Datter som gråter når hun må vaske

[Anonym bruker]

Jeg har da virkelig prøvd å lære henne å holde det ryddig, det er da ikke sånn at jeg har begynt i dag. Jeg har prøvd i åresvis, faren også. Hun har faktisk blitt verre enn noengang, hun var flinkere å holde det rent på barneskolen enn nå. Jeg er derfor ikke i tvil om at det ikke er kunnskapene det skorter på. Dessverre

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har da virkelig prøvd å lære henne å holde det ryddig, det er da ikke sånn at jeg har begynt i dag. Jeg har prøvd i åresvis, faren også. Hun har faktisk blitt verre enn noengang, hun var flinkere å holde det rent på barneskolen enn nå. Jeg er derfor ikke i tvil om at det ikke er kunnskapene det skorter på. Dessverre

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Den kampen om å holde rommet ryddig er en kamp som er veldig velkjent, det er så mange ting i den protesten. Det er en løsrivningsprosess, de skal gjøre som mamma og pappa sier i et og alt føler de, men rommet sitt bestemmer de over selv.

Det er en grunn til at det er laget utallige sketsjer og vitser om akkurat dette, det er en del av prosessen som skjer i kropp og sinn hos ungdommer.

Om datteren din i tillegg har en diagnose, er i puberteten, har masse som skjer i kropp og sinn, så er det slett ikke sikkert dette har med hverken dårlig hygiene, trass eller vond vilje, det bare koker over i hodet hennes og hun klarer ikke gjennomføre.

Jeg mener ikke at vi skal forstå ihjel ungdommene våre, vi må kunne stille krav, men nå er situasjonen helt låst hos dere og du må være den voksne for å klare løse den.

Du er frustrert, sinna og fortvilet, men hvordan tror du hun føler seg når hun legger seg i kveld? Hun føler nok ikke på skadefryd over å ha "vunnet over mamma", hun har det ikke godt hun heller.

Hun må lære seg mestringstrategier, hygiene er noe hun må mestre, men sånn som det er nå gjør hun jo ikke det.

Anonymkode: a991b...516

[Anonym bruker]

Lurer hvordan disse barna vil klare seg i arbeidslivet når de blir eldre... De vil takle motgang særdeles dårlig. 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Hvorfor antar du at ingen har vist henne hvordan hun vasker og rydder? Og hvorfor antar Dubai hun blir «overveldet»? Du lager deg jo din egen fortelling her.

Anonymkode: ef8af...b91

Det burde ikke være så vanskelig å se at hun blir overveldet når hun reagerer med gråt i situasjonen.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har da virkelig prøvd å lære henne å holde det ryddig, det er da ikke sånn at jeg har begynt i dag. Jeg har prøvd i åresvis, faren også. Hun har faktisk blitt verre enn noengang, hun var flinkere å holde det rent på barneskolen enn nå. Jeg er derfor ikke i tvil om at det ikke er kunnskapene det skorter på. Dessverre

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Jeg skjønner frustrasjonen din, og det høres virkelig ut som du har prøvd mye over tid.
Samtidig er det ikke alltid så enkelt som at det enten handler om kunnskap eller ikke. Mange kan egentlig både rydde og vaske, men klarer det ikke konsekvent når de blir overveldet, slitne eller mister oversikt – og da kan det faktisk bli verre med alderen hvis stresset rundt det øker.
Jeg tenker også det kan være lurt å reflektere litt over hva som eventuelt har endret seg de siste årene som gjør at hun opplever dette som vanskeligere nå.
Det betyr ikke at du ikke har lært henne noe, men at det kanskje er noe i hvordan hun mestrer det i praksis som gjør at det låser seg.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Hun får være så overveldet hun bare vil, nå er iallefall det rommet ganske så rent og hun er blid og spiser for første gang i dag. Hun ler og smiler nå, men hun har en tendens til å gråte når hun presses, og det er jo trist; men det får hun faktisk lære seg. Jeg kan forstå mye, men når det kommer til situasjoner som er helseskadelige får følelser komme på andre plass, altså. Mener dere seriøst at jeg skulle latt være å vaske den madrassen i dag for å ikke såre følelsene hennes? I så tilfelle er det flott om dere sender meg en pm, så kan dere få prøve å ha henne i hus en stund 😅
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hun får være så overveldet hun bare vil, nå er iallefall det rommet ganske så rent og hun er blid og spiser for første gang i dag. Hun ler og smiler nå, men hun har en tendens til å gråte når hun presses, og det er jo trist; men det får hun faktisk lære seg. Jeg kan forstå mye, men når det kommer til situasjoner som er helseskadelige får følelser komme på andre plass, altså. Mener dere seriøst at jeg skulle latt være å vaske den madrassen i dag for å ikke såre følelsene hennes? I så tilfelle er det flott om dere sender meg en pm, så kan dere få prøve å ha henne i hus en stund 😅
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Det er ingen som sier hun skal ligge i en skitten madrass. Men hun trenger nok å bli møtt på en hel haug med følelser hun ikke klare å uttrykke. Kan du få hjelp av noen? Bup f.eks.? Hva med kurs i emojonsbasert tilnærming? Jeg har 3 barn. Eldste tåler ikke engang en «herregud kan du rydde opp den tallerken?» uten av verden faller i grus. Mellomste trenger ikke mer enn én beskjed. Yngste tåler «nå har jeg sagt det tusen ganger; hvis du ikke fjerner den NÅ så ryker telefon din». Alle er forskjellige. 

min eldste brukte jeg som sagt 15 år på å forstå. Nå er hun 22, og den eneste som virkelig skjønner hvordan hun fungerer, er meg. Hun studerer, jobber og bor for seg selv. Hun har gått i terapi og lært seg litt mer å håndtere ting, men det er ikke perfekt. Hun skjønner dog nå at alle raseriutbrudd og sinneanfall som yngre handler om noe helt annet enn det hun klikka for. Men det tok nesten frem til hun var 21 før hun forsto 

Anonymkode: 2990a...8e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hun får være så overveldet hun bare vil, nå er iallefall det rommet ganske så rent og hun er blid og spiser for første gang i dag. Hun ler og smiler nå, men hun har en tendens til å gråte når hun presses, og det er jo trist; men det får hun faktisk lære seg. Jeg kan forstå mye, men når det kommer til situasjoner som er helseskadelige får følelser komme på andre plass, altså. Mener dere seriøst at jeg skulle latt være å vaske den madrassen i dag for å ikke såre følelsene hennes? I så tilfelle er det flott om dere sender meg en pm, så kan dere få prøve å ha henne i hus en stund 😅
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Det er det da ingen her som har sagt....

Det som har blitt sagt mange ganger er at det selvfølgelig skal stilles krav, men at du er nødt til å hjelpe henne. Selv om hun ikke ønsker hjelp så må hun faktisk ta imot hjelp.

Det høres det jo ut som hun har fått i dag og det er bra, det viktigste er at resultatet blir bra, hun er fornøyd og kjenner på litt mestring. Hvordan veien er dit er mye opp til deg, det er det som har blitt sagt her.

Men ingen, virkelig ingen, har sagt at rommet hennes ikke skal ryddes og vaskes altså.

Om det er adhd hun har, og er midt i puberteten samtidig, så må hun tas litt annerledes enn et barn uten slik diagnose. 

Anonymkode: a991b...516

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hun får være så overveldet hun bare vil, nå er iallefall det rommet ganske så rent og hun er blid og spiser for første gang i dag. Hun ler og smiler nå, men hun har en tendens til å gråte når hun presses, og det er jo trist; men det får hun faktisk lære seg. Jeg kan forstå mye, men når det kommer til situasjoner som er helseskadelige får følelser komme på andre plass, altså. Mener dere seriøst at jeg skulle latt være å vaske den madrassen i dag for å ikke såre følelsene hennes? I så tilfelle er det flott om dere sender meg en pm, så kan dere få prøve å ha henne i hus en stund 😅
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Det å si at du føler du må presse henne til å gjøre det hun skal, løser jo egentlig ikke problemet. Når hun i tillegg ikke har spist på hele dagen, bør det kanskje ringe en bjelle om at hun er veldig overveldet og at tilnærmingen blir for hard.
Det er snakk om en tenåring med mye følelser og hormoner i sving.
Det virker som du er veldig sliten og frustrert, men det kan også gjøre det vanskelig å ta inn andre måter å håndtere dette på i situasjonen.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Lurer hvordan disse barna vil klare seg i arbeidslivet når de blir eldre... De vil takle motgang særdeles dårlig. 

Anonymkode: c9d3c...f03

Tenkte det samme. Og alle bruker en eller annen diagnose som unnskyldning. Ikke så rart, for alle har jo en eller annen diagnose nå om dagen. Å ta be poden ta seg sammen, slutte og sutre, og bare gjøre det man blir fortalt, er visst barnemishandling i følge enkelte.
Nei, fram med enda mer bobleplast og symaskin til digre puter under armene. 

Anonymkode: fc7e8...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Tenkte det samme. Og alle bruker en eller annen diagnose som unnskyldning. Ikke så rart, for alle har jo en eller annen diagnose nå om dagen. Å ta be poden ta seg sammen, slutte og sutre, og bare gjøre det man blir fortalt, er visst barnemishandling i følge enkelte.
Nei, fram med enda mer bobleplast og symaskin til digre puter under armene. 

Anonymkode: fc7e8...9dc

Det blir litt for enkelt å redusere dette til at “de må bare ta seg sammen”. Barn og unge lærer å håndtere motgang gjennom veiledning og erfaring, ikke gjennom å bli møtt med sarkasme og avvisning.
Og diagnoser er ikke unnskyldninger, men forklaringer som kan være nyttige for å forstå hva som faktisk hjelper.
Målet er jo fortsatt at de skal mestre livet, ikke at de skal bli møtt med holdningen om at de bare sutrer.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det blir litt for enkelt å redusere dette til at “de må bare ta seg sammen”. Barn og unge lærer å håndtere motgang gjennom veiledning og erfaring, ikke gjennom å bli møtt med sarkasme og avvisning.
Og diagnoser er ikke unnskyldninger, men forklaringer som kan være nyttige for å forstå hva som faktisk hjelper.
Målet er jo fortsatt at de skal mestre livet, ikke at de skal bli møtt med holdningen om at de bare sutrer.

Anonymkode: 3a208...5d4

Jo, jeg tenker unger bør lære seg at vi voksne setter krav og at de innimellom må ta seg sammen. Sånn er livet, og det er en bjørnetjeneste å la dem tro noe annet. 

Anonymkode: fc7e8...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jo, jeg tenker unger bør lære seg at vi voksne setter krav og at de innimellom må ta seg sammen. Sånn er livet, og det er en bjørnetjeneste å la dem tro noe annet. 

Anonymkode: fc7e8...9dc

Ingen sier at barn ikke skal ha krav eller rammer. Selvfølgelig må de lære at livet innebærer ansvar og at man noen ganger må gjøre ting man ikke har lyst til.
Men det er stor forskjell på å stille krav og å avfeie at noen strever. Hvis måten man møter det på bare er “ta deg sammen”, så lærer de lite om hvordan de faktisk skal håndtere det som er vanskelig.
Målet er jo at de skal klare kravene – ikke bare bli fortalt at de burde klare dem.

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

til ts 

Når datteren din ikke tør å gå til deg for å be om hjelp i en slik situasjon, er i seg selv et viktig tegn. Det handler sannsynligvis ikke om vilje, men om at hun forventer en reaksjon hun synes er vanskelig å stå i – at du blir irritert eller frustrert.
Da blir det ekstra viktig å jobbe med hvordan hun blir møtt, slik at hun kan føle seg trygg nok til å be om hjelp igjen.
Tenåringer er ofte både emosjonelle og sårbare, og måten de blir møtt på i pressede situasjoner har mye å si for hvordan de mestrer det videre.
Hvis hun begynner å gråte neste gang, kan det hjelpe å først roe ned situasjonen og så spørre rolig hva som føles vanskelig akkurat da.
En annen ting som kanskje kan vurderes igjen, er å innføre ukelønn hvis det tidligere har fungert

Anonymkode: 3a208...5d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Det blir litt for enkelt å redusere dette til at “de må bare ta seg sammen”. Barn og unge lærer å håndtere motgang gjennom veiledning og erfaring, ikke gjennom å bli møtt med sarkasme og avvisning.
Og diagnoser er ikke unnskyldninger, men forklaringer som kan være nyttige for å forstå hva som faktisk hjelper.
Målet er jo fortsatt at de skal mestre livet, ikke at de skal bli møtt med holdningen om at de bare sutrer.

Anonymkode: 3a208...5d4

Og his datter fikk både veiledning og erfaringer i dag. Hun klarte å rydde rommet, hun opplevde at det var en bra ting og ble blid og fornøyd. Det er heller ingenting som tilsier at hun ble møtt med «sarkasme og avvisning», men det blir jo mye mer drama og moro hvis man fremtiller det sånn.

Bra jobba hi, dattera di opplevde nettopp mestring i dag 💪🏻

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

M.I.A skrev (9 timer siden):

Jeg har tatt denne praten om dette rommet hundre ganger, har avtalt dager, har nekta henne å dra på besøk og få besøk, har prøvd med belønning om hun vasker, har prøvd med straff. Ingenting nytter. Nå ser jeg at senga er helt gul i madrassen, jeg må vaske alt av beskyttelseslaken, allikevel er det trekt inn i madrassen. Det lukter som tiss og ser ut som tiss, og jeg sier til henne at sånn kan man ikke ha det, man kan bli syk av det. Hun sier bare javel. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, jeg har prøvd å lære henne om grunnleggende hygiene i 14 år, men det nytter visst ikke. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre mere. Det er så utrivelig å være i dette huset at jeg er utslitt. 

Kom igjen a. Dette er typisk for mange tenåringer. 

Hva med å gjøre det sammen? Sett på musikk, ta med noen bæreposer, sorter. Én ting om gangen. Jeg hadde gitt penger eller noe som gulerot. 

Ikke alltid lett å rydde.  

Anonymkode: ba800...78b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Rommet hennes gror ned. Ba henne rydde i dag kl 12, hun rydda mesteparten, men ligger nå og gråter og sier at det er så slitsomt. Kjenner at jeg blir så jævlig provosert, og jeg sier at dersom ikke hun får det gjort så kommer jeg og gjør det. Tårene renner og hun ber om å få gjøre det imorgen, men hun har ikke rydda rommet sitt siden jul, så det har jeg ingen tro på. Hun sliter med diverse, men nå har jeg prøvd å gjøre ting på hennes måte i flere mnd, og det eneste det ender med er at ingenting blir gjort. Jeg er så sliten av å mase og mase og mase at nå koker det over! Hun SKAL gjøre det i dag, omså hun begynner å gråte blod. Er det noen som har det sånn eller er det bare meg? Er en diagnose inne i bildet, men allikevel. 

Anonymkode: 52a5f...e0d

Si at dere kan gjøre det sammen 

Anonymkode: 52f6b...937

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg har da virkelig prøvd å lære henne å holde det ryddig, det er da ikke sånn at jeg har begynt i dag. Jeg har prøvd i åresvis, faren også. Hun har faktisk blitt verre enn noengang, hun var flinkere å holde det rent på barneskolen enn nå. Jeg er derfor ikke i tvil om at det ikke er kunnskapene det skorter på. Dessverre

ts

Anonymkode: 52a5f...e0d

Hva mener du grunnen til at hun takler dette så dårlig da? Det høres jo ut som mer enn vanlig trass. 

Anonymkode: ca7c7...694

[Anonym bruker]

Som lærer på videregående kjenner jeg igjen barneoppdragelsen til flere av dere i klasserommet:

- Det skal ikke settes grenser (for det tåler ikke sarte små persilleblad)

- Det skal ikke kreves noe ( for stakkars lille venn blir det for mye)

- Vi må forstå barnets følelser og opplevelser i hjel (det er kun barnets opplevelser som er "sannhet")

- Har ungdommen vansker eller problemer, kan det ikke forventes at barnet selv tar ansvar for det (det er alltid foreldre, lærer eller samfunn som er grunnen til problemene og bærer derfor ansvaret for det)

Sukk! Vi fostrer opp unger som ikke tåler noen form for grenser, for ansvar, for krav. Disse skal ta ansvar for oss, disse skal ut i arbeidslivet og fungere som "gangs menneske". 

Anonymkode: 314ac...887

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har prøvd å veilede i 14 år, har tatt henne med på vasking og rydding siden hun kunne gå. Hos sin far har dette også vært et gjennomgående problem, men dit nekter hun nå å dra. Jeg har prøvd med straff, belønning, hjelp og veiledning siden hun var 10 år, med fast vaskedag på søndag. Har tilbudt henne å hjelpe i dag, men hun nekter, hun er bare sint og roper at alt hun gjør ikke er bra nok. Jeg roste henne såklart for å ha vært flink å rydde, men ante ugler i mosen da hun satt på senga og nektet å flytte seg; når jeg da så senga skjønte jeg jo at her har det skjedd noe. Fikk ut av henne at hun har sølt en hel urge boksbrus i senga på fredag, så har hun bare lagt et håndkle over og sovet der.. Vi har skrubbet og skrubbet den madrassen i dag, men synes ennå ikke den lukter friskt. Jeg sliter med senebetennelse og klarer ikke skrubbe mer, så det får bare være som det er- klarer ikke skrubbe mer. Har måttet vaske alt av pledd og sengetøy og dyner, så i natt må hun sove på gulvet på en oppblåsbar madrass. Synes litt synd i henne, men samtidig ikke; hun vet godt hvordan man skifter på senga, hun vet også godt hvordan man setter på vaskemaskinen. Mulig jeg virker som en heks i dag siden det har toppet seg helt av å styre med det lille rommet i ni timer, men jeg tror ikke på at hun ikke har skjønt hva hun burde gjøre da hun sølte brus i senga og lot det ligge der, spesielt ikke siden hun var helt desperat etter at jeg ikke skulle se oppi senga. Framover får jeg sjekke det rommet hver eneste dag. Har tatt en lang prat om bakterievekst og hygiene i dag. Hun nekter å spise og overser meg enda, så hun føler seg helt garantert dårlig behandlet, men jeg aner ikke hvordan jeg ellers skulle taklet det. Latt madrassen mugle så hun hadde måttet sove på gulvet er ikke en løsning jeg tror hadde bygget særlig mestringsfølelse heller. Ellers klarer hun helt fint å rydde, hun rydder og bretter klær og vasker helt fint. Tilbyr min hjelp hele tiden, men hun er kjempesint og vil ikke ha hjelp. Nei jeg er oppriktig redd for framtiden, skal man konfirmere seg men ikke forstår at man må skifte på en seng som er gjennomvåt er for meg helt vanvittig. 
ts 

Anonymkode: 52a5f...e0d

Og hvordan tror du dette barnet har det inni seg? Stakkars lille venn. Man kan reparere alt med kjærlighet. Hun er jo helt ødelagt. 

Anonymkode: 201f1...9ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jo, jeg tenker unger bør lære seg at vi voksne setter krav og at de innimellom må ta seg sammen. Sånn er livet, og det er en bjørnetjeneste å la dem tro noe annet. 

Anonymkode: fc7e8...9dc

Riktig. 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Som lærer på videregående kjenner jeg igjen barneoppdragelsen til flere av dere i klasserommet:

- Det skal ikke settes grenser (for det tåler ikke sarte små persilleblad)

- Det skal ikke kreves noe ( for stakkars lille venn blir det for mye)

- Vi må forstå barnets følelser og opplevelser i hjel (det er kun barnets opplevelser som er "sannhet")

- Har ungdommen vansker eller problemer, kan det ikke forventes at barnet selv tar ansvar for det (det er alltid foreldre, lærer eller samfunn som er grunnen til problemene og bærer derfor ansvaret for det)

Sukk! Vi fostrer opp unger som ikke tåler noen form for grenser, for ansvar, for krav. Disse skal ta ansvar for oss, disse skal ut i arbeidslivet og fungere som "gangs menneske". 

Anonymkode: 314ac...887

Dette er faktisk fasitet i dag. Og det er faktisk relativt grusomt å tenke på... 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Og hvordan tror du dette barnet har det inni seg? Stakkars lille venn. Man kan reparere alt med kjærlighet. Hun er jo helt ødelagt. 

Anonymkode: 201f1...9ae

Tøys! 

Anonymkode: c9d3c...f03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Og hvordan tror du dette barnet har det inni seg? Stakkars lille venn. Man kan reparere alt med kjærlighet. Hun er jo helt ødelagt. 

Anonymkode: 201f1...9ae

Å sette grenser og stille krav er også kjærlighet. Det kalles oppdragelse. Det motsatte er forsømmelse av foreldreansvar.

Anonymkode: ef8af...b91

[Anonym bruker]

Det er mulig jeg kunne taklet det bedre, men jeg aner ikke hvordan, fortell det gjerne. Hun visste at vi skulle vaske i dag, det har jeg varslet om i flere dager, i tillegg til at vi har hatt fast vaskedag på søndager i 14 år. Jeg møtte henne på fortvilelsen om at det var slitsomt, anerkjente at det ER slitsomt å rydde og vaske, spesielt når det er lenge siden, og tilbudte meg å hjelpe. Det tilbudte jeg 4-5 ganger, men ble møtt av at «gå ut jeg gjør det selv.» Hun fikk en times pause etter rydding og før vasking, tilbud om fire forskjellige matretter, men ville ikke ha. Jeg roste henne for god rydding, og etter hvert også god vask og støvsuging, samt at hun var rask og flink å skifte på senga. Hennes krav var at hun ville gjøre seg ferdig imorgen, men dette har hun sagt i flere uker, og jeg tror det hadde vært verre for selvfølelsen å ikke klare å fullføre enda en ryddeøkt enn å faktisk gjennomføre det, selv om det er slitsomt. Om tre år skal hun ut i voksenlivet, og da kommer ikke jeg til å stå der og forklare og påpeke at man må rydde og vaske; så jeg er av den mening at det er best vi øver på dette i tre år så hun er istand til å ha et hjem som hun kan invitere andre på besøk til, og ikke blir liggende ensom av skam for å ikke tørre invitere andre hjem. I tillegg var senga helt våt, og kunne muglet og blidd ødelagt dersom denne ikke ble skiftet på. Jeg kunne selvfølgelig gjort det for henne, men hadde hun lært noe av det da? Jeg forstår meg på mye, men i denne situasjonen tror jeg det var til det beste for henne å faktisk stå i ubehaget. Livet handler dessverre mye om hvordan man velger å møte motgang, så at hun får kjenne på det i trygge omgivelser tror jeg er alfa omega. Å ha en liste med oversikt over arbeidsoppgaver er lurt, det kan jeg jo ordne. 
ts

Anonymkode: 52a5f...e0d