Liten utblåsning ang. svigermor...

[Frøkenfryd93]

Må bare starte med å si at svigermor absolutt ikke er av den "verste" sorten jeg har hørt om, og at jeg er glad i henne men at hun kan være litt av en utfordring.

Svigermor og jeg har alltid hatt ett greit forhold, helt til min mann og jeg ventet vårt første barn for 3 år siden. Da tok hun heeeelt av og overtrampet så til de grader, fortalte alt hun skulle gjøre med gutten, alle tradisjoner de skulle innføre, uttrykket sin misnøye med navnevalget for "alle ungene jeg vet om med det navnet er drittunger", planla dåpen før gutten var født, sa at hun å svigerfar skulle "vente utenfor føderommet for å høre de første skrikene hans" presset seg på besøk (på fødeavdelingen) 10 timer etter fødsel for å være den første til å se babyen og vist nok bryste mitt da hun "måtte" lene seg over få å se på at gullungen spiste. Hun ble til og med så fornærmet over at min mor fikk være med på fødselen og ikke hun, at hun annonserte at fødselen var på gang på facebookveggen min. 

Etter at ungene (vi har fått nr. 2 nå) ble født har hun konstant kritisert meg som mor. Passer på å uttrykke hvor mye barna ligner på far og hennes del av familien (enda min manns tante kommenterte at gutten var så lik meg at hun lurte på om han i det hele tatt hadde deltatt i prosessen). Hun påstår at lillesøster ikke ligner på bror men de begge ligner på far (?)🤣. Så det er på samme viset med lillesøster "hun vil til pappa, gi henne til pappa, hvem i alle dager har kledd henne i dag?, Herregud du må jo begynne å gi henne brødmat hun er jo 7mnd allerede (hun har ikke fått tenner enda og vi sliter allerede med å få i henne nok melk), klart hun har begynt å krype allerede hun er jo lik sin pappa som gikk da han var 9mnd" Blir fornærmet hvis hun ikke får gjøre som hun vil eller at vi ikke følger hennes råd, kritiserer min måte å oppdra barna på. Og hvis jeg irettesetter gutten vår kan hun finne på å si ting som "Nei men han trenger ikke det når han er her hos oss". Og jeg må ikke finne på å fortelle at barna har besøkt mormor og morfar, da blir hun furt og ignorerer meg helt. Alle besteforeldrene var invitert på kake i bursdagen min etter at jenta var født, hvorpå hun insisterte på å få komme før alle andre, da reiv hun baby ut av armene mine og tviholdt på henne hele ettermiddagen, tok henne til og med bort til bordet å plasserte henne ved sin side mens hun spiste kake, når svigersøster ikke ville holde lenger måtte hun jo gi babyen tilbake til svigermor.

Jeg vet at hun mener det godt (for barnas del) og ønsker ett godt forhold med dem, noe jeg er takknemlig for. Problemet er bare at hennes væremåte overfor meg er til å bli deppa av og ikke noe jeg ønsker at mine barn skal se og tro er greit. Jeg føler at jeg svelger så mange kameler at det nå ikke er plass til flere. Det som fikk begeret til å renne over var da vi var på middagsbesøk i går, jenta har begynt å sitte selv og utforsker motorikken, hun faller på siden fra sittende stilling og begynner å gråte. Pappaen kommer og spør om hun falt, hvor på svigermor kommenter "Ja, moren følger jo ikke med så". Dette var ett av mange stikk som kom den dagen men det var dråpen som fikk meg til å gråte når vi kom hjem.

Jeg har vurdert å stikke tilbake, men når jeg blir sint og først åpner kjeften kan jeg stikke så dypt at jeg ikke vil være velkommen der lengre, så jeg svelger mest mulig for fredens skyld. Mannen sa dog at han skulle ta en prat med henne og mener at dersom hun ikke kan oppføre seg overfor meg så må vi begrense kontakten med henne. Han har tatt det opp med henne før men da blir det bra ett par uker så fortsetter hun, så det virker å være nytteløst å en kjip situasjon.

En annen ting som provoserer er at svigerfar har sånn smått begynt å skyve sønnen vår til side, til fordel for babyen. Sønnen vår forguder farfar og ønsker å leke med han, men farfar vil bære på og leke med babyen. Han kan til og med stikke seg vekk fra lek med sønnen vår for å "sjekke til" babyen enda vi er 3 andre voksne til stede... vi merker jo at dette har begynt å prege sønnen vår da han viser tegn til å ville avslutte leken, leke for seg selv med noe annet, se på tv, og sier han vil til farfar selv om vi nettopp kom der i fra. Det er klart at farfar skal få tid alene med baby om han vil, problemet er at når han skal leke med gutten må han på en måte "dele" på oppmerksomheten fordi farfar stikker seg unna for å se til lillesøster, og at han ikke forklarer gutten at "nå skal farfar leke litt med lillesøster, så er det din tur" han blir plutselig bare "borte" midt under lek... 



Beklager lang tråd men det var godt med en utblåsning😂 Er det flere som har slike svigermødre og som har noen tips?

[Anonym bruker]

Fy søren så mye frekt som hun klarer å lure ut av seg, skjønner godt frustrasjonen. Har ingen gode råd da jeg ikke har egne erfaringer (svigermor døde noen dager etter jeg fødte), men sender over en klem 🤗 

 

Anonymkode: fb0ee...ccd

[the amazing spidermamma]

Jeg tenker at du kanskje kan konfrontere henne med de der stikkene uten at det blir altfor ødeleggende for forholdet deres. 

Du bør kunne si noe sånt som 'mener du virkelig at jeg ikke passer på barnet mitt?' eller 'hva er det egentlig som er feil her med påkledningen?' og utfordre henne litt. Spør 'Hvordan mener du - hva er galt med....osv'. Si gjerne litt forundret 'åja, mener du det? Jaja... ' (underforstått: jaja, du får nå bare ha de der spesielle meningene dine, jeg vet hva jeg gjør)  Få gjerne mannen din med på dette. 

Vis at du ikke lar deg pille på nesa, uten å være uvennlig. Selv om hun egentlig fortjener et spark i baken. 

[Anonym bruker]

Sååå enig med henne over her! 

Spør litt tilbake. Da blir det nok stilt på kjerringa!  Si det rett ut, at storebror trenger mere oppmerksomhet en lille på 7 mnd. Du må bare stå på. Du trenger ikke være bitch, men stå opp for deg selv og familien. ❤️Skjønner det er vanskelig! 

Anonymkode: b4055...9fd

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i mye her. Det er utrolig vanskelig, gruer meg alltid til å være med dem (her er svigerfar like ille). 
Var gode tips over, skal prøve å følge dem selv! 

Anonymkode: 4df03...0a7

[Anonym bruker]

For meg virker det som om du har alle pigger ute ovenfor svigers, og at tolker absolutt alt hun/de sier og mener i værste mening. Og biter det i deg. 
Skal dere tåle hverandre, må du si ifra! Og ta igjen. 
Gi klar beskjed om at du bestemmer. Og bær over med henne i raust monn. Ikke ta alt som kritikk, eller at alt sies i værste mening. Drit i det, sett deg i respekt og gå videre. Når ungene blir litt større vil de bli en uvurderlig støtte, barnevakt og avlastning for dere. 
(Men jeg ser for meg at du ikke kommer til å benytte deg av barnevakt i det hele tatt, for du virker som en som vil ha ungene dine helt for deg selv) 

Anonymkode: 72e4f...44e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

For meg virker det som om du har alle pigger ute ovenfor svigers, og at tolker absolutt alt hun/de sier og mener i værste mening. Og biter det i deg. 
Skal dere tåle hverandre, må du si ifra! Og ta igjen. 
Gi klar beskjed om at du bestemmer. Og bær over med henne i raust monn. Ikke ta alt som kritikk, eller at alt sies i værste mening. Drit i det, sett deg i respekt og gå videre. Når ungene blir litt større vil de bli en uvurderlig støtte, barnevakt og avlastning for dere. 
(Men jeg ser for meg at du ikke kommer til å benytte deg av barnevakt i det hele tatt, for du virker som en som vil ha ungene dine helt for deg selv) 

Anonymkode: 72e4f...44e

Unnskyld, sliter du med leseforståelsen, eller er du bare det lille trollet spm bare MÅ si noe pinlig frekt til hi og alle som måtte svare deg I omtrent alle trådene for tiden?

Anonymkode: 069b3...214

[Anonym bruker]

Ta det skriftlig, tenk deg nøye om når du formulerer. La brevet ligge noen dager og les det på nytt før du redigerer og sender. Gi klar beskjed om hvordan du opplever situasjonen, men vær tydelig på at du ønsker dem i livene deres på andre betingelser.

Anonymkode: f17de...231

[Mamma-til-3-jenter]

the amazing spidermamma skrev (7 timer siden):

Jeg tenker at du kanskje kan konfrontere henne med de der stikkene uten at det blir altfor ødeleggende for forholdet deres. 

Du bør kunne si noe sånt som 'mener du virkelig at jeg ikke passer på barnet mitt?' eller 'hva er det egentlig som er feil her med påkledningen?' og utfordre henne litt. Spør 'Hvordan mener du - hva er galt med....osv'. Si gjerne litt forundret 'åja, mener du det? Jaja... ' (underforstått: jaja, du får nå bare ha de der spesielle meningene dine, jeg vet hva jeg gjør)  Få gjerne mannen din med på dette. 

Vis at du ikke lar deg pille på nesa, uten å være uvennlig. Selv om hun egentlig fortjener et spark i baken. 

Dette var gode råd!! 

[Lille krøll]

Jeg var i samme situasjon og jeg gråt mye. Svigermor hørte ikke etter når jeg sa fra og min mann syntes egentlig ikke det var så farlig, jeg trengte jo ikke bry meg. 
men jeg skrev et brev og sa fra skikkelig. Kom med konkrete eksempler på hva hun sa og hvordan det fikk meg til å føle meg. 
Så spurte jeg henne om det var vitsen med kommentaren? 
vi kom frem til at hun ikke skjønte en del av våre regler for barna og det gjorde at hun hakket. Hun skjønte selv at måten hun uttrykte seg på var klønete og sårende og nå har ting blitt bedre. 
jeg «truet» med at om ikke hun forbedret sin væremåte kommer det ende med at jeg ikke har lyst å omgås henne og da får hun se barna mindre. 
respekter mamma eller få mindre besøk. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Unnskyld, sliter du med leseforståelsen, eller er du bare det lille trollet spm bare MÅ si noe pinlig frekt til hi og alle som måtte svare deg I omtrent alle trådene for tiden?

Anonymkode: 069b3...214

Hva var frekt? 
Alt HI forteller i innlegget sitt er små bagateller, blåst ut av proposjoner. Om besteforeldre som ikke oppfører seg nøyaktig som HI forventer. Da blir det krig. Men jeg ser ingen alvorlig overtramp her, bortsett fra en noe nebbete svigermor. Men sånne parkerer man. Istedet for å grine og lage drama med å kutte kontakten. 

Anonymkode: 72e4f...44e

[amandine]

Jeg må si, HI, at mye av det du nevner i hovedinnlegget ville jeg tenkt var fullstendig blåst ut av proporsjoner og misforstått fra din side. Dere er dessuten voksne folk begge to og du må kunne klare å kommunisere med moren til mannen din, farmoren til ungene dine, på en ordentlig måte.

Kanskje er hun klønete og du sårbar, dere snakker forbi hverandre og ikke skikkelig til hverandre?

De kommentarene du reagerer på kan jeg forstå du reagerer på om de er sagt og ment slik du oppfatter dem, og da må du selvfølgelig få si fra. Det kan også hende de er klønete sagt i beste mening, at de uttrykker noe helt annet enn det du oppfatter. 

[Frøkenfryd93]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

For meg virker det som om du har alle pigger ute ovenfor svigers, og at tolker absolutt alt hun/de sier og mener i værste mening. Og biter det i deg. 
Skal dere tåle hverandre, må du si ifra! Og ta igjen. 
Gi klar beskjed om at du bestemmer. Og bær over med henne i raust monn. Ikke ta alt som kritikk, eller at alt sies i værste mening. Drit i det, sett deg i respekt og gå videre. Når ungene blir litt større vil de bli en uvurderlig støtte, barnevakt og avlastning for dere. 
(Men jeg ser for meg at du ikke kommer til å benytte deg av barnevakt i det hele tatt, for du virker som en som vil ha ungene dine helt for deg selv) 

Anonymkode: 72e4f...44e

Virker som om du har alle piggene ute overfor folk som ikke kommer overens med svigerforeldre og tolker alt som at man ikke vil la dem være med barnebarna. For akkurat der kunne du ikke tatt mer feil. Det handler ikke om at vi vil ha barna for oss selv og at besteforeldrene ikke skal få delta, det handler om at vi som foreldre forventer at de respekterer vår måte å oppdra barna på og at de respekterer oss som foreldre. 

[amandine]

Frøkenfryd93 skrev (5 minutter siden):

Virker som om du har alle piggene ute overfor folk som ikke kommer overens med svigerforeldre og tolker alt som at man ikke vil la dem være med barnebarna. For akkurat der kunne du ikke tatt mer feil. Det handler ikke om at vi vil ha barna for oss selv og at besteforeldrene ikke skal få delta, det handler om at vi som foreldre forventer at de respekterer vår måte å oppdra barna på og at de respekterer oss som foreldre. 

Du sier jo faktisk at dere vurderer å begrense kontakt hvis de ikke respekterer deg og dere. Det er jo helt borti natta og en utrolig overreaksjon. Med det utgangspunktet gjør du det vanskelig både å skulle respektere og å samhandle...

[Anonym bruker]

Det hun driver med er ikke greit og er psykisk mishandling.

Høres likt ut som min mor holdt på.. jeg brøt kontakten med henne, orket ikke å bli behandlet slik. Ikke bra for barna mine heller å se/høre det

Anonymkode: 9bc27...5fd

[Anonym bruker]

Hadde en tante som holdt på sånn også å endte jo opp med at jeg var lei meg hver gang etter hun hadde gått. Jeg kuttet hun rett og slett ut fra livet vårt. Orker ikke sånne personer i livet vårt! 

Anonymkode: f22f5...443

[Anonym bruker]

Problemet her er jo at svigermor har tråkket grovt over alle grensene som HI og mannen har, og deres rett til privatliv. Da blir grensen for hva man tolererer videre lavere. Når hun nå har holdt på med slike "stikk" og negative kommentarer i tre år, da er det på tide med et oppgjør.

Hver for seg kan man godt unnskylde en del av kommentarene som en dårlig dag eller en uheldig formulering. Men her er svigermor så konsekvent negativ mot HI, rakker henne ned i slik grad at det er tydelig at hun forsøker å styre over HI og skyve henne unna eller trykke henne ned.

Da spiller det egentlig ikke noen rolle om svigermor gjør det med vilje eller om hun "bare" er helt blåst for hvordan hun påvirker de nær seg negativt.

His mann har reagert på dette tidligere OG sagt fra til sin mor at han mener dette ikke er akseptabel måte å behandle hans kone. Hans mor driter i det og fortsetter like mye. Da tenker jeg at hun enten er litt dum, eller at hun driter i det og ønsker å trykke ned HI, ev. skvise henne ut.

Men hva årsaken er til hennes dårlige behandling av HI, det spiller ingen rolle lenger. Om hun ikke greier eller vil behandle sin sønns kone med omtanke og respekt, da må sønn og HI sette grenser for seg selv.

Hadde det vært meg ville jeg laget en liste, sagt fra at flere overtramp via sosiale medier ikke aksepteres, at ev. bilder av barnebarn som legges ut skal godkjennes av HI og mannen før de legges ut. Hver eneste gang. I tillegg hadde jeg gitt klar beskjed om at privat informasjon om dem som par eller enkeltpersoner ikke skal skrives om på fb. I tillegg bør det informeres om at sure miner fordi dere også velger å opprettholde et nært forhold til dine foreldre, Hi, er noe svigermor og -far bør være glade på deres vegne for, og at dere forventer å ikke bli "straffet" med surmuling hver gang dere har vært hos dine foreldre.

Jeg ville sagt rett ut at hvis svigermor ikke kan vise normal høflighet og respekt, da vil dere velge å kutte ned på kontakten fremover, fordi det er for sårende for His mann (han bør være den som sier dette) at hans egne foreldre er så lite hyggelige og er så direkte frekk og sårende mot HI. Og at han ikke vil akseptere mer av dette i fremtiden. Han bør også vise til forrige gang han sa fra til moren om dette, og at det ikke er blitt noe bedre. Samtalen bør han ta med begge foreldrene samtidig.

Videre ville jeg informert om at de grensene dere velger å sette for egne barn skal respekteres.

Ellers bør HI og mannen, etter at mannen har snakket med sin mor igjen, planlegge besøkene hos hans foreldre, slik at de har en strategi på hva de skal si om hans mor ikke gir seg, hvem som skal si det, og hva de ev. skal gjøre (f.eks. dra derfra om svigermor igjen er like ufin som før). Stå samlet sammen, vis at dere ikke kan splittes, og ta igjen på en saklig, men veldig tydelig måte med henne.

Selv om det er familie skal man ikke akseptere å bli utsatt for så mye dritt. Man må sette grenser for seg selv. Om den andre da ikke vil respektere de grensene, da kutter man ned eller bort kontakten. Tøft, men nå har svigermor herjet i tre år, fortsatt holder hun på med det som over tid blir til psykisk mishandling, og det kan ikke mannen til Hi eller hun akseptere.

 

Anonymkode: feb21...f65

[Frøkenfryd93]

amandine skrev (3 timer siden):

Du sier jo faktisk at dere vurderer å begrense kontakt hvis de ikke respekterer deg og dere. Det er jo helt borti natta og en utrolig overreaksjon. Med det utgangspunktet gjør du det vanskelig både å skulle respektere og å samhandle...

Hvor har jeg sagt det? Jeg skrev at mannen sier det er ett alternativ fordi han mener at dersom de vil ha kontakt så må hun kunne oppføre seg. Det som er borti natta er jo at du legger ord i munnen på meg. Som sagt så har vi tatt dette opp med henne før så han vet hvordan hun kan være, dermed er det heller ikke en "overreaksjon" da det har vært ett vedvarende problem. Og det er da virkelig ikke utgangspunktet, det er en reaksjon av utgangspunktet. Utgangspunktet er jo at hun oppfører seg ufint overfor meg foran andre folk samt. barna våre, det gjør det ikke akkurat attraktivt å skulle være i samme rom. Men for all del, dersom du mener det er gøy å forholde seg til noen som prøver å bryte deg ned ved en hver anledning så skal du få lov til det.

[Anonym bruker]

amandine skrev (3 timer siden):

Du sier jo faktisk at dere vurderer å begrense kontakt hvis de ikke respekterer deg og dere. Det er jo helt borti natta og en utrolig overreaksjon. Med det utgangspunktet gjør du det vanskelig både å skulle respektere og å samhandle...

Hvilke råd har du til HI, da?

Folk som hele tiden velger å tråkke på andre og ikke respekterer andre og tråkker over andres grenser - selv etter at de har blitt gjort oppmerksom på at det de gjør både sårer og er uakseptabelt - de tar jo helt bevisste valg om å behandle andre dårlig. Da er det de som ikke samhandler eller respekterer. Og i så fall må de bare forvente at folk trekker seg unna dem, siden de ikke er villige, eller har evne til å endre seg.

Hvor mange år skal man tåle å bli tråkket på av noen som gjør det bevisst, selv etter de er bedt om å oppføre seg normalt høflig og hyggelig?

 

Anonymkode: feb21...f65

[Anonym bruker]

Dette er psykisk mishandling. Og enten må dere faktisk bare si klart og tydelig ifra. Eller så må dere faktisk begrense kontakt. Sånt er ødeleggende. Når barna blir større så kommer de også til å merke denne stemingen og etterhvert få med seg hva svigermor sier. Absolutt ikke greit. 

Anonymkode: b33fb...922

[Anonym bruker]

Frøkenfryd93 skrev (4 timer siden):

Virker som om du har alle piggene ute overfor folk som ikke kommer overens med svigerforeldre og tolker alt som at man ikke vil la dem være med barnebarna. For akkurat der kunne du ikke tatt mer feil. Det handler ikke om at vi vil ha barna for oss selv og at besteforeldrene ikke skal få delta, det handler om at vi som foreldre forventer at de respekterer vår måte å oppdra barna på og at de respekterer oss som foreldre. 

Hele første avsnitt i innlegget ditt handler om ting svigermor SA hun skulle gjøre før barnet ble født. Og de stilte tydeligvis ikke opp på fødeavdelinga for å høre «de første skrikene», siden de kom på besøk ti timer etter. De hsr tydeligvis gledet seg helt vilt til å bli besteforeldre, og at noen ser babyen din dier, er virkelig ikke noe å bli sur for. 
Kommentarer på at reglene ikke nødvendigvis behøver å være lik hos dere som hos de, synes jeg heller ikke er noe rart. At farfaren kanskje også har lyst til å bli kjent med babyen, istedet for å bare være oppsynsmann og lekekamerat for den førstefødte, har jeg full forståelse for. 
En baby på 7 mnd uten tenner, kan forøvrig godt spise brød, kanskje spesielt siden dere ikke får i ungen nok melk. 
Du er høysensitiv i forhold til dine svigerforeldre. Du overtolker og blir snurt for småting. 
Hva med å glede deg over at de er tilstede i ungenes liv? Og i deres? De har jo oppdratt minst ett barn selv, har de ikke? 

Anonymkode: 72e4f...44e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hele første avsnitt i innlegget ditt handler om ting svigermor SA hun skulle gjøre før barnet ble født. Og de stilte tydeligvis ikke opp på fødeavdelinga for å høre «de første skrikene», siden de kom på besøk ti timer etter. De hsr tydeligvis gledet seg helt vilt til å bli besteforeldre, og at noen ser babyen din dier, er virkelig ikke noe å bli sur for. 
Kommentarer på at reglene ikke nødvendigvis behøver å være lik hos dere som hos de, synes jeg heller ikke er noe rart. At farfaren kanskje også har lyst til å bli kjent med babyen, istedet for å bare være oppsynsmann og lekekamerat for den førstefødte, har jeg full forståelse for. 
En baby på 7 mnd uten tenner, kan forøvrig godt spise brød, kanskje spesielt siden dere ikke får i ungen nok melk. 
Du er høysensitiv i forhold til dine svigerforeldre. Du overtolker og blir snurt for småting. 
Hva med å glede deg over at de er tilstede i ungenes liv? Og i deres? De har jo oppdratt minst ett barn selv, har de ikke? 

Anonymkode: 72e4f...44e

Jeg tror du må gå i deg selv for å finne ut hvorfor du ikke «går overens» (dine ord) med svigers. 

Anonymkode: 72e4f...44e

[Anonym bruker]

Frøkenfryd93 skrev (På 4.4.2021 den 0.53):

Må bare starte med å si at svigermor absolutt ikke er av den "verste" sorten jeg har hørt om, og at jeg er glad i henne men at hun kan være litt av en utfordring.

Svigermor og jeg har alltid hatt ett greit forhold, helt til min mann og jeg ventet vårt første barn for 3 år siden. Da tok hun heeeelt av og overtrampet så til de grader, fortalte alt hun skulle gjøre med gutten, alle tradisjoner de skulle innføre, uttrykket sin misnøye med navnevalget for "alle ungene jeg vet om med det navnet er drittunger", planla dåpen før gutten var født, sa at hun å svigerfar skulle "vente utenfor føderommet for å høre de første skrikene hans" presset seg på besøk (på fødeavdelingen) 10 timer etter fødsel for å være den første til å se babyen og vist nok bryste mitt da hun "måtte" lene seg over få å se på at gullungen spiste. Hun ble til og med så fornærmet over at min mor fikk være med på fødselen og ikke hun, at hun annonserte at fødselen var på gang på facebookveggen min. 

Etter at ungene (vi har fått nr. 2 nå) ble født har hun konstant kritisert meg som mor. Passer på å uttrykke hvor mye barna ligner på far og hennes del av familien (enda min manns tante kommenterte at gutten var så lik meg at hun lurte på om han i det hele tatt hadde deltatt i prosessen). Hun påstår at lillesøster ikke ligner på bror men de begge ligner på far (?)🤣. Så det er på samme viset med lillesøster "hun vil til pappa, gi henne til pappa, hvem i alle dager har kledd henne i dag?, Herregud du må jo begynne å gi henne brødmat hun er jo 7mnd allerede (hun har ikke fått tenner enda og vi sliter allerede med å få i henne nok melk), klart hun har begynt å krype allerede hun er jo lik sin pappa som gikk da han var 9mnd" Blir fornærmet hvis hun ikke får gjøre som hun vil eller at vi ikke følger hennes råd, kritiserer min måte å oppdra barna på. Og hvis jeg irettesetter gutten vår kan hun finne på å si ting som "Nei men han trenger ikke det når han er her hos oss". Og jeg må ikke finne på å fortelle at barna har besøkt mormor og morfar, da blir hun furt og ignorerer meg helt. Alle besteforeldrene var invitert på kake i bursdagen min etter at jenta var født, hvorpå hun insisterte på å få komme før alle andre, da reiv hun baby ut av armene mine og tviholdt på henne hele ettermiddagen, tok henne til og med bort til bordet å plasserte henne ved sin side mens hun spiste kake, når svigersøster ikke ville holde lenger måtte hun jo gi babyen tilbake til svigermor.

Jeg vet at hun mener det godt (for barnas del) og ønsker ett godt forhold med dem, noe jeg er takknemlig for. Problemet er bare at hennes væremåte overfor meg er til å bli deppa av og ikke noe jeg ønsker at mine barn skal se og tro er greit. Jeg føler at jeg svelger så mange kameler at det nå ikke er plass til flere. Det som fikk begeret til å renne over var da vi var på middagsbesøk i går, jenta har begynt å sitte selv og utforsker motorikken, hun faller på siden fra sittende stilling og begynner å gråte. Pappaen kommer og spør om hun falt, hvor på svigermor kommenter "Ja, moren følger jo ikke med så". Dette var ett av mange stikk som kom den dagen men det var dråpen som fikk meg til å gråte når vi kom hjem.

Jeg har vurdert å stikke tilbake, men når jeg blir sint og først åpner kjeften kan jeg stikke så dypt at jeg ikke vil være velkommen der lengre, så jeg svelger mest mulig for fredens skyld. Mannen sa dog at han skulle ta en prat med henne og mener at dersom hun ikke kan oppføre seg overfor meg så må vi begrense kontakten med henne. Han har tatt det opp med henne før men da blir det bra ett par uker så fortsetter hun, så det virker å være nytteløst å en kjip situasjon.

En annen ting som provoserer er at svigerfar har sånn smått begynt å skyve sønnen vår til side, til fordel for babyen. Sønnen vår forguder farfar og ønsker å leke med han, men farfar vil bære på og leke med babyen. Han kan til og med stikke seg vekk fra lek med sønnen vår for å "sjekke til" babyen enda vi er 3 andre voksne til stede... vi merker jo at dette har begynt å prege sønnen vår da han viser tegn til å ville avslutte leken, leke for seg selv med noe annet, se på tv, og sier han vil til farfar selv om vi nettopp kom der i fra. Det er klart at farfar skal få tid alene med baby om han vil, problemet er at når han skal leke med gutten må han på en måte "dele" på oppmerksomheten fordi farfar stikker seg unna for å se til lillesøster, og at han ikke forklarer gutten at "nå skal farfar leke litt med lillesøster, så er det din tur" han blir plutselig bare "borte" midt under lek... 



Beklager lang tråd men det var godt med en utblåsning😂 Er det flere som har slike svigermødre og som har noen tips?

Altfor langt innlegg! 

Anonymkode: ff586...a33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Hele første avsnitt i innlegget ditt handler om ting svigermor SA hun skulle gjøre før barnet ble født. Og de stilte tydeligvis ikke opp på fødeavdelinga for å høre «de første skrikene», siden de kom på besøk ti timer etter. De hsr tydeligvis gledet seg helt vilt til å bli besteforeldre, og at noen ser babyen din dier, er virkelig ikke noe å bli sur for. 
Kommentarer på at reglene ikke nødvendigvis behøver å være lik hos dere som hos de, synes jeg heller ikke er noe rart. At farfaren kanskje også har lyst til å bli kjent med babyen, istedet for å bare være oppsynsmann og lekekamerat for den førstefødte, har jeg full forståelse for. 
En baby på 7 mnd uten tenner, kan forøvrig godt spise brød, kanskje spesielt siden dere ikke får i ungen nok melk. 
Du er høysensitiv i forhold til dine svigerforeldre. Du overtolker og blir snurt for småting. 
Hva med å glede deg over at de er tilstede i ungenes liv? Og i deres? De har jo oppdratt minst ett barn selv, har de ikke? 

Anonymkode: 72e4f...44e

Når du skriver at svigermor sier at barna ligner kun på faren, som et eksempel på hvor grusom hun er, ja da må jeg bare le! 
Og at hun «tviholdt» på babyen i et selskap? Andre fikk tydeligvis holde barnet, siden du skriver at svigermor insisterte på å få ungen tilbake etter at svigersøster hadde holdt ungen. Da var det ikke bare svigermor som fikk holde babyen likevel, da? 

Anonymkode: 72e4f...44e

[Frøkenfryd93]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hele første avsnitt i innlegget ditt handler om ting svigermor SA hun skulle gjøre før barnet ble født. Og de stilte tydeligvis ikke opp på fødeavdelinga for å høre «de første skrikene», siden de kom på besøk ti timer etter. De hsr tydeligvis gledet seg helt vilt til å bli besteforeldre, og at noen ser babyen din dier, er virkelig ikke noe å bli sur for. 
Kommentarer på at reglene ikke nødvendigvis behøver å være lik hos dere som hos de, synes jeg heller ikke er noe rart. At farfaren kanskje også har lyst til å bli kjent med babyen, istedet for å bare være oppsynsmann og lekekamerat for den førstefødte, har jeg full forståelse for. 
En baby på 7 mnd uten tenner, kan forøvrig godt spise brød, kanskje spesielt siden dere ikke får i ungen nok melk. 
Du er høysensitiv i forhold til dine svigerforeldre. Du overtolker og blir snurt for småting. 
Hva med å glede deg over at de er tilstede i ungenes liv? Og i deres? De har jo oppdratt minst ett barn selv, har de ikke? 

Anonymkode: 72e4f...44e

1. De stilte ikke opp på fødeavdelingen fordi min mann sa at det var uaktuelt og vi gav beskjed til jordmor at ingen andre enn min mor og min mann skulle inn.  2. Flott at du synes det er greit om folk stikker nesa ned i brystet ditt men det er å bryte mine personlige grenser så jo, det har jeg all rett til å bli sur for. 3. Les innlegget om igjen siden du tydelig ikke forstod mitt synspunkt ang. farfar. 4. Jeg sa ikke at hun ikke «kan» spise brød, jeg sa at vi ikke vil det, nettopp fordi vi forholder oss til råd fra helsesøster. 5. Jeg er ikke «høysensitiv» i forhold til svigermor når selv venner av henne, min egen familie og min mann har samme oppfatning som meg. 6. Hvor har jeg gitt uttrykk for at jeg ikke er glade for at de er i barnas liv? Som jeg sa er jeg glad i min svigermor å synes hun er en god bestemor, men hun kan være en utfordring, det er virkelig ikke det samme som å mene at mann misliker noen og absolutt ikke vil ha dem i livet sitt.