Sorg og forståelse, ufør

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 6.4.2024 den 9.45):

Bare en liten kommentar til det: når du bor sammen med noen som ikke tar ansvar for husarbeid, må du ta ditt rot OG hans rot. Er du alene, trenger du bare å tenke på ditt eget. Det kan være så mye enklere å da heller gjøre alt selv. 

Anonymkode: 4ac11...cb0

Det tenkte jeg også da jeg ble skilt. At nå er det en mindre å rydde etter. Men da alt havnet på meg ble det likevel mer å gjøre. 

Anonymkode: 63a42...e76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det tenkte jeg også da jeg ble skilt. At nå er det en mindre å rydde etter. Men da alt havnet på meg ble det likevel mer å gjøre. 

Anonymkode: 63a42...e76

For min del ble det mindre å gjøre. Det kommer jo ann på hvor mye han faktisk bidrar med. Noe han kunne finne på å bidra med, var å gå ut med bosset, ca en gang i skuddåret. Så selv om jeg må gjøre alt alene nå, er det likevel bedre. For jeg gjør det jeg vil, på min måte, når jeg vil. Uten å måtte trygle om å få ham til å gjøre noe. Den psykiske lettelsen å slippe unna den belastningen, har gjort underverker.

Anonymkode: 4ac11...cb0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

For min del ble det mindre å gjøre. Det kommer jo ann på hvor mye han faktisk bidrar med. Noe han kunne finne på å bidra med, var å gå ut med bosset, ca en gang i skuddåret. Så selv om jeg må gjøre alt alene nå, er det likevel bedre. For jeg gjør det jeg vil, på min måte, når jeg vil. Uten å måtte trygle om å få ham til å gjøre noe. Den psykiske lettelsen å slippe unna den belastningen, har gjort underverker.

Anonymkode: 4ac11...cb0

Den psykiske delen er jeg enig i. Det er derfor jeg har valgt å leve alene etterpå. Men jeg fikk ikke bare alt av husarbeid. Men alt av kjøring til treninger, foreldremøter, utviklingssamtaler, henting hos venner osv. Og så ble barna eldre, flere treninger, flere og lengre unna vennebesøk, besøk av andre. Og mindre tid til husarbeid generelt. Barna var jo bare hos meg. Heldigvis hjelper de til mer når de blir eldre, men på det meste var det 6 treninger hver uke.

Uheldigvis har alle mine 3 diagnoser også, og alle kom etter skilsmissen. Så det kan være at det ble for mye for akkurat meg da. Men jeg husker det som veldig mye mer å gjøre å bli alene. Men jeg husker også hvor deilig det var å slippe å tråkke over buksen som lå på stuegulvet her eneste dag. Og det å slippe å irritere meg over at jeg måtte hente i barnehagen selv om han var hjemme en time før meg

Anonymkode: 63a42...e76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Den psykiske delen er jeg enig i. Det er derfor jeg har valgt å leve alene etterpå. Men jeg fikk ikke bare alt av husarbeid. Men alt av kjøring til treninger, foreldremøter, utviklingssamtaler, henting hos venner osv. Og så ble barna eldre, flere treninger, flere og lengre unna vennebesøk, besøk av andre. Og mindre tid til husarbeid generelt. Barna var jo bare hos meg. Heldigvis hjelper de til mer når de blir eldre, men på det meste var det 6 treninger hver uke.

Uheldigvis har alle mine 3 diagnoser også, og alle kom etter skilsmissen. Så det kan være at det ble for mye for akkurat meg da. Men jeg husker det som veldig mye mer å gjøre å bli alene. Men jeg husker også hvor deilig det var å slippe å tråkke over buksen som lå på stuegulvet her eneste dag. Og det å slippe å irritere meg over at jeg måtte hente i barnehagen selv om han var hjemme en time før meg

Anonymkode: 63a42...e76

Alle situasjoner er ulike, og det er viktig å tenke nøye over valget en tar. I din situasjon ser jeg absolutt at det ble mye mer å gjøre. For min del har vi barna 50/50, så jeg har alltid en uke å hente meg inn på alt av husarbeid osv. 

Skal en ut av forholdet, må en være forberedt på å sitte med alt alene. En må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. For min del veide den psykiske delen mye mer enn alt det praktiske. Så spørsmålet blir; angrer du? Skulle du ønske at du ble værende? Eller var det verdt det å heller stå alene med det praktiske?

Anonymkode: 4ac11...cb0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Alle situasjoner er ulike, og det er viktig å tenke nøye over valget en tar. I din situasjon ser jeg absolutt at det ble mye mer å gjøre. For min del har vi barna 50/50, så jeg har alltid en uke å hente meg inn på alt av husarbeid osv. 

Skal en ut av forholdet, må en være forberedt på å sitte med alt alene. En må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. For min del veide den psykiske delen mye mer enn alt det praktiske. Så spørsmålet blir; angrer du? Skulle du ønske at du ble værende? Eller var det verdt det å heller stå alene med det praktiske?

Anonymkode: 4ac11...cb0

Tja. Livet mitt har vært et rent helvete etterpå. Men angrer nok ikke. Angrer mer på at jeg en gang valgte den mannen.

Anonymkode: 63a42...e76