Anonym bruker Skrevet 10 timer siden #26 Skrevet 10 timer siden Anonym bruker skrev (2 timer siden): Poenget var at man ska være ganske dårlig fungerende for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten. Jeg sliter med traumer etter mishandling og omsorgssvikt, men får ikke hjelp fordi jeg klarer meg for bra. Jeg tror jeg har adhd og kommer ikke til å få utredning for det heller, av samme grunn. Går jeg privat kommer jeg til å få utredning, og aller mest sannsynlig en diagnose Anonymkode: 0935f...a18 Klart de må sile. Hvis alle som har en diagnose, kanskje har en diagnose, opplevd noe traumatisk osv osv skal få hjelp, så må jo 60% av befolkninga utdanne seg til - og jobbe innen - helse. Det feiler jo alle noe. Hvilken hjelp trenger du egentlig når du håndterer livet ditt? Hva vil en diagnose gjøre for deg? Anonymkode: 71e96...156
Anonym bruker Skrevet 10 timer siden #27 Skrevet 10 timer siden Anonym bruker skrev (5 timer siden): Problemet med å bli utredet i spesialisthelsetjenesten er at man må ha så store utfordringer at man ikke fungerer optimalt, for å få hjelp. Mannen min har blitt henvist 3 ganger, og fått avslag alle gangene. Jeg var 100% sikker på at han var autist, men siden han klarte seg på jobb, sto opp på morningen, ivaretok seg selv og klarte å fungere, så fikk han avslag. Så gikk han privat og diagnosen var klar. Han er høytfungerende autist, tidligere asperger. Anonymkode: 0935f...a18 Jeg fikk avslag på DPS fordi jeg fungerte i hverdagen. Ikke ett ord om at jeg roter bort halve arbeidsdagen, ikke greier å ha systemer, blir manisk om andre blander seg i mine oppgaver fordi om jeg ikke har 1000% kontroll så er jeg redd for å miste noe. Anonym bruker skrev (30 minutter siden): Hvorfor så ivrige på å få en diagnose, egentlig? Den biten har jeg aldri skjønt. Anonymkode: 3ec75...6ff For min del var det ett håp om medisin, for diagnosen uten medisin har lite for seg. Det kan sies at jeg er født på 80 tallet, så jeg er godt voksen. Jeg har siden ung alder slitt med depresjoner, dårlig selvtillit, dårlig konsentrasjon, null organiseringsevne eller overorganisering hvor alt er ned til omtrent hvert minutt og om noe går feil så knekker jeg sammen. Jeg har alltid blitt beskrevet som drømmende, utenfor, kreativ på grensen til det negative, ustrukturert og lignende. Jeg har vært på DPS, vært innlagt, hatt diagnosen depresjon, dysstymi, angst, og de har vel også vurdert bipolar og autisme, men det valgte de å ikke gå videre på pga tid. Jeg slukte bøker som ung, men om jeg prøvde så fikk jeg en 3'er på skolen i de fagene som ikke interreserte meg. Bortreist husker jeg at mange av lærerene kalte meg, og jeg ble forlatt til meg selv da de ga meg opp siden jeg ikke orket å pugge bøker i mange timer daglig, men jeg tok lærdom til meg på null komma niks om det var praktisk, men det var man ikke interresert i den gangen. Kun skriftelig. Samtlige jeg kjenner har spurt meg om jeg har ADHD. Jeg har vært involvert i unge med funksjonshemninger og mange foreldre spurte da om jeg hadde ADHD basert på hvordan jeg var og hvor bra jeg taklet at ingen dager var like og alt var komplett kaos. Jeg har hele tiden hatt det som en tanke, men har ristet den av meg fordi jeg var ikke hyper som barn, jeg var ikke utagerende og det er jo det som er ADHD, trodde jeg. Så for noen år siden kom jeg over en del psykologer på instagram og tiktok (og det må man aldri si på DPS, da avviser de deg med en gang) som nevnte hvordan ADHD viste seg på unge jenter. Og det var som å lese om meg som ung, det ramset opp stort sett alt det jeg ble anklaget for som barn, men jeg ble stemplet som umulig å lære. Etter det undersøkte jeg mer, jeg leste bøker og artikler, søkte opp nettsamfunn hvor de beskrev hvordan jeg fungerte den gangen. Og jeg valgte å ta sjangsen. Jeg ble forspeilet en pris på ca 25.000 for en full utredning, men det var jeg villig til fordi alt jeg hadde lest, sett og hørt pekte mot at dette var meg. Som sagt, jeg fikk kortet det litt ned og kom raskt i gang med medisiner. Og jeg skal ikke si det var en fantastisk ny verden hvor alt er flott og alt er lett som mange gjør. Men, det gjorde at jeg kom igang. Jeg kunne sette meg ned og jobbe frem til lunsj uten å bli avbrutt av ideer, tanker. ting jeg må sjekke, oj jeg er sulten jeg må snackse på noe, eller jeg må sjekke mobil, mail, insta, tiktok... Jeg kunne rydde hjemme. Jeg greide å starte noe og faktisk fullføre uten å forlate det halveis fordi jeg rotet meg bort i andre ting, og om jeg gjorde det, så greide jeg å befri meg fra det for å gjøre den originale oppgaven videre. Jeg rett og slett fungerer. Og de depressive tankene, den dårlige selvtilliten og håpløstheten er innom langt sjeldnere enn før. Anonymkode: dc9b6...39f
Anonym bruker Skrevet 9 timer siden #28 Skrevet 9 timer siden Anonym bruker skrev (10 minutter siden): Jeg fikk avslag på DPS fordi jeg fungerte i hverdagen. Ikke ett ord om at jeg roter bort halve arbeidsdagen, ikke greier å ha systemer, blir manisk om andre blander seg i mine oppgaver fordi om jeg ikke har 1000% kontroll så er jeg redd for å miste noe. For min del var det ett håp om medisin, for diagnosen uten medisin har lite for seg. Det kan sies at jeg er født på 80 tallet, så jeg er godt voksen. Jeg har siden ung alder slitt med depresjoner, dårlig selvtillit, dårlig konsentrasjon, null organiseringsevne eller overorganisering hvor alt er ned til omtrent hvert minutt og om noe går feil så knekker jeg sammen. Jeg har alltid blitt beskrevet som drømmende, utenfor, kreativ på grensen til det negative, ustrukturert og lignende. Jeg har vært på DPS, vært innlagt, hatt diagnosen depresjon, dysstymi, angst, og de har vel også vurdert bipolar og autisme, men det valgte de å ikke gå videre på pga tid. Jeg slukte bøker som ung, men om jeg prøvde så fikk jeg en 3'er på skolen i de fagene som ikke interreserte meg. Bortreist husker jeg at mange av lærerene kalte meg, og jeg ble forlatt til meg selv da de ga meg opp siden jeg ikke orket å pugge bøker i mange timer daglig, men jeg tok lærdom til meg på null komma niks om det var praktisk, men det var man ikke interresert i den gangen. Kun skriftelig. Samtlige jeg kjenner har spurt meg om jeg har ADHD. Jeg har vært involvert i unge med funksjonshemninger og mange foreldre spurte da om jeg hadde ADHD basert på hvordan jeg var og hvor bra jeg taklet at ingen dager var like og alt var komplett kaos. Jeg har hele tiden hatt det som en tanke, men har ristet den av meg fordi jeg var ikke hyper som barn, jeg var ikke utagerende og det er jo det som er ADHD, trodde jeg. Så for noen år siden kom jeg over en del psykologer på instagram og tiktok (og det må man aldri si på DPS, da avviser de deg med en gang) som nevnte hvordan ADHD viste seg på unge jenter. Og det var som å lese om meg som ung, det ramset opp stort sett alt det jeg ble anklaget for som barn, men jeg ble stemplet som umulig å lære. Etter det undersøkte jeg mer, jeg leste bøker og artikler, søkte opp nettsamfunn hvor de beskrev hvordan jeg fungerte den gangen. Og jeg valgte å ta sjangsen. Jeg ble forspeilet en pris på ca 25.000 for en full utredning, men det var jeg villig til fordi alt jeg hadde lest, sett og hørt pekte mot at dette var meg. Som sagt, jeg fikk kortet det litt ned og kom raskt i gang med medisiner. Og jeg skal ikke si det var en fantastisk ny verden hvor alt er flott og alt er lett som mange gjør. Men, det gjorde at jeg kom igang. Jeg kunne sette meg ned og jobbe frem til lunsj uten å bli avbrutt av ideer, tanker. ting jeg må sjekke, oj jeg er sulten jeg må snackse på noe, eller jeg må sjekke mobil, mail, insta, tiktok... Jeg kunne rydde hjemme. Jeg greide å starte noe og faktisk fullføre uten å forlate det halveis fordi jeg rotet meg bort i andre ting, og om jeg gjorde det, så greide jeg å befri meg fra det for å gjøre den originale oppgaven videre. Jeg rett og slett fungerer. Og de depressive tankene, den dårlige selvtilliten og håpløstheten er innom langt sjeldnere enn før. Anonymkode: dc9b6...39f Jeg skjønner mye av det du skriver, og det er forståelig at du ønsket en forklaring og hjelp etter å ha slitt så lenge. Samtidig virker det litt som det blir fremstilt som at en diagnose + medisiner er en ganske enkel “løsning”, men det er ikke alltid så rett fram. En diagnose i seg selv endrer jo ikke hverdagen, og medisiner fungerer veldig ulikt fra person til person – noen har god effekt, andre har liten effekt, og mange trenger også annen oppfølging i tillegg. Så jeg tror det er viktig å være litt forsiktig med å tenke at det bare er dette som skal til for at alt blir bedre, for virkeligheten er ofte mer sammensatt enn som så. Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 9 timer siden #29 Skrevet 9 timer siden Anonym bruker skrev (3 timer siden): Poenget var at man ska være ganske dårlig fungerende for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten. Jeg sliter med traumer etter mishandling og omsorgssvikt, men får ikke hjelp fordi jeg klarer meg for bra. Jeg tror jeg har adhd og kommer ikke til å få utredning for det heller, av samme grunn. Går jeg privat kommer jeg til å få utredning, og aller mest sannsynlig en diagnose Anonymkode: 0935f...a18 Ts her. Synd det skal være sånn. Psykisk helse må jeg innrømme er ræva! Man må jo nærmest være gal skal man få gjennomslag på ting. De fleste har ikke råd til privat. Anonymkode: 1b328...a55
Anonym bruker Skrevet 9 timer siden #30 Skrevet 9 timer siden Anonym bruker skrev (13 minutter siden): Ts her. Synd det skal være sånn. Psykisk helse må jeg innrømme er ræva! Man må jo nærmest være gal skal man få gjennomslag på ting. De fleste har ikke råd til privat. Anonymkode: 1b328...a55 Det der stemmer ikke helt slik jeg ser det. Det er ikke sånn at man må være “helt gal” for å få hjelp, og jeg skjønner ikke helt hvor det inntrykket kommer fra. Jeg har selv vært hos flere psykologer og har aldri hatt problemer med å få hjelp eller blitt møtt med at jeg ikke blir trodd. Når det gjelder ADHD-delen, så er jeg ikke enig i den framstillingen i det hele tatt. Det virker litt for enkelt å konkludere med at man har ADHD basert på det du beskriver. Konsentrasjonsvansker, uro og det å føle seg overveldet kan ha mange ulike årsaker, blant annet stress, traumer, angst eller andre ting. Jeg synes også det virker som det blir lagt veldig mye vekt på det man har lest på sosiale medier, og det er ikke nødvendigvis et godt grunnlag for å stille en sånn type diagnose. ADHD er mer sammensatt enn som så, og det krever en grundig vurdering over tid. Så jeg mener det blir feil å være så sikker på at det er ADHD – det kan være det, men det kan også være mye annet, og derfor er det viktig å ikke låse seg til én forklaring. Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 9 timer siden #31 Skrevet 9 timer siden Anonym bruker skrev (8 minutter siden): Det der stemmer ikke helt slik jeg ser det. Det er ikke sånn at man må være “helt gal” for å få hjelp, og jeg skjønner ikke helt hvor det inntrykket kommer fra. Jeg har selv vært hos flere psykologer og har aldri hatt problemer med å få hjelp eller blitt møtt med at jeg ikke blir trodd. Når det gjelder ADHD-delen, så er jeg ikke enig i den framstillingen i det hele tatt. Det virker litt for enkelt å konkludere med at man har ADHD basert på det du beskriver. Konsentrasjonsvansker, uro og det å føle seg overveldet kan ha mange ulike årsaker, blant annet stress, traumer, angst eller andre ting. Jeg synes også det virker som det blir lagt veldig mye vekt på det man har lest på sosiale medier, og det er ikke nødvendigvis et godt grunnlag for å stille en sånn type diagnose. ADHD er mer sammensatt enn som så, og det krever en grundig vurdering over tid. Så jeg mener det blir feil å være så sikker på at det er ADHD – det kan være det, men det kan også være mye annet, og derfor er det viktig å ikke låse seg til én forklaring. Anonymkode: 5c9b9...137 La oss si for eks folk som vil ta livet sitt ikke får hjelp/inn på psykiatri før det er for sent, kjenner til en det ble for sent. Selv har jeg ikke slitt med psyken annet enn at jeg var deprimert etter bruddet med barnefar. Jeg hører bare mye. Det også at folk med diagnosen chizofreni, at det mange ganger må gå så langt til at dey går utover de, barna eller andre? Det er nesten blitt til at man må gjøre straffbare handlinger for å få hjelp, det er dårlig. Tenk hvor mange liv som er gått tapt fordi de ikke hjelper folk inn på psykratri? Søster til Tone D et eks,? Anonymkode: 1b328...a55
Anonym bruker Skrevet 8 timer siden #32 Skrevet 8 timer siden Anonym bruker skrev (54 minutter siden): La oss si for eks folk som vil ta livet sitt ikke får hjelp/inn på psykiatri før det er for sent, kjenner til en det ble for sent. Selv har jeg ikke slitt med psyken annet enn at jeg var deprimert etter bruddet med barnefar. Jeg hører bare mye. Det også at folk med diagnosen chizofreni, at det mange ganger må gå så langt til at dey går utover de, barna eller andre? Det er nesten blitt til at man må gjøre straffbare handlinger for å få hjelp, det er dårlig. Tenk hvor mange liv som er gått tapt fordi de ikke hjelper folk inn på psykratri? Søster til Tone D et eks,? Anonymkode: 1b328...a55 Det henger jo sammen med at «alle» vil ha hjelp. Du kan triple alle hjelpetiltak, og det vil likevel ikke være nok. Anonymkode: 71e96...156
Anonym bruker Skrevet 8 timer siden #33 Skrevet 8 timer siden Anonym bruker skrev (På 28.4.2026 den 8.53): Jeg mistenker at jeg har det. Store konsentrasjonsproblemer, hatt det siden 1 klasse. Men sitter langt inne å gå til lege for det. Jeg fikk en adhd medisin av mi venninne og den funket fjell. Hun har aldri sett meg så rolig. Alle disse influenserne har jo adhd, så er d slik at de lettere får påsatt diagnosen når d går gjennom privat? At Louise til David kan ha det er helt uforståelig. Samme med Sofie Elise. Anonymkode: 1b328...a55 Ja Anonymkode: 46ea8...748
Anonym bruker Skrevet 8 timer siden #34 Skrevet 8 timer siden Anonym bruker skrev (1 time siden): La oss si for eks folk som vil ta livet sitt ikke får hjelp/inn på psykiatri før det er for sent, kjenner til en det ble for sent. Selv har jeg ikke slitt med psyken annet enn at jeg var deprimert etter bruddet med barnefar. Jeg hører bare mye. Det også at folk med diagnosen chizofreni, at det mange ganger må gå så langt til at dey går utover de, barna eller andre? Det er nesten blitt til at man må gjøre straffbare handlinger for å få hjelp, det er dårlig. Tenk hvor mange liv som er gått tapt fordi de ikke hjelper folk inn på psykratri? Søster til Tone D et eks,? Anonymkode: 1b328...a55 Hva er egentlig greia med at du hele tiden drar inn kjendiser? Man kan fint forstå hva som menes uten å trekke inn kjente personer. Jeg vet ingenting om søsteren hennes, det eneste jeg visste var at hun døde tidlig, og jeg har faktisk ikke behov for å sette meg inn i kjendis-saker. Når det gjelder hjelp i psykiatrien, så er det ikke bare systemet som er problemet. Det er også mange som sliter veldig som ikke åpner seg eller søker hjelp før det har gått for langt, og da blir det selvfølgelig vanskeligere å gripe inn. Samtidig er det også ganske strenge krav for tvangsinnleggelse, så det er ikke så lett å bare “legge inn” folk uten videre. Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 8 timer siden #35 Skrevet 8 timer siden Anonym bruker skrev (1 time siden): La oss si for eks folk som vil ta livet sitt ikke får hjelp/inn på psykiatri før det er for sent, kjenner til en det ble for sent. Selv har jeg ikke slitt med psyken annet enn at jeg var deprimert etter bruddet med barnefar. Jeg hører bare mye. Det også at folk med diagnosen chizofreni, at det mange ganger må gå så langt til at dey går utover de, barna eller andre? Det er nesten blitt til at man må gjøre straffbare handlinger for å få hjelp, det er dårlig. Tenk hvor mange liv som er gått tapt fordi de ikke hjelper folk inn på psykratri? Søster til Tone D et eks,? Anonymkode: 1b328...a55 Hva er egentlig greia med at du hele tiden drar inn kjendiser? Man kan fint forstå hva som menes uten å trekke inn kjente personer. Jeg vet ingenting om søsteren hennes, det eneste jeg visste var at hun døde tidlig, og jeg har faktisk ikke behov for å sette meg inn i kjendis-saker. Når det gjelder hjelp i psykiatrien, så er det ikke bare systemet som er problemet. Det er også mange som sliter veldig som ikke åpner seg eller søker hjelp før det har gått for langt, og da blir det selvfølgelig vanskeligere å gripe inn. Samtidig er det også ganske strenge krav for tvangsinnleggelse, så det er ikke så lett å bare “legge inn” folk uten videre. Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 8 timer siden #36 Skrevet 8 timer siden Anonym bruker skrev (2 timer siden): Klart de må sile. Hvis alle som har en diagnose, kanskje har en diagnose, opplevd noe traumatisk osv osv skal få hjelp, så må jo 60% av befolkninga utdanne seg til - og jobbe innen - helse. Det feiler jo alle noe. Hvilken hjelp trenger du egentlig når du håndterer livet ditt? Hva vil en diagnose gjøre for deg? Anonymkode: 71e96...156 En diagnose for meg vil gjøre veldig mye, primært vil det sammen med f.eks. medisinering kanskje gjøre at jeg slipper å bli totalt utmattet pga høygir og null søvn. Hadde mannen min blitt tatt på alvor i spesialisthelsetjenesten kunne han fått diagnosen for flere år siden, og fått hjelp. Nå går han til privat psykolog etter privat utredning, og det er ikke billig. Det kunne hjulpet familien og barna mye tidligere. Mange trenger hjelp og det syns jeg de skal få. Hvertfall muligheten. Om det ikke er noe er det heller ikke noe de bruker ressurser på. Poenget mitt var like fullt at «alle» får ikke diagnose privat, men når man først er så desperat så er det kanskje med god grunn Anonymkode: 0935f...a18
Anonym bruker Skrevet 8 timer siden #37 Skrevet 8 timer siden Anonym bruker skrev (9 minutter siden): Hva er egentlig greia med at du hele tiden drar inn kjendiser? Man kan fint forstå hva som menes uten å trekke inn kjente personer. Jeg vet ingenting om søsteren hennes, det eneste jeg visste var at hun døde tidlig, og jeg har faktisk ikke behov for å sette meg inn i kjendis-saker. Når det gjelder hjelp i psykiatrien, så er det ikke bare systemet som er problemet. Det er også mange som sliter veldig som ikke åpner seg eller søker hjelp før det har gått for langt, og da blir det selvfølgelig vanskeligere å gripe inn. Samtidig er det også ganske strenge krav for tvangsinnleggelse, så det er ikke så lett å bare “legge inn” folk uten videre. Anonymkode: 5c9b9...137 Jeg kan ikke dra inn «Mona» og «Mikkel» som du ikke vet hvem er? Det at søsteren til Tone begikk selvmord er utrolig at du ikke har fått med deg. Det ble konfrontert samme dag. Helt sikkert for å ikke skjule at selvmord er idag er den eneste utveien for de som trenger hjelp, men ikke får. Anonymkode: 1b328...a55
Anonym bruker Skrevet 7 timer siden #38 Skrevet 7 timer siden Anonym bruker skrev (12 minutter siden): Jeg kan ikke dra inn «Mona» og «Mikkel» som du ikke vet hvem er? Det at søsteren til Tone begikk selvmord er utrolig at du ikke har fått med deg. Det ble konfrontert samme dag. Helt sikkert for å ikke skjule at selvmord er idag er den eneste utveien for de som trenger hjelp, men ikke får. Anonymkode: 1b328...a55 Nei, jeg vet faktisk ikke hvem det er – jeg har faktisk et liv, noe du tydelig bør skaffe deg også, i stedet for å være så sykt opptatt av alle disse kjendisene. Er du 14 år eller hva er greia? Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 7 timer siden #39 Skrevet 7 timer siden Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Jeg kan ikke dra inn «Mona» og «Mikkel» som du ikke vet hvem er? Det at søsteren til Tone begikk selvmord er utrolig at du ikke har fått med deg. Det ble konfrontert samme dag. Helt sikkert for å ikke skjule at selvmord er idag er den eneste utveien for de som trenger hjelp, men ikke får. Anonymkode: 1b328...a55 Seriøst, søstereen er virkelig ikke noe du skal sitte her å bruke som et argument for å fremme meningene dine. Eier du ikke skam? Anonymkode: 022ff...467
Winterlady Skrevet 7 timer siden #40 Skrevet 7 timer siden Anonym bruker skrev (På 28.4.2026 den 12.17): Jeg tenker at det første du bør gjøre er å bestille time hos fastlegen hvor du forklarer problemene dine, og ber og hjelp. Ikke dra til lege for å få diagnosen, men dra til legen for å få hjelp. Det kan være ADHD, men det kan også være andre ting. Anonymkode: be350...c5d Jeg er enig i dette
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #41 Skrevet 6 timer siden Anonym bruker skrev (4 timer siden): Hvorfor så ivrige på å få en diagnose, egentlig? Den biten har jeg aldri skjønt. Anonymkode: 3ec75...6ff Det var da voldsomt så forståelsefullt menneske du er da. Exen hadde vært innlagt for han ruset seg på amfetamin i flere år,det var de ansatte som ønsket å få han utredet for adhd. Så han fikk diagnosen når han var 35 år. Når han endelig fikk adhd medisinen så fikk han med tiden skikk på livet sitt. Han gikk aldri tilbake til narkotika. Så når jeg ble kjent med han så hadde han vært rusfri i mange år. Vi var sammen i 5 år,å han brukte aldri andre rusmidler enn alkohol. For min del så har jeg alltid følt at alle andre får til livet,bare ikke jeg. Følte meg så dum i mange mange år å har alltid følt at jeg ikke passet inn. Etter jeg har begynt på adhd medisin så jeg klart å holde på en jobb,har ikke gått lei å klarer å motivere meg til å gå jobb hver dag. Jeg klarer nå å konsentrere meg å får selvfølgelig til mye mer da Anonymkode: 05f81...543
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #42 Skrevet 6 timer siden Altså når han fikk adhd medisinen så hadde han ikke lenger behovet for å ruse seg på amfetamin lenger. Anonymkode: 05f81...543
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #43 Skrevet 6 timer siden Anonym bruker skrev (3 timer siden): Ts her. Synd det skal være sånn. Psykisk helse må jeg innrømme er ræva! Man må jo nærmest være gal skal man få gjennomslag på ting. De fleste har ikke råd til privat. Anonymkode: 1b328...a55 Du kan delbetale for privat utredning hvis en er kredittverdig,det gjorde en vennine av meg. Anonymkode: 05f81...543
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #44 Skrevet 6 timer siden Anonym bruker skrev (7 minutter siden): Det var da voldsomt så forståelsefullt menneske du er da. Exen hadde vært innlagt for han ruset seg på amfetamin i flere år,det var de ansatte som ønsket å få han utredet for adhd. Så han fikk diagnosen når han var 35 år. Når han endelig fikk adhd medisinen så fikk han med tiden skikk på livet sitt. Han gikk aldri tilbake til narkotika. Så når jeg ble kjent med han så hadde han vært rusfri i mange år. Vi var sammen i 5 år,å han brukte aldri andre rusmidler enn alkohol. For min del så har jeg alltid følt at alle andre får til livet,bare ikke jeg. Følte meg så dum i mange mange år å har alltid følt at jeg ikke passet inn. Etter jeg har begynt på adhd medisin så jeg klart å holde på en jobb,har ikke gått lei å klarer å motivere meg til å gå jobb hver dag. Jeg klarer nå å konsentrere meg å får selvfølgelig til mye mer da Anonymkode: 05f81...543 Det er jo fint at du føler det har blitt bedre, men nå spurte hun TS om hvorfor TS er så ivrig på å få den diagnosen. Det at du fikk den betyr ikke at TS kommer til å få det. Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #45 Skrevet 6 timer siden Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Du kan delbetale for privat utredning hvis en er kredittverdig,det gjorde en vennine av meg. Anonymkode: 05f81...543 Man trenger ikke gå privat. Jeg synes TS heller bør gå offentlig, slik som det ble nevnt tidligere her. Men ut fra det som er skrevet, har jeg lite tro på at det er snakk om en faktisk diagnose. Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 5 timer siden #46 Skrevet 5 timer siden Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Det er jo fint at du føler det har blitt bedre, men nå spurte hun TS om hvorfor TS er så ivrig på å få den diagnosen. Det at du fikk den betyr ikke at TS kommer til å få det. Anonymkode: 5c9b9...137 Nei hun snakket om at hun generelt ikke skjønner hvorfor folk er så ivrige på å få diagnosen. Det viser veldig lite forståelse for hvordan andre har det. Anonymkode: 05f81...543
Anonym bruker Skrevet 5 timer siden #47 Skrevet 5 timer siden Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Nei hun snakket om at hun generelt ikke skjønner hvorfor folk er så ivrige på å få diagnosen. Det viser veldig lite forståelse for hvordan andre har det. Anonymkode: 05f81...543 nei den var ment til ts (Hvorfor så ivrige på å få en diagnose, egentlig? Den biten har jeg aldri skjønt. ) Anonymkode: 5c9b9...137
Anonym bruker Skrevet 5 timer siden #48 Skrevet 5 timer siden Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Man trenger ikke gå privat. Jeg synes TS heller bør gå offentlig, slik som det ble nevnt tidligere her. Men ut fra det som er skrevet, har jeg lite tro på at det er snakk om en faktisk diagnose. Anonymkode: 5c9b9...137 Hehe du vet tydligvis veldig lite om dette temaet,ellers hadde du skjønt veldig godt hvorfor folk går privat. DPS kommer ofte frem til å ikke gi diagnosen om du ikke sliter betydlig. Jeg ble utredet på DPS for 11 år siden å fikk da ikke diagnosen for de var usikker. I mange har jeg hatt angst og depresjon å konklusjonen til de som utredet meg privat,var at det mest sannsynlig skyldes at jeg ikke fikk diagnosen før jeg ble 37 år å dermed ikke fått den hjelpen jeg trengte som blant annet adhd medisin. Anonymkode: 05f81...543
Anonym bruker Skrevet 5 timer siden #49 Skrevet 5 timer siden Anonym bruker skrev (2 minutter siden): nei den var ment til ts (Hvorfor så ivrige på å få en diagnose, egentlig? Den biten har jeg aldri skjønt. ) Anonymkode: 5c9b9...137 Nei den var generelt. Anonymkode: 05f81...543
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå