Skam å flytte hjem til foreldre med små barn?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Tenker at det er en egoistisk måte å "løse" egne problemer på! Du er voksen nå, og det betyr at du tar ansvar for eget liv (som også innebærer ditt feile valg av partner og far til dine barn). Du flytter ikke hjem til foreldre og belemrer de med dine problemer! Barnebarn er flott, men ikke meningen man skal være nødt å bo sammen med dem, det blir ufattelig mye styr med to unger i hus på heltid. Du setter dine foreldre i en forferdelig skvis, de får seg nok ikke til å si nei, men kommer til å bli helt utkjørt av å ha dere i hus. Nei, dette gjør du bare ikke!

Anonymkode: 14c2f...9aa

Hadde HI vært mitt barn hadde jeg stått med åpne armer og tatt henne i mot og jublet for at hun forlot drittsekken. Så hadde vi tatt en alvorlig prat om hvordan et slikt samboerskap skulle fungert for at vi ikke skulle bli gale hele gjengen. 

Anonymkode: 488b5...fc5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Jeg tror du forveksler 60 åringer med 80 åringer her, altså. God morgen Norge og middagshvil? 
De fleste 60 åringer jeg kjenner er svært aktive og sitter slett ikke med avis og kaffekopp hele ettermiddagen. 
Uansett så vil alle oppegående mennesker gledelig ofre både god morgen Norge og kaffekopp for å hjelpe sine barn, helt oppriktig og med kjærlighet. 
Det er synd på deg som ikke opplever slikt samhold i familien din. 

Anonymkode: 42ab4...1c0

Jeg er 54 år, og i min vennekrets er det etterhvert mange besteforeldre. Faktisk er dette spørsmålet noe som ble diskutert i venninnegjengen for en stund siden. Ei av damene fikk nemlig sin voksne sønn og hans 2- og 4-åring boende etter samlivsbrudd. Barna 50%.

Vi er mange damer, venninner og kollegaer, fra ca 50 år til eldste som er 67 år. Mange i full jobb, noen "gått av"/pensjonert, noen på uførepensjon. Noen er kjempespreke, trener fast, løper maraton o.l. Og noen mer "vanlige kjerringer". Felles er likevel at vi ikke lenger har samme energinivå og vi blir fortere slitne. Vi har ikke lenger samme terskel for småbarn og det som følger med. Selv om dette er damer som er de stolteste og mest engasjerte bestemødre man kan tenke seg, var samtlige klar på at det å ha barn og barnebarn boende var altfor slitsomt, men også fryktelig vanskelig å si nei til! Vi elsker jo barn og barnebarn, og vil selvsagt hjelpe, men vi ønsker ikke det daglige småbarnslivet.

Å bare så det er sagt: selv den sprekeste 58 åringen i gjengen, tar seg en halvtime på sofaen etter middag, og samtlige av oss syns nyhetene kl 1900 er viktig å få med seg! 

Anonymkode: 14c2f...9aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Jeg er 54 år, og i min vennekrets er det etterhvert mange besteforeldre. Faktisk er dette spørsmålet noe som ble diskutert i venninnegjengen for en stund siden. Ei av damene fikk nemlig sin voksne sønn og hans 2- og 4-åring boende etter samlivsbrudd. Barna 50%.

Vi er mange damer, venninner og kollegaer, fra ca 50 år til eldste som er 67 år. Mange i full jobb, noen "gått av"/pensjonert, noen på uførepensjon. Noen er kjempespreke, trener fast, løper maraton o.l. Og noen mer "vanlige kjerringer". Felles er likevel at vi ikke lenger har samme energinivå og vi blir fortere slitne. Vi har ikke lenger samme terskel for småbarn og det som følger med. Selv om dette er damer som er de stolteste og mest engasjerte bestemødre man kan tenke seg, var samtlige klar på at det å ha barn og barnebarn boende var altfor slitsomt, men også fryktelig vanskelig å si nei til! Vi elsker jo barn og barnebarn, og vil selvsagt hjelpe, men vi ønsker ikke det daglige småbarnslivet.

Å bare så det er sagt: selv den sprekeste 58 åringen i gjengen, tar seg en halvtime på sofaen etter middag, og samtlige av oss syns nyhetene kl 1900 er viktig å få med seg! 

Anonymkode: 14c2f...9aa

Men å bli sliten er ikke farlig. Det er, for de fleste, en pris man er villig til å betale for å stille opp for barna sine. 
 

Det er også veldig beleilig at du nettopp har hatt akkurat denne diskusjonen med dine venner som er i akkurat rett besteforeldre-alder. Rart hvordan ting kan klaffe når man ellers får nærmest en unison motbør i et tema. 

Anonymkode: 42ab4...1c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Men å bli sliten er ikke farlig. Det er, for de fleste, en pris man er villig til å betale for å stille opp for barna sine. 
 

Det er også veldig beleilig at du nettopp har hatt akkurat denne diskusjonen med dine venner som er i akkurat rett besteforeldre-alder. Rart hvordan ting kan klaffe når man ellers får nærmest en unison motbør i et tema. 

Anonymkode: 42ab4...1c0

Hva er merkelig ved at jeg er 54 år og har vennekrets i samme aldersgruppe? Er det rart at de fleste av disse er besteforeldre? Er det merkelig at vi diskuterer dette? Vi diskuterer utrolig mange problemstillinger som omhandler barn og barnebarn, som vi ellers aldri vil våge å si noe om til våre voksne barn, siden disse ville blitt dødelig fornærmet. Som f eks: manglende oppdragelse av barnebarna, egoistiske prioriteringer fra våre barn, dårlig kosthold og rotete hus, egoistiske krav og forventninger til oss som besteforeldre kontra de våre voksne barn gir tilbake.... Bare for å nevne noe av de bestemødrene jeg omgås trenger å få "luftet litt" når vi møtes. 

Anonymkode: 14c2f...9aa

[Anonym bruker]

Snakk med foreldrene dine, forklar situasjonen og si at du gjerne vil ha hjelp.  Kanskje foreldrene dine ser løsninger som du ikke ser.  Kanskje tar de imot dere med åpne armer, kanskje foreslår de at du kan få forskudd på arv som hjelp til å kjøpe leilighet.  Kanskje sier de at dere kan bo hos dem, men bare for en kort periode.  Du er voksen og har selv ansvar for egne barn, men de aller fleste vil oppleve å havne i en situasjon der det kan være godt å få hjelp.  Du skal ikke føle skam fordi du forsøker å finne en god løsning.  

Jeg ville helt klart latt barn/barnebarn flytte inn hos meg, men folk er forskjellige.  Den ene nevøen min tenåring)har bodd hos meg i en periode på grunn av skolegang.  Det gikk helt fint selv om det selvfølgelig er mer slitsomt med tre tenåringer enn to.  Broren min har bodd hos meg i forbindelse med flytting.  Det gikk også helt greit, og som en bonus fikk han gjort en del småjobber i hus&hage.  

Om du skal bo hos foreldrene dine er det viktig å huske på at deres hjem betyr deres regler.  

Anonymkode: d3b67...9f8

[Anonym bruker]

Flytt hjem. Hadde ikke skammet meg ett sekund; tvert om. Du gir deg selv rom til å komme ovenpå mentalt og økonomisk etter en langvarig tøff periode. Heldige deg som har kloke og kjærlige foreldre. Fint for barna å være nær besteforeldre. Så flytter dere ut når du kan. Mulig jeg er litt italiensk av meg på tross av mitt helnorske opphav, men for meg er det family first uansett.

Anonymkode: 4785e...c8b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

"Alminnelige oppegående folk" blir eldre, og jeg kan love deg man blir sliten av å bo sammen med andres barn, til og med barnebarn! Som bestemor og mor ønsker man selvsagt det beste for barn og barnebarn, og de aller fleste vil si ja til en slik forespørsel, selv om de innerst inne vet at det kommer til å bli fryktelig slitsomt og noe de aller helst vil slippe! Det er en forferdelig skvis å bli satt i, fordi man KAN jo ikke si nei!

Som 60 åring har man gjort seg ferdig med småbarn, og har fått egne rutiner: kose seg med kaffekoppen, avis og frokost-TV blir forstyrret av styr og ståk når to unger skal kles på, spise frokost og haste ut døren til barnehage og skole, kanskje må man i tillegg til og med rydde etter de som drar avgårde? Middagen er bråkete og kan være fryktelig slitsom med et par unger som skravler eller sutrer for at de ikke vil spise. Etter middagen ønsker de fleste 60 åringer jeg kjenner å kunne slappe litt av på sofaen,kanskje til og med en middagslur. Hvordan blir DET med et par unger i hus, som kanskje attpåtil får besøk av venner fra skole og barnehage? Høylytte leggerutiner inntreffer ofte nyhetene som man er vant til å få se i fred?

I tillegg følger det med uendelige mengder saker og ting: klær, sko, leker og enorme mengder. Haugen av klær på vaskerommet blir kanskje ikke tatt unna i samme tempo som den eldre garde er vant til, leker rundt om i huset blir rot og kaos, og plutselig befinner besteforeldrene seg i en situasjon der de passer unger mens mor er i dusjen, på butikken, trening, stikker over til ei venninne, eller bare sitter på do.... 

Jeg kan fortsette å ramse opp i det uendelige, men om man ikke evner å ta inn over seg at vi foreldre endrer oss jo eldre vi blir, at vi blir slitne på en helt annen måte enn foreldregenerasjonen, ja, da blir det vanskelig å få forståelse for at barnebarn er herlige i passe doser, men la oss slippe å bo sammen! Og forstå at et spørsmål om å få "flytte hjem med barna" vil bli besvart med et ja, selv om man aller, aller helst vil slippe! 

Anonymkode: 14c2f...9aa

Mine barn er alltid velkomne hjem til meg. Også med barnebarn. 
Når det brenner på dass stiller man opp for hverandre. Det er ingenting jeg heller vil enn å ha datter og barnebarn hos meg enn sammen med en som mishandler henne.

Hvem har sagt at voksne ikke har behov for hjelp av og til? Og noen ganger er det behov for mer hjelp enn andre.

Jeg tror nok jeg skulle være velkommen hjem til mine foreldre om min verden stod i brann. Det gir meg en enorm trygghet selv om det aldri til nå har vært et behov. Jeg vil selv være mine barns trygge havn selv om de blir voksne.

Anonymkode: 488b5...fc5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 54 år, og i min vennekrets er det etterhvert mange besteforeldre. Faktisk er dette spørsmålet noe som ble diskutert i venninnegjengen for en stund siden. Ei av damene fikk nemlig sin voksne sønn og hans 2- og 4-åring boende etter samlivsbrudd. Barna 50%.

Vi er mange damer, venninner og kollegaer, fra ca 50 år til eldste som er 67 år. Mange i full jobb, noen "gått av"/pensjonert, noen på uførepensjon. Noen er kjempespreke, trener fast, løper maraton o.l. Og noen mer "vanlige kjerringer". Felles er likevel at vi ikke lenger har samme energinivå og vi blir fortere slitne. Vi har ikke lenger samme terskel for småbarn og det som følger med. Selv om dette er damer som er de stolteste og mest engasjerte bestemødre man kan tenke seg, var samtlige klar på at det å ha barn og barnebarn boende var altfor slitsomt, men også fryktelig vanskelig å si nei til! Vi elsker jo barn og barnebarn, og vil selvsagt hjelpe, men vi ønsker ikke det daglige småbarnslivet.

Å bare så det er sagt: selv den sprekeste 58 åringen i gjengen, tar seg en halvtime på sofaen etter middag, og samtlige av oss syns nyhetene kl 1900 er viktig å få med seg! 

Anonymkode: 14c2f...9aa

Hva er egentlig hensikten din med svarene dine i denne tråden?

Hvis din datter og barnebarn levde med en mann som var så farlig og voldelig som det HI forteller hennes samboer er, ville du virkelig ikke åpnet hjemmet ditt for henne og barna hennes for å sikre deres trygghet? Ville du virkelig ha lekset opp hvor "egoistisk" hun var og at du trengte tiden din for å hvile? Fordi det er viktigere for deg å ikke bli sliten en periode enn å sikre din datters og barnebarns sikkerhet? I så fall tør jeg påstå at du og din omgangskrets ikke tilhører "alminnelig oppegående mennesker". 

Normale "alminnelige oppegående mennesker" stiller opp for andre man kjenner som faktisk lever med fare for egen helse og eget liv. Da betyr det faktisk lite med den halvtimen på sofaen etter middag (for trenger man den kan man jo fint ta den halvtimen i sengen) eller det å se nyhetene akkurat kl 19 (som faktisk kan ses i sin helhet både før og etter).

Jeg har venner i samme aldersspenn som deg, og ingen av dem tar seg en halvtime på sofaen etter middag. Og absolutt ingen av dem ville prioritert en halvtime på sofaen eller å se nyhetene et bestemt tidspunkt fremfor sine egne barns og barnebarns sikkerhet. For det er DET det dreier seg om her.

Jeg svarte egentlig ikke på His spørsmål i mitt innlegg i går kveld. Nei, det er på ingen måte skamfullt å flytte hjem til foreldrene sine i en slik situasjon som Hi beskriver. Overhodet ikke. Tvert imot er det fornuftig at hun ikke bor alene i tiden rundt og etter et brudd fra denne mannen! Det var en av grunnene til at jeg også ønsker at HI tar kontakt med nærmeste krisesenter. De vil kunne hjelpe henne, både med rådgivning og med ev. bolig hvis mannen skulle vise seg å bli farligere selv når hun og barna bor hos hennes foreldre.

Jeg har en venninne som opplevde noe lignende, mange år siden nå. Hun måtte i perioder bo hos sine foreldre pga. sin psykopatiske eks som ble for voldelig. Jeg møtte nylig hennes foreldre og vi ble stående og snakke ganske lenge, og av en eller annen grunn kom vi inn på det temaet. De sa at de ville gjort det samme igjen, selv om de innrømmet at det var slitsomt. Men som de sa, det å ikke stille opp ville vært hundre ganger verre, fordi de visste at datters og barnebarns helse og liv var i fare. De sa begge to at de var utrolig glade for at de hadde et forhold som gjorde at datteren kom til dem såpass tidlig som hun faktisk gjorde. De innrømmet at det var slitsomt, men begge to sa at det ville vært langt mer slitsomt å ikke hjelpe, når det var så viktig for datters og barnebarnas helse å komme seg gjennom dette.

Selv er jeg vokst opp med at man stiller opp. Min mor på over 70 år valgte å ta en mor med barn inn i sitt lille hjem over tid, fordi det var eneste måten å der sikre at barnet var trygt. Vi er ikke en gang i slekt, men disse to hadde ingen andre. Slitsomt? Ja, det innrømmer min mor at det var - og legger alltid til at hun ville gjort det igjen, fordi det sikret det barnet som betyr så mye for henne.

Hvis man selv er så skrøpelig at man ikke greier å ta inn noen i en slik situasjon, da er det helt greit det også, men da hjelper man til på andre måter man kan, forsikrer at man er der som medmenneske, gir gode råd.

Det eneste du gjør i denne tråden, det er å gjøre det vanskeligere for Hi å gå ut av dette farlige og voldelige forholdet. Du står fritt til å ha de meningene du har. Men du burde også være voksen nok til å innse at dine holdninger i tråder hvor det faktisk kan stå om helse og liv, der bør du holde deg for god til å ytre de meningene som ikke hjelper den det gjelder, og faktisk kan skade Hi.

 

Anonymkode: d1bdb...992

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hva er egentlig hensikten din med svarene dine i denne tråden?

Hvis din datter og barnebarn levde med en mann som var så farlig og voldelig som det HI forteller hennes samboer er, ville du virkelig ikke åpnet hjemmet ditt for henne og barna hennes for å sikre deres trygghet? Ville du virkelig ha lekset opp hvor "egoistisk" hun var og at du trengte tiden din for å hvile? Fordi det er viktigere for deg å ikke bli sliten en periode enn å sikre din datters og barnebarns sikkerhet? I så fall tør jeg påstå at du og din omgangskrets ikke tilhører "alminnelig oppegående mennesker". 

Normale "alminnelige oppegående mennesker" stiller opp for andre man kjenner som faktisk lever med fare for egen helse og eget liv. Da betyr det faktisk lite med den halvtimen på sofaen etter middag (for trenger man den kan man jo fint ta den halvtimen i sengen) eller det å se nyhetene akkurat kl 19 (som faktisk kan ses i sin helhet både før og etter).

Jeg har venner i samme aldersspenn som deg, og ingen av dem tar seg en halvtime på sofaen etter middag. Og absolutt ingen av dem ville prioritert en halvtime på sofaen eller å se nyhetene et bestemt tidspunkt fremfor sine egne barns og barnebarns sikkerhet. For det er DET det dreier seg om her.

Jeg svarte egentlig ikke på His spørsmål i mitt innlegg i går kveld. Nei, det er på ingen måte skamfullt å flytte hjem til foreldrene sine i en slik situasjon som Hi beskriver. Overhodet ikke. Tvert imot er det fornuftig at hun ikke bor alene i tiden rundt og etter et brudd fra denne mannen! Det var en av grunnene til at jeg også ønsker at HI tar kontakt med nærmeste krisesenter. De vil kunne hjelpe henne, både med rådgivning og med ev. bolig hvis mannen skulle vise seg å bli farligere selv når hun og barna bor hos hennes foreldre.

Jeg har en venninne som opplevde noe lignende, mange år siden nå. Hun måtte i perioder bo hos sine foreldre pga. sin psykopatiske eks som ble for voldelig. Jeg møtte nylig hennes foreldre og vi ble stående og snakke ganske lenge, og av en eller annen grunn kom vi inn på det temaet. De sa at de ville gjort det samme igjen, selv om de innrømmet at det var slitsomt. Men som de sa, det å ikke stille opp ville vært hundre ganger verre, fordi de visste at datters og barnebarns helse og liv var i fare. De sa begge to at de var utrolig glade for at de hadde et forhold som gjorde at datteren kom til dem såpass tidlig som hun faktisk gjorde. De innrømmet at det var slitsomt, men begge to sa at det ville vært langt mer slitsomt å ikke hjelpe, når det var så viktig for datters og barnebarnas helse å komme seg gjennom dette.

Selv er jeg vokst opp med at man stiller opp. Min mor på over 70 år valgte å ta en mor med barn inn i sitt lille hjem over tid, fordi det var eneste måten å der sikre at barnet var trygt. Vi er ikke en gang i slekt, men disse to hadde ingen andre. Slitsomt? Ja, det innrømmer min mor at det var - og legger alltid til at hun ville gjort det igjen, fordi det sikret det barnet som betyr så mye for henne.

Hvis man selv er så skrøpelig at man ikke greier å ta inn noen i en slik situasjon, da er det helt greit det også, men da hjelper man til på andre måter man kan, forsikrer at man er der som medmenneske, gir gode råd.

Det eneste du gjør i denne tråden, det er å gjøre det vanskeligere for Hi å gå ut av dette farlige og voldelige forholdet. Du står fritt til å ha de meningene du har. Men du burde også være voksen nok til å innse at dine holdninger i tråder hvor det faktisk kan stå om helse og liv, der bør du holde deg for god til å ytre de meningene som ikke hjelper den det gjelder, og faktisk kan skade Hi.

 

Anonymkode: d1bdb...992

🙌🏼🙏🏼🥰 

Word 

Anonymkode: 4785e...c8b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg er ikke norsk så mentaliteten min er deretter. Jeg tenker at en har foreldrene sine for en grunn. Jeg selv har fire barn og det at de alltid har ett sted å gå når det brenner under føttene deres er veldig viktig for meg. De skal alltid kunne komme hjem uansett! Jeg hadde snakket med de og hørt hvordan de tenker om saken. Jeg ville gjerne hatt barna og barnabarn hjemme hos meg om det var noe som er nødvendig.

Anonymkode: 6b727...39f

Hør hør 👍👏👏👏

Anonymkode: fba62...ba4

[Anonym bruker]

14 minutes ago, Anonym bruker said:

Hvis din datter og barnebarn levde med en mann som var så farlig og voldelig som det HI forteller hennes samboer er, ville du virkelig ikke åpnet hjemmet ditt for henne og barna hennes for å sikre deres trygghet? Ville du virkelig ha lekset opp hvor "egoistisk" hun var og at du trengte tiden din for å hvile? Fordi det er viktigere for deg å ikke bli sliten en periode enn å sikre din datters og barnebarns sikkerhet? I så fall tør jeg påstå at du og din omgangskrets ikke tilhører "alminnelig oppegående mennesker". 

Dette her! 

Herregud, hvilken mor sier nei til å huse barn som har blitt utsatt for vold, og barnebarn som lever i omsorgssvikt med vold og rus? Hvis ikke dette er verdt å ofte middagshvilen for, så vet jeg ikke hva som er det! 

Hi, du flytter hjem. Du er i en ekstrem krise og trenger støtte. Dette er ingenting å skamme seg over, du redder barna dine

Anonymkode: b303c...73b

[Anonym bruker]

Kom deg bort fra mannen. Flytt gjerne inn til dine foreldre hvis det er mulig. Hvis du hadde vært mitt barn hadde jeg ønsket at du flyttet hjem. 

Anonymkode: 328ce...76d

[Anonym bruker]

Greit nok å flytte "hjem" for en periode i et krisetilfelle, men å planlegge å bo hos foreldre et helt år, med barn, er etter min mening for mye. Det er i hvertfall viktig å avtale skikkelig hvor mye du skal betale, hvilke rom dere skal ha sakene deres i, hvem som skal lage middag, om dere skal spise sammen, om besteforeldrene kan gi barnebarna is osv.

Anonymkode: 3704a...fd5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Greit nok å flytte "hjem" for en periode i et krisetilfelle, men å planlegge å bo hos foreldre et helt år, med barn, er etter min mening for mye. Det er i hvertfall viktig å avtale skikkelig hvor mye du skal betale, hvilke rom dere skal ha sakene deres i, hvem som skal lage middag, om dere skal spise sammen, om besteforeldrene kan gi barnebarna is osv.

Anonymkode: 3704a...fd5

Omg. Glad du ikke er moren min.

Anonymkode: fba62...ba4

[Superdolly]

Jeg hadde stått med åpne armer hvis det var mitt barn og mine barnebarn som trengte å flytte hjem for å komme seg unna en voldelig mann og far. Helt klart. Ingen middagshvil i verden kan trumfe mitt barns sikkerhet.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Omg. Glad du ikke er moren min.

Anonymkode: fba62...ba4

Hvis du ikke ville snakke om penger, arbeidsfordeling ol er jeg glad du ikke er min datter også.

Anonymkode: 3704a...fd5

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Greit nok å flytte "hjem" for en periode i et krisetilfelle, men å planlegge å bo hos foreldre et helt år, med barn, er etter min mening for mye. Det er i hvertfall viktig å avtale skikkelig hvor mye du skal betale, hvilke rom dere skal ha sakene deres i, hvem som skal lage middag, om dere skal spise sammen, om besteforeldrene kan gi barnebarna is osv.

Anonymkode: 3704a...fd5

Jeg tror dette også er viktig. Jeg hadde ikke nølt med å ta imot barn og barnebarn om de trengte å komme hjem, men om det er snakk om å bo sammen over lang tid, så er det noe helt annet enn å være på besøk ei helg eller i romjula. Jeg hadde vel syntes at det var naturlig å snakke om hvordan dette skal fungere så det er fint for alle. Voksne barn med egne unger som flytter hjem kan jo ikke inn i den rollen de flyttet fra en gang i tida, der mamma og pappa sto for alt som trengtes, klærne ble vaska og bretta, maten ble servert og bilen var til utlån. Når det er sagt, så ville jeg ikke tatt denne praten før de kom. Det viktigste er å få de ut av det destruktive og inn til noe trygt, så fikk vi gått opp det praktiske litt etter hvert. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (13 minutter siden):

Jeg tror dette også er viktig. Jeg hadde ikke nølt med å ta imot barn og barnebarn om de trengte å komme hjem, men om det er snakk om å bo sammen over lang tid, så er det noe helt annet enn å være på besøk ei helg eller i romjula. Jeg hadde vel syntes at det var naturlig å snakke om hvordan dette skal fungere så det er fint for alle. Voksne barn med egne unger som flytter hjem kan jo ikke inn i den rollen de flyttet fra en gang i tida, der mamma og pappa sto for alt som trengtes, klærne ble vaska og bretta, maten ble servert og bilen var til utlån. Når det er sagt, så ville jeg ikke tatt denne praten før de kom. Det viktigste er å få de ut av det destruktive og inn til noe trygt, så fikk vi gått opp det praktiske litt etter hvert. 

Er helt på linje med deg. Få dem hjem, og ta praten. Alle får flytte hjem om det er nødvendig, men da er man ikke barn og kan trassen eller ta for gitt, da er man voksne mennesker som lever i mitt hus og må leve knirkefritt og jenke seg, samt bidra etter mine føringer. 

Anonymkode: 8b058...b1a

[Anonym bruker]

Trenger man hjelp,uansett alder så er det alltid best å få det fra foreldrene dine. Hvis de syns det er greit så hvor ikke? Mamma og pappa er sikkert gla får å hjelpe deg. Jeg tenker ivertfall sånt av hvis mine voksne barn skulle trenge hjelp så skal de kunne komme til oss foreldre uten å skamme seg. 

Anonymkode: d8560...bbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.3.2021 den 0.48):

Du godeste....du mener på fullt alvor at du "har rett til" å flytte hjem til foreldrene dine med fire (4!!!) barn??? Nei, man har ikke "foreldrene sine for en grunn", som du sier! I det øyeblikket du er voksen nok til å skaffe deg fire (4!!!) unger, så får du jaggu ta ansvaret selv!

Anonymkode: 14c2f...9aa

Er nok forskjellig mentalitet, ja. Nordmenn er mye mer egoistiske enn folk fra mange andre land. Meg, meg og atter meg - hele veien. Jeg er 100 % utenlandsk, og har mottatt økonomisk hjelp fra mine foreldre i voksen alder i en liten periode for å komme meg ovenpå. Jeg har også fire barn, og hvis mine barn ønsker å bo hos meg en periode som voksne for å spare penger eller komme ut av vanskelig livssituasjon - vær så god. 

Anonymkode: 77937...f27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.3.2021 den 11.41):

Hva er merkelig ved at jeg er 54 år og har vennekrets i samme aldersgruppe? Er det rart at de fleste av disse er besteforeldre? Er det merkelig at vi diskuterer dette? Vi diskuterer utrolig mange problemstillinger som omhandler barn og barnebarn, som vi ellers aldri vil våge å si noe om til våre voksne barn, siden disse ville blitt dødelig fornærmet. Som f eks: manglende oppdragelse av barnebarna, egoistiske prioriteringer fra våre barn, dårlig kosthold og rotete hus, egoistiske krav og forventninger til oss som besteforeldre kontra de våre voksne barn gir tilbake.... Bare for å nevne noe av de bestemødrene jeg omgås trenger å få "luftet litt" når vi møtes. 

Anonymkode: 14c2f...9aa

Så dere sitter som en gjeng med 80-åringer og baksnakker og slenger dritt om deres egne barn og barnebarn? Hvis du var min mor ville jeg ikke ha flyttet hjem til deg om det så stod om livet. 

Anonymkode: 77937...f27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Er helt på linje med deg. Få dem hjem, og ta praten. Alle får flytte hjem om det er nødvendig, men da er man ikke barn og kan trassen eller ta for gitt, da er man voksne mennesker som lever i mitt hus og må leve knirkefritt og jenke seg, samt bidra etter mine føringer. 

Anonymkode: 8b058...b1a

"Leve knirkefritt og jenke seg, samt bidra etter mine føringer"? Skal du detaljstyre livet til voksne mennesker? Får du en slags orgasme av å ha så mye makt?

Anonymkode: 77937...f27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Så dere sitter som en gjeng med 80-åringer og baksnakker og slenger dritt om deres egne barn og barnebarn? Hvis du var min mor ville jeg ikke ha flyttet hjem til deg om det så stod om livet. 

Anonymkode: 77937...f27

Du skjønner det at man betror seg til venninner selv om man er i 50 årene? Akkurat slik du og dine venninner betror dere om menn, barn og mødre? Å snakke om utfordringer i livet med venninner er ikke forbeholdt folk i 30 årene.

Anonymkode: 14c2f...9aa

[KellyTaylor]

Flytt hjem du og gjerne før enn senere. Flyttet selv hjem til mine foreldre med tre barn for 2 mndr tid da jeg solgte hus før det nye var innflytningsklart. Gikk så fint atte. Så var( og er) heller ikke mine foreldre gamlehjemmet den gangen men var i starten på 50 årene.

Ikke alle misliker barn og barnebarn selv om de blir eldre. Man stiller opp for familien sin !!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Så dere sitter som en gjeng med 80-åringer og baksnakker og slenger dritt om deres egne barn og barnebarn? Hvis du var min mor ville jeg ikke ha flyttet hjem til deg om det så stod om livet. 

Anonymkode: 77937...f27

Jøss. Tror du virkelig på det du selv sier her? Tror du på din egen oppbrakthet? Tror du at når vi snakker om våre barn så er det å slenge dritt? Du høres ut til å være fryktelig ung, du har vel ikke rukket å få barn ennå håper jeg, så vent en god stund, er du grei. Lær litt om livet. Se om du kan bli kjent med noen som.har levd litt lenger enn deg og lære litt.

Anonymkode: 8b058...b1a