Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 #1 Skrevet 8. oktober 2006 blir litt kort forklart. jeg er alene med to barn. ei på 9 år og 14 mnd. pappa til ho eldste har jeg hatt bra kontakt med hele tiden også med hans samboer, de har vært det i 4 år. glad på deres vegne. pappan har også to ste sønner på 13 og 16 år. ikke skjønt hvorfor jenta mi ikke ville til pappan sin, jeg har prøvd og snakke med han, men bare fått høre. ho er mammadalt. bla bla og at hun skal vel være og støtte deg etter du fikk ho minste og at du har problemer med faren til minste. jeg tok det alvorlig og tok kontakt med helse søster, samme jeg har til minste og fikk hene til og snakke med ho eldste om det og bli store søster og forholdet mamma hadde til pappa til lillesøster, snakket med venner om hvorfor ho ikke ville til de,de fant på ting som kostet penger noe som barn liker, jeg har sjelden mulighet til det. gravd i det at jeg har gjort en stor feil. men. 11 aug knakk jenta mi og fortalte at guttene til samboer til pappan gjorde ting med ho, tok på ho, lå oppe på henne. gikk rett i bakken redsel for lille jenta mi kan ha opplevd og jeg som kunne ha skjønt det. ho sa også .trenger ikke si noe til pappa mamma, han vet det han men a det var en hemmelighet. første jeg gjorde var kontakte han, han innrømmet det, men trodde de hadde stoppet, jeg tok kontakt med krise tlf den kvelden ti barne vern, dro og skulle anmelde det, men fikk beskjed og ikke gjøre det pga jenta mi ville få det verre, bubb tok jeg, fast lege. alle. så klart fikk hun ikke dra ditt og glad var hun. jeg vill ikke ødelegge far datter forhold, men er han en fin pappa som ikke beskytter sin datter? selv om de viste dette har de forsatt lagt henne inn på samme rom, for de skulle ha privat livet sitt. etter en mnd bestemte jeg for og anmelde pga sms de sendte meg om innrømmelser og senere nekte. og sånne meld fra faren om at hun var selv med på det. hun kan lyve hun også. kommer hun til oss nå kan hun få eget rom osv. hallo. han fikk lov og treffe henne, men med meg til stede, men det gadd han ikke. han brukte ordet gadd ikke. jeg prøvde. du kan treffe henne med en annen til stede. men nei, heller ikke det. har anmeldt det nå. hun skal i dommer avhør denne uka, hva gjør jeg da om hun ikke klarer og opne seg, barn fortrenger, bubb kan mann vente på i evigheter så hun har ikke fått snakket med noen, utenom meg den dagen hun knakk. fikk beskjd og ikke spørre henne så mye og leve ett normalt liv, men ikke vært lett. hvis hun ikke klarer og åpne seg på dommer avhør kan de jo tvinge meg til og sende henne ditt? selv om jeg har lagret alt av sms og gitt til politi, men de som har dommer avhør håper jeg kan jobben sin, at hun klarer og fortelle det hun sa til meg, men samvær da? hun savner pappa i hennes øyne er det ikke han som har skadet henne.men i mine øyne. han har ikke beskyttet henne. vært en tøff periode siden 11 aug for jenta mi og meg. men hva hadde dere gjort? gi meg råd. nytter ikke samarbeide med han, samboern hans drev og ringte henne hver dag forrige uke og hørte hun prøvde og manipulere henne. men fikk beskjd om og ta mob hennes og forklare henne hvorfor, hun skjønte ikke det ho stakkar. jeg gir henne 100 prosent hver dag men sliter har også ei på 14 mnd som krever sitt, er sliten og da kan mann noen ganger bli irritabel. men står på. sånn jeg føler. de har gjort ting mann ikke gjør med 9 år gammal jente. vet ikke hvor lenge det har pågått eller hvor langt det har gått. men er det noen som tvinger meg så rømmer jeg til utlandet med barna mine. er kort fortalt. har lagret 100 sms på politi fra de, noen av de meld er ikke til og tro noen voksne mennesker kan skrive. hjelp meg. sitter og grubler og grubler. ikke lett og gruble alene. tusen takk for at dere leste. klem
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #2 Skrevet 8. oktober 2006 Hei... Huff forstår at dette har vært en utrolig tøff tid for deg. Og må si jeg syns det virker som du har klart deg ''bra'' så langt, blir selvfølgelig tøft når jenta di skal snakke med dommer.men dette er profesjonelle folk som mest sannsynlig klarer å få ting ned på papiret slik det har foregått. Syns det skurrer litt i det at pappan faktisk sier : trodde de hadde sluttet med det...HALLO!!! Han har visst om hva som har foregått og IKKE gitt noe form for beskjed til deg, kan jo greit nok være fordi han er redd for at du ikke vil la datteren komme dit lengre ,men UANSETT... Har selv vært utsatt for overgrep som liten, både jeg og søsteren min. Foregikk over 2 år..Nå vet jeg ikke hvor grovt det har skjedd i ditt tilfelle var, men her var det mer enn ille nok. Fra en voksen ,nær bekjent av familien. Den gangen ble det også sagt; de ''ville'' det selv,de var intressert i det som foregikk.. 2 små jenter på hhv 4 og 6 år VIL ikke bli misbrukt, de er IKKE intressert i slike ting.. Vi fikk god oppfølging den tiden, men jeg sitter fortsatt med den følelsen, hvorfor var det ingen som beskyttet oss?..Og vet idag at ste-pappan vår ( pappan til vår minste bror) igjen har kontakt med denne personen, dette var en person som i mitt voksne liv har oppsøkt meg på arbeidsplassen, lusket rundt hyllene, spurt etter meg osv..Blir helt stiv av ''skrekk'' bare ved å tenke på synet av han. Jeg vet med meg selv, at hadde noe slikt skjedd med min datter hadde jeg ærlig talt vært i stand til å drepe..Uten tvil.. ( kanskje tøft å si,men sant) Tror det beste du kan gjøre forhold til datteren din er å la henne avgjøre selv, Og så lenge det er snakk om mistanke om overgrep kan ingen KREVE at du skal overlevere datteren din der.Beskytt henne, la henne vite 100% at mamma er der for henne, kanskje du kan få noen til å passe minsten en dag og bare gå ut og finne på noe du og henne. Ønsker deg lykke til og håper ikke ting er så ille som en kan tro..( selvom det allerede virker ille nok) Vet ikke om det var noe hjelp i innlegget, men ... *klemmer fra meg* Signerer med anonym denne gangen..
solioa Skrevet 8. oktober 2006 #3 Skrevet 8. oktober 2006 Uff, blir så lei meg når jeg leser sånt. Stakkars lille jenta di. Ikke lett å takle at slikt skjer samtidig som den trygge og gode pappaen forsvarer det... Vet ikke helt hva jeg skal si. Føler ord blir fattige. Du har det tøft nå, og har en tøff kamp foran deg, en kamp du er nødt til å klare samme hvor sliten du blir. Jenta de er heldig som har en så oppegående mor som tørr se sannheten i øynene. Dessverre alt for mange som tar på seg solbriller når sånt hender og bagataliserer det og ikke klarer å gjøre noe med det. Men du må kreve at jenta di får snakke med noen profesjonelle. 14 år er en veldig vanskelig alder. Hun skal finne seg selv og sin egen seksualitet nå. Det blir veldig vanskelig for henne nå når dette har skjedd. Selv om hun ikke gir mye utrykk for at hun sliter, tror jeg hun har det knall tøft. Kan tenke meg at hun vil verne deg litt også. Jenter i den alderen vil jo sin mor kun det beste og de vet at dette er tøffe ting for mamma. Vær sterk, samtidig som du viser at det er vondt. Våg å snakk med henne om det. Det at faren bagataliserte det gjør det enda viktigere at du viser tydelig hva du mener. Uff skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for dere. Jeg har kjent selv på kroppen hva overgrep kan gjøre med en, og jeg hadde en mamma som bagatelliserte og ikke tok MEG på alvor. Jeg var på samme alder som datteren din... Lykke til! Ønsker dere alt godt:-)
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #4 Skrevet 8. oktober 2006 min datter er 9 år ikke 14 år. hun er ikke inne i hva sex er. hun har på en måte blitt fra røvet sin kropp. tusen takk for svar.
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #5 Skrevet 8. oktober 2006 hei. jeg prøver og finne på ting med henne ofte. turer i park hvor hun liker seg, på kino bade land. men ikke lett når mann har lite avlastning til minste. er så sårt. jeg har sett hvordan hun har forandret seg. tør ikke danse foran andre, bruke kroppen, jeg hopper ut på gulvet og prøver og få henne med, da hjelper det litt. sitter med så mange tanker. hvorfor oppdaget jeg det ikke. hun kom hjem med stygge truser, noen ganger var de ikke med. noen ganger vondt nedentil, jeg spurte men ho sa ikke noe, jeg tenkte at ok hun har sikkert hatt det travelt på toalett med og ikke tørke seg.faen ta meg tenker jeg. jeg kunne gjort noe for 1 år siden. men jeg fikk skylda da pga minste og ett turbulent forhold. pappan og hans samboer er redd for penger. de har ikke bodd sammen på papir på 4 år, redd det skal komme fram. men det gjør det automatisk når politi er inne i bilde, men jeg bryr meg ikke om penger når det gjelder min datter. gruer meg til dagen de får vite jeg har anmeldt. tro meg.... mange ganger jeg har lyst og drepe de. men ber til gud at de ikke har klart samleie med henne for da dreper jeg. sorry. hun er ikke glade jenta mi lenger. ser på bilder fra 4 år tilbake og nå. hvor er det lure smilet. borte. hvor lenge har dette pågått og hvor langt har de gått. kaster opp mye av dette. får ikke gitt jenta mi nok om dagen. barna mine er det kjæreste jeg har, men innrømer jeg er sliten nå. alle sier..en dag ligger du der, kansje, men da har jeg gjort alt for mitt gull.
solioa Skrevet 8. oktober 2006 #6 Skrevet 8. oktober 2006 Uff unnskyld, 9år og 14 mnd. Gikk litt fort... Ja hun vet ikke hva sex, og å bli påført dette før en selv vet hva sex er veldig skadelig. Hun trenger jo hjelp til å se at det ikke var noe hun kunne noe for, skammen tror jeg vil komme uansett så lenge hun ikke får hjelp til å snakke om det. Den tror jeg kommer samme hvor liten nesten hun hadde vært. Hun forstår jo uansett at dette er noe man ikke skal gjøre. Hun må få hjelp til å ta kroppen sin tilbake! Har du lest boka Eli Rygg har skrevet om dette? Tror denb heter noe om en sommerfugl. En kjempe fin bok. En bok om håp! Det er en barnebok, som jeg tror helt sikkert ville vært godt å lese både for deg og henne. Det er viktig å bli tatt på alvor. Og jeg mener du gjorde det eneste riktige når du annmelte, du viser jo din datter at du aksepterer ikke at noen gjør slikt mot henne.
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #7 Skrevet 8. oktober 2006 den må jeg få riktig navn på den boka. vet jeg gjør det beste for henne, vil ikke hun skal komme om mange år og spørre. mamma hvorfor gjorde du ikke noe. er ikke en instans jeg ikke har kontaktet. verste instansen jeg kontaktet var barne vern. jeg søkte om avlastning noen timer i uka til ho så hun kunne være sammen med andre, men fikk avslag pga. jeg var for ressurs sterk. svaret der skjønner jeg ikke. og de klarte og sitte og si. for faren hennes var med på ene møte. de sa til han. du får ha jenta di i en den grad din samboer tillater det. tilta i hode mitt da. det har han gjort også. siste meld jeg fikk var om de kunne ringe jenta mi. jeg sa ikke nektet dere og komme hit eller ringe og besøke henne, men jeg eller en annen skal være der. svar:: ikke noe hos deg og gjøre vi. skalla hode i veggen jeg da. for noen folk. i sta satt jeg på min msn. en venninne av henne klikket meg. altså venninne av hans samboer. men det som var var at det var hun som lånte maskin til sin venninne. det så jeg på skrive måten. da jeg sa det forsvant hun fort. men de prøvde og fiske. hva har du gjort hva skjer osv.. falske. kunne ønske de la oss være i fred. pappan har vist han ikke er int. er 2 barn sitt han lar i stikken, han sitter uten sine to barn fordi han er redd samboer kaster han ut. sorry. dette hadde ikke noe med dette og gjøre, men jeg blir fortvila. er redd menn. men akkurat nå kunne jeg ønske jeg hadde noen og snakke med om kvelder når mine søte sov. skal beskytte jenta mi om det er det siste jeg gjør. ingen i verden skal gjøre sånn. stakkars små. tenk det er flere enn vi vet som blir utsatt for sånn og hvor fedre mødre tier. godt og få ting ut. takk for at dere lytter. klem
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #8 Skrevet 8. oktober 2006 Hei igjen... Først og fremst, du MÅ for all del ikke skylde på deg selv!!!, hvorfor du ikke oppdaget det, hva kunne du gjort for å forhindre dette som har skjedd...Tror ikke det er lett, overhodet ikke.Du har jo vært av den oppfatning at datteren din har hatt det fint og tryggt hos pappan sin..Men det har tydligvis vært bevisst at dette skal skjules fra pappans side. Og selvfølgelig er det ikke lett for en mor å se det, når kanskje barnet er blitt truet til å holde munn om hva som er skjedd, tror kanskje det er hennes feil, at hun har vært slem og fortjent det.. Det er jo som oftest slikt det desverre er med overgrep, overgriperene har slik en makt over barnet at det er helt skummelt.. Syns det virker som du gjør en fabelaktig jobb i forhold til å vise datteren din at dette aksepterer du ikke.Du gjør jo selvfølgelig alt for at det skal gå mest mulig smertefritt for jenta di.. Med tanke på at det skal komme fram i lyset at far og samboer bor sammen,syns jeg ikke skal bli noe tyngde i denne saken for deg. Det er faktisk deres egen dumhet.Du kan ikke se gjennom fingrene for hva som er skjedd mot datteren din pga at de skal ha mer penger..Klart det vil bli tøft..Vet ikke hvordan forholdet ditt med din nære familie er, eller om du har fortalt noe av dette til de, så kanskje de kunne vært litt mer behjelpelige.. Vet liksom ikke helt hva man skal si,uten at dette er forferdelig tungt, og verre blir det nok desverre:/ Men stå på,stå på for din datter,så er jeg sikker på at du klarer deg gjennom dette og finner motet de utroligste steder:) *klemmer* aign.anonym nå..
solioa Skrevet 8. oktober 2006 #9 Skrevet 8. oktober 2006 Hei igjen! Kom plutselig på hva boke hete : "jeg sa ikke kom inn." Helt utrolg at du ikke får noe hjelp av barnevernet. Blir ofte så oppgitt over de! De skal liksom være der for å hjelpe barna, så kan de foreslå å sende et barn til overgroper/ene. Pappaen må jo snart bli voksen og ta ansvar! Er det ikke noe i venteliste garantien som kan hjelpe deg siden hun er et barn og er midt oppi det? Har ikke kommunen plikt på seg til å gi hjelp tro????
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #10 Skrevet 8. oktober 2006 ikke noen spesiell kintakt med familie. de var ivrige og følge opp første uka. men ikke hørt noe på mange uker nå. spurt om pass til barn, men aldri svar. men ikke noe nytt i min familie det. derfor jeg tok kontakt med barne vern. men så åssen det endte. klarer meg greit både jeg og gulla mine men kjekt med litt støtte. latt ho få ride timer nå. det gir ho masse få tanker vekk på anna. den gleden ho har når ho sitter på hesten er enorm for mor og barn.
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #11 Skrevet 8. oktober 2006 tusen takk. den skal jeg kjøpe. jeg skal ta kontakt med familie vern kontor i morgen, noen mente de kunne bidra med avlastning i sånne saker. barne vern skal spare penger de.... klem
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #12 Skrevet 8. oktober 2006 KJære deg. Jeg forstår at dette er et stort problem for deg, og det er faktisk ganske alvorlig. Så alvorlig at det er helt feil av deg og be om råd her. De som bruker denne siden er ikke psykologer... Du må be om profesjonell hjelp. Ring ditt lokale familiekontor eller barnevernet. Men gjør noe... Lykke til.
solioa Skrevet 8. oktober 2006 #13 Skrevet 8. oktober 2006 Klart man må få be om råd her også! Hun skriver jo at hun har kontaktet profsjonelle!
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #14 Skrevet 8. oktober 2006 vet dere om flere instanser jeg kan ta kontakt med så si fra. jeg gjør ALT. bare jenta mi får hjelp. bupp er det lange lange vente lister på. kunne få krise time, men da måtte hun si hun ikke ville leve eller sitte og kutte seg opp. noe rart mann skallet hode i veggen. skal etterlyse beste foreldre til barna mine. reserve, men vet ikke åssen jeg går fram der. noen mener pensjonist forening. men. men det viktigste nå faktisk er og komme gjennom fredagen med dommer avhør. og høre om hun klarer og åpne seg. alt blir filmet, den får jeg se etterpå. uff.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #15 Skrevet 8. oktober 2006 joda, selvfølgelig kan man få råd og støtte her, det er ikke det jeg mener. Men det er nødvendig at profesjonelle blir blandet inn, og når man ikke frem hos noen må man prøve hos andre.
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #16 Skrevet 8. oktober 2006 hva har jeg ikke gjort da. les hva som har blitt skrevet da!!!!!
solioa Skrevet 8. oktober 2006 #17 Skrevet 8. oktober 2006 Det finnes en lands dekkende tlf som er døgnåpen.Incectsenteret i vestfold (33 35 77 77). De er flinke. Kan være godt å snakke med noen om det. Vet de har erfaring med hvordan avhør av barn er og sånn. De vet nok også hvor du videre kan få mer hjelp. Du kan være anonym når du ringer!
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #18 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg har lest det, men det er viktig at du følger intuisjonen din. Og da må du få noen til å hjelpe deg - det er viktig å ikke gi opp...
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #19 Skrevet 8. oktober 2006 her kan mann treffe noen som har vært i liknende situasjon og de er *menneskelige* mange her. derfor gikk jeg inn her. men kansje feil det da. men hadde du sett mappa på bordet av papirer hva jeg har gjort og hvem jeg har kontaktet så hadde du skjønt. mange ganger bedre og snakke med mennesker som dere her enn proffe som går etter boka.
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #20 Skrevet 8. oktober 2006 fulgte intusjonen min med og få råd her. var tydelig feil. husk på hvilke personer mann ikke skal angripe. ønsker alle en fin natt.....
Andrea05 Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #21 Skrevet 8. oktober 2006 ditt skal jeg ringe nå!!! tusen takk for gode råd. stor klem
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #22 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg har da ikke angrepet deg i det hele tatt. Jeg vil bare at du skal få hjelp.. Det er bare viktig å ikke gi opp! Selvfølgelig kan du få støtte her, men du må ha profesjonell hjelp også. Beklager hvis du tok det feil opp. Ønsker deg all lykke til.
solioa Skrevet 8. oktober 2006 #23 Skrevet 8. oktober 2006 Så bra! Håper du treffer noen du føler du kan snakke med! Hører gjerne i fra deg igjen! Stor klem til deg også! Tenker masse på deg og ønker deg lykke til!
Gjest marie-s Skrevet 8. oktober 2006 #24 Skrevet 8. oktober 2006 Det der var helt forferdelig å lese! En far burde beskytte sitt barn for alt det er verdt om det så betyr å droppe ny dame p.g.a. hennes barns oppførsel. Så om de også i denne perioden har svindlet trygdekontoret så er det deres problem ikke ditt. Eller så tenke jeg å nevne at Amatea kan tilby avlastningsfamiler og skulle tro du ville kom langt frem i køen. Ta kontakt med nærmeste rådgivingskontor der kan du også få snakke med noen om du trenger det selv om de ikke er spesialister på saker om missbruk.
Andrea05 Skrevet 9. oktober 2006 Forfatter #25 Skrevet 9. oktober 2006 hei. amathea har jeg også snakket med, men de var mest for *unge gravide * her i mitt område. men har tatt kontakt med home start, håper og høre fra de snart. klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå