jo gått rettens vei, om det var nødvendig.

 

Jeg føler det har noe med å ha respekt for andre sine valg. Det kan selvsagt være egoistiske elementer i disse valgene, men en tenker jo først og fremst på barna. En velger den måten en synest er den beste for seg selv og sine. Hvordan en verdsetter er jo veldig ulikt fra person til person. Noen sitter millimeter likt veldig høyt, andre kan prioritere stabilitet, noen mener det er viktig at barna får demonstrert at foreldrene slåss for dem, andre mener det er viktig å ha fred og fordragelighet.

 

Det er ofte mange biter som skal falle på plass, av og til må en velge, og samme hva en velger eller hvordan en får det til så er det ikke 100% ideellt. Personlig så har vi gått for at alt skal være helt likt, på dråpen. Det er jo veldig rettferdig, og det fører med seg mye bra, men ofte sitter jeg igjen med en følelse om at barna kunne være bedre tjent med en solid base, et primær hjem.

 

Jeg er faktisk enig med hovedinnlegger om at det er lov å velge andre løsninger, enn de aller fleste, det gjelder å komme til en balanse som fungere for en selv, en må ikke gjøre som alle andre.

[Anonym bruker]

Jeg kan forsåvidt være enig med deg, men det skremmende her er at fars nye partner setter et krav om at barna IKKE skal feire jule sammen med dem. Og sånn er det!! Ellers blir det slutt!! (Forstår det sånn iallefall). Det synes jeg er eksluderende og ekstremt egoistisk! Det er ikke barnas beste som ligger til grunn her, men stemors egotripp!! Og nei, det ønsker jeg faktisk ikke å forsvare på noen som helst punkt.

[Stratos med 3 barn]

Enig med siste anonym! Forskjell på å komme til enighet om en ordning og at stemora krever en ordning!

[Anonym bruker]

Så det er greit at en mor krever en ordning. Og det er greit at far krever en ordning. Men det er ikke greit at stemor gjør det?

 

Det er litt på siden, men det har hendt at biomor har spurt om å låne barna i samværstiden. Da sier faren for detmeste ja, tiltross for at han da går glipp av tid med barna, dette skjer helt uten sure miner. Men sier jeg nei at det passer svært dårlig å ha barna utenom det avtalte samværet fordi vi har andre planer, da blir det sure miner, og en følelse av at jeg spolerer hans kontakt med barna sine.

 

Nei takke seg til at en åpner for at stemor har behov hun også. Er så lei av at stemor autoomatisk blir egoistisk, og foreldre automatisk ikke blir det. Det er jo de som er de mest egoistiske av alle og satt barna opp i denne vanskelige situasjonen fra begynnelsen av.

[Gjest]

Det er vel ikke det folk reagerer på ; at barna ikke er der i julen, MEN måten hun utrykker seg på her.

Hun sier svart på hvit at det er helt uaktuelt at stebarna hennes ikke er velkommen der.Det er hennes og sin manns felles barn som bare skal være der.

Også går det litt på fremgangsmåten her, måten ting blir gjort på. Barna får ikke noe valg, DE ER IKKE VELKOMMEN DER!

Denne julen skal ikke stesønn min heller være her, men for guds skyld, ommbestemmer han seg er han hjertlig velkommen som resten av ungeflokken her........

[Gjest]

Mor og far skal kunne avtale ting seg i mellom i forhold til hva som er det beste for barnet/barna. At steforeldre skal kunne si at det passer dårlig, ja. Men dette er jo snakk om at stemor overkjører barna først og frems og så kjører hun over far som inngikk en avtale før hun hadde møtt barna......? Hvem gjør sånt?

 

Altså har man en grei orning seg i mellom far, mor steforeldre så må man kunne si i fra.

Men når et enkelt menneske går ut før de to har dannet en familie og sier: Dine barn skal aldri være her i julen......? Hvor hører det hjemme. Er det forhånds dømming eller bare rein skjær korttenkt og dumhet?

Jeg mener hånden på hjerte her alle steforeldre:

1. VILLE DERE HA KREVD DETTE FØR DU HADDE MØTT STEBARNA DINE ,AT DE ALDRI SKULLE VÆRT HOS DERE I JULEN?

2. ER DET HELT UAKTUELT FOR DERE AT STEBARNA KANSKJE VILLE HA VÆRT HOS DERE PÅ JULEN, HADDE DERE SVART NEI?

 

Siterer til anonyn ovenfor:

Er så lei av at stemor autoomatisk blir egoistisk, og foreldre automatisk ikke blir det

Det er jo de som er de mest egoistiske av alle og satt barna opp i denne vanskelige situasjonen fra begynnelsen av.

Jeg syntes helt og holdent at stemor her ar absolutt egoistisk, hun gjør en absolutt en klar tale før hun har møtt barna at de aldri skal feire jul der. Og det er hun som setter barna i en farlig situasjon de får aldri muligheten å være sammen med far da. De får ikke valget, de er ikke velkommen der i julen.

 

Vi her siterer hennes innlegg, IKKE andre som kanskje ikke skal ha stebarna sine i julen. Vi feier ikke alle under en kam her, det må du forstå. Vi svarer på hennes måte å håndtere hele situasjonen allerede før den har begynt.

[Gjest]

Amen, Angelica 3pp. Helt enig med deg.

 

Hvis jeg hadde sagt noe sånt til min samboer før vi ble ordentlig sammen (eller etterpå for den saks skyld), så hadde det aldri blitt noe mer.

 

Men hvem vil si sånt da..? Jeg er mildest talt sjokkert. Og dessuten så ville jeg ikke gitt fra meg den gleden det faktisk er å feire julen sammen alle sammen.

 

Min mann ville ikke elsket meg mer dersom han ikke hadde hatt unger. Han elsker meg ikke mindre fordi han har unger fra før. Men det varmer hjertet hans å se oss alle sammen. Det varmer ham å se at vi er en familie vi også - med hans unger fra før.

[Gjest]

Jepp.

Familie er stikkordet.

Ingen skal ha rett å fradømme noen barn retten til å være tilstedet hos far/mor.

Barnas rett til å gi sin mening og uttale seg hva de vil.

 

Min ønske å være alle samlet i julen er høyt, men denne julen har 7 åringen bestemt å være hos far. Det er far sin tur men vi legger stor vekt på hvor 7 åringen vil være. Å sende han til andre siden av landet til ei stemor og de har felles barn. MEn jeg vet at han er elsket og blir tatt godt vare på.

[Anonym bruker]

Da jeg kom sammen med min mann som har 3 barn fra før, var ikke noen av oss spesiellt reflekterte om hvordan vi skulle ordne ting, hverken hvordan vi ville ha ting, eller hvordan en skulle løse ting på best mulig måte, slik at det skulle bli best mulig for barna.

 

Det var selvsagt at barna skal være annethver jul hos far. Ta det som det kommer holdning. Første jul med stebarna stresset vi rundt og alt skulle være helt perfekt. Tankegangen var veldig at vi skal inkludere, og at ingen må føle seg oversett, uvelkommen, utenfor.

Jula ble fullstendig miss. Det var så my sinne, så mye sorg, så mye hodepiner og mageknip, krangling og styr.

Klart det var tungt for barna både å feire jul med en ny dame og i et nytt hus. Det var også vondt for barna å vite at mamman savnet dem.

 

Dette tenkte vi at vi bare fikk ta med, litt startvansker, ting går seg til. Det er nå to julefeiringer hos oss siden den gang, vi skal ha den tredje nå. Det var ingen forskjell sistgang og det blir nok ingen forskjell nå heller. Alt det som legges lokk på resten av året, elelr kan akepteres og leves med, det eksploderer ved juletider.

 

Som sagt vi hadde ikke noe erfaring, gjorde ting etter skjem, slik alle andre gjør ting. Jeg mener den dag i dag at vi ikke har gjort det rette. Min erfaring med min manns barn er at de har det bedre hos mamman sin i jula, de virker mer lykkelig å tilfreds.

Har hovedinnlegger gjort seg erfaringer med dette fra sin egen barndom og vet hvordan det kan være å være særkullsbarn på julefeiring hos pappa, så kan jeg forstå hennes valg.

 

Det er ikke en unnskyldning å si at de har det bedre hos mor, det er faktisk et faktum som jeg synest foreldre bør vegre seg for å ignorere.

Vi kommer ikke til å endre på vår ordning, med annenhver jul, da blir det enda en forvirring for barna, mer skyldfølelser og en følelse av å bli kastet ut. Men hadde foreldrene fra starten av tenkt gjennom ting så kunne de ordnet seg annerledes fra starten, da hadde ikke barna kommet i denne kasteball ordningen.

 

Som sagt jeg trodde at det var det beste, det var så selvsagt at en ikke engang tenkte over et alternativ, i ettertid ser enjo at det kasnkje kunne være lov å tenke annerledes.

 

Ikke på død og liv inkludere barn i et fellesskap dehelst ikke vil være del av, i hverdagen må de, men til juletiderkunne det være greit for dem å få slippe.

Sellvsagt kommer det an på barna, og ikke minst barnas alder. MEn som sagt om hovedinnlegger hadde erfaringer fra dette fra den tid hun ble fraktet rundt på julefeiring som skilsmissebarn, så bør en respektere hennes valg.

Hun vet mer en mange av oss om hvordan barnet opplever dette, og om hvilken effekt det har på hjemmet og jula når det kommer inn unger som ikke greier å la være å gjøre sitt beste for å ødelegge for alle andre.

 

Det finnest måter å ordne seg på, og det er ikke bare å insistere på den vanlige ordningen som er den rette måten.

[Gjest]

Anonym over her - det er jo ikke det vi sier her.. vi sier ikke at alt nødvendigvis skal skje etter det du kaller "skjema".

 

Saken her er jo at HI FORLANGTE at stebarna skulle holdes utenfor julefeiring. Deres ordning er sikkert grei for dere. Vår ordning er bra for våre barn.

 

Men at stemor skal forlange at hun og barnas far skal ha jul alene, uten barn (men med hennes/felles) det er et utsagn det blir ragert på.

[Gjest]

Som sagt siterer jeg til div innlegg over.

Og selvom hennes erfaring som liten ikke var positiv vil ikke det si at stebarna hennes vil lide den samme nød.

Og som hun sier er at hun hadde valget med foreldrene. Hun gir ikke stebarna sine noe valg.

 

Og du anonym gir muligheten til barna. Og alder har en stor betydning, for situasjonen endrer seg etter alder.

Kanskje hvis du slapper mer av å lar ting gå litt som de kommer kanskje det blir roligere....Vet ikke jeg men her koser vi oss gløgg ihjel med alle, vi spiller, er ute, spiser mat.

For min del syntes jeg julen blir styr uansett når man er vertinne. Mer stress å være vertinne i julen enn å bare være familien og da inkluderer jeg stebarn!

[Anonym bruker]

Godt mlig at hi skulle vært litt mer fleksibel, og mindre bombastisk i sine uttalelser.

Men det fremstår ikke som et vilkårlig valg, gjort av egoistiske impulser. Det fremstår mer som et realistisk valg, utfra at hun kjenner til en virkelighet som mange av oss ikke gjorde når vi gikk inn i et forhold med en som har barn fra før.

 

Som sagt vi er slik ultra etter skjema, annenhver ditt og annenhver datt, fleksible og godt samarbeid, og alt dette blir gjort for barnas skyld. Vi er veldig korrekte, og vi er også temmelig kjærlige, det er ikke at det bare sitter utenpå.

 

Men i ettertid tenker jeg ofte at vi også har misforstått, det vi har gjort i beste mening er ikke nødvendigvis det beste. Det er ikke alltid det er like trygt for et barn å skulle være likt hos mor som hos far, det kan godt være det er tryggere for et barn å ha et primær hjem. Det er ikke alltid at barna bør ha et valg, av og til må noen velge på barnas vegne.

Det er ikke sikkert at barnet ønsker å inkluderes, skal man da presse seg på å leke lykkliga familier.

 

Når jeg leser om hovedinnleggers valg så må jeg si at hun har vært veldig fremsynt, hadde vi vært mer fremsynt så kunne vi fint ha unngått å ha den påkjenningen julefeiringen er blitt hos oss. Er det stemor som er den som har de meste gjennomtenkte løsningene så er det vel fint om hun blir hørt, akkurat som om det var en forelder som kom opp med det lureste forslaget, så får en velge det.

 

Ingenting er jo bedre enn at dere trives med jul, og aller helst vil ha fullt hus. Det er jo storveies, men det betyr ikke at det er oppnåelig for alle andre. Det finnest så mange typer konflikter og mange ulike typer stefamilier, og av og til må en bare erkjenne at dette kommer en seg ikke over. Forresten er ikke det bare i stefamilier, men i hvilken som helst familie.

[Anonym bruker]

Så det å legge en klausul inn i et forhold om at "jeg ønsker ikke å feire julen med barna dine" er greit?? Det blir det samme som å tvinge en forelder til å si "nei, jeg ønsker ikke å feire julen med barna mine".

Som stemor, så har jeg gått i mange fallgruber, gått mange runder med meg selv, og jeg har lært at jeg kan gi litt f... Jeg er ikke mamma, jeg er ikke en nødvendig person i barnets liv engang. Men jeg er der, og jeg stiller opp så godt jeg kan. Det handler ikke om å ikke være glad i stesønnen min, for jeg er så glad i han som jeg kan bli i et barn som faktisk ikke er mitt. Selv om jeg sier at han er "litt min også:)"

 

Hva som er best og ikke best, det er vanskelig å si der og da. Men for å holde seg til denne spesifikke sitiasjonen, så legger stemor et bånd på far som er ganske tragisk for alle parter. Å nekte min mann å feire jul eller noe annet med sin sønn, det hadde nok ikke gått. Å se barn som har en far (eller mor) som gir totalt f i barnet sitt - DET er vondt!! Et barn kan aldri elskes for mye, selv av steforeldre - selv i jula.

 

Det er opp til de voksne å legge rammene for en fin høytid, og jeg vet ikke om det rette er at en ny partner kommer inn i forholdet og sier sånt som denne.

[Helen71]

Lurer litt på hva du, TS ville gjort hvis forholdet mellom deg og mannen hadde skjært seg og du hadde funnet en annen som nektet å feire jul sammen med dine barn?? Hadde du godtatt det tror du????????

[Gjest]

Til anonym ovenfor.

Siterer: Det er ikke alltid det er like trygt for et barn å skulle være likt hos mor som hos far, det kan godt være det er tryggere for et barn å ha et primær hjem.

Svar: Det er ingen her som uttaler seg på den måten at barna skal være 50%. Jeg selv mener et hjem holder for barna, det er ikke det som er poenget her. Fakta er at denne dama lar ikke barna få valget. Tank at barnet pluttselig ønsker å oppleve jul med sin far kanskje pga vanskligheter med mor eller bare pga et dypt ønsket fra hjertet. Er det ikke brutalt av en far å si NEI min samboer og jeg har kommet til en enighet at dere ikke skal være her på julaften. Ærlig talt det hører ingen sted hjemme........!!!!!

 

Siterer igjen:Det er ikke alltid at barna bør ha et valg, av og til må noen velge på barnas vegne.

 

Svar.Herregud JA ingen har sagt her at barnas oppvekst skal basere seg på barnas valg.MEN ÆRLIG TALT syntes ikke du barna skal få ta del i en del valg om hvor de ønsker å være til forskjellige tider, som påske, jul og nyttår. Når føles det greit å overkjøre barnas valg i slike situasjoner? Det er jul,BARNAS TID ikke forbanna egoistisk stemortid......

Det er forskjell på bevisste valg man gjør for barna til dems beste som å vise de vei ute i verden, enn å komme med slik svada om at foreldrene skal velge for barna hvor de skal være på en høytid. Mer egoistisk går det ikke ann å være.

 

Siterer:Når jeg leser om hovedinnleggers valg så må jeg si at hun har vært veldig fremsynt, hadde vi vært mer fremsynt så kunne vi fint ha unngått å ha den påkjenningen julefeiringen er blitt hos oss.

 

Svar. Er dette valget gjort for hennes beste....? Ja det uttaler hun seg om.......Hvor i denne sammenheng tenker hun på barna her......? Tar det som en selvfølge at de skal være hos mor...? Det er vel kanskje opp til oss OPPEGÅENDE foreldre og steforeldre å gjøre barnas hverdag til å bli god og trygg. Hvorfor kan ikke denne stemoren innhente seg å gjøre noe godt ut av det i steden for å dømme alt på forhånd. Hun har ikke prøvd en gang.

 

Siterer:Det er jo storveies, men det betyr ikke at det er oppnåelig for alle andre.

Svar: Er det ikke oss foreldrene som du sier skal ta valget.....? Da må vi kunne ta oss i nakkeskinnet og gjøre denne dagen hyggelig for både barn og stebarn.

 

Og alt det bla bla bla om at familier har det vanskelig det tror jeg alle vet,MEN det er vel ikke det vi diskuterer her eller....?

[Gjest]

Helen71. Herregud jeg blir helt oppgitt av at noen kan tenke på den måten og det er vel godt at vi ikke vet alt for det gjør vondt å tenke på hvordan noen barn har det og hvordan noen barn ikke føler seg velkommer her i verden.

[Anonym bruker]

Når det først er snakk om barn og jul, har vi hatt en fin løsning hjemme hos oss. Når mamma og pappa gikk fra hverandre løste vi det sånn at vi hadde to julekvelder, med full middag og julepakker, lillejulaften og julaften, annet hvert år hos mamma og pappa. Da var det ingen som ble lei seg, og ingen som følte seg ensomme i jula.

Når det kom nye partnere inn i bilde, fortsatte vi i samme tralten, og ingen sutret for det.

Jeg kan bare tenke meg hvor lei meg jeg hadde blitt om de nye partnerene ikke hadde ønsket å feire jul med meg og min bror.

Så denne hovedinnleggeren kan overhode ikke tenke på barnas følelser, og det er utrolig skremmende, hadde min far fått et sånt kvinnemenneske inn i huset, som hadde krevd at vi ikke skulle få feire julen sammen med pappa, hadde hun vært ute av huset før hun hadde fått sukk for seg!!!!