cellegift idag -

[Nanna:-D]

Hei damer!!

 

Beklager at jeg har vært litt fraværende. Men det er jo så himla mye som skjer. I dag har vi hatt dåp. En flott dag!

 

Så flott at ting er igang igjen nøtt!! Håper du lykkes snart! Ting årner seg for snille jenter vet du!!:-) Åssen føler du deg nå a? Fortsatt lei, eller klart for ny runde?? Prøvd akupunktur foresten? Har hørt folk si at det har hjelpt døm når det ikke har vært så lett og bli gravide...

 

Gratulerer med jenta, morelli!!

 

Å Marit Anne, vi har faktiskt snart vært her i 2 år......... 2 lange og tøffe år, men år som vi har lært mye livet. Moro at du tok deg tid til å lese hele tråden! Tar meg i å undre på åssen du ser for deg oss, lest om åssen vi har hatt det i to år...

 

Tenkte jeg skulle prøve å skrive ned litt om åssen fødselen har vært, og tiden etter. Kæll'n er i verkstedet og jobber, og Syver ligger og sover. Så jeg sitter her med en stor kopp cafe latte, data'n og en snorkende hund som ligger på ryggen... hehe...

 

I allefall:

 

Ting starta på søndag den 1. juni. Jeg begynte å bli rimelig klar for å få ut denna lille tassen, og jeg var lei av å snakke med kæll'n om det teppet som vi skulle ha revi ut i ene gangen her. Så da tenkte jeg at det var vell vært forsøket, så jeg rev ut hele vegg til vegg teppet. Det var lima godt så det var litt av en jobb. Kjente at jeg var rimelig sliten etterpå. Teppe var tungt og jeg var tung. Vekta hadde økt med nesten 20kg i løpet av graviditeten, å det kjente jeg jo...

 

Vi gikk å la oss som normalt på kvelden. Tanken på at ting kunne skje snart var i grunn ikke der. Petter'n fikk ett voldsomt spark på kvelden. Var så hardt at vi begge skvatt til. Har i ettertid tenkt at kanskje det var det som gjorde at vannet mitt gikk... Jeg bråvokna når klokka var litt over halv5 på natta. Jeg var våt. Nappa tak i håndklet jeg hadde liggede klart nedved senga, og kom meg opp. Husker jeg sto der og kjente ei ri snike seg fram, mens Petter'n kikka opp på meg. " Det var en merkelig følelse" hadde jeg visst sagt. Jeg gav han beskjed om at han kunne bare sove videre, for vi visste jo ikke hvor lang tid detta kunne ta. Han fortalte meg etterpå at det ikke ble no mere søvn på han, kan ikke skjønne det.. Jeg gikk i allefall ned å fikk a meg det våte undertøyet, og tok på meg boxer'n til kæll'n, men ei up and go bleie som jeg rev opp i sidene. Var skikkelig sexy da!! Gikk og satte meg i stua og skulle ta tia på riene. Det rant fortsatt vann mens jeg bevega meg rundt eller hadde ri. Ble igrunn aldri no skikkelig tidtaking, men heller en tlf til sykehuset. Fikk beskjed om å komme nedover, så da gikk jeg å fikk på meg litt mere klær og "vekka" kæll'n. Han ble rimelig utafor på en måte. Fikk lissom ikke gjort det han egentlig skulle, løp på kryss og tvers, mens jeg tok ting veldig med ro. Var egentlig overraska over meg selv der, hadde trodd jeg kom til å være mere stressa. Ga han beskjed om at han bare kunne ta det med ro, for han fikk ikke gjort no uansett, og det gikk jo ikke sååååå fort.

 

Ca 45min etter at vannet mitt hadde gått satt vi i bilen. Jeg på en haug med håndkler, og en kæll ved min side med en hvile-puls på 120... Han spurte meg når vi satt oss inn om jeg trodde vi skulle kjøre fort, men etter min mening trodde jeg ikke vi trengte det, men at jeg skulle si ifra vis det ble sånn at vi burde det. Det ble ikke utveksla voldsomt mange ord på vei nedover. Ble i etter kant fortalt at jeg hadde besvart min kjæres sp.ål og åssen det gikk med "kjør du". Trur det var rett under ei ri... Huske jeg tok tia på riene når klokka var omkring kvart på 6, da var det ca 3min mellom hver. Når klokka var litt over 6 parkerte vi på utsia sykehuset. Var glade det enda var litt natta, så jeg slapp å bevege meg alt for mye blandt folk i den tilstanden jeg var i.

 

Vi tok heisen opp i 7 etage, hilste på jm som kobla meg til riereg. Lå det og skravla litt mellom riene. Var ikke så veldig fornøyd med stillingen, for nå kom riene med 1min og 15 sek mellomrom, og det gjorde vondt. Mellom halv og kvart på 7 sjekka ho åpningen min. 6cm. Her var det bare å finne ett rom å få fylt i badekaret. Jeg ville i vann. Hang litt over prekestolen mens vi venta på at karet skulle fylles. Endelig var det klart litt over7, det var en befrielse å få gå oppi. Smertene ble helt annerledes, og mye lettere å takle. Fant ut at jeg syns det var best å sitte på knea, med Petter'n på en krakk utmed meg. Husker jeg var veldig opptatt at å slappe av og puste. Tror jeg egentlig derfor ikke husker så mye av hva som skjedde rundt meg. Jeg var så himla fokusert.

 

Riene kom tett, og åpningen ble stadig større. Petter'n satt ved sia a meg og var virkelig en engel. Gav meg vann når jeg ville ha, og holdt meg i hånda. Snakka litt med jm-studenten om hva som skulle gjøres videre. Gav klar beskjed om at så lenge det ikke var noen "lege" grunn for at jeg måtte opp, så blei jeg i vann. Orka ikke tanken på å skulle stå opp fra vannet. Når det var like før full åpning ville jm'a hjelpe den siste kanten under neste ri. Husker jeg vrei meg i smerte akkurat når ho gjorde det, men for en befrielse det ble etterpå. Ting ble så mye bedre, riene helt annerledes. Det jeg ikke tenkte på da var at det var pressriene som begynte. Huske jeg syns det var så ille godt å bare presse litt på hver ri. Ikke mye, bare litt. Sa ingenting om det, for jeg var redd jm'a skulle si at jeg ikke måtte gjøre det... Utrolig hva man tenker!!! Jm og jm student begynte nå å gjøre seg klar til fødselen, noe som innebar at det bl.a. måtte byttes litt vann, så det ble varmere. Det er visst viktig at baby'n ble født i vann som holdt 38`C. Nå var jeg allerede så langt inne i "føde-verden" at det eneste jeg ville var å få ut denna ungen. Etterhvert som han kom lenger ned i bekkenet, så la jeg meg mer og mer bakover. Hadde ett godt grep i håndtaket på ene sia, og hånda til Petter'n på den andre. Husker at jeg vet ett par anledninger uffa meg over hvor vondt jeg hadde i rompa. JM fikk klar beskjed om at "det føltes som om at ræva skulle sprenge"... Petter'n fortalte meg etterpå at det hadde kommet en og annen glose inne mellom.. *flau* Like før hode kom ut, fikk jeg kjenne han. Kjente det bløte huet hans stå klart for å komme ut. Det var spesielt!! Så, etter ca tre kvarter med pressrier, var den lille, lange gutten vår kommet til verden.

 

Fikk han rett opp til meg, og vi ble pakka inn i håndkler. Etter litt fikk pappa'n klippe navle-strengen så blodet spruta. Og han fikk den nyfødte gutten sin i armene. En stolt og rørt far!! Jeg fikk pressa ut morkaka, og kom meg opp av badekaret og bort i senga. Pakk meg inn i dyna for jeg frøs og skalv som ett ospe-lau, mens jm sydde noen sting. Var så voldsomt følsomt\kilen, så jeg lå omtrent oppunder taket helt til ho hadde fått bedøva skikkelig. Etter en liten stund begynte lille-mann og ynke seg litt, og få lyst på litt mat. Fikk da komme bort til meg og innta første måltidet. Etter at jeg var ferdig fiksa, og lillemann var målt til 3770g, 53cm og 37cm hodeomkrets, bytta vi rom, vis det kom noen andre som ville føde i vann skulle få rommet vi hadde hatt.

 

Hadde en flott tid på barsel, og når ett par døgn etter at han var født, kunne vi endelig dra hjem. Var godt! En flott, men til tider vanskelig tid kom..

 

Vi har vært veldig heldige. Fått verdens snilleste gutt. Han er rolig og godtar omtrent alt. Men døm to første mnd syns jeg var litt vanskelig. JEg var så usikker, og så proppfull av hormoner. Fikk plutselig veldig vondt i ene puppen, og viste ikke hva jeg skulle gjøre for å få det bedre. Syver hadde litt vondt i magen innimellom, og jeg slet med å finne ut hvorfor. Men etterhvert hjalp ting virkelig på. Nå sitter jeg her og føler at jeg virkelig kjenner han. Vet at han helst vil ligge for seg sjøl i lekegrinna, og at jeg har en lykkelig sønn, som allerede veien 6,6kg... Han sover i 10 timer i strekk om natta, og kjøre tur retur toten (18 mil hver vei) er ikke no problem... Tror jeg må si meg heldig:-)

 

Ha en fin uke damer!

 

Nå skal jeg gå å legge

[Nanna:-D]

Oj.. Det ble langt det..

 

 

Nå skal jeg gå å legge meg. Skulle det stå.....

[Irose]

Ja nå har jeg brukt langt borti en time på å lese om deres 2 år fulle av gode og dårlige opplevelser. På en merkelig måte har jeg følt at jeg har lært dere å kjenne, selv om jeg aldri har truffet eller snakket med dere tidligere. Det var veldig godt å se at det går bra, selv om man opplever tunge perioder.

 

Nøtt: Tenker virkelig på deg og har stor tro på at det ordner seg. Har en venninne som har vært igjennom det samme. Hun begynte på IVF og hadde en ganske slitsom periode med mye hormoner og nedturer, men som lønn for strevet har hun nå en nydelig gutt på 2 år. Så du skal se at det ordner seg for deg også!

 

Nanna: Det var veldig koselig å lese fødselshistorien din. Høres ut som om du har et flott minne, og ikke minst en flott kæll som står på. Gratulerer så mye med det lille nurket ditt!

 

Morelli: Gratulerer så mye med jenta di!

 

Selv har jeg ikke opplevd på langt nær så mye som dere, vi begynte prøvinga i november og jeg ble gravid i midten av februar. 11 uker senere fikk jeg store smerter og begynte å blø litt så vi drog på legevakten i hui og hast. Gynekologen sjekket, og det var åpning og blødning så jeg fikk time til UL dagen etterpå. På UL så fant de en tom livmor og jeg måtte til utskrapning dagen derpå. Var utrolig lei meg, for det passet så bra for oss å få barn i den perioden. Men vi bestemte oss fort for å prøve på nytt.

 

For et par uker siden så funderte vi på om vi ikke skulle vente litt allikevel. Jeg er nemlig student igjen og vi har planer om å gifte oss neste juni. Dermed sluttet vi å prøve og spira satt som ett skudd. rart hvordan naturen fungerer innimellom. hehe... Nå håper jeg at bryllupet blir utsatt ett år og at jeg heller får en baby i slutten av april.

 

Lykke til videre med dere alle sammen, og tusen takk for at dere ville dele opplevelsene deres med oss!

 

Mange klemmer

[Nøtt]

Nanna: Takk for en kjempefin fødselshistorie! :-)

 

Irose: Tusen takk for et hyggelig innlegg! Så trist at du mistet 11 uker på vei.. Kjempevondt er det. Men GRATULERER med ny graviditet! Ja det er merkelig hvordan naturen og biologien vil ting annerledes enn man har tenkt. For min del skjedde det på den vonde måten, men jeg er veldig glad for å se det kan skje andre veien også. :-)

 

 

 

I dag fikk jeg satt inn to fine 8-delte egg. Tredje innsettinga nå.. Alle gode ting er tre, er det ikke det da? Nå venter to lange uker med neglebiting og venting.. Tålmodigheten har tatt slutt for lenge siden, så denne ganga BØR spiren(e) sitte!!

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Så koselig med nye lesere:-) Men trist du mistet da:-( Men gratulerer med ny spire:-)

 

Nøtt: Ja, alle gode ting er tre!!! Lykke til. Her er alt krysset for deg**************************************

**************************************

 

Morsomt å lese om fødselen din Nanna. Heldig du er som har en sånn snill gutt.

Selv sover min Synne 6-7 timer pr natt. Det er deilig. Men hun er supersulten på kvelden,så det tar lang tid før hun sovner. Ikke er hun noe flink til å sovne på egenhånd heller. Har du tips?

Ellers er hverdagen tøff nok. Sambo dro på tirsd og blir borte 1 mnd!! Æsj, sjømann vet dere :-(

Så nå venter jeg bare på at hun skal sovne..(ammer).

Men jaggu har jeg to fantastiske barn. Og snille :-D

 

Jeg kopierer inn en mail jeg sendte til familie og venner jeg, så slipper jeg å skrive historien på nytt:

 

Hei alle sammen! Her er en liten historie om da jeg bestemte meg for å komme ut av mammas mage! (14 dager før tiden).

 

Tirsdag formiddag (05.08) var mamma barnevakt for lille Markus (9mndr). Hun hadde også Renate hjemme på lunsj. Så dagen gikk på å styre og ordne (som de fleste dager). "Vi" spiste en rolig familiemiddag, og storebror og mamma hadde sin daglige runde med tannpuss og legging.

Hele dagen hadde mamma hatt en del av de rare kynnerne i magen. De var ikke vonde, men litt ubehagelige. Hadde hatt det noen dager.

 

Senere på kvelden var det jordmødrene (ironisk nok), sofakos og litt godis. Kynnerne begynte å bevege seg lenger ned i magen, og mamma fikk en merkelig følelse i kroppen. men 14 dager før termin måtte jo være for godt til å være sant.

Pappa og mamma tok tidlig kvelden. De la seg i senga å så på en morsom film (Asterix og Obelix). Mamma lo en del under filmen. Noe som gjorde at kynnerne fikk mere "styrke".

 

Etter 1 time med søvn, våknet mamma kl. 00:30 av at hun hadde litt vondt og ubehag i magen. Der lå hun i 1 1/2 time. Når klokken nærmet seg 02:00 måtte hun stå opp å telle de berømte toppene. Etter 2 timer hadde det vært 2-3 min mellom hver topp, og det var nå ganske så ubehagelig. I grunn litt vondt..

Så hun var lur å fikk spist litt, og tatt seg en dusj.

Hun snakket med føden også, og de sa det nok var noe på gang.

Mamma valgte å se ann litt til, men tenkte etterhvert at det kanskje var greit å få tatt en sjekk, for det ble jo ikke akkurat bedre.

 

Så kl. 03:30 vekte hun pappa som lå å sov og ante fred og ingen fare.

Kl. 03:49 (som ble oppdaget på tlf senere) ringte vi farmor og farfar. De kom etter ca. 45 min. Noen måtte jo se etter den vordende storebroren som lå å sov.

 

Ankomst sykehuset ca. kl. 05:00, og mamma var i full fødsel. 5 cm åpning!

 

Smertene var ganske vonde nå. Hun trengte noe å roe seg på...Lengeleve lystgass!!!

 

 

2 timer etter ankomst, ble lille meg født!! Og mamma klippet navlestrengen!!!

Jeg så jo litt rar ut da, hehe...

 

Jeg veide 3110 gram og var 49 cm lang.

Helt perfekt!!!

[Irose]

For en fin fødselshistorie Morelli. Så koselig å lese.

 

Nøtt: Alle gode ting pleier jo å være 3 så dette går nok kjempefint! Krysser fingrene for deg!

 

Selv har jeg kanskje litt dårlige nyheter, jeg begynte å blø i går kveld og har hatt en del smerter. Det virker dessverre som om jeg må igjennom det samme en gang til. Skal til legen om et par timer og håper jeg får en henvisning til ultralyd så får vi sjekket helt sikkert hvordan det står til.

 

Håper selvfølgelig at det bare er en liten småblødning som kan skje innimellom, men jeg merker at jeg tror ikke helt på det. Det var akkurat slik det begynte sist og.

 

Det som er mest vanskelig er at jeg har hatt en helt annen graviditet nå enn sist. Forrige gang var jeg ikke kvalm i det hele tatt, eneste jeg merket var ømme bryster. Denne gangen har jeg vært kjempekvalm hele tiden og har tatt det som et skikkelig godt tegn. Hvis det går dårlig denne gangen og vet jeg ikke hva jeg skal tro.

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Tusen takk!! :-)

 

Men stkars deg da!!!

Åssen har det gått siden du skrev innlegget??

Åh, håper det bare var en normal sv.skaps greie!

 

[MMAA]

Hei alle vakre, sterke og kjärlighetsfulle jenter

 

Dere er jo noen helt utrolig flotte mennesker, sånn ser jeg dere for meg Jeg ble helt glad i dere av å lese tråden, tenk! 2 år, ja! Det er lang tid med mange tanker og hendelser!

 

Jeg hadde og en spontanabort den 16 juli.... og i etterkant fikk jeg brev om at det var en mola, så vi må vente et halvt år med å begynne å pröve igjen... så i mars 2009, da er jeg nok klar som et egg!! evt klar med ett egg! Alle tester er heldigvis bra så langt, skulle bare önske jeg var mer av den tålmodige typen

 

Og Nött, hvordan går det? Nå er vel 2 uker gått snart? Lykke, lykke til!!

 

Og nå har jeg glemt nicket til du siste som skrev, men jeg lurer også på hvordan det gikk??

 

klem- ma

[Irose]

Heisann og velkommen til tråden du og mmaa.

 

Jeg var hos fastlegen min på mandag, og fikk time hos ultralyd på tirsdag. Timen gikk bra, jeg var tydelig gravid og fosteret var der det skulle, men det var for tidlig til å høre hjertelyd så jeg skal tilbake dit nå på onsdag. Denne gangen må jeg møte fastende så er det noe galt så fjerner de det med en gang.

 

Jeg ble veldig glad når legen sa at alt så bra ut, men det er slitsomt å vente en hel uke til for å finne ut om jeg vil fortsette å være gravid eller ei. Tør egentlig ikke håpe, så vi får bare vente og se.

 

Nøtt: Hvordan går det med deg? Er du gravid?

 

Klemmer

[Nøtt]

Hei igjen!

 

Og hei til MMAA, utrolig trist å høre at du mistet. Mola er ikke så vanlig, og det må vøre vondt å tenke på at dere ikke kan prøve igjen på et halvt år.. :-( Håper det går bra med deg. Takk for de gode ordene!

 

Irose: Lykke til på onsdag!

 

 

------------

Nærmer seg testing for min del. Har en dårlig følelse, men håper jo selvsagt at spiren endelig skal sitte. Tester på onsdag.

 

Det er visst en grense på 300 innlegg i hver tråd her på BIM. Vi var et sted enige om at vi ikke stopper denne tråden før 300 innlegg er nådd, og ikke før alle oss som har vært med fra starten har nådd målet. Jeg ser at vi nærmer oss 300 nå, og håper så inderlig at jeg på onsdag kan si at vi kan stenge tråden og opprette ny.. Håpe håpe håpe...

[Nøtt]

JEG ER GRAVID!!!

[tvkrus]

Gratulerer Nøtt dette fortjener du krysser fingere at det går bra jeg har fulgt med tråen deres i ca et år nå

[Irose]

Åhhhh GRATULERER SÅ MYE NØTT!!!! :D :D Sender mange klemmer til deg! Krysser fingrene for at spiren holder seg der den skal i 9 måneder fremover nå, dette fortjener du så inderlig.

 

Jeg har desverre ingen gode nyheter å komme med. Ultralyden på onsdag viste et dødt foster og dermed en ny MA. Jeg ble bedt om å faste til timen så det ble utskrapning samme dag og har nå hviledager hjemme med samboeren som har tatt ut velferdspermisjon.

 

Føler meg for det meste tom og apatisk, jeg trodde virkelig at det skulle gå bra denne gangen, jeg var jo kvalm! Det var jeg ikke forrige gang. Men det hjalp ikke, spira ville ikke. Legene sier at det er ingenting å frykte og sjangsen er fremdeles stor for at jeg skal klare å bære frem sunne og friske barn. Men jeg kjenner at tvilen begynner å gnage litt. Nå har jeg og samboeren min bestemt oss for at vi utsetter prøvinga en stund og konsentrerer oss om bryllupet neste sommer i stedet. Så tar vi det heller derfra. Tror kanskje det blir bra med pause nå, har holdt på med prøving, EL tull, testing og alt mulig siden november i fjor så trenger litt andre ting å tenke på.

 

Jeg kommer sikkert til å titte innom BIM innimellom, men det blir neppe så fryktelig ofte.

 

Lykke til alle sammen, med små barn, med spirer i magen og med fremtidige graviditeter.

 

Mange klemmer fra

[Nanna:-D]

ååååååååå, nå begynte tårene å trille her..

 

GRATULERER SÅ MYE, VENNEN!!!!

 

Dette fortjener du! Har tenkt så mye på deg i det siste!! Åssen føler du deg? Går det greit, eller??

 

HEr er alt bare bra. Lille Syver har blitt stor gutt nå. Ske legge ut bilde av han på profilen min så kan dere gå inn å se vis dere vil!...

 

Så trist at det gikk gæli for deg Irose.. Skjønner at det ikke føles så greit... Er nok lurt å ta det litt med ro. Det hjalp i allefall meg! Ta livet som det kommer, og nyt hverdagen og hverandre nå!! Det er ikke no jeg "bare sier", men MENER!!!

 

Ha en flott helg! Sjøl så er jeg hjemme alene med Syver og bikkja i helga, så her går jeg i spenning og tenker på hva kæll'n kommer til å si til at jeg har mala gangen lilla når han kommer hjem.... hehe...

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Å NØTT, kjære kjære deg!!! Dette er bare såååå fantastisk!!!!!!

GRATULERER MASSE MASSE MASSE!!! Nå ble jeg kjempeglad for deg!!!!

Og tro meg, dette kommer til å gå kjempebra!! TA LIVET MED RO OG NYT DEN LILLE SPIRA I MAGEN!!! <3

Tenk da, du skal bli mamma!! Endelig!! Gratulerer igjen kjære deg :-D

 

 

Også deg da Irose:-(

Så trist!! Har jo mistet en gang selv og vet hvordan følelsen var da, og nå har du opplevd det flere ganger. Helt forferdelig.

Men du får bare høre på legen. Det kommer til å gå bra skal du se. Sikkert lurt å ta litt pause. Den sitter når man minst venter det;-)

Og tenk, du skal gifte deg!! Heldiggris!! Her får sambo aldri ut fingeren. Blææ!!

Lykke til videre! Stor klem.

 

Nanna: Hva sa sambo da? Lilla ørtes jo ekstremt ut da, hihi... Så bra alt går fint hos dere :-) Ingen ting er bedre enn det!!

 

Her er dagene superhektisk. Sambo kommer nå hjem om 10 dager. Det skal bli bra!! Storebror har ørebetennelse og babisen har kolikk. Så her er det VELDIG hektisk kan man vel se. Får ikke gjort en dritt her, så her ser det ut som et bomba horehus!! Phu... :-S

[Nøtt]

Takk for alle gratulasjoner! Over én uke er gått, og jeg synes fremdeles dette er veldig uvirkelig. Har småkvalme som kommer og går, og kjenner det stikker og verker litt der nede, samt jeg blir ufattelig fort sliten i korsryggen.. Fikk hcg-svarene i går. 15 dager etter innsetting var den på 1360 og 19 dager etter hadde den steget til 5906! Så denne ganga ser det jammen ut som om egget/eggene har festet seg der det/de skal. :-D Ingen tvil om at jeg ENDELIG er gravid! Hvem hadde trodd for 2 år siden at det skulle ta så lang tid? Ikke jeg iallfall. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. :-)

 

Kan jo fortelle om da jeg tok testen.. Hehe. Når man går gjennom forsøk, så er det nok enda mer nervepirrende å ta grav.test.. Mye står på spill, og det er ikke bare-bare å "prøve igjen om 14 dager". Har vært et par solide turer nede i kjelleren de to forsøkene som mislyktes. Så denne ganga hamret hjertet som besatt. Følte meg nesten svimmel. Tissa på et glass, brukte en vanlig CB og la den bort så vi ikke kunne se den. Vi stod og holdt rundt hverandre mens vi nok var like nervøse og likbleke i ansiktet begge to. Jeg var overbevist om at testen ville bli negativ. Hadde ingen tegn overhodet på at jeg kunne være gravid. Så jeg var forberedt på en stor psykisk knekk. Hadde til og med planlagt ei skikkelig fyllekule samme dagen.. drikke og glømme.. hehe..Etter to minutter tok vi fram testen. Jeg så på den først. Jeg fikk bare ut "DEN ER POSITIV".. før jeg begynte å grine. Jeg bare gråt og gråt.. Mannen hadde tårer i øynene han også. Etter ei stund kom tankene.. Hva om det er noe feil med testen??? Heldigvis hadde jeg flere tester av ulike merker. Tok to tester til på samme urin. De var også positive. Veldig positive!!

De neste tre dagene husker jeg lite av faktisk.. var bare i en enorm lykkerus. Har falt litt ned på jorda igjen nå, men det er fremdeles ufattelig å tenke på at vi har klart det.

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Jeg er så enormt stolt av deg!!!

:-D Gratulerer!!!!!!

[MMAA]

ÅÅÅÅ!!! HURRRAAA!!! Nött!!!

 

Gratulerer såååå masse!!! Nå ble jeg virkelig glad !!!! jeg hopper på stolen av lykke for deg!!! dette fortjente du!!!! Lykke til så utrooolig masse!!!!!! Gode klemmer til deg og magen!!!!

 

Og Irose......det var veldig trist å höre at du mistet.... jeg sender nå mine tröstetanker til deg, det er nok lurt å bare vente litt.... og jeg håper en spire kommer og fester seg hos deg og snart.....

 

jeg hadde nettopp min gode venninne på besök, hun har også mistet i MA, og vi satt og gråt over våre babiser.... det er godt å gråte sammen med noen som forstår den sorgen det er å miste....

 

Jeg kan nesten ikke tenke på babyer.... jeg holder på med en hard tålmodighetspröve mot mitt spontane vesen....i februar kan vi forsöke igjen.... puuuhhh.....

 

lykke til alle vakre, fagre og töffe kvinner!!!

 

gode klemmer fra Marit Anne

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Nøtt, åssen går det med deg da? Spent jeg Ü

 

Ilrose: Og md deg?

 

Og alle dere andre??

 

Her er det fult kjør om dagen. Koser oss masse, men tulla har jo vært plaget med kolikk, så hun har fått noen behandlinger med akupunktur og fotsone. Det virker!!!

Men nå er det søvnen som gjenstår. Hun klarer ikke så sovne så godt. Våkner hele tiden og vil da helst bli båret hele tiden,spesielt på kvelden. Så i dag har hun fått nok en behandling. Håper det hjelper nå asså. Nå sover hun hvertfall kjempegodt. Jeg har vært våken fra kl. 05, så skal satse på å sove litt her nå.

 

Sambo kom hjem på fredag, det var flotters:-) Så nå er vi en full familie igjen!!!

Bare velstand sånn ellers da ;o)

 

Klem

[Lillemor + bittelillemor]

Oj. Nå har jeg brukt sikkert en time på å lese hele tråden deres. Veldig rørende lesning - kanskje spesielt siden jeg selv hadde exu for 3 dager siden og hormonene fremdeles spretter rundt i kroppen.

 

Spesielt vil jeg jo si gratulerer til deg, Nøtt! Aner ikke hvem du er, men føler jo nesten at jeg kjenner deg litt nå.. SÅ bra at ting har ordnet seg.

 

Har selv som sagt hatt exu for tre dager siden. Måtte ha laporoscopi, men de gikk bare inn og kikket, de fjernet ingenting, for det ser visst ut til at kroppen kvitter seg med ting på egenhånd. Tok ny hcg-test igår, og nivået er allerede nede på 58, legen sa det var VELDIG bra, ting gikk fort, og det er ikke lenger snakk om cellegift eller noe ting. så det er jo det positive!!

 

Synes det er UTROLIG kjipt det som skjer. Har også hatt en SA, forrige gang jeg var gravid, i uke 7 eller noe sånt, for ca et år siden. Så jeg synes jo det er veldig skummelt å prøve igjen og tenke at det skal gå bra til slutt. Men de historiene jeg nå har lest (dvs DERES historier) - viser jo at det jo som oftest ordner seg til slutt - selv om det kan være mange tunge stunder inimellom.

 

Uansett. hadde vel ikke trodd det skulle bli sååå "vanskelig" dette med graviditet.. Det er virkelig noe man burde bli mer forberedt på.. Man hører jo bare solskinnshistoriene..

 

Anyway! Håper alt går bra med dere! og NØTT - hadde vært koselig å høre hvordan det står til med deg!!!

[Nette2]

Hallo damer,

 

Dette er innlegg nr 295 og vi KLARTE DET!!!!!!!!!!!!! Jeg tror nå virkelig på tankens kraft!!!! Jeg er så utrolig stolt at vi over 2 år etter at vi startet tråden (det var faktisk meg samme dag som jeg fikk cellegift...) har klart det!

 

Det er lenge siden jeg har vært her, og det beklager jeg, men det gjorde det ekstra spennende å komme inn.

 

Gratulerer så masse til Nanna og Morelli med flotte fødsler og fødselshistorier!

 

Nøtt, jeg begynte å gråte da jeg leste at du var gravid, vi har alle hatt kronglete veier til målet, men din har virkelig vært den tøffeste. (hvis man skal rangere det) kan du ikke fortelle hvordan det går?

 

Til dere andre som har kommet til etterhvert; lykke til, flott å se at vi gir dere inspirasjon med våre historier.

 

Nå er sønnen min 8 og en halv måned snart og ligger søtt og sover i sengen sin. Det er så fantastisk og vi koser oss masse. Jeg skal (dessverre må jeg nesten si) begynne å jobbe igjen i januar og går nå og krysser fingrene for barnehageplass. Han har blitt kjempestor, vet ikke hvor mye han veier men gjetter nesten 11 kilo, han er en lang liten mann. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive annet enn at jeg håper å høre fra dere snart og det var så flott å se at ting går veien, nå har vi bare 5 innlegg igjen på denne tråden, det er utrolig rart, det virker så utrolig lenge siden vi begynte her.

 

 

stoooooooor klem

[Nøtt]

Kjære Nette, så godt å "se" deg igjen! Og 8.5 mnd allerede, himmel som tiden går! Stor gutt du har. :-)

 

Og til Lillemor30: Jeg blir helt rørt av at historiene våre rører, og at du som er totalt ukjent for meg engasjerer deg i meg og mitt. Tusen takk for det!! Kjempetrist at du måtte oppleve en exu. :-( Håper det går bra med deg etter forholdene og at du

 

 

 

Her er alt bare helt strålende!!!!!! Har vært på UL i dag og sett et bittelite menneske med et bankende hjerte. Jeg kan ikke fatte at vi er så heldige. Det er helt fantastisk og ubeskrivelig, og jeg har en enorm lykkefølelse jeg nesten ikke klarer å kontrollere!!!

 

Håper vi kan opprette en ny skravletråd etter denne, for vi er nødt til å holde kontakten!

 

Stor lykkerusklem til alle sammen fra

[MMAA]

Jippi!!! Hurrahurrahurra!!! Så FAntastisk å höre at alt går så bra Nött!! Tusen klemmer til deg og din mage!! Hvor langt er du på vei nå? begynner du å få mage? Er det ikke helt fantastiske spennende!!!! Hurra for deg!!!!

 

Gode klemmer!!!!!

[Nette2]

ÅÅÅ, Nøtt, hvor langt er du på vei? Jeg er så utrolig glad på dine vegne, og kommer ikke over at vi nådde målet innen 300 innlegg!!! Hvordan er formen?

 

Klart vi skal lage ny tråd!

 

 

stoooor klem

[Nøtt]

Jeg er 8+2 i dag. Fremdeles tidlig, men nå som vi har sett et bankende hjerte så er absolutt oddsen på vår side!

 

Formen er bra. Kvalm innimellom, men må bare presse meg selv til å spise litt, så går det over.

 

Magen min er stor og oppblåst, men det er nok litt tidlig å skylde på spiren. Den er jo så liten som en peanøtt med skall. Er vel mer hormonelt at man blir så oppblåst i starten. Merker at jeg har litt trøbbel med dongeribuksene. Når jeg er 12 uker skal jeg feire med å kjøpe en mammabukse. :-D

 

 

Det er jo helt utrolig at målet ble nådd innen 300 innlegg! :-) Da vi snakka om det for en stund siden så hadde jeg absolutt ikke tro på at det ville skje.