Gå til innhold

termin i september


Sang-smurf

Anbefalte innlegg

Lykke til på ultralyd i dag, Sangsmurfen:-) Håper de blir litt klokere på hvordan bebissen din har lagt seg til!

Jeg skal til kontroll i dag, men regner ikke med at det skjer noe veldig spennende der, ettersom alt er bare bra med meg.

Og lykke til med de siste arbeidsdagene, Anette. Virkelig godt gjort at du har stått løpet helt ut!

Blir koselig med treff neste uke. Og da er det ikke lenge igjen for oss september-damene:-) Håper Mona og lille bebiss dukker opp!

 

Tonhild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, Jenter!

 

Jeg synes tida snegler seg avsted idag... Jeg er så spent! Ja, visst får dere en oppdatering! Vil ikke tro at det tar så altfor lang tid, men det er lenge til klokka ett, synes jeg...

 

Lykke til på Jobb, Anette! Det går forhåpentlig fort framover. Jeg er spent på hvem av oss tre som har så like terminer som blir først ute med lykketroll. Kanskje vi blir liggende på Føden samtidig, for den del?

Guri meg, det er litt for spennende, nesten!

 

Blir så rastløs. Har det meste klart. Bare små ting som gjenstår. Og det er jo egentlig bra, sida fødselen, og det å bli kjent med den lille personligheten, og det å forholde seg til den glade familie og venneflokk samtidig, nok vil føles som mye "strørre ting".

 

Satte fram symaskina istad, for å klippe opp og sy over noen gulpekluterkluter som er litt vel store. Men satte meg til med ei bok istedet og knaska sjokolade. Og nå havna jeg plutselig her... Nei, nå er det på tide at klokka går så fort som den skal, her, ikke drive slik å tikke så sakte!

:D

 

Er snart på nett igjen for å gi info. Greier ikke tenke på noe fornuftig, for jeg er så spent på hva de finner ut.

 

Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, jenter!

 

Jah, da blir det keisersnitt 5.september...pga seteleie. Gynekologen mente at sida fosteret har ligget så lenge i seteleie, var det liten sannsynlighet for at det ville snu seg rett før fødselen, slikt som hender i noen tilfeller. De påla oss ingen prosedyre, vi kunne godt bestemme normal fødsel, om vi ville, valget var fremdeles vårt. Men det vil følge større risiko med fødsel, enn med keisersnitt i vårt tilfelle.

 

Jeg synes ikke det var noe vits i å tenke noe mer fram og tilbake på hva som er best.. Jeg har grubla nok som det er allerede. Jeg vet jeg vil grue meg enda mer for vanlig fødsel, så lenge jeg vet at det kan bety komplikasjoner og når jeg vet sånn cirka hva de innebærer i mitt tilfelle. Så for meg er det mer betryggende å gjennomføre keisersnitt nå.

 

Jeg vet at mange jenter foretrekker keisersnitt framfor vanlig fødsel uannset, fordi de gruer seg til en smertefull opplevelse. Jeg foretrekker den normale smerten som fødselen forårsaker. Jeg vil i utgangspunktet slippe et operasjonssår å stelle med i etterkant, i tillegg til alt det nye med å få sitt første barn, og det å ha flere måneder foran meg, da jeg må ta det veldig med ro.

 

Hadde ungen ligget med hodet i bekkenet, var det jo greit, da ville jeg kunne forholdt meg til en normal gruing. Men nå vet jeg om ting som kan gå galt eller er risikofylt, dersom det hadde blitt snakk om fødsel. Det er ekkelt å bli stilt overfor et sånt valg, men godt å få god informasjon og godt å ha tenkt igjennom ting allerede før vi kom idag.

 

Det ble likevel på en måte litt nesten-sjokkerende å ligge der og nærmest være med å bestemme en dato. Vi bestemte selvfølgelig ikke dato, sykehuset gjorde den biten, hihi. Men, nå har vi hatt 37 og ei halv uke til å vente det uventede, og så er vi plutselig og overveldende med i en overveielse av når og hvordan ungen skal komme ut. Puh!

 

Føler jo likevel at sykehuset har den kontrollen som jeg ikke har, og det er den jeg trenger å holde meg fast i nå i de to ukene som gjenstår, så sånn sett var det et enkelt valg å ta.

 

vel, da ses vi neste uke, dersom ikke ungen overrasker oss, da og kommer ut for egen regning i god tid før 5. september, hahaha!

 

DET håper jeg at jeg slipper å oppleve...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åj åj åj, dette blir spennende! Så rart det må være å få en dato som bebiss skal ut! Litt greit også, på en måte kanskje? Jeg har nok hengt meg litt opp i min termindato, men han kan jo komme når som helst...

Tror i hvert fall dere gjorde et fornuftig valg med keisersnitt. Bedre å få han ut på den måten enn en naturlig fødsel som kan medføre komplikasjoner. Men skjønner at du ville ha foretrukket vanlig fødsel.

 

Tonis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GRATULERER MED JENTA MONA OG MONAMANNEN!!!:))) Så morsomt at dere har fått! Tenk at du endelig får holde den lille i armene dine! Kan tenke meg at dere har en mega-stolt storesøster hjemme. Gratulerer til henne også, som storesøster:)

 

Sang-smurf: skjønner godt at du valgte keisersnitt når det er snakk om seteleie. Må være rart å vite hvilken dato babyen kommer, ikke så lenge til den 5. september!:)

 

Blir spennende å se når dere andre får!:)

 

Ellers er jeg tilbake på skolebenken, Tobias begynner i barneagen igjen i mårra. Er spent å se hvordan det går, han har jo vært så lenge borte nå. Tror det blir godt for han å begynne igjen, han kjeder seg ganske mye hjemme.

Formen min er bra, bortsett fra litt vondt i bekkenet. Drev å sydde gardiner i helga, så satt mye på gulvet for å måle opp, etter det har jeg fått litt ekstra vondt. Jeg nevnte det for legen min, hun sa bare at bekkenløsning ikke er noen sykdom, og at det er lite man kan gjøre med det. Jeg hadde håpet på å få gå til fysio for å forebygge, og kanskje få noen tips til hvordan jeg skal gå/sitte.

Jaja, får se om hvordan det går fremover med bekkenet.

 

Nå må jeg rydde litt i huset, og pakke barnehagesekken. Tidlig opp i mårra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sang-smurf!

 

Godt at du føler at sykehuset har kontroll, og at keisersnitt er det beste for dere. Det var med litt kribling i magen jeg leste innlegget ditt, det må være sprøtt å plutselig ha en dato å forholde seg til! Tenk, når vi treffes neste uke så er det mindre enn en uke til du blir mamma... Spennende!

 

Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei på dere!

-Først; gratulerer til Mona og resten av familien med baby den 17. august (kommer til å huske den for da har mamma bursdag..).

-Så et aldri så lite tips til sang-smurf; det finnes metoder innenfor akupunktur som snur babyer som ligger i sete-leie. Det kan være at det er i seineste laget, men har hørt historier om babyer som faktisk har snudd seg dagen før fødsel.... Hvis ikke babyen snur seg er det nok greit å ta keisersnitt. Det går nok veldig bra det også skal du se.

-Så til deg som hadde bekkenløsnings-plager; Fikk refusjon til fysioterapeut før jeg hadde rukket å si bekk.....(men har ikke brukt den enda...) Du verden! Blir like overrasket hver gang leger setter seg selv på pidestall... Det er veldig lurt å forebygge, for dette kan du faktisk bli plaget med etter fødsel også. Men så er det forskjell på bekkenløsning og bekkenlåsning. Sistnevnte har jeg forstått at fysioterapeuter ikke kan gjøre så mye med, men at det faktisk kan være lurt å gå til en naprapat! Det er selvfølgelig dyrere (500,-) i og med at man må betale det selv, men det kan være nok med bare 1 til 2 behandlinger hvis man er heldig.

Ellers kan du være påpasselig selv med å;

IKKE kjøre handlevogn (den går alle veier og forårsaker vridninger i bekkenet).

IKKE støvsuge eller vaske gulv (i krise-situasjoner kan du støvsuge med slangen rett foran deg og holde med begge hender, men det beste er å få mannen til å gjøre det).

Sitte med begge beina samlet.

Gå ut av bilen med begge beina samlet.

Ligge med en pute mellom beina om natta.

Unngå å bære tungt.

Puh... velkommen til min verden. Gleder meg til jeg er ferdig sånn at jeg kan få leve normalt igjen (ha-ha). Hadde mer plager sist jeg var gravid (i fjor) og det satt i ei stund etterpå også, så da jeg ble gravid igjen denne gangen kjente jeg bekkenplager før jeg visste at jeg var gravid. Men alt går over forhåpentligvis og om 10 år er alt glemt.

 

Da sees vi sannsynligvis den 30. på barolo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, igjen, alle!

 

Ja, er det ikke rart med en dato? Den skulle liksom være overraskende, hahaha. Føler meg snytt for overraskelsen...:D

Men det er ikke noe å gjøre med det. Nå er det bestemt, og igrunnen er det en lettelse at det er noe konkret å holde fast i.

 

Mora mi og svigermora mi har jo vært like spente de, hver gang vi prata sammen. Nå har de også roa seg ned, vil jeg tro. Kan jo bli i det meste laget med morsbekymringer iblant, særlig hvis en sjøl egentlig ikke er så bekymra...hehehe.. Mora mi er iallfall ekspert på bekymringer. Men så fødte hun også meg i setefødsel, da. Så i forhold til emnet seteleie kan jeg jo skjønne at hun uroer seg. Det fantes jo ikke ultralyd og keisersnitt og sånt den gangen, da var det kun å splætte ungen ut i håp om det beste, og føde med eller uten full narkose. Mamma var fullstendig dopa når jeg kom ut, og våknet opp flere timer senere alene, uten å vite åssen det hadde gått med meg. Det var ingen god opplevelse, har hun fortalt. Heldig vis, hadde jeg nær sagt, så er jeg født for tidlig (4 uker) og var lita.

 

Så dette er real herming, hihihi. Bortsett fra forløsningsmetoden. Jeg innfører herved noe nytt i familien, ta-tamm! :)

 

Jeg har jo vært så grusomt rastløs i det siste, kanskje det roer seg det og...

 

Det morsomme var jo at de tok mål av ungen osv, og kunne gi et anslag på hva ungens vekt er. Jeg skrev kanskje det sist? Iallfall ca3200, og ungen vokser vel anslagsvis mellom 150 og 200g per uke nå på slutten, mener jeg å ha hørt, så da kan jeg anta at den veier / vil veie i underkant av 4000 gram når den blir født. Det er jo noe nytt å tenke på, dette med vekta, hahaha! Uff, jeg er håpløs. Det er jammen godt ungen kommer ut snart, det er ikke bare svigermors og mammas nysgjerrighet som trenger å bli tilfredsstilt, her! ( Knise:Begge de to er jo helt uoverordentlig nysgjerrige på kjønnet, hahaha. Det er vi også, men verken gubben eller jeg har noen favoritter, som jeg har en følelese av at generasjonen over har. De sier det ikke rett ut, men....)

 

Nei, nå må jeg slutte. Åssen klarer dere andre å skrive kort? Jeg bestemmer meg hver gang for å skrive kort, men det hjelper ikke. Dere kjeder dere kanskje ikke så mye som jeg gjør?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEI IGJEN DAMER!!!

 

I'm back!! Har vært såvidt innom siden her og lest alle de koselige hilsningene fra dere, da ble jeg så glad!! Men som dere sikker skjønner, så tar en baby utrolig mye tid! He he...men vi bare koser oss, kunne ikke vært bedre! Ida (storesøster) er bare så flink, hun har til og med skiftet en bæsjebleie på lillesøster! Ikke at jeg tror det frister så veldig til gjentagelse, men...Det virker ikke som hun er sjalu...enda ihvertfall... Så får vi bare se hvordan det går etterhvert!

 

Ang fødselen: Den var helt super!! Jeg kom inn på sykehuset halv fire om natten, usikker på om jeg hadde rier... det var nemlig ikke så vondt, var bare litt innimellom liksom, og heller ikke noe regelmessig. SÅ jeg antok at jeg ville bli sendt hjem igjen, men samboer var litt stressa og ville at vi skulle reise og sjekke det uansett! Så når vi kom dit, fikk jeg et belte på magen som skulle sjekke hjertelyd og rieaktivitet. Der var det tydelig at jeg hadde rier! Med jevne mellomrom og greier! Da bestemte jormor seg for å sjekke åpning etc, og utbrøt: "oj, her er det ungefär 5-6 cm öppning! Du har gjort et bra jobb hemme!". (Svensk jordmor, bare for å bringe det på det rene;-)) Vi ble litt overrasket over det svaret, hadde jo ikke ventet det! Og da ble det også tydelig at vi ikke kom til å måtte reise hjem igjen, men at det var en fødsel på gang!! Utrolig spennende! Riene var ikke noe særlig plagsomme enda heller, og i løpet av den nærmeste timen, var det plutselig 8 cm åpning. Hun tok da vannet (siden det ikke hadde gått), og det ble mer press nedover. Etter det gikk det ganske fort frem til full åpning, og smertene begynte å bli mer intense. Men jeg fikk meg en kjempeoverraskelse!! Det gjorde jo ikke vondt der jeg trodde det skulle gjøre vondt i det hele tatt!! Jeg hadde vondt i hoftene!! Og nedover i beina...så ble det mer intent, mye vondt, og jeg supte i meg lystgass! det funket som bare det på meg!! Plutselig fikk jeg beskjed om å presse, og ikke så lenge etterpå var prinsessa ute! 07.13 ble hun født! De måtte klippe ett klipp, fordi hun stod bare i åpningen. Men det gikk utrolig bra, kjente ikke noe til det, og har heller ikke hatt noe vondt eller noen plager med det i ettertid heller!! Jeg synes jeg hadde en utrolig bra fødsel!! Det var en utrolig opplevelse, og jeg må bare si at dere har virkelig noe å se frem til! Trodde ikke jeg skulle komme til å si det, for jeg er en stor pyse når det gjelder smerte etc, men dette kunne jeg gjort igjen... Den eneste form for smertelindring jeg brukte, var kun lystgass!

 

 

Jeg skal prøve å komme meg på treff på onsdagen, tar da med den minste prinsessa mi, men mulig den store prinsessa må bli med også... gleder meg til å se dere igjen!

 

 

Mona

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så uuutrolig sinnsykt spennende å høre om dette, Mona!! Og så godt å høre at ikke alle fødsler er helt grusomme...

Jeg har virkelig begynt nedtellingen nå - 14 dager til termin i dag...uæh!! Formen er fortsatt utrolig bra, sover bare bittelitt dårlig om nettene, så jeg er virkelig heldig!!

 

I dag opplevde vi litt action i heimen her... Fikk installert alarm i huset denne uka, og da jeg var i byen i dag ringte de fra alarm-selskapet og sa at brannalarmen hadde gått.. Gjett om jeg fikk hetta! Visste at jeg hadde satt på tørketrommelen før jeg gikk hjemmefra (FY FY!!) og så for meg at hele huset kom til å gå opp i røyk... Fikk en kollega til å kjøre meg hjem i en hast, men der var alt heldigvis intakt. Like etterpå kom det to brannbiler kjørende med sirener og greier og plutselig strømmet det ut med brannmenn.... Full utrykning!

Antakelig hadde brannalarmen blitt utløst av fuktig luft som brannsensoren trodde var røyk... Skikkelig flaut, men brannfolka tok det med godt humør og var bare glade for at det ikke brant. Det var jeg også!!!

 

Håper virkelig du kommer på treff Mona og kjempekoselig om begge prinsessene dine blir med:-)

 

 

Tonis

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Mona! Så koselig å høre fra deg igjen...

Skjønt det er mer enn forståelig at du ikke har flust med tid nå!

 

Så flott å høre om fødselsopplevelsen din! Du inspirerer oss andre til å tro at det går like greit for oss også, iallfall de som vet de skal føde.lystgass fascinerte meg på omvisninga, men det blir nok ikke nødvendig med det for min del, hehehe.

 

Jeg gruer meg litt for keisersnitt, jeg. Har ikke helt vent meg til den tanken enda, selv om jeg også optimistisk prøver å oppmuntre meg selv.

 

Jeg gleder meg til å treffe deg og vidunderet, dere bringer nok med dere en ny atmosfære inn i gruppa med svangre, ventende jenter...

 

Må nok se å få gjort litt idag, måtte bare inn og si "hei!". Har mye kynnere og må ta det roligere enn noen gang. Gubben minner meg stadig på at jeg er høygravid! Komisk, for jeg har aldri følt meg så intenst gravid som nå, og så må jeg minnes på at jeg må ta det med ro....Jeg ser jo så mye jeg skulle ha gjort, men orker ikke gjennomføre noe særlig av det, så sant det ikke er mulig å sitte og gjøre det, da. Har endelig fått sydd på noe sengetøy med rift i, skulle vært gjort for minst et år sia....

 

Vel, da snakkes vi! Hils din store prinsesse også, de har rasende god is på Barolo! Nam!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Tonis :D

 

Det var da en "skrekkelig" opplevelse! Må likevel innrømme at den var forfriskende, hihi!

Her skjer det nemlig så få spennende eller uvanlige ting om dagen. Jeg må stadig være i ro, ellers får jeg, som sagt tidligere, kynnere. Gå opp og ned trappa et par ganger, evnt. gå ned til sentrum...= kynnere som liksom ikke går over på ei laaang stund. Det er deilig å sitte i en stol enkelte ganger når jeg har fri fra jobben, og nyte både stillhet og muligheten til å ta det med ro. Men ikke en hel dag! Det er når man er syk, det! Så det er så påtagelig at jeg er vant til å røre meg mye. Det har iallfall gått opp for meg hvor utrolig heldig jeg er! Som ikke har vært kvalm, eller har bekkenløsning!!! Kanskje jeg har litt godt av de her kynnerne nå på slutten? Hmm.

 

Uansett, det var nå ganske morsomt (kan jeg si i etterkant fordi det gikk så bra!) å høre om noe helt annet enn det min egen hverdag består av. ... :-)

 

Sitter oppe i stua. hva kan jeg finne på som ikke bråker for mye, tro? De ble PCen, ja... Gubben sover, som rimelig er. Nytt for meg stadig å våkne, men ikke å få sove igjen. Jeg har jo egentlig et vanvittig godt sovehjerte; kan til tider være plagsomt å sove så hardt som jeg pleier å gjøre. Tror både kroppen min og psyken min driver og forbereder seg på litt av hvert, her. Likevel er det litt tåpelig å foregripe nattevåk. Er det ikke nå man skal sove mest mulig og liksom lade opp? Kan jo ikke klage egentlig over å våkne klokka seks. Nå får jeg utnyttet dagen mer. Det er verre når jeg våkner halv tre, og ikke får sove igjen, ...det hender det!

 

Men, du, Tonhild, du virker jo så utrolig sprek, det er flott! Hvordan går det med kjøkkenet? Og fant du noe ut av det med treninga, da? Jeg er veldig spent på når ting begynner å skje for deg og Anette! Jeg gleder meg til onsdag, det blir koselig å treffes igjen!

 

Nå er klokka så mye at jeg kanskje kan romstere litt mer. (Gubben er så liddelig følsom på lyd, det tegner jo bra, framover! Hehe.)

 

Ha en riktig god søndag!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei hei sang-smurfen:-)

Ja, det var uvant med så mye "action" i hverdagen gitt! Er liksom vant til at dagens "høydepunkt" er da samboeren kommer hjem fra jobb eller noe...

Kjøkkenet ja - det går framover!! I dag driver faktisk samboer og svigerfar og setter opp skap:-) UTROLIG DIGG!! Har vært veldig kjipt å leve uten kjøkken de siste ukene... Så nå regner vi med at kjøkkenet blir ferdig innen en ukes tid - jippi!!

 

Og ja, formen er utrolig bra, derfor tror jeg egentlig ikek at Lille T dukker opp med det aller første... Joda, har jo litt kynnere, må mye på do om natta og føler at maten aldri liksom detter ned i magen, men jeg vil ikke kalle det plager egentlig...

 

Og treninga på KMT er virkelig ålreit. Har vært der to ganger, jeg har vært den eneste gravide begge gangene - resten har med seg søte, små nøster. Håper flere gravide dukker opp framover - oppfordring til ALLE:-) (Hver tirsdag fra kl 11. Fra september også hver fredag fra 11).

 

Nå får jeg bidra litt med kjøkkenjobbinga jeg også. Skal sette hengsler på skapdørene - fin jobb for en gravid dame:-)

 

Ser virkelig fram til onsdag jeg også:-)

 

tonis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Sang smurfen!

 

Så fint å høre at min historie kan inspirere andre, da! Det var virkelig en flott opplevelse!

 

Gruer du deg til keisersnitt? Jada, jeg skjønner det, det blir jo litt rart å vite at DA blir vesla født...Gruer du deg for smertene v keisersnitt? Det gjør jo vondt i såret, kan ikke si annet, men du får smertestillende på sykehuset! Og du er på sykehuset i en ukes tid, og innen den tid har du rukket å komme deg endel... Du vil jo såklart kjenne det en stund etter det også, men da føles det bare mer ømt. Det du skal være klar over, er at det er visstnok vanlig at man får luftsmerter når man tar keisersnitt... kan visst kjennes helt opp i skuldrene! Merkelig... Jeg tror ikke jeg hadde problemer med det. Du har vel sikkert fått masse informasjon om hvordan dagen blir, men jeg kan jo fortelle deg hvordan det var når jeg fikk Ida!

 

Dagen startet med at jeg fikk et klyster, for så å gå og dusje. Deretter satte de inn kateter. Så fikk jeg noe blodfortynnende tabletter, for å unngå blodpropp. De satte inn en venoflon i hver arm, og kjørte på med væske i den ene venoflonen. Da jeg kom ned på operasjonsalen, fikk jeg væske i den andre også. De bandasjerte beina mine, dette også for å forhindre blodpropp i beina! Like før kl 0900 kom anastesilegen og satte spinalbedøvelsen på meg. Den virket raskt, og like etter var alt klart! Der lå jeg da, på en smal benk med armene rett ut til hver side! Så begynte de...en veldig rar følelse, jeg kjente at de tok i meg og skar i meg, men uten vondt selvfølgelig!! Kl. 9.15 var Ida ute! Alt gikk jo så fort! Plutselig var jeg mamma, liksom! Deretter ble Thomas alene med Ida en stund, mens de "lappet" sammen meg igjen! Det tok nok 30-45 min.. Så måtte jeg ligge en stund på intensivavdelingen, hvor de sørget for å gi meg nok smertestillende;-) Thomas og Ida kom ned dit, og fikk være der sammen med meg en stund. Etterhvert ble vi flyttet opp på barsel, der vi fikk enerom. Det var så søtt, der var det dekket opp med frokost til oss, mamma og pappa kopper, flagg på bordet, og de hadde kledd Ida i fine rosa klær. Klart jeg hadde vondt etter keisersnittet, men jeg skal love deg at alt det blir glemt når man ser hva man har fått "i bytte"... SÅ - jeg synes ikke du skal være redd for å ta keisersnitt, det er bare en annerledes fødselsopplevelse! Litt avhengig av hjelp i ettertid da men, siden du ikke skal løfte så tungt etc en stund etter KS. Bare ikke vær redd for KS, pust rolig, gled deg over det som skal skje! Og tenk på at når de setter igang, er det snakk om få minutter til du er mamma... Det er en utolig tanke, ikke sant? Og datoen nærmer seg...tenk at det bare er litt over en uke til! Igrunn er det jo litt praktisk da, du får ihvertfall tid til å gjøre klart alt til babyen kommer! Jeg hadde ikke nok klær til babyen når jeg kom hjem denne gangen... hehe, hadde litt lite i de minste str ja.. Og de aller fleste kjøper jo litt større str når de kommer med gaver! Så jeg måtte faktisk ut og handle litt når jeg kom hjem!

 

Hmm...jeg skjønner hva du mener med lange innlegg, ja...hehe, klarer visst ikke å skrive så kort jeg heller!

 

Jeg gleder meg til å treffe dere alle sammen til onsdagen! Det blir kjempekoselig! Lenge siden nå... Godt å høre at de har god is på Barolo da;-) hehe...

 

 

Ha en fin fin aften!

 

Mona

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona!,

TUSEN TAKK!!!!!

Dette hjelper selvfølgelig, det skal jeg love deg!

Dette må være det korteste jeg noen sinne har skrevet her inne, hehehe! Kommer nok på mer senere, men jeg er så¨hoven i bena nå, sukk, kan bare ikke sitte her... Får ta meg litt forkost, igrunnen!

 

Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på dere alle sammen!

 

Åh, det er så spennende med tida framover nå!! Tenker da litt ekstra på Sang-smurf, Tonis og meg..

Jeg er på min tredje "virkedag" med permisjon i dag, og har ommøblert og ryddet på pc-rommet. Måtte ha en liten pust i bakken nå. (Jeg er overrasket over hvor utrolig bra formen er 17 dager før termin!) Var på Ikea på fredag, kom hjem med en pakke telys... :-) MÅ jo finne på noe for å få dagene til å gå.

Gleder meg til å se dere igjen til onsdagen, og gleder meg VELDIG til å smake på isen som Sang-smurf skryter av!!

Jeg har tenkt litt på om vi skulle utvekslet tlf.nr, så kan man jo finne på impulsive ting på dagtid også. Hva er stemningen for det? Kan høre med dere på onsdag da...

 

Til Mona: Jeg må si som de andre, det var kjempefint å lese om fødselsopplevelsen din!! Jeg måtte vise det til samboeren også, for å "berolige" han litt. Godt å kunne ha det du skrev i bakhodet, nå som det nærmer seg!

 

Har dere andre hørt noe mer om svangerskapskurset forresten? Jeg har ikke hørt noenting, enda jeg har ringt to ganger og de har skrevet opp navn og nummer... Har innsett at jeg antakelig ikke skal på kurs før fødselen, så jeg bruker de pengene det hadde kostet og bestiller vinterpose til vogna vår istedenfor!!

 

Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Anette og alle andre!

JA til utveksling av telefonnumre - og kanskje også en oversikt over navn/nickname? Går jo helt i surr noen ganger over hvem som er hvem...

Nei, har ikke hørt noe mer om svangerskapskurset. Ser ikke ut til at det blir noe kurs på oss... Vi greier oss nok gjennom fødselen fordet, skal du se:-) Jeg er utrolig spent på det som skal skje, og synes av og til det er litt vanskelig å skulle forberede seg til noe som man ikke helt vet hva er.... Det er egentlig ganske skummelt!!

Gleder meg også til is - nam nam:-)

 

Tonis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Ladies!!

 

Dere trenger vel ikke svangerskapskurs?? Dere har jo meg!! he he...nei, seriøst, jeg var heller ikke på kurs, snakket med noen som hadde vært på dette, og de mente det var totalt unødvendig! De fikk omvisning på sykehuset (for det trenger man to ganger eller???), det var snakk om smertelindring (men der er vel alle ganske oppdatert på hva som finnes? På kongsberg sykehus har de ihvertfall lystgass!!!), men de hadde ingenting om stillinger og pusteteknikk som man gjerne vil vite litt om!! Spar pengene deres damer, og les heller alt det som står om fødsel på denne flotte nettsiden;-)!

 

Og Tonis - det er ikke skummelt å føde... jeg må innrømme at jeg var litt redd på forhånd, gruet meg, redd for smertene og det ukjente - men det var ikke skummelt i det hele tatt! Sikkert litt fordi den smerten er noe som kommer gradvis, og fordi den forsvinner like brått som den kom...hver gang! Veldig rart...Jeg gruet meg også til smerter nedentil, tenkte at DET måtte jo bli helt forferdelig!! Men som sagt tidligere - der kjente jeg ingen smerte!! Det gjorde heller vondt i hoftene og nedover i beina... og da var det liksom ikke så skummelt lenger heller! Så ikke vær redd - kroppen vet hva den gjør!! Og de er bare superflinke her på kongsberg! Bare gled deg! Det er faktisk en utrolig stor og flott opplevelse! Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, det er bare stort liksom! Det er noe som skjer som du ikke kan styre, du må bare la deg rive med, det er bare så rart! Men flott! Hadde ikke trodd jeg skulle si det men... sånn er det bare! Og selv om man har en kort fødsel som meg, eller om den blir lang, tror jeg man vil føle det samme uansett! En kort fødsel blir bare mer intens... Og - jeg kan love deg - DET GÅR OVER!! Det rare er at man har nesten glemt smertene med en gang ungen er ute! Da er det ikke vondt mer! Så - bare gå og kjenn på sommerfuglene i magen, og ta det som det kommer!!

 

Et tips til en annen bra nettside om dere ikke allerede bruker den:

www.babyverden.no

 

og nam - is er godt ja;-)

 

 

Ha en fin kveld damer!

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, alle sammen, nå er det ikke lenge til vi kan prate på ordentlig! :D

 

Nå var det kommet så mange innlegg her som jeg ikke har fått lest før nå, så morsomt!

 

Idag var jeg siste gang hos legen, det var rart. Jeg er så spent, så spent, dere. Skjønner deg godt, Anette! Nå går det fortere og fortere. Og du har jo også jobbet fram til nå, da er kanskje følelsen av å rykke nærmere mål litt mer påtagelig?

 

Det der kurset er det ikke noe vts i for meg å ta lenger sia jeg skal ha KS. Når det er så lite om og gjøre for dem å sende oss info/invit, så lurer nå jeg på om det er verdt anstrengelsen. Jeg er enig med Mona, det finnes så mange folk her på nettet som forteller sine historier, og foruten det er det jo bare å finge Føden. De er jo så vennlige, har tid til å svare på spørsmål på telefon. Jeg har ringt to ganger og forhørt meg om ting, tenker at det er sånn vi vil oppleve dem når vi kommer der også og skal til pers.

 

Hittil har jeg bare hørt gode historier om denne fødeavdelinga.

 

Og ja, jenter isen er god den, og jeg gleder meg også!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups-

 

Isen på Barolo, altså!.... Ble forstyrret og måtte avvikle innlegget mitt på sekundet, hehehe. Gleder meg til å treffes som sagt, og synes det er veldig greit å bytte telefonnummere, Anette. Noen av oss har jo forsøkt oss tidligere.....hehehe, men adresseboka er ikke full ennå.

Støtter også det der nickname/navn-forslaget ditt, Tonhild. Lurt! Ja, så lure dere er, alle sammen, jeg er helt imponert altså!!!! :D

 

Da ses vi i mårå, jinter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...