Datter som gråter når hun må vaske

[Anonym bruker]

Og til alle som tipser om penger, dette er selvfølgelig prøvd. Har prøvd å gi penger før rydding av rom, har vel vært oppe i 500 kr, har prøvd å gi penger etter rydding av rom, har prøvd å ikke gi penger i det hele tatt- i faktisk 6 uker uten resultat. I ca ett år spekulerte hun mye i dette med rydding, og kunne finne på å dra til far eller til meg plutselig uten varsel, fordi det var varslet at hun skulle rydde og vaske rommet sitt. Hun har lært seg utrolig mange taktikker for å slippe unna, og dette tror jeg er svært uheldig i det lange løp. Og tro meg, det hadde vært mye mer behagelig å bare la være å ta denne kampen, eller gjøre det selv. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Du sier hun har noe diagnoser, men ikke hvilke (som er fair), men har du forsøkt å få hjelp med dette på bupa? 

Anonymkode: 2990a...8e5

[Anonym bruker]

Ja selvfølgelig. Hun har hatt tre runder på bup, men blir utskrevet gang på gang fordi hun ikke åpner seg. I dag nekter hun også å dra på skolen, enda hun var våken og oppe kl 07. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre, jeg vurderer å kontakte barneverntjenesten nå og be om hjelp. Jeg holder selv på å gå under. Det er tydelig at jeg ikke mestrer dette, kanskje noen andre må overta nå. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ja selvfølgelig. Hun har hatt tre runder på bup, men blir utskrevet gang på gang fordi hun ikke åpner seg. I dag nekter hun også å dra på skolen, enda hun var våken og oppe kl 07. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre, jeg vurderer å kontakte barneverntjenesten nå og be om hjelp. Jeg holder selv på å gå under. Det er tydelig at jeg ikke mestrer dette, kanskje noen andre må overta nå. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Selv om hun kanskje ikke åpner seg så mye når hun er hos BUP, kan du likevel ta opp det du opplever som vanskelig og be om veiledning der. BUP er til for å støtte hele situasjonen rundt barnet, ikke bare barnet selv, og kan være en viktig hjelp også for foreldre i hvordan man best håndterer utfordringene hjemme.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ja selvfølgelig. Hun har hatt tre runder på bup, men blir utskrevet gang på gang fordi hun ikke åpner seg. I dag nekter hun også å dra på skolen, enda hun var våken og oppe kl 07. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre, jeg vurderer å kontakte barneverntjenesten nå og be om hjelp. Jeg holder selv på å gå under. Det er tydelig at jeg ikke mestrer dette, kanskje noen andre må overta nå. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Skjønner frustrasjonen, virkelig. Hadde 4 runder på bupa med min. Nekta å snakke. De to første timene snakka hun på inn og utpust, så stilte de spørsmål hun ble krenket av og da låste alt seg. Satt bare å sa "mhm. ja. mhm". Jeg tok opp dette med siste behandler og sa " jeg tipper det i samtalen ble sånn at hun prata masse, så stilte du ett kritisk spørsmål og da låste hun seg?". Behandler bekrefta det. Og da får de ikke gjort noe. Det er SÅ SINNSYKT FRUSTRERENDE når ikke engang fagfolk hjelper! Skjønner du holder på å gå under, for å håndtere slike ting dag inn og dag ut er så energitappende at man helt mister seg selv. Du kan be barnevernet om hjelp, du kan få miljøterapeut hjem til dere for å observere/komme med innspill. Du får nok ikke noen andre til å overta, men du kan få hjelp og veiledning

Anonymkode: 2990a...8e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er mulig jeg kunne taklet det bedre, men jeg aner ikke hvordan, fortell det gjerne. Hun visste at vi skulle vaske i dag, det har jeg varslet om i flere dager, i tillegg til at vi har hatt fast vaskedag på søndager i 14 år. Jeg møtte henne på fortvilelsen om at det var slitsomt, anerkjente at det ER slitsomt å rydde og vaske, spesielt når det er lenge siden, og tilbudte meg å hjelpe. Det tilbudte jeg 4-5 ganger, men ble møtt av at «gå ut jeg gjør det selv.» Hun fikk en times pause etter rydding og før vasking, tilbud om fire forskjellige matretter, men ville ikke ha. Jeg roste henne for god rydding, og etter hvert også god vask og støvsuging, samt at hun var rask og flink å skifte på senga. Hennes krav var at hun ville gjøre seg ferdig imorgen, men dette har hun sagt i flere uker, og jeg tror det hadde vært verre for selvfølelsen å ikke klare å fullføre enda en ryddeøkt enn å faktisk gjennomføre det, selv om det er slitsomt. Om tre år skal hun ut i voksenlivet, og da kommer ikke jeg til å stå der og forklare og påpeke at man må rydde og vaske; så jeg er av den mening at det er best vi øver på dette i tre år så hun er istand til å ha et hjem som hun kan invitere andre på besøk til, og ikke blir liggende ensom av skam for å ikke tørre invitere andre hjem. I tillegg var senga helt våt, og kunne muglet og blidd ødelagt dersom denne ikke ble skiftet på. Jeg kunne selvfølgelig gjort det for henne, men hadde hun lært noe av det da? Jeg forstår meg på mye, men i denne situasjonen tror jeg det var til det beste for henne å faktisk stå i ubehaget. Livet handler dessverre mye om hvordan man velger å møte motgang, så at hun får kjenne på det i trygge omgivelser tror jeg er alfa omega. Å ha en liste med oversikt over arbeidsoppgaver er lurt, det kan jeg jo ordne. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Du har gjort alt helt riktig. 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Ja selvfølgelig. Hun har hatt tre runder på bup, men blir utskrevet gang på gang fordi hun ikke åpner seg. I dag nekter hun også å dra på skolen, enda hun var våken og oppe kl 07. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre, jeg vurderer å kontakte barneverntjenesten nå og be om hjelp. Jeg holder selv på å gå under. Det er tydelig at jeg ikke mestrer dette, kanskje noen andre må overta nå. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Selv om du har gjort hva du kan, virker det som hun trenger mye strengere veiledning. Her hadde det blitt månelyst om noen av barna hadde nektet å gå på skolen. Det vet de. 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja selvfølgelig. Hun har hatt tre runder på bup, men blir utskrevet gang på gang fordi hun ikke åpner seg. I dag nekter hun også å dra på skolen, enda hun var våken og oppe kl 07. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre, jeg vurderer å kontakte barneverntjenesten nå og be om hjelp. Jeg holder selv på å gå under. Det er tydelig at jeg ikke mestrer dette, kanskje noen andre må overta nå. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Ikke vær redd for å be om mer hjelp. Hos barnevernet har de familieterapeuter som kanskje kan hjelpe.

Jenta sliter jo og trenger hjelp for å lære leve i denne verdenen, men du trenger også hjelp.

Anonymkode: a991b...516

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Selv om du har gjort hva du kan, virker det som hun trenger mye strengere veiledning. Her hadde det blitt månelyst om noen av barna hadde nektet å gå på skolen. Det vet de. 

Anonymkode: c9d3c...f03

Men da har du ikke barn som sliter med andre ting. Jeg har også to barn som vet at det er uaktuelt. Men det tredje barnet som har noen diagnoser, det er ikke så enkelt som dere med "problemfrie" barn får det til å høres ut altså

Anonymkode: 2990a...8e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men da har du ikke barn som sliter med andre ting

Hva vet du om det? 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Skriver under på at det å oppdra et barn med diagnoser ikke kan sammenlignes med oppdragelse av «vanlige» barn. Jeg har absolutt prøvd å være «streng», men det er ganske umulig å få et barn på skolen som ikke ønsker det selv. Man kan jo ikke bære henne, det er hun altfor stor til. Det er lett å si at man hadde laget «månelyst», men en annen ting er det når man står i situasjonen. 
 

kjenner meg igjen i at hun låser seg dersom hun møter den minste motstand. Dette gjør relasjonsbygging så utrolig vanskelig, og det er svært få mennesker som har kapasitet til å stå i den situasjonen. Har til nå kun møtt to mannlige lærere som klarer dette. Har snakket med utrolig mange fagfolk. 
 

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Jøss, her var det mange antakelser om at hi er ei heks.

Anonymkode: ef8af...b91

Hvor får det fra? Hvor antyder jeg at HI er en heks?  Jeg bare vet, av personlig erfaring, at som foreldre, inkludert meg selv, er det lett å bli oppgitt, gjerne med rette, og/eller irritert , også med rette.  Så det kan være lurt å prøve en annen utvei.  Jeg er kjempegod til det på jobb, men det er mye vanskeligere hjemme.  Det betyr absolutt ikke at man er en heks eller dårlig forelder.  Det betyr at man er et ganske vanlig menneske. 

Anonymkode: 7c4de...6b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hvor får det fra? Hvor antyder jeg at HI er en heks?  Jeg bare vet, av personlig erfaring, at som foreldre, inkludert meg selv, er det lett å bli oppgitt, gjerne med rette, og/eller irritert , også med rette.  Så det kan være lurt å prøve en annen utvei.  Jeg er kjempegod til det på jobb, men det er mye vanskeligere hjemme.  Det betyr absolutt ikke at man er en heks eller dårlig forelder.  Det betyr at man er et ganske vanlig menneske. 

Anonymkode: 7c4de...6b4

Jeg vil nok ikke påstå at jeg var spesielt irritert som barnet så. Hun begynte ikke å gråte fordi jeg var slem eller oppgitt, men fordi hun var for «sliten» etter ryddinga til å vaske. Humøret hennes ble ikke bedre, men ryddinga måtte gjennomføres uansett. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Skriver under på at det å oppdra et barn med diagnoser ikke kan sammenlignes med oppdragelse av «vanlige» barn. Jeg har absolutt prøvd å være «streng», men det er ganske umulig å få et barn på skolen som ikke ønsker det selv. Man kan jo ikke bære henne, det er hun altfor stor til. Det er lett å si at man hadde laget «månelyst», men en annen ting er det når man står i situasjonen. 
 

kjenner meg igjen i at hun låser seg dersom hun møter den minste motstand. Dette gjør relasjonsbygging så utrolig vanskelig, og det er svært få mennesker som har kapasitet til å stå i den situasjonen. Har til nå kun møtt to mannlige lærere som klarer dette. Har snakket med utrolig mange fagfolk. 
 

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Nå vet jeg ikke hva slags diagnoser ditt barn har, men har du lest om PDA? Det passer ekstremt på mitt barn, som også har adhd, og rimelig sikkert en udiagnostisert personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 2990a...8e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg vil nok ikke påstå at jeg var spesielt irritert som barnet så. Hun begynte ikke å gråte fordi jeg var slem eller oppgitt, men fordi hun var for «sliten» etter ryddinga til å vaske. Humøret hennes ble ikke bedre, men ryddinga måtte gjennomføres uansett. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Jeg skjønner det du sier, og det er godt mulig du ikke opplevde deg selv som irritert i situasjonen.
Samtidig er det ikke alltid barn/ungdom leser det samme som vi selv føler vi uttrykker – de kan reagere på tone, tempo og situasjonen som helhet, ikke bare ord.
Når du sier at hun var sliten, så bør det jo også tas hensyn til det i hvordan situasjonen håndteres, selv om selve ryddingen fortsatt må gjøres.
Det er heller ikke sikkert at gråten handlet om selve ryddingen eller vaskingen, men at det var noe annet som lå bak akkurat der og da.
Derfor er det viktig å ha en relasjon der hun føler seg trygg nok til å komme til deg når noe er vanskelig – det kan jo også være at det er noe annet som har skjedd, for eksempel på skolen, siden hun ikke vil dit.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner det du sier, og det er godt mulig du ikke opplevde deg selv som irritert i situasjonen.
Samtidig er det ikke alltid barn/ungdom leser det samme som vi selv føler vi uttrykker – de kan reagere på tone, tempo og situasjonen som helhet, ikke bare ord.
Når du sier at hun var sliten, så bør det jo også tas hensyn til det i hvordan situasjonen håndteres, selv om selve ryddingen fortsatt må gjøres.
Det er heller ikke sikkert at gråten handlet om selve ryddingen eller vaskingen, men at det var noe annet som lå bak akkurat der og da.
Derfor er det viktig å ha en relasjon der hun føler seg trygg nok til å komme til deg når noe er vanskelig – det kan jo også være at det er noe annet som har skjedd, for eksempel på skolen, siden hun ikke vil dit.

Anonymkode: 3a208...5d4

Det kan godt være. Jeg er utdannet pedagog og jobber med barn, så jeg har alltid trodd at jeg er god på relasjoner. Men mulig jeg ikke er det, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. 
hvordan skulle jeg f.eks. håndtert situasjonen i går annerledes da? Hun sa hun var sliten ja, men hun hadde ligget i senga i 12 timer før hun ryddet i 1,5 time, så jeg forstår ikke hvorfor hun var sliten. Hun kan godt være med venninner i 24 timer uten å bli sliten, så jeg forstår rett og slett ikke hva som gjorde henne så sliten igår at hun ikke skulle kunne rydde ferdig. 

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det kan godt være. Jeg er utdannet pedagog og jobber med barn, så jeg har alltid trodd at jeg er god på relasjoner.

Skomakerens barn.

Anonymkode: 55605...893

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvor får det fra? Hvor antyder jeg at HI er en heks?  Jeg bare vet, av personlig erfaring, at som foreldre, inkludert meg selv, er det lett å bli oppgitt, gjerne med rette, og/eller irritert , også med rette.  Så det kan være lurt å prøve en annen utvei.  Jeg er kjempegod til det på jobb, men det er mye vanskeligere hjemme.  Det betyr absolutt ikke at man er en heks eller dårlig forelder.  Det betyr at man er et ganske vanlig menneske. 

Anonymkode: 7c4de...6b4

Det er komisk med folk som prøver å gi råd her inne samtidig som de er så elendige med kommunikasjon selv. Alle disse nedlatende antagelsene om at hi ikke evner de helt grunnleggende tingene, uten å ha noe bakgrunn for det.

«Hvorfor ga du henne ikke ros»? Hvor skriver hi at hun ikke ga ros??

»Har du, på en god måte, lært henne å rydde?» Hva tror du egentlig selv? Nøyaktig hva ved hi var det som gjorde at du stilte dette spørsmålet? Tror du ikke at en mamma som desperat spør etter tåd på et forum har prøvd noe så elementært som å lære dattera si å rydde?

Er du en som svarer «har du forsøkt å vri om nøkkelen» når noen sier at de ikke får start på bilen?

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Det kan godt være. Jeg er utdannet pedagog og jobber med barn, så jeg har alltid trodd at jeg er god på relasjoner. Men mulig jeg ikke er det, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. 
hvordan skulle jeg f.eks. håndtert situasjonen i går annerledes da? Hun sa hun var sliten ja, men hun hadde ligget i senga i 12 timer før hun ryddet i 1,5 time, så jeg forstår ikke hvorfor hun var sliten. Hun kan godt være med venninner i 24 timer uten å bli sliten, så jeg forstår rett og slett ikke hva som gjorde henne så sliten igår at hun ikke skulle kunne rydde ferdig. 

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Det å være sliten trenger ikke bety fysisk sliten – det kan like gjerne være mentalt eller psykisk, spesielt hvis det er noe som plager henne.
Når hun reagerer så sterkt, kan det være et tegn på at det ligger noe mer bak enn bare selve ryddingen.
Og når hun ikke kommer til deg for hjelp i en sånn situasjon, kan det være verdt å reflektere litt over hva som gjør at hun ikke føler seg trygg nok til det – for der ligger det ofte mye av nøkkelen.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det å være sliten trenger ikke bety fysisk sliten – det kan like gjerne være mentalt eller psykisk, spesielt hvis det er noe som plager henne.
Når hun reagerer så sterkt, kan det være et tegn på at det ligger noe mer bak enn bare selve ryddingen.
Og når hun ikke kommer til deg for hjelp i en sånn situasjon, kan det være verdt å reflektere litt over hva som gjør at hun ikke føler seg trygg nok til det – for der ligger det ofte mye av nøkkelen.

Anonymkode: 3a208...5d4

Trygg nok til å rydde?

Ærlig talt, jeg hadde en mor jeg var livredd for (med god grunn) da jeg vokste opp. Da er det ikke slik at man ikke tør rydde, man tør ikke la være.

Synes HI gjør lurt i å kontakte barneverntjenesten. 

Anonymkode: 55605...893

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Trygg nok til å rydde?

Ærlig talt, jeg hadde en mor jeg var livredd for (med god grunn) da jeg vokste opp. Da er det ikke slik at man ikke tør rydde, man tør ikke la være.

Synes HI gjør lurt i å kontakte barneverntjenesten. 

Anonymkode: 55605...893

Jeg har aldri sagt noe om at hun må være “trygg nok til å rydde”. Poenget mitt handler om noe helt annet – at hun må kunne føle seg trygg nok til å snakke om hva som faktisk plager henne, hvis det er det som ligger bak reaksjonen hennes.
Det er vel ikke så vanskelig å forstå ut fra det jeg skrev.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.4.2026 den 18.33):

Jeg synes sug lut sin løsning var bedre, trykke henne ned i dritten og få henne til å føle seg virkelig mislykket med å klage på alt hun ikke fått til og hele tiden peke på alt hun ikke lykkes med. Det er jeg ikke alene om å synes var et kjempegodt forslag!

Anonymkode: b7f61...3ae

Jeg står fortsatt for det. Den løsningen som kom i begynnelsen av tråden der flere tok til orde for å ødelegge barnet for livet. Det var et kjempegodt forslag det å kritisere henne for alt hun ikke lykkes med heller enn å være glad for det hun har lykkes med! Få henne til å føle seg totalt mislykket slik at hun aldri klarer å tenke positivt om seg selv. Kjempefin idé!

Anonymkode: b7f61...3ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg står fortsatt for det. Den løsningen som kom i begynnelsen av tråden der flere tok til orde for å ødelegge barnet for livet. Det var et kjempegodt forslag det å kritisere henne for alt hun ikke lykkes med heller enn å være glad for det hun har lykkes med! Få henne til å føle seg totalt mislykket slik at hun aldri klarer å tenke positivt om seg selv. Kjempefin idé!

Anonymkode: b7f61...3ae

Du klarer ikke å legge til litt mer drama, da? «Ødelegge barnet» blir litt tamt og kjedelig.

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Du klarer ikke å legge til litt mer drama, da? «Ødelegge barnet» blir litt tamt og kjedelig.

Anonymkode: ef8af...b91

Poenget går over hodet på deg. Det er det lite jeg får gjort med dessverre.

Anonymkode: b7f61...3ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg står fortsatt for det. Den løsningen som kom i begynnelsen av tråden der flere tok til orde for å ødelegge barnet for livet. Det var et kjempegodt forslag det å kritisere henne for alt hun ikke lykkes med heller enn å være glad for det hun har lykkes med! Få henne til å føle seg totalt mislykket slik at hun aldri klarer å tenke positivt om seg selv. Kjempefin idé!

Anonymkode: b7f61...3ae

Kan du vise til en person her i tråden som mener det du påstår? Én person?

Anonymkode: fc7e8...9dc