Jeg er så lei meg fordi noen klipper uten å bedøve først!

[Gjest]

Hei

Jeg ble klippet under min første fødsel, da hjertelyden til barnet gikk ned. Føltes omtrent som å stryke en negl mot hånda, ikke vondt i det hele tatt. (Derimot var det vondt de første dagene etterpå... det har ikke rifter vært etter mine senere fødsler) Når jeg er blitt sydd (for små rifter) har de brukt en bedøvende spray i stedet for sprøyte, det har fungert veldig greit.

[Polyanna71]

Kjære vene, nøffemor, hvor i alle verden har du alle disse fordommene fra??? Det virker jo som om du er på DET korstoget mot jordmødre, her!!

 

Klart, det finnes helt sikkert en og annen jordmor som egentlig bare er slem og lat. Men jeg har tilgode å møte noen, og ingen jeg kjenner har møtt noen.

 

Det kan være mange grunner til at man ikke rekker bedøvelse, den ene kan rett og slett være barnets beste: Dersom barnet står fast, pulsen faller og det HASTER så begynner man ikke å dille med en sprøyte for at mor skal slippe 2 sekunder med smerte. En smerte de fleste uansett ikke merker! DU tror ikke noe på at det ikke gjør vondt? Selv om mange forteller deg at det er sånn? Fy søren så arrogant!

 

Når man i utgangspunktet ønsker at fødsler skal skje mest mulig naturlig så har ikke det noe med "du skal føde ditt barn i smerte" å gjøre. Det var på 60- og 70-tallet man ble møtt med den slags.

 

Men det ER et faktum at jo mer man begynner med medisinering under en fødsel, jo flere andre inngrep kommer på. Sjansen for klipping og revning øker med epidural, for eksempel. Man må inn med drypp, og ender oftere med keisersnitt.

 

Må man så må man, og det er et flott hjelpemiddel! Men selv om det ikke skal være et mål å ha mest mulig vondt, så syns jeg det er helt på sin plass at helsepersonell i størst mulig grad prøver å unngå komplikasjoner for mor og barn! Det er det som er jobben deres!

 

En LOV om ikke å klippe uten bedøvelse.... Ærlig talt!

 

 

 

 

[Polyanna71]

Herlighet!

 

Jeg har skrevet et lengre innlegg lengre ned på siden, men altså: Du lider av en komplett irasjonell angstlidelse, derfor skal alle andre hensyn vike. Det er som om folk med edderkoppangst skulle forby edderkopper, eller flyskrekk forby fly.

 

Problemet ditt er ikke at man i enkelte tilfeller må gjøre noe som du INNBILLER deg er vondt, men som ikke er det, men at DU har et angstproblem! Man behandler ikke angst med å fjerne alt angsten retter seg mot!

 

Du skyter vilt i alle retninger her, mens du kanskje hadde trengt å rette litt fokus inn i deg selv, og se litt på de psykiske problemene du har.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

nøffemor....

Gå å oppsøk en psykolog istedeet for å plage alle oss andre som er litt mere stabil her inne!!!!

 

du er jo alvorlig psykisk ustabil og trenger fortest mulig hjelp!!!!!

 

lykke til....

[bibi74]

Ok, her tar dere av ser jeg!

 

Det jeg ikke skjønner er; hvis man tar epidural, så må man evt ha drypp for at fødselen ikke skal stoppe opp.

det betyr da at fødselen går treigere enn en fødsel uten epidural.

da får jeg det ikke til å stemme at man skal ha større sannsynlighet for å revne?

Det høres jo ut som om at man da burde hatt MINDRE sannsynlighet for å revne, i og med at det går saktere!

Kan noen forklare dette??

[Anonym bruker]

Er ikke alltid det går saktere fordi man får epidural, men man vil jo ikke kjenne riene like godt, og selv om de skrur av epiduralen under utpressingen så henger den litt igjen. Derfor hender det av og til at man ikke kjenner pressriene like godt når man har fått epidural, man risikerer at man ikke presser riktig og til rett tid, da er det lett å revne og større sjanse for at barnet trenger hjelp av vakum/tang/keisersnitt for å bli forløst. Dette er det statistikk over.

[Polyanna71]

Mange mister pressriene pga, epiduralen, og det blir oftere man trenger tang og vakuum. Da må man ofte klippe.

[Euo]

Jeg synes det er helt greit at du føler så sterkt som du gjør! Alle må få lov til å ha sin mening - det er jo din kropp. Selv om mange av de andre sier at de ikke kjente noen ting - kan de jo bare snakke for seg. Alle har også forskjellig oppfatning av smerte og har forskjellig smerteterskel.

 

Jeg vet selv hvordan det er å ha sterke meninger om noe - for man har liksom bestemt seg for noe og hvis det ser ut til at det kanskje ikke kan bli slik alikevel får man litt panikk.

 

Når det gjelder klipping så er ikke dette så vanlig lenger. Det er du som bestemmer om du vil klippes eller ikke. Dessuten sies det at klipping ikke forebygger revning. Jeg fikk epidural og hadde ingen problemer med hverken riene eller at det gikk for raskt. Jeg var kjempeheldig og fikk bare en bitteliten rift - som ble sydd med 2 sting under bedøvelse (selvfølgelig!) Jordmor skal ikke begynne å sy uten bedøvelse - da må du si i fra!

 

Uansett - jeg synes du bør ringe til sykehuset du har fått fødeplass på og snakke med dem om dine bekymringer. Da kan de følge deg opp hvis du trenger å snakke med noen om problemet. Skriv også en "ønskeliste" som du har klar før dere må reise til fødestuen. Dette gjør det lettere for jordmor å få avklart dine ønsker.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg er fullstendig enig med nøffemor!!!!!!!

Lurer på om det er om å gjøre å vere mest mulig HELT her inne.

Det er vel ikke så forbanna vanskelig å skjønne att det er helt jævelig å bli klipt uten bedøvelse,att noen samenligner det med klippe håret er for dumt.Alle skjønner vel att hvis det står om liv og dødt for barnet så må de SELVSAGT gjøre det de må for å redde barnet!Men det er ikke bestandig det haster så, og da skal man faktisk ta imot den smerelindringa man vil, og uten å ha dårlig sanvitighet.

Alle DERE som er så tøffe har vel også noen svake sider tenker jeg.

Så ikke ver så forbanna EPLEKJEKKE.

 

[Anonym bruker]

Hva er egenlig mest vondt, å bli klippet eller å revne..Det må jo nesten gå for det samme. Herregud det er jo ingenting i forhold til alle de timene du har gått i gjennom i forkant. Når pressriene endelig har kommet, og mann ikke er langt fra at det lille vidunderet kommer ut, skal mann da stoppe opp for å gi lokal bedøvelse? Den virker vel ikke med en gang.... Utrolig!

[Anonym bruker]

Det kan være skrekkelig vondt å presse ut en unge. Hvis man er blant de som gruer seg voldsomt til den fasen ungen skal presses ut av fødselskanalen, kan man få pudendalbedøvelse. Det virker ganske fort, men den må settes før ungens hode står i åpningen. Pudendalbedøvelse er fint for de som vil ha det.

 

Ja, alle riene i åpningstiden er veldig vonde og slitsomme og tar veldig på hvis åpningstiden pågår i mange timer. Men det er ikke til å komme fra at det gjør vanvittig vondt å presse ut ungen, jeg mener det øyeblikket ungens hode kommer ut av skjeden - hvem kan si at det ikke er vondt??? Det må være lov å grue seg for det også. Da er pudendalbedøvelse et fint hjelpemiddel.

[Oria]

Men herregud er det så vanskelig å skjønne at hun ikke vil klippes uten bedøvelse? det skjønner jeg godt. Jeg nektet å bli klippet i det hele tatt så jeg revnet i stedet. og det kjente jeg inmari godt selv med epidural, så selv om det ikke gjør vondt for noen UTEN bedøvelse, så er det individuellt, og det hender faktisk at det GJØR drit vondt for noen.

 

Men det jeg må si du må tenke på, er at har man ikke født før, så tenker man ofte at det værste i hele fødselen er utdrivingen og revningen eller klippingen. Men det er faktisk ikke det værste.. selv ikke for meg som hadde en dritt-opplevelse.

Riene som varte lenge og jeg ikke visste hvor lenge det skulle ta(og det viste seg å bli leenge) at jeg ikke fikk bestemme noe selv, at jeg fikk feilopplysninger som tok motet fra meg, og at ingen veiledet meg i pressingen men heller stresset og truet med vakum, slik at jeg revnet masse, DET var mye værre. Så mitt beste råd er å skrive et brev om hva du føler, og be om VEILEDNING I utdrivingsfasen og at de skal hjelpe deg så du ikke behøver å revne mye eller i det hele tatt. De kan bruke fuktige omslag, oljer og sikkert andre ting. Valg av stilling er også viktig. Å ligge på rygg er nok kanskje det værste og da revner man visst lettere også. man jobber jo MOT tyngdekraften. Helt idiotisk. Jeg skal i hvertfall nekte alle de tingene de gjorde med meg sist..som ramset over..

 

Lykke til.

[Angela83 #superstolt mamma#]

eg kjente ingenting da eg ble klippet... trur nok ikkje det er noen som får bedøvelse da.. har jo ikkje tid til det. dei klipper i en pressrie så du vil ikkje kjenne det:)

[Gjest]

Hva vet du om det du sier nå - at det ikke er noen som får bedøvelse før de klippes??? Helt sant er det ikke uansett, fordi man kan be om å få pudendalblokade like før utdrivningsfasen slik at man er bedøvd når ungen skal presses ut. På den måten kan man i alle fall ha fått bedøvelse før man blir klippet. Jeg var en av de.

 

Man kan også få lokalbedøvelse i mellomkjøttet like før hodet skal presses ut, hvis man er veldig redd og ber om det. Det fikk jeg første gangen, så det er ikke helt sant at ingen får bedøvelse før de skal klippes.

[Gjest]

Jeg NEKTET å bli klippet i begge mine tidligere fødsler.

Det var det første jeg sa da jeg kom inn på føde: jeg skal ikke klippes!

(De rakk d ikke heller, for han ble født etter bare 45 min p åsykehuset)

 

Med nr to lurte jordmora på om jeg hadde blit klippet med den første? Nei, sa jeg, og jeg skal ikke klippes i dag heller Overhodet ikke!

 

Jeg har født begge mine uten noen form for bedøvelse eller smertelindring. Revnet ikke, bare noen få sting innvendig, MED bedøvelsesspray.

 

Si tillegg til ditt foslag til lov om bedøvelse, foreslår jeg lov om å SPØRRE den fødende om hun VIL klippes også. Det er faktisk endel forskere som mener at dersom man revner naturlig gror det bedre og raskere...

 

 

[Anonym bruker]

herregud.. må nå klare å bli klippet uten bedøvelse vel.. kjenner det jo ikke alikevel.

[Anonym bruker]

du må ikke få unger da vist du er så livredd for litt smerter... en fødsel er ikkje smertefri...selv om du vil at den skal være det.

[Gjest]

For en tåpelig kommentar. Sånne som deg har null medfølelse for de med fødselsangst. Enkelte har nemlig veldig redsel for fødselsmertene og for andre ting som f.eks. å bli klippet. Men for de fleste mennesker er ønsket om å få barn i løpet av livet så sterkt, at det er vanskelig å godta at smertene skal hindre enn i å få barn. Så sånne som sier sånn som deg "da får du la være å få unger", sånne mennesker er fullstendig blottet for andres følelser når det gjelder fødselsangst. En fødsel kan aldri bli helt smertefri, nei - men det går faktisk an å bli spart for mye av smertene hvis man ber om å få de hjelpemidlene som finnes. Så sånne drittkommentarer som du kommer med her, vil jeg ikke høre! Sånn må du ikke si til folk med fødselsangst. Det er absolutt ingen trøst, og det kan også skape enda mer fortvilelse og mindreverdighetsfølelse hos kvinner med fødselsangst.

[Mamma i februar=)]

jeg nekter å klippe i det hele tatt...hehe..

[Gjest]

Herregud, sier du. Det er greit for deg å komme med en slik nedlatende kommentar som "man må klare å bli klippet uten bedøvelse, det kjenner man ikke likevel". Du har sikkert ingen anelse om hvor grusomt vondt det er å ha fødselsangst, og at bla. tanken på at noen skal klippe deg opp uten å bedøve kan virke uhyre skremmende. Jeg var blant de som fikk panikk av tanken på det der, og det må da jeg få lov til. Det er min kropp, mitt kjønnsorgan, mine intime deler, og jeg må faen meg få lov til å si at jeg finner meg ikke i å bli klippet opp uten noen bedøvelse. Jeg ville uansett aldri ha født uten å få mye smertestillende, jeg har født to ganger med epidural + lystgass + pudendal. Det er greit for sånne som deg som syns det OK å føde i voldsomme smerter å si sånn, mens for meg er det et skrekkmareritt å tenke på å bli klippet uten bedøvelse. Jeg klarer det bare ikke!!!

 

Du er psykopatisk som skriver "herregud, man må da bare klare å bli klippet uten bedøvelse". Hvordan kan du få deg til å si det så bombastisk og så nedlatende overfor sånne som meg som alltid har vært livredd for fødselsmerter?

[Anonym bruker]

Kjære alle sammen, når jeg leser denne debatten, tenker jeg faktisk at det er jammen ikke rart det blir krig i verden. Er vi ikke alle kvinner som skal sette barn til verden? Vi burde være snille og tålmodige med hverandre, barn har ikke godt av så mye krangling over "bagateller" i mine øyne. Enhver fødsel er en individuell opplevelse, og den gravide bør så langt mulig få bestemme selv hva som skal foregå. Noen ganger (vet ikke noe om hvor ofte) må ting gjøres selv om du som fødende ikke ønsker det (som klipping eller fødsel uten smertelindring). Jeg tror likevel alle her heller ville ha et friskt, levende barn, enn å slippe det ubehaget eller smerten slike inngrep kan medføre. Jeg er førstegangsfødende(3 uker til termin), så jeg vet ikke så godt hva jeg har i vente. Når jeg begynner å grue meg, prøver jeg flytte fokuset over på barnet mitt og hvor mye jeg gleder meg til å møte det for første gang. Det trøster i allefall meg. Til sist vil jeg bare si at en LOV som skal FORBY klipping uten bedøvelse er et tåpelig forslag, av og til må man klippe straks - det har blitt sagt flere ganger her, og jordmødre kan ikke bli lovbrytere bare fordi de gjør jobben sin, nemlig å hjelpe et barn til verden.

[Gjest]

Du er nok et menneske som ikke har forståelse for hvordan det er å ha fødselsangst. Det er ikke noen bagatell det med fødselssmerter og klipping uten bedøvelse for de som oppriktig er vettskremte for fødselsmerter! Greit for deg å si at dette bare er en bagatell, men for meg er det overhodet ikke en bagatell. Jeg hadde mareritt i mitt første svangerskap om at jeg var bundet fast til en fødeseng og masse mennesker stod rundt meg og ville torturere meg. De bare lo av meg og stod arrogant og nektet å gi meg bedøvelse og viste meg at de med glede skulle klippe meg opp uten bedøvelse. Jeg har vært ekstremt redd for å føde, redd for at leger og jordmødre bare ville påføre meg smerter. Så jeg oppriktig forbanner alle som mener at "det skal bare gjøre vondt å føde, jo vondere det gjør jo bedre er det, og smertestillende er bare feigt å be om".

 

For de som aldri har vært redde for å føde er dette en bagatell, men for meg er det ingen bagatell. Jeg må vel få lov til å være redd for fødselsmerter, vel!? Jeg kan bare ikke noe for at jeg alltid har vært forferdelig livredd for smerter, jeg !!!!!!!!!!!! De som ikke vil forstå min redsel og ta det på alvor, de er psykopater, føler jeg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det å ha angst for noe, samme hva, må være en grusom følelse. Jeg synes bare det er synd for deg at du bruker så mye energi på å være aggressiv mot andre som har en annen opplevelse av graviditet og fødsel underveis i graviditeten din. At du velger å anklage mennesker for å være psykopater, og at du forbanner andre pga. at de har en annen opplevelse er trist. De fleste innleggene her er ikke ment å bagatellisere dine følelser, men vanlige, kanskje håpløse menneskers forsøk på å vise deg at det går an å tenke/føle det annerledes. Jeg skulle ønske at du søkte hjelp for å bearbeide all denne angsten, helst hos noen som virkelig kan hjelpe deg. I stedet virker det for meg som du kanskje forsterker angsten din ved å beskrive den så levende til mange fremmede mennesker i et debattforum på internett. Jeg håper du finner hjelp for angsten, slik at du kanskje i fremtiden kan slippe å knytte den fantastiske opplevelsen det er å få et barn til så mye smerter og angst.

[Anonym bruker]

Jeg fødte veldig fort og ble klippet for å unngå revning. Jeg var litt engstelig da jeg hørte lyden av saksen som ble funnet frem, men hadde veldig tillit til jordmors vurdering av at det var riktig å gjøre. Jeg spurte henne om det kom til å gjøre vondt, og hun svarte nei, så jeg lot det stå til uten å bekymre meg noe videre for smerten. Min jordmor var veldig erfaren og rolig, så jeg hadde full tillit til alt hun gjorde.

 

Jeg trodde det foregikk uten bedøvelse eller at det ble brukt spray, for jeg kjente ikke at det ble satt noen sprøyte, men mannen min kunne fortelle meg etter fødselen at jordmor hadde satt en stor sprøyte bedøvelse, jeg hadde bare ikke fått det med meg... Var vel opptatt av andre ting :-)

[baby-sjuk]

Kaster meg inn i debatten om klipping.

Under min første fødsel ble jeg klippet, helt uten bedøvelse og jeg var helt uforberedt. Det gjorde VELDIG vondt!! Hva er det du gjør, ropte jeg til jordmor. Dette var under en pressri, og jeg ble veldig forstyrret og presset ikke mer på den ria.

 

Jeg synes jordmor i det minste kunne ha forberedt meg på hva hun gjorde og jeg følte meg egentlig litt umyndiggjort! Det er min fødsel og jeg var slett ikke helt omtåket av smerte, jeg var fullt i stand til å svare for meg. I ettertid står dette for meg som en smerte jeg slett ikke var forberedt på.

 

Jeg er helt enig i at jordmødre bør spørre, eller i det minste si ifra at nå må jeg klippe på grunn av ditt og datt. Forstår at det ikke alltid er tid til bedøvelse.