Barnet ditt har ADHD, og det er din skyld

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dere som svarer nebbete i slike tråder, på vegne av adhd-foreldrene, ødelegger i alle fall ryktet de har. Og det igjen går ut over mennesker som HI. Husk det!

Anonymkode: cce1b...c4c

Eller kanskje vi heller sier BEKREFTER ryktet som disse foreldrene har! Barn blir (dessverre) ofte kopier av foreldrenes (dårlige) oppførsel. Syns det viser seg gang på gang: Barn med den såkalte diagnosen ADHD, har foreldre som mangler folkeskikk og sosiale antenner. Syns svarene her illustrerer dette på en glimrende måte!

Anonymkode: d1875...2ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Eller kanskje vi heller sier BEKREFTER ryktet som disse foreldrene har! Barn blir (dessverre) ofte kopier av foreldrenes (dårlige) oppførsel. Syns det viser seg gang på gang: Barn med den såkalte diagnosen ADHD, har foreldre som mangler folkeskikk og sosiale antenner. Syns svarene her illustrerer dette på en glimrende måte!

Anonymkode: d1875...2ab

Eh nei.

Var det vanskelig å få med seg sammenhengen her?

At ungene dine ikke har adhd, er ingen garanti for at du selv er oppegående.

Minstekravet er å lese en tekst større enn et potetgull-flak, og huske det første som stod, når du er ferdig med det siste, fange opp poengene på veien, osv. 

Spis litt omega du også. For sikkerhets skyld. 

Anonymkode: cce1b...c4c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.6.2021 den 23.07):

Nei, var på middag hos en i familien og det ene barnet vårt (det med ADHD) låste seg totalt under middagen.
Vi tok barnet rolig ut av situasjonen, brukte et par teknikker vi vet hjelper barnet vårt til å få opp knuten slik at vi kunne gå tilbake og fortsette å spise.
Dette familiemedlemmet (som ikke har tilknytning til Steiner) mente at vi sydde puter under armene på barnet, og at det skulle bare ha blitt irettesatt ved bordet, og burde skjønne selv at det ikke var greit siden det tross alt er 8 år gammelt og ikke 3.
Hadde vi prøvd det hadde hele middagen blitt ødelagt.
Timeouten tok en 5-10 minutter, og ikke over en time som det ville ha tatt om vi ikke hadde tatt tak i det der og da, vi kjenner barnet vårt.

Forklarte hva som hadde skjedd og hvorfor og fikk den i fleisen

Anonymkode: 3ac1b...e47

Jeg har et barn som skolen tror at har ADHD. Jeg er veldig usikker og hun har så langt ikke fått utredning hos bup.

Nå er hun ti år og en sjelden gang kan hun gå i lås slik du beskriver. Det har aldri vært  ofte men det skjer typisk i situasjoner hun har gledet selg veldig til. Det vet jeg skjer med mange barn som ikke har ADHD også. Problemet hos oss er at forskjellen på atferd på skolen og hjemme er veldig ulik. 

Jeg er nær ved å kutte ut min mor fordi alt hun gjør er å kritisere meg. Det har hun gjort siden jenta var baby. Alt jeg gjør er feil, samtidig har hun ingen uutprøvde råd å komme med. Hun blir bare irritert fordi f.eks gråtende baby hindrer henne i å gjøre det hun vil. Jeg trenger folk rundt meg som bygger meg opp, ikke folk som sår tvil om at jeg gjør det beste for barnet mitt slik at jeg tviler på meg selv og blir enda mer fortvilet og sliten. Når hun kritiserer meg nå er det oftest fordi hun blir fornærmet og sur fordi hennes «metoder» ikke fungerer på barnet og jeg må gripe inn for at barnet ikke skal få hele selskapet ødelagt.
 

Da mener hun at jeg syr puter under armene på jenta, for hun burde tåle å få nedverdigende kjeft av besteforeldre (som aldri har gjort noe for å få en nær relasjon) i plenum. Min mor har en tendens til å blåse ting veldig opp om de er et i veien for henne. Jeg husker selv at jeg følte jeg hadde ødelagt alt for alle om jeg veltet et glass som barn. 
 

Poenget mitt er egentlig bare at det er du som kjenner barnet. Jeg har jobbet md barn i mange år og kan ikke si at barn med adhd har udugelige foreldre. Det jeg kan si er at de som har foreldre som sliter (psykisk eller med rus og sosiale forhold), ofte har avvikende adferd. Det er ikke nødvendigvis de samme barna som har adhd.

Anonymkode: e896c...b1c

[Anonym bruker]

Jeg har selv opplevd å bli kalt udugelig, og fått slengt etter meg i skolegården ‘Dere kan ikke la ham få slippe unna med alt bare fordi han har ADHD’. Vi er meget ressurssterke foreldre, men har vært gørr slitne til tider, og trakk oss ei stund bort fra foreldregruppa fordi vi følte oss såpass uglesette.  Det viste seg rett etterpå at et urolig og mobbende klassemiljøet var mye av årsaken til vår gutts atferd. Det hjalp heller ikke nevneverdig å være åpen om diagnosen - det er for mange forsommer mot det. 
Nå, når han er litt eldre, og vi vet hva han trenger (ingen medisinering, en meget aktiv livsstil med mye sport og spenning, og mild og forståelsesfull tilnærming fra voksne når han blir frustrert eller forvirret), ser vi at det var en lang og hard vei å gå, mye å lære og mange kamper å kjempe både mot (og med) skole og ikke minst andre foreldre. Derfor blir jeg ekstremt lei meg av å se at ADHD-foreldre blir beskyldt for å være udugelige. Det er knalltøft å ha et frustrert barn som utagerer fordi verden ikke forstår det. Jeg skjønner godt at de gir litt opp.
 

Anonymkode: d4186...30a

[MammantilNurket]

Anonym bruker skrev (På 2.6.2021 den 22.31):

Den fikk jeg i fleisen før i dag.

Er bare voksne som ikke takler å være foreldre hvor barna utvikler ADHD.
Man må bare ta seg sammen og gi barnet de rammene og den oppdragelsen det skal ha, og dersom man i det hele tatt vurderer å medisinere barnet er man verdens største egoist og gjør det bare på sine egne veiene.

 

Anonymkode: 3ac1b...e47

Oj ... så utrolig trist å at folk sier slike ting. Jeg forstår veldig godt om du reagerer på dette. Det er ikke bare for mennesker med ADHD «å ta seg sammen». Det blir litt som å be en person med briller og å slutte å være så grådig nærsynt ...

Det er, slik jeg forstår det, ikke noen felles enighet om hvorfor noen har ADHD. Vi vet imidlertid at hjernen har et litt annet operativsystem. Det betyr ikke at systemet er ødelagt eller dårlig, det betyr bare at det fungerer på en litt annen måte og man må bruke andre «kommandoer» (som PC og Mac ...?).

Medisinering kan være flott, men det fungerer ikke likt for alle. Her må man se an fra person til person. 
 

Alle mennesker trenger, og liker, trygger rammer. Dette gjelder ikke bare folk med ADHD. Jeg tror ikke personen som sa dette til deg er så hyggelig. Har du mulighet til å ikke være fullt så mye sammen med vedkommende?

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.6.2021 den 23.07):

Nei, var på middag hos en i familien og det ene barnet vårt (det med ADHD) låste seg totalt under middagen.
Vi tok barnet rolig ut av situasjonen, brukte et par teknikker vi vet hjelper barnet vårt til å få opp knuten slik at vi kunne gå tilbake og fortsette å spise.
Dette familiemedlemmet (som ikke har tilknytning til Steiner) mente at vi sydde puter under armene på barnet, og at det skulle bare ha blitt irettesatt ved bordet, og burde skjønne selv at det ikke var greit siden det tross alt er 8 år gammelt og ikke 3.
Hadde vi prøvd det hadde hele middagen blitt ødelagt.
Timeouten tok en 5-10 minutter, og ikke over en time som det ville ha tatt om vi ikke hadde tatt tak i det der og da, vi kjenner barnet vårt.

Forklarte hva som hadde skjedd og hvorfor og fikk den i fleisen

Anonymkode: 3ac1b...e47

Høres ut som dere gjør mye riktig, stol på deg selv. Da vi stod midt i utredninger og utprøving av medisiner, ville en sånn kommentar knust meg helt. Med årene, og flere barn, har jeg lært mye. Skulle ønske jeg ikke brukte så mye tid den gang på å se etter feil jeg selv potensielt hadde gjort og fokusert mer fremover. Gikk nesten ett halvt år før jeg  klarte å løfte blikket bort fra alle tankene rundt alt fra, hva om jeg hadde roet mer ned i svangerskapet slik at jeg ikke ble syk så tidlig og endte med KS, har jeg spist for mye miljøgifter, har jeg ikke god nok leggerutine, er listene/kalendere ikke visuelle nok. 
 

Du kan tenke jeg deg sjokket da neste barn, hvor svangerskap og alt gikk på skinner, viste seg å ikke ha i nærheten av dette behovet og allikevel ligge helt på topp både faglig og sosialt. Uten en brøkdel av innsatsen. Først da gikk det skikkelig opp for meg. 
 

En slik kommentar i dag ville jeg bare fnyst av. Jeg har en veloppdragen, hyggelig, blid og empatisk sønn. De lærer seg teknikker for å leve med dette, men det vil alltid være vanskelig å henge med og mestre i samme tempo som de rundt. Feil oppbygging av setninger, glemmer det vi har øvd på gang på gang, skriver som en kråke. Samtidig ser jeg også at alle utfordringene har gjort at han takler mer motgang enn søsken. 
 

Så igjen, stol på deg selv. Det er du som ser når det nærmer seg meltdown og det er du som vet hva som skal til for å unngå det. Det går seg gradvis til etterhvert og den dagen de starter på videregående hvor det er mulig å velge mer praktiske og fysiske fag, vil mange oppleve mye mestring. 

Anonymkode: 91f7d...dd7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Høres ut som dere gjør mye riktig, stol på deg selv. Da vi stod midt i utredninger og utprøving av medisiner, ville en sånn kommentar knust meg helt. Med årene, og flere barn, har jeg lært mye. Skulle ønske jeg ikke brukte så mye tid den gang på å se etter feil jeg selv potensielt hadde gjort og fokusert mer fremover. Gikk nesten ett halvt år før jeg  klarte å løfte blikket bort fra alle tankene rundt alt fra, hva om jeg hadde roet mer ned i svangerskapet slik at jeg ikke ble syk så tidlig og endte med KS, har jeg spist for mye miljøgifter, har jeg ikke god nok leggerutine, er listene/kalendere ikke visuelle nok. 
 

Du kan tenke jeg deg sjokket da neste barn, hvor svangerskap og alt gikk på skinner, viste seg å ikke ha i nærheten av dette behovet og allikevel ligge helt på topp både faglig og sosialt. Uten en brøkdel av innsatsen. Først da gikk det skikkelig opp for meg. 
 

En slik kommentar i dag ville jeg bare fnyst av. Jeg har en veloppdragen, hyggelig, blid og empatisk sønn. De lærer seg teknikker for å leve med dette, men det vil alltid være vanskelig å henge med og mestre i samme tempo som de rundt. Feil oppbygging av setninger, glemmer det vi har øvd på gang på gang, skriver som en kråke. Samtidig ser jeg også at alle utfordringene har gjort at han takler mer motgang enn søsken. 
 

Så igjen, stol på deg selv. Det er du som ser når det nærmer seg meltdown og det er du som vet hva som skal til for å unngå det. Det går seg gradvis til etterhvert og den dagen de starter på videregående hvor det er mulig å velge mer praktiske og fysiske fag, vil mange oppleve mye mestring. 

Anonymkode: 91f7d...dd7

Tusen takk for gode ord.
Har egentlig akkurat fått diagnosen, og skal tilbake om ikke så lenge å snakke om mulig medisinering og hvilke muligheter vi har.

Når vi fikk diagnosen følet vi en slags lettelse, BUP sin beskrivelse av barnet vårt stemte veldig godt overens med det bildet vi har av barnet vårt. Fikk ingen overraskelser.

Har hatt møte med skolen og BUP sammen, etter det møtet tok det 2 dager før skolen hadde satt igang de tiltakene BUP anbefalte (ble imponert over det).

Vi har selvfølgelig "gransket" oss selv i perioden med utredningen, men BUP har vært flinke til å påpeke hva de mener vi gjør som er riktig, så det har ikke vært så ille.

Gikk litt i bakken over den kommentaren, men orket ikke ta den kranglen, og ville ihvertfall ikke tatt den med barna tilstede. Barnet det gjelder er ganske oppegående og ville fort ha skjønt at det var det barnet det gjaldt.
Vil ikke at barnet skal føle at diagnosen skal være noe negativt

HI

Anonymkode: 3ac1b...e47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.6.2021 den 23.21):

Kjenner til 2 barn som fikk tatt bort ADHD-diagnose da de kom i gode, stabile og trygge omsorgsbaser. Så noe sannhet er det i det, selv om det ikke gjelder for alle. 

Anonymkode: 8c9d7...bf5

Dette. Diagnosen er ganske flyktig, så faren for feildiagnostering er til stede. 

Anonymkode: 381d8...b12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for gode ord.
Har egentlig akkurat fått diagnosen, og skal tilbake om ikke så lenge å snakke om mulig medisinering og hvilke muligheter vi har.

Når vi fikk diagnosen følet vi en slags lettelse, BUP sin beskrivelse av barnet vårt stemte veldig godt overens med det bildet vi har av barnet vårt. Fikk ingen overraskelser.

Har hatt møte med skolen og BUP sammen, etter det møtet tok det 2 dager før skolen hadde satt igang de tiltakene BUP anbefalte (ble imponert over det).

Vi har selvfølgelig "gransket" oss selv i perioden med utredningen, men BUP har vært flinke til å påpeke hva de mener vi gjør som er riktig, så det har ikke vært så ille.

Gikk litt i bakken over den kommentaren, men orket ikke ta den kranglen, og ville ihvertfall ikke tatt den med barna tilstede. Barnet det gjelder er ganske oppegående og ville fort ha skjønt at det var det barnet det gjaldt.
Vil ikke at barnet skal føle at diagnosen skal være noe negativt

HI

Anonymkode: 3ac1b...e47

Det forstår jeg godt, ikke mulig å forberede seg på sånne kommentarer. Utrolig tonedøvt av paret dere var på besøk hos, hva i alle dager trodde de den kommentaren skulle bidra med 🤷🏼‍♀️ Men var nok riktig at du lot den passere av hensyn til barnet, selv om en aldri så gjerne skulle satt de på plass. 
 

Jeg har en urokkelig tro på at adhd kan være en styrke også, hvis man bare finner sitt felt og lærer seg triks for å takle det som er vanskelig. Kjenner flere som jobber fysisk, de har en indre motor vi andre bare kan drømme om og evnen til å se løsninger utenfor boksen. De kan bygge ut av ingenting bare ved å la hjernen få fritt utløp for det kreative og tredimensjonale. 
 

Tenk om vi alle bare kunne heie litt mer på hverandre og løfte frem hverandres styrker. 
 

Anonymkode: 91f7d...dd7

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke lese alt, man kan jo bli helt matt av så mye uforstand!

Men jeg har et spørsmål både når det gjelder diagnose og medisinering. Er det spesielt for ADHD at man setter spørsmål ved legenes diagnose og behandling, eller gjelder det også diabetes, allergi, hjertesykdom osv? 

 

Anonymkode: ab6fd...515

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg orker ikke lese alt, man kan jo bli helt matt av så mye uforstand!

Men jeg har et spørsmål både når det gjelder diagnose og medisinering. Er det spesielt for ADHD at man setter spørsmål ved legenes diagnose og behandling, eller gjelder det også diabetes, allergi, hjertesykdom osv? 

 

Anonymkode: ab6fd...515

Store forskjellen mellom diagnoser som for eksempel ADHD, og sykdommer som diabetes, allergier og hjertesykdommer er at ADHD er psykisk, det andre er fysisk, men har også hørt at folk mener at ting som hjertesykdommer og diabetes kan fikses med riktig kosthold, og mener de som har det har et ekstremt usunt kosthold

HI

Anonymkode: 3ac1b...e47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg orker ikke lese alt, man kan jo bli helt matt av så mye uforstand!

Men jeg har et spørsmål både når det gjelder diagnose og medisinering. Er det spesielt for ADHD at man setter spørsmål ved legenes diagnose og behandling, eller gjelder det også diabetes, allergi, hjertesykdom osv? 

 

Anonymkode: ab6fd...515

Diagnoser som er basert på symptomer og vurdering, ikke «fysiske bevis», har lettere for å bli mistenkeliggjort. Bare se på ME, fibromyalgi, psykiske diagnoser osv. En vurdering er lettere å avvise enn f eks en prøve som viser at du har en svulst på nyrene. Så lenge det er en vurdering vil det også være potensiale for feilvurdering. Det skjer det også.  

Det er vel kanskje generaliseringen i hjernen som vi ikke alltid klarer å overstyre. «Jeg har møtt en person med adhd hvor det viste seg å være omsorgssvikt, da gjelder det alle» Du overfører fasiten i en situasjon over på alle som ligner. Hvis en da mangler kunnskap i tillegg, så er det nok noen som ikke helt klarer å skille det fra hverandre. Problemet er vel da at enkelte har klokkertro på egen mening om det, selv om de ikke nødvendigvis har kunnskapen og innsikten 🤯 

Anonymkode: 91f7d...dd7

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg orker ikke lese alt, man kan jo bli helt matt av så mye uforstand!

Men jeg har et spørsmål både når det gjelder diagnose og medisinering. Er det spesielt for ADHD at man setter spørsmål ved legenes diagnose og behandling, eller gjelder det også diabetes, allergi, hjertesykdom osv? 

 

Anonymkode: ab6fd...515

Noe av problemet er vel at det som kjennetegner ADHD til forveksling gjelder de fleste barn. Barn er av natur impulsive og aktive og mangler forståelse for konsekvenser.

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en urokkelig tro på at adhd kan være en styrke også, hvis man bare finner sitt felt og lærer seg triks for å takle det som er vanskelig. Kjenner flere som jobber fysisk, de har en indre motor vi andre bare kan drømme om og evnen til å se løsninger utenfor boksen. De kan bygge ut av ingenting bare ved å la hjernen få fritt utløp for det kreative og tredimensjonale.

Tenk om vi alle bare kunne heie litt mer på hverandre og løfte frem hverandres styrker. 
 

Anonymkode: 91f7d...dd7

Akkurat dette er jeg så enig i! 💚

Anonymkode: cce1b...c4c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men jeg har et spørsmål både når det gjelder diagnose og medisinering. Er det spesielt for ADHD at man setter spørsmål ved legenes diagnose og behandling, eller gjelder det også diabetes, allergi, hjertesykdom osv? 

 

Anonymkode: ab6fd...515

Ikke i min verden i alle fall.

Man leser seg opp, og gjør det man kan, helt uavhengig hva slags diagnose man har, det er jeg vant med.

Dersom man ikke gjør det, og bare sier «Jeg spiser hva jeg vil, jeg orker ikke bevege meg, jeg har jo insulin/betablokker eller hva det måtte være, dette er ikke mitt ansvar, det er legenes!», så blir man uglesett av andre.

Og SÆRLIG gjelder dette når man gjør det på vegne av sine egne barn. 

Anonymkode: cce1b...c4c

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (2 timer siden):

Noe av problemet er vel at det som kjennetegner ADHD til forveksling gjelder de fleste barn. Barn er av natur impulsive og aktive og mangler forståelse for konsekvenser.

 

Tja, det er en overforenkling og stopper å stemme ganske tidlig. Det er nok ikke så lett å finne ut hvem som har ADHD blant 100 stykk 4-åringer f.eks., men når vi har 100 stykk 8-åringer eller 10-åringer er forskjellen markant. Det handler ikke bare om aktive barn som handler impulsivt, slik alle barn gjør, men hyperaktive barn som i mindre grad enn andre lærer seg impulskontroll etter hvert som de blir eldre.

Ingen vil synes det er rart at en 5-åring kan finne på å klippe seg selv litt med saks, men de fleste er enige i at noe skurrer hvis en 10-åring plutselig klipper av seg halve luggen fordi det føltes litt irriterende akkurat der og da. Ingen reagerer på at en 4-åring sitter litt urolig med bordet, men de fleste vil reagere på at en 11-åring vrir seg på stolen, sklir halvveis av den, "skal bare hente" x antall ganger på et måltid osv. Ingen reagerer på at en 3-åring ikke klarer å få med seg lange beskjeder eller er i stand til å rydde rommet alene, men de fleste er enige i at en 13-åring burde klare dette og dermed reagerer når dette ikke er tilfelle. Ingen forventer at en 6-åring skal sitte å jobbe rolig og fokusert med matteoppgaver en hel skoletime, men de fleste forventer at en 15-åring klarer dette. Osv.

I tillegg har de fleste barn med ADHD en del andre vansker som jeg tror mange enten ikke kjenner til, eller glemmer å tenke på. De fleste har f.eks. søvnvansker, mange sliter med angst/depresjon, lav selvfølelse, overfølsomhet overfor lyder, vansker med uforutsette situasjoner/"annerledesdager" (f.eks. karneval og skidager kan være et mareritt for en del barn med ADHD), problemer med å regulere matinntak, påkledning osv.

Anonymkode: d5544...ce7