Hvis Russland invaderte Norge

[Anonym bruker]

Ville du bedt dine egne sønner å døtre om å verve seg til forsvaret eller ville du hjulpet dem å flykte? Hva med din mann og deg selv? Ville dere flyktet eller kjempet imot hvis dere viste atxfaren for å bli drept var stor?

Anonymkode: cf596...609

[Anonym bruker]

Flyktet om vi kunne.

Anonymkode: cdc48...8cf

[Anonym bruker]

Her i Norge er det ikke nødvendig at sivile kriger. Vi har et forsvar, og vi er medlem av Nato som vil sende folk og utstyr.

Mine voksne sønner hadde selv tatt en avgjørelse for hva de ville gjort, og jeg ville støttet dem uansett.

Anonymkode: d8a49...60d

[Anonym bruker]

Norge er mitt land. Jeg ville blitt og hjulpet det norske forsvaret på den måten jeg kunne. Jeg kan ikke skyte, og jeg er ikke teknisk anlagt, men jeg ville prøvd å bidra etter beste evne med logistikk, mat og evt husrom for norske soldater (vi har et stort hus). Mannen min har bl.a. avanserte språkferdigheter som norsk etterretning ville hatt bruk for.

Hadde jeg hatt en ung, våpenkyndig sønn, ville jeg ha sendt ham til fronten, selv om det ville ha knust hjertet mitt. 

Noen ganger må man kjempe med det man har for å beholde verdigheten.

Anonymkode: 132db...7a2

[Anonym bruker]

Oi! Den traff ganske godt. Har aldri tenkt slik på det før. 

Mannen min "måtte" kanskje i krigen, han er 44 år. Guttene våre er HELDIGVIS for små. Eldste er 13 år. Hadde dødd om de måtte i krigen. 

Egentlig helt umulig å sette seg inn i. 

Anonymkode: 62713...54d

[Anonym bruker]

Sønnen min er snart myndig, han og mannen ville nok blitt for å kjempe, sønnen min skal inn til sesjon i april. Jeg ville nok flyktet med datteren vår, er ikke egnet for kamp selv, vi ville kun vært i veien. 

Anonymkode: c7837...fc6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Norge er mitt land. Jeg ville blitt og hjulpet det norske forsvaret på den måten jeg kunne. Jeg kan ikke skyte, og jeg er ikke teknisk anlagt, men jeg ville prøvd å bidra etter beste evne med logistikk, mat og evt husrom for norske soldater (vi har et stort hus). Mannen min har bl.a. avanserte språkferdigheter som norsk etterretning ville hatt bruk for.

Hadde jeg hatt en ung, våpenkyndig sønn, ville jeg ha sendt ham til fronten, selv om det ville ha knust hjertet mitt. 

Noen ganger må man kjempe med det man har for å beholde verdigheten.

Anonymkode: 132db...7a2

Herlighet, du kan jo ikke sende noen som helst til fronten🙈hvordan er det du tror at forsvaret fungerer egentlig?

Anonymkode: 24958...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Herlighet, du kan jo ikke sende noen som helst til fronten🙈hvordan er det du tror at forsvaret fungerer egentlig?

Anonymkode: 24958...753

Nå er du pirkete, og skjønner ikke at jeg snakker i overført betydning. Jeg vet utmerket godt hvordan det norske forsvaret fungerer, både min far og min morfar er offiserer.

Anonymkode: 132db...7a2

[Anonym bruker]

Min mann er yrkesoffiser og ville naturligvis forsvare Norge. Barna mine er for unge til å kunne delta, men som voksne håper jeg at de ville forsvare vårt land dersom det var nødvendig.

Anonymkode: 61a60...f01

[Anonym bruker]

Aldri om jeg hadde sendt mine sønner.

Anonymkode: 8930b...d22

[Anonym bruker]

Har tenkt på det der flere ganger. Når sønnen min var liten så hadde jeg flyktet med han. Nå som han er i militæret så ville han måtte ta sin egen avgjørelse, men tviler på at han hadde flyktet. Selv er jeg usikker på hva jeg hadde gjort, men spørs om jeg ikke hadde blitt her og gjort motstand der jeg kunne. 

Anonymkode: 9f597...405

[Anonym bruker]

Jeg har to sønner, 16 og snart 18 år gamle. 16-åringen kom og snakket med meg for noen dager siden. Han var livredd for at broren skulle bli sendt i krig. Dette påvirker nok ungdommen vår. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort. Krig er ikke det samme nå som det var på 1940-tallet. 

Anonymkode: 0b9dd...284

[Anonym bruker]

Sønnen min er 18 år, og kan med det bestemme selv. Men jeg hadde bedt han bli med meg. Og jeg hadde hjulpet han å flykte om det var det han ønsket. 

 

Anonymkode: 99ae4...cf9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har to sønner, 16 og snart 18 år gamle. 16-åringen kom og snakket med meg for noen dager siden. Han var livredd for at broren skulle bli sendt i krig. Dette påvirker nok ungdommen vår. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort. Krig er ikke det samme nå som det var på 1940-tallet. 

Anonymkode: 0b9dd...284

Hva tenker du på at er den store forskjellen?

Anonymkode: cf596...609

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i Forsvaret, men man bestemmer da vitterlig ikke over sine egne voksne sønner? 

 

Anonymkode: c0a13...6bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg jobber selv i Forsvaret, men man bestemmer da vitterlig ikke over sine egne voksne sønner? 

 

Anonymkode: c0a13...6bc

Man bestemmer ikke over voksne sønner eller døtre, men man gir dem råd og lar dem merke hva man forventer av dem.

Anonymkode: cf596...609

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva tenker du på at er den store forskjellen?

Anonymkode: cf596...609

Ikke meg du svarer, men: teknologien, virkemidlene, infrastrukturen, våpen, samhandlingsavtaler mellom land, blant annet. Men krig er krig, like forbanna. 

Anonymkode: c0a13...6bc

[Anonym bruker]

Dette har jeg tenkt mye på de siste dagene. En av oss voksne ville selvsagt flyktet sammen med døtrene våre - de er små - men hvis det var nødvendig ville jo en av oss blitt igjen. Tror jeg. Usikker på om det ville vært meg eller mannen. Han har avtjent verneplikt, så det ville vel vært ham.

Anonymkode: 0de63...b25

[Anonym bruker]

Det beste hadde vært å droppe krig

Anonymkode: bd60a...e10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg jobber selv i Forsvaret, men man bestemmer da vitterlig ikke over sine egne voksne sønner? 

 

Anonymkode: c0a13...6bc

Nei, selvsagt gjør man ikke det. Og når jeg sier at jeg "hadde sendt min sønn til fronten", så mener jeg det åpenbart ikke bokstavelig. Det jeg mener er at det skulle ikke ha stått på meg, jeg hadde støttet min sønns eventuelle ønske om å forsvare landet sitt. 

Anonymkode: 132db...7a2

[Anonym bruker]

Jeg bodde i Tyrkia da de første flykningsstrømmene fra Syria kom og menn som kom ble ikke særlig godt mottatt. De ble nærmest spyttet etter, folk ble sint når syriske menn satt og drakk te mens Tyrkere sendte sine menn til Syria for å forsvare de. 

Anonymkode: 9f597...405

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Ikke meg du svarer, men: teknologien, virkemidlene, infrastrukturen, våpen, samhandlingsavtaler mellom land, blant annet. Men krig er krig, like forbanna. 

Anonymkode: c0a13...6bc

Dette samt at etterretningen er helt annerledes. Nå kan man ta ut strategiske mål omtrent kun ved hjelp av teknologi. Min bestefar kjempet i krigen i Narvik. Da var det mann mot mann ute i felt. Nå er det i større grad menneskestyrt teknologi. 

Anonymkode: 0b9dd...284

[Anonym bruker]

Enhver tap av liv i krig er fullstendig meningsløs, uansett årsak. Hadde anbefalt til mine sønner å flykte lengst mulig unna enhver militær konflikt, inkludert i eget land. Ingen krigshandling kan endre noe med min identitet, språk og verdier. Det gir mer mening  å bevare livet og påvirke verden fredelig med egne verdier og demokratiske prinsipper, enn å sloss. Punktum. 

Anonymkode: 34910...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg bodde i Tyrkia da de første flykningsstrømmene fra Syria kom og menn som kom ble ikke særlig godt mottatt. De ble nærmest spyttet etter, folk ble sint når syriske menn satt og drakk te mens Tyrkere sendte sine menn til Syria for å forsvare de. 

Anonymkode: 9f597...405

Tyrkia sendte sine yrkesmilitære, slik som Norge sender NATO-soldater som har valgt dette som jobb. At en syrer som er botaniker ikke er i en krig er kanskje forståelig. 
Noen har valgt det som yrkesvei, og vet hva de verver seg til. (Mulige skarpe oppdrag i andre land.) Noen velger etterhvert å trekke seg, når de selv forstår hva de har valgt. 
Om barna her hadde vært voksne ville jeg støttet valget om de ville kjempe, selvsagt, men heg hadde ikke likt det. Mannen er pasifist, men han påstår han hadde stått på frontlinja. 
 

Anonymkode: 99f4d...1fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Enhver tap av liv i krig er fullstendig meningsløs, uansett årsak. Hadde anbefalt til mine sønner å flykte lengst mulig unna enhver militær konflikt, inkludert i eget land. Ingen krigshandling kan endre noe med min identitet, språk og verdier. Det gir mer mening  å bevare livet og påvirke verden fredelig med egne verdier og demokratiske prinsipper, enn å sloss. Punktum. 

Anonymkode: 34910...7a3

Hvordan kan du snakke om demokratiske prinsipper om Putin eller Kina overtok det meste av verden. Vant ikke han presidenten i Hviterussland med ca 110% av stemmene? 

La oss si vi måtte flykte til et afrikansk land, hvor lenge tror du du og dine kunne forventet å beholde eget språk og kultur? 

Anonymkode: 9f597...405