Ufør-hvor mye man gjør per dag

[Anonym bruker]

Hele innlegget blir for dumt. Ingen er hos tannlegen, henter pakker på posten, handler, snakker med BUP og leverer bibliotekbøker hver dag. 

Tror du tenker at han har rett, at du gjør veldig lite, derfor skrev du et overdrevent innlegg for å sanke støtte.

Sier seg selv at man ikke får gjort så mye om man er ufør, spesielt hvis det er pga fysiske plager og smerter. Du må lære deg å godta at å pusle hjemme OG følge opp ungene er mer enn nok som ufør. Og mannen din må forstå at man ikke blir ufør fordi man går til nav og sier at man bare er lat og vil dasse hjemme. Mannen din har ikke fri fra barn, lekser, middag etc fordi han skal på jobb. På samme måte har ikke du fri fra barn og plikter pga du er ufør. Dere må finne en løsning som passer for begge.

Anonymkode: feec9...95b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hele innlegget blir for dumt. Ingen er hos tannlegen, henter pakker på posten, handler, snakker med BUP og leverer bibliotekbøker hver dag. 

Tror du tenker at han har rett, at du gjør veldig lite, derfor skrev du et overdrevent innlegg for å sanke støtte.

Sier seg selv at man ikke får gjort så mye om man er ufør, spesielt hvis det er pga fysiske plager og smerter. Du må lære deg å godta at å pusle hjemme OG følge opp ungene er mer enn nok som ufør. Og mannen din må forstå at man ikke blir ufør fordi man går til nav og sier at man bare er lat og vil dasse hjemme. Mannen din har ikke fri fra barn, lekser, middag etc fordi han skal på jobb. På samme måte har ikke du fri fra barn og plikter pga du er ufør. Dere må finne en løsning som passer for begge.

Anonymkode: feec9...95b

Jeg skrev en dag som eksempel, en rolig dag. Hvordan ellers mener du jeg skulle presentert det? Dagbok for hele uka?

Jeg sanker ikke støtte, jeg va om meninger. Er jo alltid greit å sjekke om det man selv tenker er innafor eller om man er helt på bærtur. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 24.4.2024 den 22.56):

Jeg har nettopp blitt ufør, etter gradvis nedtrapping fra jobb pga forverring i helsa. Min mann takler ikke dette så godt, og er nok egentlig litt misunnelig på meg fordi jeg "bare er hjemme" og ikke har så mye forpliktelser. 

Han ser jo ikke alt jeg gjør, ei heller ikke hvordan jeg har det hver dag mens han er på jobb. Han ytrer bortpå at han synes jeg bør gjøre mer hjemme, fordi han er jo sliten etter jobb sier han. 

Jeg er jo fortsatt på bunn helsemessig. Håper at avstand fra jobb og krav vil kunne bedre helsa litt og litt, men frisk blir jeg jo ikke. 

Er det virkelig så lite jeg gjør, mtp at jeg faktisk er ufør?

En dag som eksempel. Mannen jobber kveldsvakt så han står opp med barna, jeg passer på å sove litt lengre siden jeg må ta alt på natt med barnet vi har med ekstra utfordringer, hun våkner flere ganger per natt så jeg får aldri mange timer i strekk. Jeg står opp 930. Ordner meg og prøver "trene" litt, dvs bittelitt bøy og tøy ala trim for eldre 🙈

Bærer ned skittentøy, sorterer, setter på vask. Tar ned og bytter sammen alt som er tørt fra en annen dag. Hviler litt på sofaen. Drar til skolen og henter sønn som skal til tannlegen, kjører dit og leverer ham på skolen igjen etter tannlege. Ny hvil.

Snakker med BUP, oppfølging datter. Ny klesvask, henger opp forrige. Ny hvil. Mannen drar på jobb. Så sitter jeg på PC ordner med regninger, bestiller ferietur til sommeren og ser etter og bestiller ting til oppussing vi driver med. Sender og svarer på mailer ang dette. Ny hvil.

Rydder litt rundt i huset. Barn kommer hjem, de spiser og jeg må rydde litt etter dem. Henge opp klesvask. Ny hvil. Kjøre barn på aktivitet, mens de trener handler jeg og henter pakker på posten. Leverer bibliotekbøker. Hjem, lage middag mens jeg hjelper ene barnet med lekser. Vi spiser, jeg rydder etter mat, hviler og gjør lekser med barn nummer to som hater lekser. Barn 3 er ganske selvdreven, men må minnes på å gjøre lekser.

Hviler litt igjen før det bærer avgårde med legging. Begge de to yngste sliter med angst, så jeg må sitte på senga til de sovner, så legger i to runder. Må be eldste legge seg etter det. Da er klokka 22 og jeg er helt fullstendig utslitt. Masse smerter og vondter og tåkete hode. 

Jeg skjønner ikke at dette er så lite? Mtp at jeg er syk? Jeg er jo mye alene med barna også, det er faktisk heltidsjobb det i seg selv, men gan har jo aldri prøvd å være mye alene med dem. 

Jeg er utslitt og spredt hver sag, får liksom aldri hentet meg inn igjen heller. Jeg vet at andre må gjøre dette pluss jobb, men det er jeg jo for syk til. Og jeg skammer meg og hår konstant med dårlig samvittighet for at jeg ikke får til mer.

Anonymkode: d048a...963

Tannlege, bup, betale regninger, bestille sommerferie, gå på posten, levere bøker på biblioteket og bestille ting dere trenger til oppussing er ikke noe man gjør hver dag.
Så det du egentlig gjør i løpet av en dag er å starte 1-2 maskiner med klær og henge disse opp til tørk og brette klær som er tørket, lage middag, kjøre og hente barna på aktivitet og hjelpe til med lekser og legger to av barna. Helt ærlig så er ikke dette så veldig mye, men samtidig så mener jeg at mannen ikke kan forvente at du gjør alt alene fordi han er i jobb og du er hjemme pga du er uføre. Du er jo tross alt uføre og ikke hjemme fordi du er frisk.

Når han jobber dagvakt forventer han da at du skal hjelpe ungene med lekser, kjøre og hente på trening og legge ungene som trenger ekstra om kvelden?  Og han har liksom fri i det øyeblikket han er ferdig på jobb? Hadde jeg aldri godtatt.

Anonymkode: 26d96...4b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Lekser er noe av det mest slitsomme jeg gjør, spesielt med en som nekter og utagerer.

Da tar du kontakt med lærer og sier at lekser for dette barnet utgår da det bare ender opp med utagering og dårlig stemning. Hvorfor presse igjennom lekser når det ender opp med utagering? Ingen av dere som vinner på det. 

Anonymkode: 26d96...4b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg skrev en dag som eksempel, en rolig dag. Hvordan ellers mener du jeg skulle presentert det? Dagbok for hele uka?

Jeg sanker ikke støtte, jeg va om meninger. Er jo alltid greit å sjekke om det man selv tenker er innafor eller om man er helt på bærtur. 

Anonymkode: d048a...963

Dette er ikke en rolig dag for noen,  så ja du er på bærtur. Sier ikke at mannen din ikke skal bidra, men stakkars mann. 

Anonymkode: feec9...95b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er ikke en rolig dag for noen,  så ja du er på bærtur. Sier ikke at mannen din ikke skal bidra, men stakkars mann. 

Anonymkode: feec9...95b

Hvorfor er det synd på mannen?

Anonymkode: 337a2...26d

[Kamomille]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg skrev en dag som eksempel, en rolig dag. Hvordan ellers mener du jeg skulle presentert det? Dagbok for hele uka?

Jeg sanker ikke støtte, jeg va om meninger. Er jo alltid greit å sjekke om det man selv tenker er innafor eller om man er helt på bærtur. 

Anonymkode: d048a...963

Jeg er enig med flere her - det du beskriver er langt fra en rolig dag. Mye av det du ramser opp er oppgaver som hverken gjøres hver dag eller hver uke. 

Av daglige aktiviteter nevner du klesvask, matlaging og oppfølging av unger. Alt dette bør du og mannen kunne dele på, spesielt siden han jobber turnus. Det er ingen grunn til at han ikke skal kunne bidra når han er hjemme
 

 

[Anonym bruker]

Ingen her kjenner din helsetilstand og kan vurdere hvorvidt du gjør mer enn du burde, det du burde eller mindre enn du burde, eller tilsvarende for din mann. Dere må jo snakke sammen om dette å finne en løsning som kan fungere for alle over tid.

I en normal hverdag:

1. Hva kan du gjøre?
2. Hva kan mannen gjøre?
3. Hva kan barna gjøre selv?
4. Hva kan dere slutte å gjøre, eventuelt gjøre mindre av? Senk kravene 
5. Hva kan dere eventuelt betale noen for å gjøre?

Ellers vil jeg anbefale å være litt rause og fleksible i en familie. Det kommer man ofte langt med. Å gjøre det til en konkurranse om hvem som bidrar mest er sjeldent konstruktivt.

Anonymkode: ab485...247

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det synd på mannen?

Anonymkode: 337a2...26d

Det er jo ikke bare hi sitt liv som endres, hele familielivet endres. Man skal ikke undervurdere hvordan det er å være partner med noen som er kronisk syke, hvor mye det påvirker deres liv og drømmer og.

Anonymkode: 79a12...847

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke bare hi sitt liv som endres, hele familielivet endres. Man skal ikke undervurdere hvordan det er å være partner med noen som er kronisk syke, hvor mye det påvirker deres liv og drømmer og.

Anonymkode: 79a12...847

Men hvorfor ikke stakkars hi? Det er tross alt hun som er blitt ufør. Og hvis hun likevel gjør alt med hus og barn, så synes jeg ikke så veldig synd på mannen hennes. Det virker unektelig deilig å ha helt fri alle de timene i døgnet man ikke er på jobb, synes du ikke?

Anonymkode: 337a2...26d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det synd på mannen?

Anonymkode: 337a2...26d

Fordi han må leve med dette kvinnemennesket. At hun bestemmer at dette er en vanlig(rolig) dag, for ei som er ufør, betyr ikke at det er en rolig dag og at mannen må innfinne seg med at dette er noe han MÅ hjelpe henne med. HI bestemmer ikke over mannen. Om han vil slappe av før kveldsskift/nattevakt, hvorfor ikke? Kanskje HI han lære av mannen, og senke skuldrene litt. Å hjelpe barn med lekser og lage middag er normalt hver dag, men hvis hun kutte rut unødvendig jag og mas så kan begge slappe mer av. 

Bestille ferietur og hente pakker på posten hver dag 😂😂😂 

Anonymkode: feec9...95b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Men hvorfor ikke stakkars hi? Det er tross alt hun som er blitt ufør. Og hvis hun likevel gjør alt med hus og barn, så synes jeg ikke så veldig synd på mannen hennes. Det virker unektelig deilig å ha helt fri alle de timene i døgnet man ikke er på jobb, synes du ikke?

Anonymkode: 337a2...26d

Jeg har ikke sagt at det ikke er stakkars hi.

Anonymkode: 79a12...847

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Men hvorfor ikke stakkars hi? Det er tross alt hun som er blitt ufør. Og hvis hun likevel gjør alt med hus og barn, så synes jeg ikke så veldig synd på mannen hennes. Det virker unektelig deilig å ha helt fri alle de timene i døgnet man ikke er på jobb, synes du ikke?

Anonymkode: 337a2...26d

Fordi HI kunne fint vært i jobb hvis hun mener dette er en rolig dag. Å kjøre til jobb og feks sitte foran pc'en med oppgaver er mindre krevende enn denne rolige dagen som HI beskriver 😂 

Anonymkode: feec9...95b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Fordi HI kunne fint vært i jobb hvis hun mener dette er en rolig dag. Å kjøre til jobb og feks sitte foran pc'en med oppgaver er mindre krevende enn denne rolige dagen som HI beskriver 😂 

Anonymkode: feec9...95b

Nei, dette er for dumt. At du faktisk synes det er morsomt er bare tragisk.

Anonymkode: 79a12...847

[ReneRene]

Det du beskriver er ikke en vanlig hverdag, og det er heller ikke mange gjøremål akkurat. 

Det er jo helt umulig å svare på om mannen din har rett eller ikke, for har du ME så er det noe annet enn å ha andre diagnoser der en kan være fysisk aktiv.

Ingen her kan jo svare på om mannen din har et poeng, for det er så og si null info.

[Anonym bruker]

Dere burde jo først og fremst få slutt på lekser.

Et barn (med diagnoser?) som utagerer og får en vanskelig hverdag pga lekser blir snart både skolelei og det som verre er. Dere skal selvfølgelig lære barnet å fungere i en normal hverdag, men om lekser er vanskelig akkurat nå så må det fjernes.

Snakk med læreren, hør om det er andre måter dere kan lære viktige ting på. Å pugge firegangen en tirsdag unger er vrang er nytteløst for alle, men å øve på firegangen mens dere gjør noe annet og mer lystbetont kan fungere fint.

Det er noen ting det er vanskelig å lære seg uten lekser og mengdetrening, men det kan være bedre måter å gjøre det på enn å gjøre lekser etter en fastsatt ukeplan som får ungen helt i vranglås.

Anonymkode: 7fd14...955

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med en mor som var alvorlig syk.

Det jeg synes var trist var at hun lå å sov på morgenen.  Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt hvilen når barna var dratt ut av huset. 
 

 

Anonymkode: 87849...53d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Dette er ikke en rolig dag for noen,  så ja du er på bærtur. Sier ikke at mannen din ikke skal bidra, men stakkars mann. 

Anonymkode: feec9...95b

Hvorfor er det synd på ham som slipper bidra?

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er vokst opp med en mor som var alvorlig syk.

Det jeg synes var trist var at hun lå å sov på morgenen.  Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt hvilen når barna var dratt ut av huset. 
 

 

Anonymkode: 87849...53d

Jeg sovner ikke igjen når jeg først har vært oppe. Akkurat at jeg ikke står opp med dem hver dag tror jeg ikke bryr dem, de er jo vant til at far ikke er der de morgenen han jobber, så blir jo det samme. Holder jo at en forelder er der hver morgen. På helger og i ferier står jeg alltid opp tidligst av oss foreldre, og da nyter de å ha en time før noen voksne er oppe. Da får de lov å spille. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Fordi han må leve med dette kvinnemennesket. At hun bestemmer at dette er en vanlig(rolig) dag, for ei som er ufør, betyr ikke at det er en rolig dag og at mannen må innfinne seg med at dette er noe han MÅ hjelpe henne med. HI bestemmer ikke over mannen. Om han vil slappe av før kveldsskift/nattevakt, hvorfor ikke? Kanskje HI han lære av mannen, og senke skuldrene litt. Å hjelpe barn med lekser og lage middag er normalt hver dag, men hvis hun kutte rut unødvendig jag og mas så kan begge slappe mer av. 

Bestille ferietur og hente pakker på posten hver dag 😂😂😂 

Anonymkode: feec9...95b

Hvis man svare så bør man vite hva man svarer om. Hi gav ett eksempel på en dag, hun sa ikke at dette var ting hun gjorde hver dag.

Forøvrig så er det ikke slik at man kan la være å hjelpe med lekser, lage middag mm og det betyr at hi og mannen må dele på oppgavene i hjemmet hver eneste dag. Det betyr også at mannen ikke kan hvile før oppgavene er gjort og ungene har fått den oppfølgingen de trenger.

Anonymkode: a5444...6fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er det synd på ham som slipper bidra?

Anonymkode: d048a...963

Det er ikke det at han slipper å bidra, men at hun mener at han skal bidra på noe som er langt over normal forventning. At hun hauser opp livet sitt med alle mulige gjøremål og mener det er en rolig dag, hvordan ser en travel dag ut da? Hvorfor skal han bli tvunget til å delta på galskapen hennes? 

Anonymkode: feec9...95b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke det at han slipper å bidra, men at hun mener at han skal bidra på noe som er langt over normal forventning. At hun hauser opp livet sitt med alle mulige gjøremål og mener det er en rolig dag, hvordan ser en travel dag ut da? Hvorfor skal han bli tvunget til å delta på galskapen hennes? 

Anonymkode: feec9...95b

Galskapen? Å følge opp unger, lage mat, vaske klær og vedlikeholde huset, er det galskap?

Anonymkode: bc382...875

[Anonym bruker]

jeg er selv 100 prosent uføre og vet hvodan det er når mannen ikke helt skjønner at man ikke orker så mye når man er uføre

man får bare forklare det sånn at han skjønner det, og du bør ikke gjøre masse ting du ikke orker for da blir man aldri noe bra igjen, blir bare mye værre av det

Anonymkode: 9cf90...e53

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest innlegget nøye flere ganger.

Tror dette bare er trolling.

Deler av jobben hun gjør er å sitte på nettet for å bestille ferier og ting til oppussing.

 

Anonymkode: 87849...53d

[Anonym bruker]

Er det greit for deg om mannen tar seg av bestilling av ferie og ting til oppussing? Er det flott om han tar samtalene med BUP? For du kan sikkert be han ta det, så vil du ha 3 ting mindre å gjøre.

Anonymkode: 51c08...7d6