Datter som gråter når hun må vaske

[Anonym bruker]

Rommet hennes gror ned. Ba henne rydde i dag kl 12, hun rydda mesteparten, men ligger nå og gråter og sier at det er så slitsomt. Kjenner at jeg blir så jævlig provosert, og jeg sier at dersom ikke hun får det gjort så kommer jeg og gjør det. Tårene renner og hun ber om å få gjøre det imorgen, men hun har ikke rydda rommet sitt siden jul, så det har jeg ingen tro på. Hun sliter med diverse, men nå har jeg prøvd å gjøre ting på hennes måte i flere mnd, og det eneste det ender med er at ingenting blir gjort. Jeg er så sliten av å mase og mase og mase at nå koker det over! Hun SKAL gjøre det i dag, omså hun begynner å gråte blod. Er det noen som har det sånn eller er det bare meg? Er en diagnose inne i bildet, men allikevel. 

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

for det første så burde du tatt den praten med henne om rommet for lenge siden

for det andre så bør man sette faste dager på når man skal ta rommet

for det tredje så bør man ha uke lønn og blir det ikke gjort da får man jo ikke di pengene 

har dere ikke råd til uke lønn så tar man vekk for eks mobil 

Anonymkode: 3a208...5d4

[sug lut]

Stå på ditt og la henne bælje så mye hun gidder. 

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen din, har vært der selv. Det ble for overveldende for henne, og alt kollapsa. Først når jeg skjønte at hun ikke gjorde det på trass løsna det. Jeg hjalp henne, tok pauser underveis, og godtok at vi ikke hadde lik standard. 

Anonymkode: 2990a...8e5

[M.I.A]

Jeg har tatt denne praten om dette rommet hundre ganger, har avtalt dager, har nekta henne å dra på besøk og få besøk, har prøvd med belønning om hun vasker, har prøvd med straff. Ingenting nytter. Nå ser jeg at senga er helt gul i madrassen, jeg må vaske alt av beskyttelseslaken, allikevel er det trekt inn i madrassen. Det lukter som tiss og ser ut som tiss, og jeg sier til henne at sånn kan man ikke ha det, man kan bli syk av det. Hun sier bare javel. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, jeg har prøvd å lære henne om grunnleggende hygiene i 14 år, men det nytter visst ikke. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre mere. Det er så utrivelig å være i dette huset at jeg er utslitt. 

[Anonym bruker]

Jeg har en datter med adhd som blir helt overveldet hele tiden, og det med rommet har vært et lite puslespill å finne ut av.

Hun har aldri vært noen "gris", men det å holde fokus gjennom en ryddeøkt har vært krevende. Hun har også grått, ikke fordi hun ikke vil ha det ryddig på rommet, men fordi hun vil ha det ryddig og samtidig er helt utslitt og ikke orker mer...

Jeg har vært opptatt av å balansere forståelse og å ikke tilrettelegge mer enn nødvendig. Ja, hun har en hjerne som er litt annerledes påskrudd, men hun skal leve i samme verden som de uten adhd, så da må vi finne ut hvordan hun best mulig kan klare det.

Dette er hva vi har kommet frem til, kanskje noe kan brukes med din datter også?

-Hun fungerer best når rommet er ryddig, ryddige omgivelser gir en roligere hjerne, rot gjør kaoset i hodet verre.

-Blir det for mye rot blir oppgaven for stor, og hun kommer ikke igang. All energi brukes da på å grue seg til å starte.

-Hun har selv kommet frem til at et ryddig rom og en nydusjet kropp søndag kveld gir en fin start på uka mandag morgen.

Så har jeg bidratt med forslag til løsninger som gjør ting mer overkommelig. Vi har ryddet ut mest mulig rot fra rommet hennes. Mest mulig tomme flater og minst mulig pynt og krimskrams.

Jeg har kjøpt en søppelbøtte med lokk og to store skittentøyskurver med lokk. En til skittentøy og en hun har et par tre poser hun putter andre ting i.

Forbud mot mat og drikke på rommet om hun ikke tar med oppvasken tilbake til kjøkkenet umiddelbart når hun er ferdig.

Rommet hennes er nå veldig minimalistisk og lett å holde ryddig.

Hver søndag må hun ut med søppel, rydde det lille som er og støvsuge gulvet. Annenhver søndag skifter hun på senga.

Hun blir fremdeles fullstendig overveldet av ting, men ikke lenger av rommet sitt. Kurver, faste plasser til ting og gode rutiner på ting hjelper henne. 

Jeg tenker at tenårene er vanskelig for alle, og kanskje mest for barna med div diagnoser. Vi som foreldre må være forståelsesfulle og hjelpsomme, men vi kan ikke gjøre alt for dem. Finn løsninger som fungerer for ditt barn.

Kanskje må du stå ved siden av henne og holde henne i gang gjennom jobben enda noen år, og kanskje må det tilrettelegges så jobben blir lettere å gjennomføre. Men rommet skal holdes ryddig og rent, hver uke, uten unntak. 

Hygiene skal være like automatisk som å sette på seg bilbelte før man kjører, men det er veldig individuelt hva som kreves for å kunne dit 🙈

Anonymkode: a991b...516

[Anonym bruker]

Prøvd å rygge sammen med henne? Sette på noe musikk hun liker så tar dere å gjør det samme? 

Anonymkode: 52507...5c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Prøvd å rygge sammen med henne? Sette på noe musikk hun liker så tar dere å gjør det samme? 

Anonymkode: 52507...5c0

Rydde*😆

Anonymkode: 52507...5c0

[Anonym bruker]

Bryt det ned for henne. Gi henne helt konkrete ting hun skal fikse. Gjerne med tid. Bruk 30 minutter nå på å samle sammen skittentøy og bære ut. 

Anonymkode: 5ed2d...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hun SKAL gjøre det i dag, omså hun begynner å gråte blod.

Be careful what you wish…! 😣

Anonymkode: 55605...893

[Anonym bruker]

M.I.A skrev (1 time siden):

Jeg har tatt denne praten om dette rommet hundre ganger, har avtalt dager, har nekta henne å dra på besøk og få besøk, har prøvd med belønning om hun vasker, har prøvd med straff. Ingenting nytter. Nå ser jeg at senga er helt gul i madrassen, jeg må vaske alt av beskyttelseslaken, allikevel er det trekt inn i madrassen. Det lukter som tiss og ser ut som tiss, og jeg sier til henne at sånn kan man ikke ha det, man kan bli syk av det. Hun sier bare javel. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, jeg har prøvd å lære henne om grunnleggende hygiene i 14 år, men det nytter visst ikke. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre mere. Det er så utrivelig å være i dette huset at jeg er utslitt. 

for meg så virker det som om du ikke går helt riktig fram her og høres veldig streng og sur. hvor lenge er du har prøvd med ukelønn og annet? har du gitt opp med en gang 

en annen ting så høres det også ut som at du må hjelpe henne med rydding\vasking at hun er usikker på hvordan man skal gjøre det 

du må værtfall roe det ned noen hakk, må si jeg syns synd på henne siden du virker så ekstremt sur og irritert, selv om man kan skjønne at du er det men det er vikrig og tenke hvorfor hun ikke syns det er så lett. at det er du som må gå litt i deg selv 

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Hun hadde ryddet mesteparten.  Hvorfor ga du henne ikke ros for det i stede for å klage på at hun ikke er ferdig?  " Så fint at du har fått gjort så mye! La oss ta en pause (gjerne med noe hyggelig sammen)  nå, så kan du fortsette etterpå / så kan jeg hjelpe deg med resten etterpå.  

Har du, på en god måte, lært henne å rydde?  Hjulpet henne og gjort det til en hyggelig og effektiv stund for dere?  Utrolig hvor mange gode samtaler man kan ha når man gjør noe sammen.  Kanskje kan du da også finne ut hva / hvorfor hun synes er vanskelig med å rydde.  Det kan være overveldende, rett og slett. 

Anonymkode: 7c4de...6b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hun hadde ryddet mesteparten.  Hvorfor ga du henne ikke ros for det i stede for å klage på at hun ikke er ferdig?  " Så fint at du har fått gjort så mye! La oss ta en pause (gjerne med noe hyggelig sammen)  nå, så kan du fortsette etterpå / så kan jeg hjelpe deg med resten etterpå.  

Har du, på en god måte, lært henne å rydde?  Hjulpet henne og gjort det til en hyggelig og effektiv stund for dere?  Utrolig hvor mange gode samtaler man kan ha når man gjør noe sammen.  Kanskje kan du da også finne ut hva / hvorfor hun synes er vanskelig med å rydde.  Det kan være overveldende, rett og slett. 

Anonymkode: 7c4de...6b4

Jøss, her var det mange antakelser om at hi er ei heks.

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hun hadde ryddet mesteparten.  Hvorfor ga du henne ikke ros for det i stede for å klage på at hun ikke er ferdig?  " Så fint at du har fått gjort så mye! La oss ta en pause (gjerne med noe hyggelig sammen)  nå, så kan du fortsette etterpå / så kan jeg hjelpe deg med resten etterpå.  

Har du, på en god måte, lært henne å rydde?  Hjulpet henne og gjort det til en hyggelig og effektiv stund for dere?  Utrolig hvor mange gode samtaler man kan ha når man gjør noe sammen.  Kanskje kan du da også finne ut hva / hvorfor hun synes er vanskelig med å rydde.  Det kan være overveldende, rett og slett. 

Anonymkode: 7c4de...6b4

Jeg synes sug lut sin løsning var bedre, trykke henne ned i dritten og få henne til å føle seg virkelig mislykket med å klage på alt hun ikke fått til og hele tiden peke på alt hun ikke lykkes med. Det er jeg ikke alene om å synes var et kjempegodt forslag!

Anonymkode: b7f61...3ae

[sug lut]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

for meg så virker det som om du ikke går helt riktig fram her og høres veldig streng og sur. hvor lenge er du har prøvd med ukelønn og annet? har du gitt opp med en gang 

en annen ting så høres det også ut som at du må hjelpe henne med rydding\vasking at hun er usikker på hvordan man skal gjøre det 

du må værtfall roe det ned noen hakk, må si jeg syns synd på henne siden du virker så ekstremt sur og irritert, selv om man kan skjønne at du er det men det er vikrig og tenke hvorfor hun ikke syns det er så lett. at det er du som må gå litt i deg selv 

Anonymkode: 3a208...5d4

Ungen er neppe hjernedød. Det er ikke rakettforskning.

[Anonym bruker]

sug lut skrev (12 minutter siden):

Ungen er neppe hjernedød. Det er ikke rakettforskning.

Nei, men det virker som du er det. De fleste her har jo sagt det samme: hun er nok usikker på hva hun skal gjøre. Man er ikke “hjernedød” bare fordi ting er nytt, og man aldri har lært hvordan det skal gjøres. Når man begynner som vaskehjelp, får man alltid en gjennomgang av hvordan oppgavene skal utføres. Så hvorfor er det så rart når det gjelder barn, som mest sannsynlig ikke har lært dette hjemmefra?

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Nei, men det virker som du er det. De fleste her har jo sagt det samme: hun er nok usikker på hva hun skal gjøre. Man er ikke “hjernedød” bare fordi ting er nytt, og man aldri har lært hvordan det skal gjøres. Når man begynner som vaskehjelp, får man alltid en gjennomgang av hvordan oppgavene skal utføres. Så hvorfor er det så rart når det gjelder barn, som mest sannsynlig ikke har lært dette hjemmefra?

Anonymkode: 3a208...5d4

Vi snakker neppe om en 3-åring her. Hvis hun er så evneveik at hun ikke vet hvordan hun rydder og vasker rommet sitt er det på høy tid at hun lærer det. I stedet for å ligge og sippe får hun heller spørre mora si om hvordan hun gjør det, hvis det ikke er like opplagt for henne som det er for barn flest. Det høres ikke akkurat ut til at mora er lite samarbeidsvillig her.

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Vi snakker neppe om en 3-åring her. Hvis hun er så evneveik at hun ikke vet hvordan hun rydder og vasker rommet sitt er det på høy tid at hun lærer det. I stedet for å ligge og sippe får hun heller spørre mora si om hvordan hun gjør det, hvis det ikke er like opplagt for henne som det er for barn flest. Det høres ikke akkurat ut til at mora er lite samarbeidsvillig her.

Anonymkode: ef8af...b91

Det er ingen som sier at hun ikke kan lære det. Poenget er at det faktisk er normalt at barn/ungdom trenger å bli vist hvordan ting gjøres før de mestrer det alene.
Når hun blir overveldet og ender i gråt, tyder det jo nettopp på at hun ikke får det helt til ennå, ikke at hun er “evneveik”.
Da hjelper det sjelden å bare øke presset – det som går igjen i flere svar her er at veiledning og å gjøre det sammen ofte fungerer bedre.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å veilede i 14 år, har tatt henne med på vasking og rydding siden hun kunne gå. Hos sin far har dette også vært et gjennomgående problem, men dit nekter hun nå å dra. Jeg har prøvd med straff, belønning, hjelp og veiledning siden hun var 10 år, med fast vaskedag på søndag. Har tilbudt henne å hjelpe i dag, men hun nekter, hun er bare sint og roper at alt hun gjør ikke er bra nok. Jeg roste henne såklart for å ha vært flink å rydde, men ante ugler i mosen da hun satt på senga og nektet å flytte seg; når jeg da så senga skjønte jeg jo at her har det skjedd noe. Fikk ut av henne at hun har sølt en hel urge boksbrus i senga på fredag, så har hun bare lagt et håndkle over og sovet der.. Vi har skrubbet og skrubbet den madrassen i dag, men synes ennå ikke den lukter friskt. Jeg sliter med senebetennelse og klarer ikke skrubbe mer, så det får bare være som det er- klarer ikke skrubbe mer. Har måttet vaske alt av pledd og sengetøy og dyner, så i natt må hun sove på gulvet på en oppblåsbar madrass. Synes litt synd i henne, men samtidig ikke; hun vet godt hvordan man skifter på senga, hun vet også godt hvordan man setter på vaskemaskinen. Mulig jeg virker som en heks i dag siden det har toppet seg helt av å styre med det lille rommet i ni timer, men jeg tror ikke på at hun ikke har skjønt hva hun burde gjøre da hun sølte brus i senga og lot det ligge der, spesielt ikke siden hun var helt desperat etter at jeg ikke skulle se oppi senga. Framover får jeg sjekke det rommet hver eneste dag. Har tatt en lang prat om bakterievekst og hygiene i dag. Hun nekter å spise og overser meg enda, så hun føler seg helt garantert dårlig behandlet, men jeg aner ikke hvordan jeg ellers skulle taklet det. Latt madrassen mugle så hun hadde måttet sove på gulvet er ikke en løsning jeg tror hadde bygget særlig mestringsfølelse heller. Ellers klarer hun helt fint å rydde, hun rydder og bretter klær og vasker helt fint. Tilbyr min hjelp hele tiden, men hun er kjempesint og vil ikke ha hjelp. Nei jeg er oppriktig redd for framtiden, skal man konfirmere seg men ikke forstår at man må skifte på en seng som er gjennomvåt er for meg helt vanvittig. 
ts 

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Rommet hennes gror ned. Ba henne rydde i dag kl 12, hun rydda mesteparten, men ligger nå og gråter og sier at det er så slitsomt. Kjenner at jeg blir så jævlig provosert, og jeg sier at dersom ikke hun får det gjort så kommer jeg og gjør det. Tårene renner og hun ber om å få gjøre det imorgen, men hun har ikke rydda rommet sitt siden jul, så det har jeg ingen tro på. Hun sliter med diverse, men nå har jeg prøvd å gjøre ting på hennes måte i flere mnd, og det eneste det ender med er at ingenting blir gjort. Jeg er så sliten av å mase og mase og mase at nå koker det over! Hun SKAL gjøre det i dag, omså hun begynner å gråte blod. Er det noen som har det sånn eller er det bare meg? Er en diagnose inne i bildet, men allikevel. 

Anonymkode: 52a5f...e0d

Enig med deg. Hun skal. Ingen kjære mor. Men du skulle lært henne å holde det ryddig for lenge siden. 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har prøvd å veilede i 14 år, har tatt henne med på vasking og rydding siden hun kunne gå. Hos sin far har dette også vært et gjennomgående problem, men dit nekter hun nå å dra. Jeg har prøvd med straff, belønning, hjelp og veiledning siden hun var 10 år, med fast vaskedag på søndag. Har tilbudt henne å hjelpe i dag, men hun nekter, hun er bare sint og roper at alt hun gjør ikke er bra nok. Jeg roste henne såklart for å ha vært flink å rydde, men ante ugler i mosen da hun satt på senga og nektet å flytte seg; når jeg da så senga skjønte jeg jo at her har det skjedd noe. Fikk ut av henne at hun har sølt en hel urge boksbrus i senga på fredag, så har hun bare lagt et håndkle over og sovet der.. Vi har skrubbet og skrubbet den madrassen i dag, men synes ennå ikke den lukter friskt. Jeg sliter med senebetennelse og klarer ikke skrubbe mer, så det får bare være som det er- klarer ikke skrubbe mer. Har måttet vaske alt av pledd og sengetøy og dyner, så i natt må hun sove på gulvet på en oppblåsbar madrass. Synes litt synd i henne, men samtidig ikke; hun vet godt hvordan man skifter på senga, hun vet også godt hvordan man setter på vaskemaskinen. Mulig jeg virker som en heks i dag siden det har toppet seg helt av å styre med det lille rommet i ni timer, men jeg tror ikke på at hun ikke har skjønt hva hun burde gjøre da hun sølte brus i senga og lot det ligge der, spesielt ikke siden hun var helt desperat etter at jeg ikke skulle se oppi senga. Framover får jeg sjekke det rommet hver eneste dag. Har tatt en lang prat om bakterievekst og hygiene i dag. Hun nekter å spise og overser meg enda, så hun føler seg helt garantert dårlig behandlet, men jeg aner ikke hvordan jeg ellers skulle taklet det. Latt madrassen mugle så hun hadde måttet sove på gulvet er ikke en løsning jeg tror hadde bygget særlig mestringsfølelse heller. Ellers klarer hun helt fint å rydde, hun rydder og bretter klær og vasker helt fint. Tilbyr min hjelp hele tiden, men hun er kjempesint og vil ikke ha hjelp. Nei jeg er oppriktig redd for framtiden, skal man konfirmere seg men ikke forstår at man må skifte på en seng som er gjennomvåt er for meg helt vanvittig. 
ts 

Anonymkode: 52a5f...e0d

Jeg skjønner at dette kan se enkelt ut utenfra, men det virker ganske tydelig at dette ikke handler om at hun “ikke kan”. Hun blir overveldet og låser seg, og da tør hun heller ikke be om hjelp eller forklare hva som skjer.
Når reaksjonen blir sinne og press, forsterker det ofte bare den låsingen.
Det er nok der problemet ligger – ikke i at hun ikke vet hvordan ting gjøres, men i hvordan hun reagerer når hun ikke mestrer det i øyeblikket.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ingen som sier at hun ikke kan lære det. Poenget er at det faktisk er normalt at barn/ungdom trenger å bli vist hvordan ting gjøres før de mestrer det alene.
Når hun blir overveldet og ender i gråt, tyder det jo nettopp på at hun ikke får det helt til ennå, ikke at hun er “evneveik”.
Da hjelper det sjelden å bare øke presset – det som går igjen i flere svar her er at veiledning og å gjøre det sammen ofte fungerer bedre.

Anonymkode: 3a208...5d4

Hvorfor antar du at ingen har vist henne hvordan hun vasker og rydder? Og hvorfor antar Dubai hun blir «overveldet»? Du lager deg jo din egen fortelling her.

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg skjønner at dette kan se enkelt ut utenfra, men det virker ganske tydelig at dette ikke handler om at hun “ikke kan”. Hun blir overveldet og låser seg, og da tør hun heller ikke be om hjelp eller forklare hva som skjer.
Når reaksjonen blir sinne og press, forsterker det ofte bare den låsingen.
Det er nok der problemet ligger – ikke i at hun ikke vet hvordan ting gjøres, men i hvordan hun reagerer når hun ikke mestrer det i øyeblikket.

Anonymkode: 3a208...5d4

Er så komisk med folk som helt oppriktig tror de kan si så mye om ukjente ukjente mennesker basert på ytterst lite informasjon.

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Mange barn/ ungdommer med adhd strever med å rydde. Har du forsøkt å lage et godt system til henne, med sjekklister hun kan krysse av? Punkt på listen kan være oppvask ut på kjøkkenet, skittentøy i korgen, ta av sengetøy, ta på sengetøy, ta ut søppel, osv. Listen bør være på papir, og det bør være en tydelig belønning etter et visst antall punkt. 

Anonymkode: a5675...8e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Er så komisk med folk som helt oppriktig tror de kan si så mye om ukjente ukjente mennesker basert på ytterst lite informasjon.

Anonymkode: ef8af...b91

Alle med litt forståelse rundt følelsesregulering hos barn ser at dette handler om mer enn bare trass. Jeg har vært der selv. Kjefta og smelt, gitt straff, fjerna goder. Men ingenting løsna før JEG forsto ungen; helt uten at hun hadde evne til å forklare. For meg, og alle andre, var hun bare en utakknemlig drittunge. Til jeg skjønte hva som var problemet. Og det tok faktisk 15 år før jeg klarte å forstå. 

Anonymkode: 2990a...8e5