Mannen min misliker mine vennskap med eksmannen sine ekskoner.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det var nok ditt sarkastiske, overdrevne og passiv-aggressive «kosemoselykkeligfamilie-bilder» som ga inntrykk av at du helst vil holde mannen din sin første familie (i hvert fall ekskona…) på god avstand.

Nei, jeg er ikke venner med alle jeg har elsket gjennom livet. Men det utelukker vel ikke at jeg kan være veldig glad i andre jeg har elsket gjennom livet?

Faren til barna mine er helt spesiell for meg, og jeg er spesiell for ham. Selv om vi ikke elsker hverandre lenger så har vi en fortid sammen der vi har delt det viktigste i livet, nemlig å få barn. Vi har felles interesser og mål for barna våre, og det er vårt felles, unike prosjekt. Vi liker hverandre som personer fremdeles, og det er ingen grunn til at vi ikke skal omgås.

Bare å lese dette gir nok enkelte «nypatnere» gnagsår, hepatitt og høyt blodtrykk, men det finnes altså voksne mennesker som ikke har noen problemer med at partneren har er godt forhold til eksen.

Anonymkode: 7ebe6...6cd

Å ha et godt forhold til eksen og å fortsatt være hverandres SPESIELLE etter et brudd er ganske så forskjellige ting. Selvfølgelig skal man ikke være sjalu på eksen uten grunn. Når det gjelder det å holde mannens ekskone på avstand, så har jeg aldri uttrykt noe slik ønske - de har sluttet å omgås før jeg kom inn i bildet. Flere år før, faktisk.

Anonymkode: dc04b...799

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å ha et godt forhold til eksen og å fortsatt være hverandres SPESIELLE etter et brudd er ganske så forskjellige ting. Selvfølgelig skal man ikke være sjalu på eksen uten grunn. Når det gjelder det å holde mannens ekskone på avstand, så har jeg aldri uttrykt noe slik ønske - de har sluttet å omgås før jeg kom inn i bildet. Flere år før, faktisk.

Anonymkode: dc04b...799

Ok. Her diskuterer vi på generelt nivå, ikke deg spesielt.

Anonymkode: 7ebe6...6cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ok. Her diskuterer vi på generelt nivå, ikke deg spesielt.

Anonymkode: 7ebe6...6cd

Nettopp. Og da finnes ikke noe "generelt nivå" på hva som er vanlig i forhold mellom ekser etter brudd. Det er så mange vaner som det er brudd, fordi alle er forskjellige.

Anonymkode: dc04b...799

[Anonym bruker]

 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ok. Her diskuterer vi på generelt nivå, ikke deg spesielt.

Anonymkode: 7ebe6...6cd

Nå ser det ut til at du både diskuterer og spekulerer rundt ...799 spesielt - men hun kan altså ikke svare på dette fordi diskusjonen er "generell"?

⬇️

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det var nok ditt sarkastiske, overdrevne og passiv-aggressive «kosemoselykkeligfamilie-bilder» som ga inntrykk av at du helst vil holde mannen din sin første familie (i hvert fall ekskona…) på god avstand.

Anonymkode: 7ebe6...6cd

Anonymkode: f4a6b...357

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

 

Nå ser det ut til at du både diskuterer og spekulerer rundt ...799 spesielt - men hun kan altså ikke svare på dette fordi diskusjonen er "generell"?

⬇️

Anonymkode: f4a6b...357

Jepp. Når det gjelder mine svar, så er diskusjonen generell. Men personangrep mot meg er generelle nok til å høre med i diskusjonen  

Anonymkode: dc04b...799

[Anonym bruker]

Altså... bare nysgjerrig. når han får seg en ny dame og dere dermed får en ny inn exdameklubben, har dere kontakt med den nye damen?  og om hun ikke får barn  med han og det blir slutt får hun være med dere? eller er det et krav  at det må være barn med?

Jeg tenker at barna er heldig som kan få kjenne hverandre, dere damene får jo noen som har opplevd mye av det samme å dele erfaringer med. supert minisamfunn. men advarer dere hans nye damer om at dere er der og at han har en litt rar forhistorie eller lar dere henne finne det ut selv?

Anonymkode: ffa89...730

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Altså... bare nysgjerrig. når han får seg en ny dame og dere dermed får en ny inn exdameklubben, har dere kontakt med den nye damen?  og om hun ikke får barn  med han og det blir slutt får hun være med dere? eller er det et krav  at det må være barn med?

Jeg tenker at barna er heldig som kan få kjenne hverandre, dere damene får jo noen som har opplevd mye av det samme å dele erfaringer med. supert minisamfunn. men advarer dere hans nye damer om at dere er der og at han har en litt rar forhistorie eller lar dere henne finne det ut selv?

Anonymkode: ffa89...730

Herregud. 

Tror du noen tar stilling til en hypotetisk situasjon før damen i det hele tatt har dukket opp? De holder vel kontakten med folk de syns de har det hyggelig med?

Anonymkode: ccb13...af7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Herregud. 

Tror du noen tar stilling til en hypotetisk situasjon før damen i det hele tatt har dukket opp? De holder vel kontakten med folk de syns de har det hyggelig med?

Anonymkode: ccb13...af7

Sånn som han bytter ut damer hele tiden ifølge TS, er en slik situasjon ganske sannsynlig. 

Anonymkode: dc04b...799

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Altså... bare nysgjerrig. når han får seg en ny dame og dere dermed får en ny inn exdameklubben, har dere kontakt med den nye damen?  og om hun ikke får barn  med han og det blir slutt får hun være med dere? eller er det et krav  at det må være barn med?

Jeg tenker at barna er heldig som kan få kjenne hverandre, dere damene får jo noen som har opplevd mye av det samme å dele erfaringer med. supert minisamfunn. men advarer dere hans nye damer om at dere er der og at han har en litt rar forhistorie eller lar dere henne finne det ut selv?

Anonymkode: ffa89...730

Eksdameklubben?  Virkelig? 

Nå har det vært nye gjennom årene ja, og nei alle er selvfølgelig ikke interessert i å bli hverken kjent eller holde kontakt. Det har ikke vært noen som har prøvd å hindre tradisjonen med at vi samles til bursdager osv, og det kommer nok av at vi er flere og ikke bare én? Tror du vi er annerledes enn andre på hvem vi velger å omgås? Vi omgås de det faller seg naturlig å være sammen med uavhengig av barn. Vi ble forøvrig enige om at barna skal kjenne hverandre som andre søsken gjør. Det er ganske mange barn etterhvert da de igjen har fått nye søsken. Det virker kanskje kaotisk men det er jo ikke det for oss som er vant til det. 

Anonymkode: 6c084...78f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Sånn som han bytter ut damer hele tiden ifølge TS, er en slik situasjon ganske sannsynlig. 

Anonymkode: dc04b...799

Det betyr ikke at noen planlegger framtidige relasjoner likevel… 🙄

Anonymkode: ccb13...af7

[Anonym bruker]

Hi, først av alt vil jeg berømme deg og de andre mødrene for at dere har greid å etablere og opprettholde et såpass godt forhold og satt barna deres først!

Med en far som roter til livet sitt i så stor grad, og som bringer så mange barn til verden i hans kaos, så hadde det vært veldig lett for at disse ungene knapt visste om hverandre, eller at bare de som var nærmest hverandre i alder kjente hverandre. Og selv om far tydeligvis har mye rot i seg på en del områder, så skal han også berømmes for å greie å holde et såpass godt samarbeid med alle dere mødrene.

Det som gjør at dette har fungert i alle disse årene, det er jo nettopp fordi forholdet mellom dere mødrene og hver mors forhold til barnas far er avklart, platonisk og udramatisk, i så stor grad at alle greier å fokusere på det som er viktig her - at disse barna med en svært så alternativ familie får lov å vokse opp som en del av en søskenflokk, bli godt kjent med sine søsken, skape felles minner med søsknene fra oppveksten. Dette tenker jeg er det du bør snakke med din mann om. Skal han leve med deg, da må han også leve med at dine barn har en utvidet søskenflokk og alternativ familie.

Jeg tror problemet ligger i det han nå har innrømmet til deg, at hans kompiser mobbet ham. Og det blir sikkert ikke siste gangen det kommer slengbemerkninger som det. Nettopp derfor er det så viktig at du og han snakker om dette, normaliserer det, slik at han er så trygg på situasjonen og deg at han lett kan stoppe slike dumme kommentarer. For han har all makt i de situasjonene. Reagerer han blir det morsomt å erte ham med dette, og det kan også gi inntrykk av at det er ting å skjule. Om han istedenfor eier situasjonen, viser at han er helt trygg i den, og heller ler det bort og sier "ha-ha, nei, de damene der er helt ferdig med ham, det er jo eneste grunn til at de og han ikke flyr i tottene på hverandre. De er som en kjedelig vennegjeng som tilfeldigvis har barn som er søsken. Synes det er flott, jeg, at de greier å prioritere barnas søskenforhold så godt uten å lage unødvendig drama!"

At han ble satt ut av slike kommentarer fra kompisene, det kan jeg forstå. Han følte seg nok dum, gjort litt til hanrei (selv om han vet bedre), og siden du er nærmest ble det du som fikk det. Det er selvfølgelig ikke ok, men reaksjonen hans kan likevel forstås.

At han ikke liker barnefar, det er greit å snakke om, at det er greit at han ikke liker ham, men at det uansett ikke er viktig. Du kan jo også støtte mannen din ved å si deg enig i at det er langt fra optimalt at far til barna har valgt å få så mange barn med så mange, men at når han først har gjort det, så må du og de andre mødrene bare gjøre det beste ut av det. Og at selv om faren kanskje er en dust på en del områder, så respekterer du at han greier å bidra til at søsknene kan ha den kontakten de nå har siden dere mødre har jobbet med kontakten.

Jeg tror dette ordner seg fint om dere bare snakker ordentlig sammen. Siden han har visst om ordningen siden han møtte deg så burde det være unødvendig. Men når situasjonen med hans kompiser oppstod, så viser det bare at dere likevel trenger å trygge hverandre og snakke sammen om det. Det koster deg dessuten lite å bekrefte for mannen din at du ikke ønsker deg noen andre enn ham, og si at han tror vel ikke oppriktig at du har noen som helst ønsker om å ha noe forhold til barnas far, eller at han er en trussel for deg og han. Og kanskje kan du lette ting litt ved å si til mannen din neste gang du skal i søskenselskap, at du er glad det er mannen din som er mannen din og ingen andre, og at du setter pris på at han aksepterer denne alternative søskenflokken for ungene dine - og at du gleder deg til du kommer hjem igjen etterpå. Det koster deg så lite å vise ham at du setter pris på ham, og det vil trolig trygge ham slik at han oppriktig bare kan le om han får noen sleivkommentarer fra andre en senere gang. Fordi han vet du gleder deg over at det er nettopp han du kan komme hjem til etter disse søskentreffene.

Jeg synes det er flott når foreldre så tydelig viser at dere setter barna først, og at dere greier å gjøre det til en mest mulig naturlig situasjon, tross kaoset som kunne ha hersket.

Hilsen ufrivillig barnløs stemor - som iflg. mange på forumet burde vært sjefsbitcha selv

 

Anonymkode: 77a11...8d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Hi, først av alt vil jeg berømme deg og de andre mødrene for at dere har greid å etablere og opprettholde et såpass godt forhold og satt barna deres først!

Med en far som roter til livet sitt i så stor grad, og som bringer så mange barn til verden i hans kaos, så hadde det vært veldig lett for at disse ungene knapt visste om hverandre, eller at bare de som var nærmest hverandre i alder kjente hverandre. Og selv om far tydeligvis har mye rot i seg på en del områder, så skal han også berømmes for å greie å holde et såpass godt samarbeid med alle dere mødrene.

Det som gjør at dette har fungert i alle disse årene, det er jo nettopp fordi forholdet mellom dere mødrene og hver mors forhold til barnas far er avklart, platonisk og udramatisk, i så stor grad at alle greier å fokusere på det som er viktig her - at disse barna med en svært så alternativ familie får lov å vokse opp som en del av en søskenflokk, bli godt kjent med sine søsken, skape felles minner med søsknene fra oppveksten. Dette tenker jeg er det du bør snakke med din mann om. Skal han leve med deg, da må han også leve med at dine barn har en utvidet søskenflokk og alternativ familie.

Jeg tror problemet ligger i det han nå har innrømmet til deg, at hans kompiser mobbet ham. Og det blir sikkert ikke siste gangen det kommer slengbemerkninger som det. Nettopp derfor er det så viktig at du og han snakker om dette, normaliserer det, slik at han er så trygg på situasjonen og deg at han lett kan stoppe slike dumme kommentarer. For han har all makt i de situasjonene. Reagerer han blir det morsomt å erte ham med dette, og det kan også gi inntrykk av at det er ting å skjule. Om han istedenfor eier situasjonen, viser at han er helt trygg i den, og heller ler det bort og sier "ha-ha, nei, de damene der er helt ferdig med ham, det er jo eneste grunn til at de og han ikke flyr i tottene på hverandre. De er som en kjedelig vennegjeng som tilfeldigvis har barn som er søsken. Synes det er flott, jeg, at de greier å prioritere barnas søskenforhold så godt uten å lage unødvendig drama!"

At han ble satt ut av slike kommentarer fra kompisene, det kan jeg forstå. Han følte seg nok dum, gjort litt til hanrei (selv om han vet bedre), og siden du er nærmest ble det du som fikk det. Det er selvfølgelig ikke ok, men reaksjonen hans kan likevel forstås.

At han ikke liker barnefar, det er greit å snakke om, at det er greit at han ikke liker ham, men at det uansett ikke er viktig. Du kan jo også støtte mannen din ved å si deg enig i at det er langt fra optimalt at far til barna har valgt å få så mange barn med så mange, men at når han først har gjort det, så må du og de andre mødrene bare gjøre det beste ut av det. Og at selv om faren kanskje er en dust på en del områder, så respekterer du at han greier å bidra til at søsknene kan ha den kontakten de nå har siden dere mødre har jobbet med kontakten.

Jeg tror dette ordner seg fint om dere bare snakker ordentlig sammen. Siden han har visst om ordningen siden han møtte deg så burde det være unødvendig. Men når situasjonen med hans kompiser oppstod, så viser det bare at dere likevel trenger å trygge hverandre og snakke sammen om det. Det koster deg dessuten lite å bekrefte for mannen din at du ikke ønsker deg noen andre enn ham, og si at han tror vel ikke oppriktig at du har noen som helst ønsker om å ha noe forhold til barnas far, eller at han er en trussel for deg og han. Og kanskje kan du lette ting litt ved å si til mannen din neste gang du skal i søskenselskap, at du er glad det er mannen din som er mannen din og ingen andre, og at du setter pris på at han aksepterer denne alternative søskenflokken for ungene dine - og at du gleder deg til du kommer hjem igjen etterpå. Det koster deg så lite å vise ham at du setter pris på ham, og det vil trolig trygge ham slik at han oppriktig bare kan le om han får noen sleivkommentarer fra andre en senere gang. Fordi han vet du gleder deg over at det er nettopp han du kan komme hjem til etter disse søskentreffene.

Jeg synes det er flott når foreldre så tydelig viser at dere setter barna først, og at dere greier å gjøre det til en mest mulig naturlig situasjon, tross kaoset som kunne ha hersket.

Hilsen ufrivillig barnløs stemor - som iflg. mange på forumet burde vært sjefsbitcha selv

 

Anonymkode: 77a11...8d4

Takk! 

Nå var jeg veldig ung når jeg ble sammen med eksen, og på et helt annet sted i livet. Jeg hadde ikke helt klart for meg hvilke verdier jeg ville ha i livet,og ettersom eksen var endel eldre så ble jeg på en måte bare med på karusellen. Jeg vet ærlig talt ikke om det var særlig med følelser annet enn overfladisk forelskelse dengang fra min side, og alt dette vet jo min nåværende mann om. Han har en helt annen livsstil og andre verdier, og vi har snakket om slike ting. Blant annet har vi snakket om at barnet er veldig påvirket av faren ift livsstil og jobb, og om det ikke har bekymret meg, så har jeg heller ikke helt ønsket det. Heldigvis er ikke mannen min negativ til sønnen min, selv om han misliker faren. Jeg har heller aldri kommentert hans negative holdning til faren, for jeg kan jo skjønne at han ikke liker han så godt. Samtidig så har jo eksen sine klare kvaliteter også, for han har alltid behandlet oss mødrene med respekt, alltid hjulpet om det var noe, og ikke minst er han også sånn mot barna. Jeg har heller ikke snakket noe særlig om det, for det er ingen grunn til det.

Alt har vært avklart og greit frem til nå, så jeg ble tatt på senga over dette. Det er konflikter på grunn av forretninger at de to kompisene slang disse bemerkningene. Ingenting personlig eller privat, så alt ble så utrolig merkelig for meg. Også at mannen tok det til seg og ut på meg. Det overrasket meg veldig fordi han er en real person som ikke bruker å være hverken urimelig eller irrasjonell. Dette har jeg sagt til ham også, så vi har fått snakket mer om det. Han har bedt om tilgivelse og det er fint og oppgjort. Jeg håper ikke at det blir noe mer krøll pga eksen nå, og at min mann må jobbe litt med forakten for han. Det skal ikke være noe problem mellom oss tenker jeg. 

Anonymkode: 6c084...78f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Takk! 

Nå var jeg veldig ung når jeg ble sammen med eksen, og på et helt annet sted i livet. Jeg hadde ikke helt klart for meg hvilke verdier jeg ville ha i livet,og ettersom eksen var endel eldre så ble jeg på en måte bare med på karusellen. Jeg vet ærlig talt ikke om det var særlig med følelser annet enn overfladisk forelskelse dengang fra min side, og alt dette vet jo min nåværende mann om. Han har en helt annen livsstil og andre verdier, og vi har snakket om slike ting. Blant annet har vi snakket om at barnet er veldig påvirket av faren ift livsstil og jobb, og om det ikke har bekymret meg, så har jeg heller ikke helt ønsket det. Heldigvis er ikke mannen min negativ til sønnen min, selv om han misliker faren. Jeg har heller aldri kommentert hans negative holdning til faren, for jeg kan jo skjønne at han ikke liker han så godt. Samtidig så har jo eksen sine klare kvaliteter også, for han har alltid behandlet oss mødrene med respekt, alltid hjulpet om det var noe, og ikke minst er han også sånn mot barna. Jeg har heller ikke snakket noe særlig om det, for det er ingen grunn til det.

Alt har vært avklart og greit frem til nå, så jeg ble tatt på senga over dette. Det er konflikter på grunn av forretninger at de to kompisene slang disse bemerkningene. Ingenting personlig eller privat, så alt ble så utrolig merkelig for meg. Også at mannen tok det til seg og ut på meg. Det overrasket meg veldig fordi han er en real person som ikke bruker å være hverken urimelig eller irrasjonell. Dette har jeg sagt til ham også, så vi har fått snakket mer om det. Han har bedt om tilgivelse og det er fint og oppgjort. Jeg håper ikke at det blir noe mer krøll pga eksen nå, og at min mann må jobbe litt med forakten for han. Det skal ikke være noe problem mellom oss tenker jeg. 

Anonymkode: 6c084...78f

Så bra dere har fått snakket mer sammen

Jeg tror kompisenes bemerkning kom brått og uventet og satte ham ut, og at det ble pinlig for ham - og så tok han det ut feil vei.

Jeg er enig i at din manns forakt for din sønns far ikke skal være et problem mellom dere. Det er bare å minne ham på før neste søskenmøte at du fint kan sette pris på sønnens far som far til ditt barn (med sine gode og mindre gode sider), men at det ikke er noen annen mann du ønsker å ha i livet ditt enn mannen din. Om ikke annet så koster det deg lite å gi ham en klem eller kyss idet du går og si at du gleder deg til å komme hjem igjen til ham.

Høres ut som om dere kan snakke godt sammen, så dette fikser dere. Bra at du reagerte på dette, for da fikk dere ryddet raskt opp iom at dere nå har fått pratet ut om det - da slipper dere at det blir misforståelser eller problem fremover.

Anonymkode: 77a11...8d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.6.2022 den 22.50):

Alt har vært avklart og greit frem til nå, så jeg ble tatt på senga over dette. Det er konflikter på grunn av forretninger at de to kompisene slang disse bemerkningene. Ingenting personlig eller privat, så alt ble så utrolig merkelig for meg. Også at mannen tok det til seg og ut på meg.

Det er menn i et nøtteskall. Alpha males som slåss om å bli kongen på haugen, og når det ikke lykkes, sparker de hverandre under beltestedet. 
 

Og den som føler seg krenka og impotent etter denne trefninga, sparker videre på kona… 🙄

HI, din manns sarte og sårbare maskulinitet er ikke ditt problem. Be ham bli voksen. 

Anonymkode: ccb13...af7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.6.2022 den 23.02):

Om ikke annet så koster det deg lite å gi ham en klem eller kyss idet du går og si at du gleder deg til å komme hjem igjen til ham.

Åh. Fragile masculinity - den må trøstes, styrkes og dyrkes. ❤️💙❤️

Anonymkode: ccb13...af7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.6.2022 den 11.06):

Det ble kanskje en litt kronglete overskrift, men her er saken:

Jeg ble sammen med far til mitt eldste barn da jeg var 18, og vi fikk barn sammen etter kun ett år. Min eks hadde da allerede et barn på 3 år, og moren til dette barnet og jeg hadde fin kontakt. Da barnet vårt fylte ett år var derfor hun med i bursdagsselskapet. Hun var veldig flink til å lage en spesiell rett, så fordi eksen min spurte om hun ville lage den så ble hun bedt helt naturlig.

Kort fortalt så var det slik det startet, og vi to mødrene fortsatte og møtes etter at det tok slutt med eksen og meg. Deretter har han fått tre barn i to ulike forhold etter det. Alle barna/søsknene har hatt god og mye kontakt, og vi har alle hatt som tradisjon og møtes hos eksmannen for å feire barnas bursdager. En av eksene hans har alltid med sin nye mann, men min har aldri ville vært med. Faren til mitt eldste barn er en god far selv om han ikke klarer varige forhold. Det har ikke vært noen konflikter med han og noen av oss eksene bortsett fra litt krøll idet forhold tar slutt. Etter det har han alltid betalt for barna, hjulpet til med andre økonomiske utfordringer om det har vært behov, og han har også kjøpt leilighet til ene eksen som ikke klarte det selv. Han har ingen av barna fast pga jobben hvor han reiser mye, men han har de når han kan og tar de alltid med på minst en lang ferie pr år. Nå er jo de eldste voksne, men de reiser hvert år likevel og har med kjærester.

Nå reagerer min mann på at vi skal feire den yngste sin bursdag. Det blir hagefest hos eksen og mannen min sier at han syns det er et latterlig opplegg, og at vi damene oppfører oss som et harem! Han sier at dette har irritert han alle de tre årene vi har vært gift, men at han ikke ville si noe før nå. Han reagerer på at vi blir lagt ut bilde av, og at eksmannen min aldri ville hatt oss alle tilstede hvis vi ikke så bra ut! 

Dette er helt nye tanker for meg, og jeg skjønner ikke denne merkelige reaksjonen. Eksmannen min har jeg ikke noe annet enn et platonisk vennskap med, og det er jo vi eksene hans som har mest kontakt. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal reagere på dette. Kanskje jeg ikke ser hvor merkelig det er fordi jeg er så vant til det, og har vært det i mer enn 20 år? 

Anonymkode: 6c084...78f

Enig med mannen min!  Meget spesielt! 

Anonymkode: 8003d...c30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Enig med mannen min!  Meget spesielt! 

Anonymkode: 8003d...c30

Er det så spesielt at du er enig med mannen din? I hva, forresten? 

Anonymkode: 1b68e...ac9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Er det så spesielt at du er enig med mannen din? I hva, forresten? 

Anonymkode: 1b68e...ac9

Tror du forsto hva jeg mente ?! Mente selvsagt mannen til hi

Anonymkode: 8003d...c30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tror du forsto hva jeg mente ?! Mente selvsagt mannen til hi

Anonymkode: 8003d...c30

Skal jeg forstå at du mener noe helt annet enn du skriver?  
 

Hi sin situasjon er nok ganske spesiell, men det trenger da ikke være feil. 

Anonymkode: 1b68e...ac9