Liten utblåsning ang. svigermor...

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Flere år?? Det renner over for hi pga ting rundt en 7 mnd gammel baby. 

Anonymkode: 64a3b...5f6

De har en 3-åring også, og svigermor er langt over grensen for hva som er akseptabelt. Jeg hadde faktisk nektet å være med henne hvis jeg var HI, for jeg gidder ikke å omgås folk som er nedlatende og frekke.

Anonymkode: 6bdd6...2fe

[prekæs]

Slutter aldri å forundre meg over at svigermødre svigerdøtrene får til å høre ut som fullstendig gale, faktisk har oppfostret sønner de har sett fars og partner materiale i. Mulighetene er store for at svigermor ikke liker deg heller.

Endret 5. april 2021 av prekæs

[Anonym bruker]

prekæs skrev (31 minutter siden):

Slutter aldri å forundre meg over at svigermødre svigerdøtrene får til å høre ut som fullstendig gale, faktisk har oppfostret sønner de har sett fars og partner materiale i. Mulighetene er store for at svigermor ikke liker deg heller.

Min mor har krystallklare, narsissistiske trekk. Jeg er ikke som henne (men jeg tror nok at å vokse opp med henne gjorde at jeg var ekstra sårbar for det jeg opplevde). 

Anonymkode: a8ad4...db9

[Anonym bruker]

Jeg svarte deg tidligere at jeg kjente meg igjen. Ikke bry deg om svarene her fra de som mener det er du som har problemer. Ja, man er to i en relasjon, men er faktisk grenser for hvor mye man skal gå på akkord med seg selv.   Dette høres kanskje ut som «småting», men jeg har selv levd med sånne spydige «småkommentarer» hver eneste gang vi er ved svigers - i over 10 år! Har blitt mye verre også etter vi fikk barn. Jeg prøvde lenge å jobbe med min egen innstilling, prøve å ta alt med humor, ikke bry meg, være ekstra hyggelig osv... men har etter flere år innsett at det er faktisk de som har problemer. Jeg er ikke spesielt nærtagende ellers, er trygg på meg selv og pleier å bli godt likt i alle andre sammenhenger.  Men vet mange reagerer på disse folka, og de har ikke noe spesielt godt forhold til noen av barna sine heller, selv om de later som så godt de kan.. 

Tror de begge to er veldig usikre, og kompenserer ved å være nedlatende mot meg og andre. Også har de en annen familiekultur enn jeg er vant med, er veldig sånn «de eldste vet best», og barna er barn for alltid , de blir aldri sett på som likeverdige voksne.  Dette krasjer veldig med min oppvekst og personlighet. 

og ja, her mener de også at barnet er HELT lik far, og alle positive egenskaper kommer fra han eller en annen i deres familie. 
negative derimot, da sier de: det der kan du i alle fall ikke ha fra faren din, han var alltid så rolig/tålmodig e.l...  det er faktisk ganske irriterende å høre sånn hele tiden ! 

Svigermor her tror også at barnet er mye mer med mormor, men det er ikke sant. Vi tar feks. alltid annenhver gang med overnatting/barnevakt. Men de tror ikke på det... så ja svigermor er nok ganske sjalu også, selv om det ikke er noen grunn til det. Da blir hun enda mer spydig og frekk, og forholdet blir bare dårligere..

dette er veldig vanskelig og jeg er helt utslitt av hele greia. Ingenting av det samboer sier hjelper heller,  de mener vi er vanskelige og nærtagende... 

men skal prøve noen av tipsene herfra.

Ønsker deg lykke til! 

 

 

 

Anonymkode: 4df03...0a7

[Anonym bruker]

prekæs skrev (1 time siden):

Slutter aldri å forundre meg over at svigermødre svigerdøtrene får til å høre ut som fullstendig gale, faktisk har oppfostret sønner de har sett fars og partner materiale i. Mulighetene er store for at svigermor ikke liker deg heller.

Er du helt lik din mor/far? Eller er mannen din helt lik sine foreldre? Man kan godt fostres opp av noen man ender opp med å ikke engang like eller ønske å være sammen med. Jeg er selv gift med en mann som har kuttet kontakten med en av foreldrene sine fordi vedkommende ikke er et godt menneske. Mannen min er ikke på noen måter lik den forelderen. 

Anonymkode: c20b0...3c1

[Frøkenfryd93]

prekæs skrev (1 time siden):

Slutter aldri å forundre meg over at svigermødre svigerdøtrene får til å høre ut som fullstendig gale, faktisk har oppfostret sønner de har sett fars og partner materiale i. Mulighetene er store for at svigermor ikke liker deg heller.

For en underlig kommentar, er da virkelig ikke alle som vokser opp å arver deres foreldres personligheter? Det at hun ikke liker meg kan du ha rett i, ikke aner jeg hvorfor men med bakgrunn i at hun tidligere har kalt mine foreldre for snobber, pripne og fisefine (hvilket ikke er tilfelle) samt. kommentert "hvor mye penger de må ha" så skulle det ikke forundret meg om hun ikke liker familien min generelt.🤷‍♀️

[Frøkenfryd93]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Jeg svarte deg tidligere at jeg kjente meg igjen. Ikke bry deg om svarene her fra de som mener det er du som har problemer. Ja, man er to i en relasjon, men er faktisk grenser for hvor mye man skal gå på akkord med seg selv.   Dette høres kanskje ut som «småting», men jeg har selv levd med sånne spydige «småkommentarer» hver eneste gang vi er ved svigers - i over 10 år! Har blitt mye verre også etter vi fikk barn. Jeg prøvde lenge å jobbe med min egen innstilling, prøve å ta alt med humor, ikke bry meg, være ekstra hyggelig osv... men har etter flere år innsett at det er faktisk de som har problemer. Jeg er ikke spesielt nærtagende ellers, er trygg på meg selv og pleier å bli godt likt i alle andre sammenhenger.  Men vet mange reagerer på disse folka, og de har ikke noe spesielt godt forhold til noen av barna sine heller, selv om de later som så godt de kan.. 

Tror de begge to er veldig usikre, og kompenserer ved å være nedlatende mot meg og andre. Også har de en annen familiekultur enn jeg er vant med, er veldig sånn «de eldste vet best», og barna er barn for alltid , de blir aldri sett på som likeverdige voksne.  Dette krasjer veldig med min oppvekst og personlighet. 

og ja, her mener de også at barnet er HELT lik far, og alle positive egenskaper kommer fra han eller en annen i deres familie. 
negative derimot, da sier de: det der kan du i alle fall ikke ha fra faren din, han var alltid så rolig/tålmodig e.l...  det er faktisk ganske irriterende å høre sånn hele tiden ! 

Svigermor her tror også at barnet er mye mer med mormor, men det er ikke sant. Vi tar feks. alltid annenhver gang med overnatting/barnevakt. Men de tror ikke på det... så ja svigermor er nok ganske sjalu også, selv om det ikke er noen grunn til det. Da blir hun enda mer spydig og frekk, og forholdet blir bare dårligere..

dette er veldig vanskelig og jeg er helt utslitt av hele greia. Ingenting av det samboer sier hjelper heller,  de mener vi er vanskelige og nærtagende... 

men skal prøve noen av tipsene herfra.

Ønsker deg lykke til! 

 

 

 

Anonymkode: 4df03...0a7

Det er trist at så mange opplever ala det samme, men gud så godt det er å vite at mann ikke er alene om å ha det slik. Bare det å vite at noen faktisk forstår hvordan en føler det hjelper mye på psyken.

Takk for det! Ønsker deg lykke til du også! 

[Anonym bruker]

Frøkenfryd93 skrev (4 timer siden):

Takk for ett av mange flotte svar her inne! 
Personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor enkelte gjør det til ett livsmål å skulle svartmale noen og fremstille det som at en hater svigermor bare fordi man er uenig i ting og føler at en blir urettferdig behandlet.😂

Jeg skal helt klart prøve mange av tipsene her, inkludert spørre litt mer rundt når hun kommer med slike kommentarer. Vi har jo blitt fortalt av bl.a venner at vi finner oss i for mye når det kommer til svigermor. Men som svigerdatter er mann jo i en posisjon hvor man ikke vil gjøre ting "verre" ved å si i fra eller at mannen skal føle at han står i midten og opplever en "lojalitetskonflikt". Jeg har dog vært heldig med han da han verken er redd for å si ifra til meg dersom han mener jeg er urimelig eller si ifra til sin mor hvis han mener det er nødvendig. Jeg har troen på at dette skal gå seg til så alle parter får det fint, for som jeg sa så er jeg glad i min svigermor, synes hun er en god bestemor og elsker at hun er inkludert i barnas og våre liv. Jeg håper bare at hun kan ha forståelse for hvordan hennes oppførsel påvirker meg.😅

Enig, som svigerdatter ønsker man å trå litt forsiktig, relasjonen skal jo helst vare i mange år!  Jeg tror dette går seg til over tid, når barna blir større. I tillegg kan du også takke fornøyd og blidt for alle forslag og kommentarer hun kommer med, for så å gjøre akkurat som du selv vil etterpå. Det har jeg gjort i alle år - og noen ganger har jeg etterkommet hennes ønsker fordi jeg ser at det ville bety mye for henne. Vi hadde feks dåpsfest for desto yngste i hennes hjem, noe hun rett og slett elsket.

Nå er jeg godt over 40 og har dessuten kjent dama i over tjue år, begge deler hjelper også på 😄

 

Anonymkode: e013d...211