Ufør-hvor mye man gjør per dag

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp blitt ufør, etter gradvis nedtrapping fra jobb pga forverring i helsa. Min mann takler ikke dette så godt, og er nok egentlig litt misunnelig på meg fordi jeg "bare er hjemme" og ikke har så mye forpliktelser. 

Han ser jo ikke alt jeg gjør, ei heller ikke hvordan jeg har det hver dag mens han er på jobb. Han ytrer bortpå at han synes jeg bør gjøre mer hjemme, fordi han er jo sliten etter jobb sier han. 

Jeg er jo fortsatt på bunn helsemessig. Håper at avstand fra jobb og krav vil kunne bedre helsa litt og litt, men frisk blir jeg jo ikke. 

Er det virkelig så lite jeg gjør, mtp at jeg faktisk er ufør?

En dag som eksempel. Mannen jobber kveldsvakt så han står opp med barna, jeg passer på å sove litt lengre siden jeg må ta alt på natt med barnet vi har med ekstra utfordringer, hun våkner flere ganger per natt så jeg får aldri mange timer i strekk. Jeg står opp 930. Ordner meg og prøver "trene" litt, dvs bittelitt bøy og tøy ala trim for eldre 🙈

Bærer ned skittentøy, sorterer, setter på vask. Tar ned og bytter sammen alt som er tørt fra en annen dag. Hviler litt på sofaen. Drar til skolen og henter sønn som skal til tannlegen, kjører dit og leverer ham på skolen igjen etter tannlege. Ny hvil.

Snakker med BUP, oppfølging datter. Ny klesvask, henger opp forrige. Ny hvil. Mannen drar på jobb. Så sitter jeg på PC ordner med regninger, bestiller ferietur til sommeren og ser etter og bestiller ting til oppussing vi driver med. Sender og svarer på mailer ang dette. Ny hvil.

Rydder litt rundt i huset. Barn kommer hjem, de spiser og jeg må rydde litt etter dem. Henge opp klesvask. Ny hvil. Kjøre barn på aktivitet, mens de trener handler jeg og henter pakker på posten. Leverer bibliotekbøker. Hjem, lage middag mens jeg hjelper ene barnet med lekser. Vi spiser, jeg rydder etter mat, hviler og gjør lekser med barn nummer to som hater lekser. Barn 3 er ganske selvdreven, men må minnes på å gjøre lekser.

Hviler litt igjen før det bærer avgårde med legging. Begge de to yngste sliter med angst, så jeg må sitte på senga til de sovner, så legger i to runder. Må be eldste legge seg etter det. Da er klokka 22 og jeg er helt fullstendig utslitt. Masse smerter og vondter og tåkete hode. 

Jeg skjønner ikke at dette er så lite? Mtp at jeg er syk? Jeg er jo mye alene med barna også, det er faktisk heltidsjobb det i seg selv, men gan har jo aldri prøvd å være mye alene med dem. 

Jeg er utslitt og spredt hver sag, får liksom aldri hentet meg inn igjen heller. Jeg vet at andre må gjøre dette pluss jobb, men det er jeg jo for syk til. Og jeg skammer meg og hår konstant med dårlig samvittighet for at jeg ikke får til mer.

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Beklager alle skrivefeil. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Om du gjør lite eller mye er helt umulig for andre å vite! Det er du som er syk og kjenner hva kroppen din tåler. 
 

Oppfølging av barn med ekstra behov kan være svært slitsomt. Men det er jo ingen grunn til st du skal stå i akkurat det alene. Det burde dere kunne samarbeide om. Det samme med oppgaver som å følge til tannlege, følge på fritidsaktiviteter osv. Ut fra det du beskriver så høres det ut som om det er oppfølging av ungene som sliter deg ut?

Anonymkode: 85f14...7fe

[Anonym bruker]

Du gjør mer enn jeg klarer, og jeg er 60% sykemeldt 

Anonymkode: 7a223...d5f

[Anonym bruker]

Vil si du gjør så og si ingenting 

Anonymkode: 283cd...a01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Om du gjør lite eller mye er helt umulig for andre å vite! Det er du som er syk og kjenner hva kroppen din tåler. 
 

Oppfølging av barn med ekstra behov kan være svært slitsomt. Men det er jo ingen grunn til st du skal stå i akkurat det alene. Det burde dere kunne samarbeide om. Det samme med oppgaver som å følge til tannlege, følge på fritidsaktiviteter osv. Ut fra det du beskriver så høres det ut som om det er oppfølging av ungene som sliter deg ut?

Anonymkode: 85f14...7fe

Oppfølging av barna er jo en stor del av det daglige, og det havner jo mye på meg når han er mye på jobb når de har fri. 

Det er nettopp det, jeg kjenner jo på kroppen at jeg gjør for mye hver dag, men det er ikke så mye mindre jeg får gjort, dette var jo en rolig dag... det meste i huset faller jo på meg, det samme med oppfølging barn, og det fjerde skiftet eller hva de kaller det er også kun meg. Lite/ingen støtte fra mannen, han gir meg mest pes for tiden fordi han synes jeg sluntrer unna og skulle gjort alt så han kun trengte å jobbe. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Hvorfor var ikke mannen med barnet sitt til tannlegen?

Anonymkode: ac7e5...37e

[Anonym bruker]

Du gjør på ingen måte lite, og jeg skjønner egentlig ikke når du skal få tid til å gjøre det du egentlig skal- ta vare på helsa di. 

Anonymkode: bc382...875

[Anonym bruker]

Du er syk, din jobb er å ta vare på deg selv. Din jobb er ikke å gjøre mer hjemme. Jeg kan forstå at han føler det litt urettferdig, men du er jo ikke uføretrygdet for gøy.

Anonymkode: 79a12...847

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor var ikke mannen med barnet sitt til tannlegen?

Anonymkode: ac7e5...37e

Jeg må ta alt sånt. Da hadde jo han fri. Før skiftet sitt. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Du gjør på ingen måte lite, og jeg skjønner egentlig ikke når du skal få tid til å gjøre det du egentlig skal- ta vare på helsa di. 

Anonymkode: bc382...875

Nei, det er nettopp det. Rekker aldri det. Og null forståelse fra mannen på at nå er egentlig "jobben" min å ta vare på meg selv og prøve å bli litt bedre. Det er jo ikke akkurat noe å trakte etter å være ufør, selv om man sikkert kan tenke på en travel dag på jobb at det høres digg ut å "bare gå hjemme". Kunne kanskje vært det en periode -om jeg var frisk. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Mannen din høres ut som en dritt!!!!! 

Anonymkode: c1f57...2e1

[the amazing spidermamma]

Jeg synes du gjør masse, du har jo egentlig aldri ordentlig fri, ikke en gang på natta. 

Men mannen din er kanskje sliten, han også, ser dere driver med oppussing også, midt oppi alt? Da kan det være vanskelig å "tåle" at den andre bare legger seg på sofaen (mener IKKE at du ikke skal gjøre det, altså!). 

Eller er han bare ikke vant til å se andres behov uansett? Gjør han ingenting når han er hjemme, bortsett fra å sende ungene på skolen? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg må ta alt sånt. Da hadde jo han fri. Før skiftet sitt. 

Anonymkode: d048a...963

Hva i all verden? Din jobb er å ta vare på egen helse. Han har kveldsskift så du må ta alt av aktiviteter, lekser og legging alene (i din fritid). Mens han i sin fritid gjør hva? Sitter hjemme og sløver mens du er både på møte med Bup og følger et barn til tannlege. Fy, for en dott du er gift med. På tide at han begynner å ta ansvar....

Anonymkode: 5765e...f1b

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (14 minutter siden):

Jeg synes du gjør masse, du har jo egentlig aldri ordentlig fri, ikke en gang på natta. 

Men mannen din er kanskje sliten, han også, ser dere driver med oppussing også, midt oppi alt? Da kan det være vanskelig å "tåle" at den andre bare legger seg på sofaen (mener IKKE at du ikke skal gjøre det, altså!). 

Eller er han bare ikke vant til å se andres behov uansett? Gjør han ingenting når han er hjemme, bortsett fra å sende ungene på skolen? 

Oppussing er satt bort, men alt må jo organiseres og planlegges, og noe må jeg jo rydde, vaske og klargjøre før og etter håndtverkerne gjør sitt. Så det er jo litt ekstra styr for meg oppi alt annet, men måtte gjøres. Og jeg har ingen handy mann. 

Nei, tror faktisk ikke han ser andres behov. Feks om han skal legge yngste, og det egentlig er over leggetid allerede (jeg må jo alltid få ham til å gå opp å få startet legging selv om det er han som skal gjøre det, han eier ikke tidsperspektiv og tar lett på "rutiner") så skynder han seg ikke bare opp og får lagt barnet før det blir alt for sent, for han må bare sette på oppvaskmaskin først eller bære ut søpla. Kan ikke gjøre det etter legging, for han har behov for å få det unna... 

Han lager litt mat og kjører oppvaskmaskin, tar ut søppel og gjør der meste ute. Men er jo ikke daglige oppgaver der.

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg må ta alt sånt. Da hadde jo han fri. Før skiftet sitt. 

Anonymkode: d048a...963

Ja da har han fri til å gjøre akkurat det. Så du får hvilt

Anonymkode: ac7e5...37e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg må ta alt sånt. Da hadde jo han fri. Før skiftet sitt. 

Anonymkode: d048a...963

Hvorfor har du ham egentlig?

Anonymkode: 62209...82e

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ufør, men mannen min jobber kveldsvakter hver 4 uke. Jeg har også måtte forklare til han at han må gjøre ting på dagtid når han er hjemme. Og jeg legger som regel barnas lege og tannlegetimer i dosse ukene som han da må følge opp.  jeg må følge opp barna og deres aktiviteter, middag og lignende på kveldstid. Jeg går skole I tillegg og sitter derfor mye å leser etter at barna er lagt. 

Anonymkode: ac7e5...37e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har nettopp blitt ufør, etter gradvis nedtrapping fra jobb pga forverring i helsa. Min mann takler ikke dette så godt, og er nok egentlig litt misunnelig på meg fordi jeg "bare er hjemme" og ikke har så mye forpliktelser. 

Han ser jo ikke alt jeg gjør, ei heller ikke hvordan jeg har det hver dag mens han er på jobb. Han ytrer bortpå at han synes jeg bør gjøre mer hjemme, fordi han er jo sliten etter jobb sier han. 

Jeg er jo fortsatt på bunn helsemessig. Håper at avstand fra jobb og krav vil kunne bedre helsa litt og litt, men frisk blir jeg jo ikke. 

Er det virkelig så lite jeg gjør, mtp at jeg faktisk er ufør?

En dag som eksempel. Mannen jobber kveldsvakt så han står opp med barna, jeg passer på å sove litt lengre siden jeg må ta alt på natt med barnet vi har med ekstra utfordringer, hun våkner flere ganger per natt så jeg får aldri mange timer i strekk. Jeg står opp 930. Ordner meg og prøver "trene" litt, dvs bittelitt bøy og tøy ala trim for eldre 🙈

Bærer ned skittentøy, sorterer, setter på vask. Tar ned og bytter sammen alt som er tørt fra en annen dag. Hviler litt på sofaen. Drar til skolen og henter sønn som skal til tannlegen, kjører dit og leverer ham på skolen igjen etter tannlege. Ny hvil.

Snakker med BUP, oppfølging datter. Ny klesvask, henger opp forrige. Ny hvil. Mannen drar på jobb. Så sitter jeg på PC ordner med regninger, bestiller ferietur til sommeren og ser etter og bestiller ting til oppussing vi driver med. Sender og svarer på mailer ang dette. Ny hvil.

Rydder litt rundt i huset. Barn kommer hjem, de spiser og jeg må rydde litt etter dem. Henge opp klesvask. Ny hvil. Kjøre barn på aktivitet, mens de trener handler jeg og henter pakker på posten. Leverer bibliotekbøker. Hjem, lage middag mens jeg hjelper ene barnet med lekser. Vi spiser, jeg rydder etter mat, hviler og gjør lekser med barn nummer to som hater lekser. Barn 3 er ganske selvdreven, men må minnes på å gjøre lekser.

Hviler litt igjen før det bærer avgårde med legging. Begge de to yngste sliter med angst, så jeg må sitte på senga til de sovner, så legger i to runder. Må be eldste legge seg etter det. Da er klokka 22 og jeg er helt fullstendig utslitt. Masse smerter og vondter og tåkete hode. 

Jeg skjønner ikke at dette er så lite? Mtp at jeg er syk? Jeg er jo mye alene med barna også, det er faktisk heltidsjobb det i seg selv, men gan har jo aldri prøvd å være mye alene med dem. 

Jeg er utslitt og spredt hver sag, får liksom aldri hentet meg inn igjen heller. Jeg vet at andre må gjøre dette pluss jobb, men det er jeg jo for syk til. Og jeg skammer meg og hår konstant med dårlig samvittighet for at jeg ikke får til mer.

Anonymkode: d048a...963

Jeg er ufør selv, for meg er det der altfor mye. Jeg får til bare å hjelpe barna på morgenen før skolen, sender de av gårde og sove resten av dagen. 

Skriv ned alt du gjør på en liste. Da blir det svart på hvitt. 

Så gjør mannen din det også.  Så ser dere det, hvem som gjør mest. Og det er nok deg/ vi kvinner uansett. Mye usynlig jobbing. 

En blemme jeg gjorde rett etter ulykken, var å gjøre " alt" for å kompensere for at stakkars kjæresten min var sammen med meg som " bare" var hjemme og mye syk. 

 

Anonymkode: 66ffe...937

[Anonym bruker]

Først: dere bør sette oppussing på vent. Om du er ufør nylig, og han er sliten, så er det ikke ideelt å pusse opp akkurat nå. Da faller vel det meste der på han?

Neste: dette var ikke en vanlig dag. Det var tannlegetime, bestilling av ferie og samtale med BUP. Ellers satt du på to klesvask, brettet en/to av husarbeid, kjørte på trening og handlet. Rydde etter mat kan barna lære seg å hjelpe til med. De er skolebarn, og selv om de har utfordringer, så kan de ikke unnskyldes å hjelpe til hjemme. Lekser tar den tiden det tar, men det er jo ikke noe som er fysisk slitsomt. 

Anonymkode: 51c08...7d6

[the amazing spidermamma]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

(skulle ikke sitere, får det ikke bort!) 

Enig i at barna sikkert kan bidra mer, men da faller denne opplæringen etter all sannsynlighet på HI. Slike ting må gjentas og følges opp, de færreste barn blir selvgående etter én beskjed. 

Og selv om ikke lekser i seg selv er fysisk slitsomt, så kan det være utmattende å motivere, mase, følge opp, alt det mentale som kreves når man har et barn som skal gjennomføre noe det ikke ønsker. 

Det samme gjelder å følge opp oppussing, som det også tydeligvis er HI som gjør. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Først: dere bør sette oppussing på vent. Om du er ufør nylig, og han er sliten, så er det ikke ideelt å pusse opp akkurat nå. Da faller vel det meste der på han?

Neste: dette var ikke en vanlig dag. Det var tannlegetime, bestilling av ferie og samtale med BUP. Ellers satt du på to klesvask, brettet en/to av husarbeid, kjørte på trening og handlet. Rydde etter mat kan barna lære seg å hjelpe til med. De er skolebarn, og selv om de har utfordringer, så kan de ikke unnskyldes å hjelpe til hjemme. Lekser tar den tiden det tar, men det er jo ikke noe som er fysisk slitsomt. 

Anonymkode: 51c08...7d6

Oppussing må gjøres pga diverse, og er satt bort. Eneste vi må gjøre er organisere, bestille og planlegge alt. Samt rydding, vask osv og kontakt med håndverkere. Det gjør jeg alt. 

Tok denne dagen da den var nærmest og jeg husket den. Lekser er noe av det mest slitsomme jeg gjør, spesielt med en som nekter og utagerer. Det kreve konsentrasjon og håndtering av stress, og tålmodighet. Og dette er vel det jeg sliter mest med med min sykdom. Psykisk utmattelse er like slitsomt som fysisk. Så logistikk og dagens kjas og mas opplever jeg som veldig slitsomt selv om det kanskje ikke er så mye aktivitet rent fysisk. 

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (5 timer siden):

Enig i at barna sikkert kan bidra mer, men da faller denne opplæringen etter all sannsynlighet på HI. Slike ting må gjentas og følges opp, de færreste barn blir selvgående etter én beskjed. 

Og selv om ikke lekser i seg selv er fysisk slitsomt, så kan det være utmattende å motivere, mase, følge opp, alt det mentale som kreves når man har et barn som skal gjennomføre noe det ikke ønsker. 

Det samme gjelder å følge opp oppussing, som det også tydeligvis er HI som gjør. 

Ja, du har rett, det å få slike ting i rutine er også en stor jobb, spesielt med en som krever mye ekstra. 

Ja, for meg er den psykiske belastningen størst, det å skulle huske alt, følge opp alt, ha ansvaret for alt. Jeg blir ikke like fort sliten i kroppen, men hodet henger ikke med som igjen går ut over kroppen og gir somatiske plager.

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg er ufør selv, for meg er det der altfor mye. Jeg får til bare å hjelpe barna på morgenen før skolen, sender de av gårde og sove resten av dagen. 

Skriv ned alt du gjør på en liste. Da blir det svart på hvitt. 

Så gjør mannen din det også.  Så ser dere det, hvem som gjør mest. Og det er nok deg/ vi kvinner uansett. Mye usynlig jobbing. 

En blemme jeg gjorde rett etter ulykken, var å gjøre " alt" for å kompensere for at stakkars kjæresten min var sammen med meg som " bare" var hjemme og mye syk. 

 

Anonymkode: 66ffe...937

God ide å synliggjøre det. Jeg har nok også kompensert en god del.

Anonymkode: d048a...963

[Anonym bruker]

Hva gjør mannen din I huset hvis han har dagvakt?

Anonymkode: ac7e5...37e