Slutter ikke å bli overrasket over de sykemeldte...

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vel, jeg har ikke bare tatt antidepressiva. Jeg har også gått hos offentlig psykolog, privat psykolog og dessuten fått akutthjelp på dps. Jeg har også hatt kraftige angstanfall og fått utskrevet Rivotril (som jeg ble avhengig av). Jeg var likevel ikke sykemeldt en eneste dag for min depresjon/angst.

Om det ikke var for velferdsstaten - som snart går i oppløsning - ville man hatt valget mellom å gå på jobb eller sulte ihjel. Bit tennene sammen og kom dere på jobb på tross av psykiske plager.

Anonymkode: b2c9a...710

Tross alt har du vært blant de heldige som både har fått hjelp av offentlig psykolog, har hatt økonomi til privat psykolog og du i tillegg har fått akutthjelp på dps. Det er dessverre mange som ikke får det tilbudet og som dermed havner utenfor arbeidslivet, selv om mange av dem nok kunne greid som deg, å stå i arbeidslivet, eller kommet raskere tilbake, om de fikk behandlingstilbud tidlig nok. Men langt fra alle får det, hverken for psykisk eller fysisk sykdom.

Hadde politikerne våre tørt å innrømme at helsereformen som kom i 2003 ikke har fungert som de trodde og at det er behov for store endringer, så kunne vi endret på dette. Fått tilbake et system hvor leger og andre behandlere jobber med pasientene, ikke hovedsakelig som kontoransatte. Det er forferdelig dyrt for samfunnet å ha spesialister jobbende som kontorpersonell - først har samfunnet sponset utdanning, erfaring og spesialisering. Og så velger politikerne å ikke la dem få benytte kunnskapen sin. En gjennomsnittlig sykehuslege bruker i dag maks 40 % av tiden sin på jobb på pasienter, resten er kun papirmølle, det meste jobber som andre kunne gjort og gjort mer effektivt.

Tror du at du hadde greid å gå på jobb hvis du ikke hadde fått behandling hos offentlig psykolog, ikke hatt personlig økonomi til privat psykolog og heller ikke hadde fått akuttbehandling hos dps?

Anonymkode: d4894...c80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vel, jeg har ikke bare tatt antidepressiva. Jeg har også gått hos offentlig psykolog, privat psykolog og dessuten fått akutthjelp på dps. Jeg har også hatt kraftige angstanfall og fått utskrevet Rivotril (som jeg ble avhengig av). Jeg var likevel ikke sykemeldt en eneste dag for min depresjon/angst.

Om det ikke var for velferdsstaten - som snart går i oppløsning - ville man hatt valget mellom å gå på jobb eller sulte ihjel. Bit tennene sammen og kom dere på jobb på tross av psykiske plager.

Anonymkode: b2c9a...710

Men så har du tydeligvis fått mye hjelp som mange andre ikke før, hadde du klart å stå i jobb uten den hjelpen?

Anonymkode: 828bb...161

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tross alt har du vært blant de heldige som både har fått hjelp av offentlig psykolog, har hatt økonomi til privat psykolog og du i tillegg har fått akutthjelp på dps. Det er dessverre mange som ikke får det tilbudet og som dermed havner utenfor arbeidslivet, selv om mange av dem nok kunne greid som deg, å stå i arbeidslivet, eller kommet raskere tilbake, om de fikk behandlingstilbud tidlig nok. Men langt fra alle får det, hverken for psykisk eller fysisk sykdom.

Hadde politikerne våre tørt å innrømme at helsereformen som kom i 2003 ikke har fungert som de trodde og at det er behov for store endringer, så kunne vi endret på dette. Fått tilbake et system hvor leger og andre behandlere jobber med pasientene, ikke hovedsakelig som kontoransatte. Det er forferdelig dyrt for samfunnet å ha spesialister jobbende som kontorpersonell - først har samfunnet sponset utdanning, erfaring og spesialisering. Og så velger politikerne å ikke la dem få benytte kunnskapen sin. En gjennomsnittlig sykehuslege bruker i dag maks 40 % av tiden sin på jobb på pasienter, resten er kun papirmølle, det meste jobber som andre kunne gjort og gjort mer effektivt.

Tror du at du hadde greid å gå på jobb hvis du ikke hadde fått behandling hos offentlig psykolog, ikke hatt personlig økonomi til privat psykolog og heller ikke hadde fått akuttbehandling hos dps?

Anonymkode: d4894...c80

Ja, det hadde jeg, og det har jeg. Akutthjelpen var kun en behandling, og den offentlige og private behandlingen kom henholdsvis måneder og år etter akuttfasen. Jeg tok antidepressiva og rivotril og dro meg på jobb.

Anonymkode: b2c9a...710

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ja, det hadde jeg, og det har jeg. Akutthjelpen var kun en behandling, og den offentlige og private behandlingen kom henholdsvis måneder og år etter akuttfasen. Jeg tok antidepressiva og rivotril og dro meg på jobb.

Anonymkode: b2c9a...710

Sorry, men da har du ikke vært så syk som man kan bli som deprimert. 

Anonymkode: 80add...f3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

His hovedinnlegg peker egentlig på noe som er et stort problem. Slike innlegg som hennes er med på å sette folk i bås, og hun driver med en polarisering hvor det blir "de syke" mot "de som jobber". Det er forferdelig uheldig for samfunnet vårt!

Noe av dette problemet har pågått i tiår, det at det er noen diagnoser mange generelt ser ned på. Oppgir man at man har slike diagnoser, da blir man stigmatisert som svak og ofte også giddalaus, som igjen blir sett på som ikke å ta ansvar osv. osv. Dette gjelder først og fremst dessverre psykiske diagnoser, men også forbausende mange fysiske. Mange som er syke er rett og slett for syke til å stå mot all denne mistroen og negativiteten, blikkene, synsingen, og mange av dem velger derfor å oppgi en annen grunn til sitt sykefravær. Hvem sin feil er det?

Jeg mener at de syke ikke har hovedansvaret for dette, det har alle de som tydelig eller mer skjult (men likevel tydelig nok med små kommentarer, hinting, blikk, ryktespredning) viser sine negative holdninger. De syke har mer enn nok med sin sykdom om de ikke også skal måtte brette detaljer om egen helse og liv ut for alle og enhver. Problemet med denne overlevelsesstrategien til de syke er at de dessverre blir med på å opprettholde fordommene de andre har, og så blir det en forsterkende, negativ spiral. Og de friske... de har en tendens til å glemme at de selv brått kan stå i samme situasjon selv. Og forbausende mange velger samme strategi som de gjerne har kritisert andre for i årevis, eller de gjør det motsatte, de roper høyt om sin kanskje mindre stigmatiserende diagnose, fordi de da mener at de selv selvfølgelig har god grunn for sykemelding... og med det opprettholder de synet på andre som de mener ikke har gode nok grunner til sykemelding.

Disse holdningene gjenspeiles dessverre også både i helsevesenet, i Nav-systemet og blant politikere - som igjen består av "vanlige folk". Syke personer må ofte bruke all sin energi på å stadig måtte forsvare hvor syke de faktisk og reelt er (for hvis de ikke gjør det er det lite sjanse for å få riktig behandling og få  opprettholdt behandling lenge nok) - istedenfor at de kan fokusere på hvordan de kan bli frisk. Legger du da på det faktum at helsevesenet ikke er i nærheten av å ha god nok kapasitet til å få effektivitet i diagnostisering og behandling, at pasienter ofte venter måneder og år før de får riktig hjelp, da er det en forferdelig negativ situasjon. For jo lenger borte fra arbeidslivet man er pga. det som egentlig lett kan behandles med riktig diagnostisering og behandling, jo mer blir man uglesett av omgivelsene, for da anses man ikke som "syk nok" i andres øyne. Og Nav-systemet er i praksis lagt opp på samme måte, selv om intensjonene egentlig er det motsatte - de syke må bruke uhensiktsmessig mye energi for å stadig bevise at man trenger den hjelpen man reelt trenger for å komme seg ut i jobb.

Slik systemet fungerer nå blir fokuset negativt, det setter altfor ofte syke personer i en ventesituasjon som er helt håpløs fordi de ikke kommer noen vei, de mister følelsen av kontroll over egen kropp og eget liv, og systemet skaper dermed en lært håpløshet. Dette skaper igjen enormt negativt stress, spesielt for de som da ender med å miste jobb og inntekt. Hva gjør alt dette ekstra stresset med personer som allerede sliter?

Jeg hørte nettopp et program på radio, Ekko, hvor de tok opp hva stress gjør med oss. Da var det også vinklet mot koronasituasjonen, men generell innvirkning av stress og negativt stress ble diskutert. I studio var lege/forsker, psykolog/forsker og leder for sykepleierforbundet. Psykologen tok opp det mange syke kan oppleve å høre, nemlig "det sitter bare i hodet på vedkommende"...

Og så viste han til nyere forskning som har vist at langvarig negativt stress fører til at amygdala i hjernen faktisk vokser. Dette er mekanismen som bl.a. setter oss i alarmberedskap, "fight or flight"-mekanismene, en overlevelsesmekanisme. Når amygdala vokser så øker dermed alarmberedskapen fysisk, og med det øker det opplevde stresset i kroppen betraktelig også. Økningen i størrelse av amygdala gjør i tillegg at det skilles ut langt mer av en type immunceller i kroppen, og at disse er årsak til at man da også får mer betennelser i kroppen. Fra før vet man at langvarig negativt stress også påvirker andre prosesser i kroppen, som blodsukker (som igjen trigger betennelser), søvn, hormonubalanser m.m. Og dette kommer da gjerne på toppen av opprinnelig sykdom, enten den i hovedsak er fysisk eller psykisk i utgangspunktet.

Så det er jammen på tide at folk generelt begynner å oppdatere seg litt når det gjelder kunnskap om kropp, helse og sykdom! Begrepet "bare i hodet" bør begraves i en umerket grav! Det samme bør holdningene som følger det og stigmatiseringen av fysisk og psykisk sykdom!

(Og jada, det finnes sikkert også noen som ikke egentlig er så syke som de sier. Av disse har ofte mange underliggende problemer som de gjerne ikke er oppmerksomme på selv heller. Men det er enkelt å bli kvitt denne lille gruppen - hvis folk begynte å melde fra til Nav der de er 100 % sikre på at personen "snylter". Da blir slike luket ut.)

De som faktisk er aktive, som viser initiativ til å være aktive under sykdom og sykemelding, aap eller uføretrygd, de bør støttes, de bør berømmes, og de bør oppmuntres slik at de som kan lettere kan komme seg ut igjen i arbeid.

For det ovennevnte forskning også nevnte, det var at hvis man får redusert det negative stresset over lang tid/varig, da vil nemlig kroppen også rydde opp selv i sine alarmberedskaper, og amygdala i hjernen vil tilbakedannes til normal størrelse, det fysiske stresset går da også ned, normalisering av immunsystemet og færre betennelser i kroppen.

 

Tenk litt på det neste gang du ønsker å kritisere "de syke"...

Er du en som bidrar til å opprettholde og øke deres negative stress?

Eller er du en av de som er med på å bidra til å redusere dette stresset slik at de får bedre sjanser for å bli friske igjen?

Tenk litt gjennom dette, for det er viktig for samfunnet vårt at vi alle bidrar slik at flest mulig kan greie å holde seg i jobb og komme tilbake i jobb igjen!

Anonymkode: d4894...c80

Jeg ser selvfølgelig denne siden av det også, har hatt sykmeldte kollegaer som man med største selvfølge har gitt en klem og beroliget med at dette ordner seg (selv om du egentlig vet det blir fullt kaos). I en utopisk verden ville dette vært eneste alternativ, men jeg har sett altfor mye misbruk av sykmelding. 
 

Det forutsetter at ordningen ikke misbrukes, men det blir den dessverre. I løpet av mine år i jobb har jeg møtt urovekkende mange rare holdninger. Fikk ikke ferie når jeg ønsket, da sykmelder jeg meg. Var nødt til å ta en vakt jeg ikke ville ha, sykmelder meg. Ba om feriepenger i januar og har ikke råd til å ta ferie, sykmelder meg. Har mye å gjøre før jul, sykmelder meg. Alle de eksemplene her har jeg sett og hørt med egne øyne. En ansatt som ringte inn for å sjekke hvor mange egenmeldingsdager h*n hadde igjen å bruke i år, var greit å få brukt de opp. De 16 dagene som arbeidsgiver betaler skrives det sykmeldinger over en lav sko. Og noen arbeidstakere har veldig lav terskel for å benytte seg av denne. 
 

Man glemmer i dette bildet at det er en arbeidsgiver som betaler for dette, både lønn til den sykmeldte og ekstra lønn til kollegaer som jobber overtid pga økt mengde. Det er lett å si at dette er leders ansvar, men i mindre bedrifter er leder ofte overarbeidet og har ikke uansett hvor mye vilje og ønske, mulighet til å dekke en stilling over natten. Vi kan legge noe av skylden på systemet vårt også her, så gunstige ordninger hvor mye av kostnaden og konsekvens går på arbeidsgiver. De låses til en arbeidstaker som belaster arbeidsplassen uten særlige verktøy eller mulighet til å ivareta resten av staben. Man glemmer også at kollegaene ikke nødvendigvis lever et liv som går på skinner selv om de jobber fullt på papiret. Det er gråsoner her også. 
 

Da er det så utrolig viktig at det ikke misbrukes. Og her har begge parter et ansvar. 

Anonymkode: 6e3d6...f37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Tror du velger å dra krenkekortet. Jeg skriver ikke at det ikke er lov å sykemelde seg.....MEN kanskje tenke på hvordan man fremstiller seg selv - særlig ovenfor kollegaer. Jeg syns ikke det passer seg å feks skrive at man ikke greier å gjør annet enn å ligge på sofaen og så en time senere sende bilde at man er på langtur i skogen. Eller at man ikke kan stå på beina, men legger ut bilde av skitur. Da kan man kanskje vurdere å ikke si man er sengeliggende hele døgnet. Det er nettopp slike saker som ødelegger for de som er reelt sykemeldt, og man risikerer problemer. Har vært borti en som sykemeldte grunnet en ting, og likevel gjorde stikk motsatt. Hun fikk sparken.

Anonymkode: 99cdd...e4d

Du har bare ikke skjønt det du. 😔

Anonymkode: c2098...dc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg ser selvfølgelig denne siden av det også, har hatt sykmeldte kollegaer som man med største selvfølge har gitt en klem og beroliget med at dette ordner seg (selv om du egentlig vet det blir fullt kaos). I en utopisk verden ville dette vært eneste alternativ, men jeg har sett altfor mye misbruk av sykmelding. 
 

Det forutsetter at ordningen ikke misbrukes, men det blir den dessverre. I løpet av mine år i jobb har jeg møtt urovekkende mange rare holdninger. Fikk ikke ferie når jeg ønsket, da sykmelder jeg meg. Var nødt til å ta en vakt jeg ikke ville ha, sykmelder meg. Ba om feriepenger i januar og har ikke råd til å ta ferie, sykmelder meg. Har mye å gjøre før jul, sykmelder meg. Alle de eksemplene her har jeg sett og hørt med egne øyne. En ansatt som ringte inn for å sjekke hvor mange egenmeldingsdager h*n hadde igjen å bruke i år, var greit å få brukt de opp. De 16 dagene som arbeidsgiver betaler skrives det sykmeldinger over en lav sko. Og noen arbeidstakere har veldig lav terskel for å benytte seg av denne. 
 

Man glemmer i dette bildet at det er en arbeidsgiver som betaler for dette, både lønn til den sykmeldte og ekstra lønn til kollegaer som jobber overtid pga økt mengde. Det er lett å si at dette er leders ansvar, men i mindre bedrifter er leder ofte overarbeidet og har ikke uansett hvor mye vilje og ønske, mulighet til å dekke en stilling over natten. Vi kan legge noe av skylden på systemet vårt også her, så gunstige ordninger hvor mye av kostnaden og konsekvens går på arbeidsgiver. De låses til en arbeidstaker som belaster arbeidsplassen uten særlige verktøy eller mulighet til å ivareta resten av staben. Man glemmer også at kollegaene ikke nødvendigvis lever et liv som går på skinner selv om de jobber fullt på papiret. Det er gråsoner her også. 
 

Da er det så utrolig viktig at det ikke misbrukes. Og her har begge parter et ansvar. 

Anonymkode: 6e3d6...f37

Men hvorfor skal det være bra at noen påpeker dette? Hvilke svar ville hun fått om hun påpekte at innvandrere misbruker systemet, lyver og svindler, for å få fatt i godene? 

Det vil alltid være en liten andel som misbruker goder, uansett hva. Vi må faktisk bare stole på at det hele tiden pågår arbeid som skal sikre disse godene fra misbruk. 

Anonymkode: 49074...dbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Men hvorfor skal det være bra at noen påpeker dette? Hvilke svar ville hun fått om hun påpekte at innvandrere misbruker systemet, lyver og svindler, for å få fatt i godene? 

Det vil alltid være en liten andel som misbruker goder, uansett hva. Vi må faktisk bare stole på at det hele tiden pågår arbeid som skal sikre disse godene fra misbruk. 

Anonymkode: 49074...dbd

Jeg tror noe av det som er mest effektivt mot missbruk er å oppleve at din familie, dine venner og dine kolegaer ikke aksepterer misbruk og sier fra om det.

Anonymkode: c9421...5b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Ja, det hadde jeg, og det har jeg. Akutthjelpen var kun en behandling, og den offentlige og private behandlingen kom henholdsvis måneder og år etter akuttfasen. Jeg tok antidepressiva og rivotril og dro meg på jobb.

Anonymkode: b2c9a...710

Da var det jo bra at du ikke var sykere enn at du tross alt greide å jobbe.

Når man er i stand til å jobbe så skal man selvfølgelig jobbe. Er man for syk til å jobbe, da får man sykemelding.

Din erfaring er bare din egen erfaring, den er ikke fasiten for alle andre, selv om du gir inntrykk av at det er det du tror. Psykisk sykdom kommer i ulike alvorlighetsgrader, og ulike personer har ulike grader av sårbarhet mtp. hvordan resten av livet deres er ellers, om de har andre helseproblemer i tillegg, nettverk, økonomi osv.

Din totalsum av belastninger var slik at du greide å jobbe. Det er jo flott og noe du skal være glad for at du var i stand til. Andres totalsum av belastninger kan være for store til at de er i stand til å jobbe.

Anonymkode: d4894...c80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Det er altfor lett å bli sykemeldt. Vondt i en fot er IKKE god nok grunn til sykemelding hvis man har kontorjobb altså! Og utbrent/deprimert? Det har mange av oss vært. Jeg har gått på antidepressiva i flere år. Jeg har da ikke vært sykemeldt av den grunn! 

Anonymkode: b2c9a...710

Gratulerer til deg! Vil du ha en medalje?🙄

Du vet det finne ulike grader av depresjon sant? Og at man blir deprimert av ulike grunner. Antidepressiva fungerer heller ikke like godt på alle. Så selvom det fungerer fint på deg, så er det ikke sikkert set fungerer like bra på en annen. 

Anonymkode: 09b9c...912

[Anonym bruker]

Og krenkelsen vil ingen ende ta 🤷‍♀️🙄🙄

Anonymkode: 08548...819

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg ser selvfølgelig denne siden av det også, har hatt sykmeldte kollegaer som man med største selvfølge har gitt en klem og beroliget med at dette ordner seg (selv om du egentlig vet det blir fullt kaos). I en utopisk verden ville dette vært eneste alternativ, men jeg har sett altfor mye misbruk av sykmelding. 
 

Det forutsetter at ordningen ikke misbrukes, men det blir den dessverre. I løpet av mine år i jobb har jeg møtt urovekkende mange rare holdninger. Fikk ikke ferie når jeg ønsket, da sykmelder jeg meg. Var nødt til å ta en vakt jeg ikke ville ha, sykmelder meg. Ba om feriepenger i januar og har ikke råd til å ta ferie, sykmelder meg. Har mye å gjøre før jul, sykmelder meg. Alle de eksemplene her har jeg sett og hørt med egne øyne. En ansatt som ringte inn for å sjekke hvor mange egenmeldingsdager h*n hadde igjen å bruke i år, var greit å få brukt de opp. De 16 dagene som arbeidsgiver betaler skrives det sykmeldinger over en lav sko. Og noen arbeidstakere har veldig lav terskel for å benytte seg av denne. 
 

Man glemmer i dette bildet at det er en arbeidsgiver som betaler for dette, både lønn til den sykmeldte og ekstra lønn til kollegaer som jobber overtid pga økt mengde. Det er lett å si at dette er leders ansvar, men i mindre bedrifter er leder ofte overarbeidet og har ikke uansett hvor mye vilje og ønske, mulighet til å dekke en stilling over natten. Vi kan legge noe av skylden på systemet vårt også her, så gunstige ordninger hvor mye av kostnaden og konsekvens går på arbeidsgiver. De låses til en arbeidstaker som belaster arbeidsplassen uten særlige verktøy eller mulighet til å ivareta resten av staben. Man glemmer også at kollegaene ikke nødvendigvis lever et liv som går på skinner selv om de jobber fullt på papiret. Det er gråsoner her også. 
 

Da er det så utrolig viktig at det ikke misbrukes. Og her har begge parter et ansvar. 

Anonymkode: 6e3d6...f37

Jeg er helt enig i at begge parter har et ansvar. Jeg har valgt å være tydelig med venner som misbrukte egenmeldingene til ekstra fridager, jeg tok diskusjonen med dem om det du skriver her - og jeg sa fra at jeg kom til å varsle hvis de fortsatte å misbruke egenmeldingsdagene. De tok poenget og sluttet. Og vi er fremdeles venner

De eksemplene du nevner over her er jo helt klare eksempler som bør meldes inn til Nav og lege, helst av arbeidsgiver, men også kolleger kan varsle.

Den store dobbelmoralen ser vi ofte her inne. Her skriver HI sin tråd, men om andre skriver at de tar egenmeldinger uten grunn, da kommer det ofte et hylekor mot de som skriver at det ikke er greit. Jeg tror, som en annen nettopp skrev, at vi alle må tørre å snakke om slike ting, tørre å være tydelige - og vise i praksis at vi også står for de gode verdiene. Man skal ikke skjemmes av å bruke egenmeldinger når det er nødvendig pga. helsen. Men man skal heller ikke ta ut egenmeldinger fordi det er praktisk eller behagelig.

Uansett mener jeg slike tråder som Hi her oppretter blir helt feil. Det er så enkelt at hvis man mener noen snylter til seg sykemelding uten grunn, da bør man varsle om det. På den måten vil flere av de som faktisk snylter bli tatt og man vil vite at risikoen er stor for å bli tatt. Og så bør vi alle heller støtte de som har reelle sykemeldinger (som gjelder de aller, aller fleste, uansett hvilken årsak de oppgir til andre).

Anonymkode: d4894...c80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er helt enig i at begge parter har et ansvar. Jeg har valgt å være tydelig med venner som misbrukte egenmeldingene til ekstra fridager, jeg tok diskusjonen med dem om det du skriver her - og jeg sa fra at jeg kom til å varsle hvis de fortsatte å misbruke egenmeldingsdagene. De tok poenget og sluttet. Og vi er fremdeles venner

De eksemplene du nevner over her er jo helt klare eksempler som bør meldes inn til Nav og lege, helst av arbeidsgiver, men også kolleger kan varsle.

Den store dobbelmoralen ser vi ofte her inne. Her skriver HI sin tråd, men om andre skriver at de tar egenmeldinger uten grunn, da kommer det ofte et hylekor mot de som skriver at det ikke er greit. Jeg tror, som en annen nettopp skrev, at vi alle må tørre å snakke om slike ting, tørre å være tydelige - og vise i praksis at vi også står for de gode verdiene. Man skal ikke skjemmes av å bruke egenmeldinger når det er nødvendig pga. helsen. Men man skal heller ikke ta ut egenmeldinger fordi det er praktisk eller behagelig.

Uansett mener jeg slike tråder som Hi her oppretter blir helt feil. Det er så enkelt at hvis man mener noen snylter til seg sykemelding uten grunn, da bør man varsle om det. På den måten vil flere av de som faktisk snylter bli tatt og man vil vite at risikoen er stor for å bli tatt. Og så bør vi alle heller støtte de som har reelle sykemeldinger (som gjelder de aller, aller fleste, uansett hvilken årsak de oppgir til andre).

Anonymkode: d4894...c80

Og hvordan skal man vite hvem det er? Det er jo greit med de som sier rett ut at når de ikke får det som de vil så sykmelder de seg. Men hva med den som går på tur, på kafe, på treningssenteret, på besøk eller hva det nå måtte være, kanskje det i noens øyne ikke er forenelig med det de har sagt de er sykmeldt for, skal alle mistenkeliggjøres eller bli skult på, skal det spekuleres i om personen er syk nok? Hva med å ha litt mer tiltro til at legene og systemet fungerer som det skal, så kan arbeidsgiver velge å bestride den hvis de ikke er enig. Det er i Nav systemet må bli bedre, det må i mange tilfeller bli mye bedre oppfølging hele veien. Men ingen er tjent med at man skal gå rundt å mistro naboen, kollegaen, venner eller et familiemedlem.

Anonymkode: 828bb...161

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Og hvordan skal man vite hvem det er? Det er jo greit med de som sier rett ut at når de ikke får det som de vil så sykmelder de seg. Men hva med den som går på tur, på kafe, på treningssenteret, på besøk eller hva det nå måtte være, kanskje det i noens øyne ikke er forenelig med det de har sagt de er sykmeldt for, skal alle mistenkeliggjøres eller bli skult på, skal det spekuleres i om personen er syk nok? Hva med å ha litt mer tiltro til at legene og systemet fungerer som det skal, så kan arbeidsgiver velge å bestride den hvis de ikke er enig. Det er i Nav systemet må bli bedre, det må i mange tilfeller bli mye bedre oppfølging hele veien. Men ingen er tjent med at man skal gå rundt å mistro naboen, kollegaen, venner eller et familiemedlem.

Anonymkode: 828bb...161

Hvis den sykmeldte oppgor en grunn for sykmeldingen forholder man seg selvfølgelig til det. Vi kan ikke gå rundt å regne med at folk lyver om hvorfor de er sykmeldte. 

Anonymkode: c9421...5b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvis den sykmeldte oppgor en grunn for sykmeldingen forholder man seg selvfølgelig til det. Vi kan ikke gå rundt å regne med at folk lyver om hvorfor de er sykmeldte. 

Anonymkode: c9421...5b1

Så hvorfor skal da sykmeldte mistros når de ikke passer helt inn i bildet andre personer har av hvordan en som er syk bør te seg?

Anonymkode: 828bb...161

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Og hvordan skal man vite hvem det er? Det er jo greit med de som sier rett ut at når de ikke får det som de vil så sykmelder de seg. Men hva med den som går på tur, på kafe, på treningssenteret, på besøk eller hva det nå måtte være, kanskje det i noens øyne ikke er forenelig med det de har sagt de er sykmeldt for, skal alle mistenkeliggjøres eller bli skult på, skal det spekuleres i om personen er syk nok? Hva med å ha litt mer tiltro til at legene og systemet fungerer som det skal, så kan arbeidsgiver velge å bestride den hvis de ikke er enig. Det er i Nav systemet må bli bedre, det må i mange tilfeller bli mye bedre oppfølging hele veien. Men ingen er tjent med at man skal gå rundt å mistro naboen, kollegaen, venner eller et familiemedlem.

Anonymkode: 828bb...161

Jeg har tiltro til legene og systemet når det kommer til sykemeldinger. Ikke minst fordi det folks problemer ofte er langt mer sammensatt enn den ene diagnosen som settes på papiret. Legen, som har ansvaret for sykemeldingen, har jo innsikt i dette.

Poenget mitt tidligere er at de få som faktisk greier å lure seg til sykemeldinger (de er ikke mange, men noen få er det), de kan man melde fra om - hvis man er 100 % sikker på at personen har oppgitt feil til legen og Nav. Men da må man jo være sikker. Er man ikke det, da melder man selvfølgelig ikke. Så enkelt er det. Og er man ikke 100 % sikker, da holder man seg også for god til å spre negativitet om den som er sykemeldt, slik altfor mange gjør...

Se de tidligere svarene mine i tråden, jeg mener de som faktisk holder seg i aktivitet i sykemelding, når de går på aap og er uføretrygdet bør støttes og roses for dette - for det er korteste veien tilbake til arbeidslivet, for de som har mulighet til det. Dessverre er det slik at mange mener at hvis man er for syk til å jobbe, da bør man også holde seg hjemme, inne, helt ute av syne, for all del ikke trene, og enda verre le eller være litt sosial. For da kan man jo ikke være alvorlig nok syk til at man ikke kan jobbe, iflg. altfor mange. Men for de som er langvarig syk er det ofte viktig å bli sett som den personen de faktisk er, ikke bare "den syke" eller diagnosen de har. For dem er det ofte en seier å greie å gå på det handlesenteret, eller gå den turen. Kanskje er det dager eller uker eller måneder siden siste de greide det samme uten å bli altfor dårlig. Og hva møter dem? Mistenksomhet og forakt.

Når det kommer til langvarige sykemeldinger, aap og uføretrygd, da har jeg påpekt tidligere i tråden hva jeg mener om det. At folk blir sykere i prosessen fordi de må kjempe for mye mot systemet som egentlig skal hjelpe dem, at de må bruke energi på å bevise hvor syke de er for i det hele tatt få helsehjelp, diagnostisering og behandling. Manglende kapasitet og dårlige holdninger gjør at mange ender med langvarige sykemeldinger, aap og uføretrygd unødvendig - hvis de hadde fått hjelp tidligere. De som er langvarig borte fra jobb og arbeidsliv er det ekstra viktig å støtte og forholde seg positiv til når de viser at de greier å være aktive, at de gjør ting som på sikt faktisk kan greie å komme tilbake. Og for de som aldri kan komme tilbake i jobb igjen, de har også rett til et verdig liv, til å være noe sosial og fysisk aktiv. Det er ikke mindre viktig for dem, for greier de å holde seg noenlunde aktive innenfor de grensene de har, så forebygger de større helseproblemer, og dermed sparer de også samfunnet for langt større utgifter ved deres sykdom.

 

 

Anonymkode: d4894...c80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Så hvorfor skal da sykmeldte mistros når de ikke passer helt inn i bildet andre personer har av hvordan en som er syk bør te seg?

Anonymkode: 828bb...161

Hvis det de gjør virklig ikke passer sammen med det de sier vet jeg jo at de lyver. Det er mye man kan gjøre som sykmeldt, men forteller du at du er sengeliggende skurrer det ganske kraftig når du er på fottur og forteller du at du er sykmeldt for senebetennelse i armen er det noe galt hvis du bruker tiden til å spille tennis.

Jeg har opplevd en kolega som fikk nei til ferieønske. Han ble da "tilfeldig vis" sykmeldt for en vond fot og la så ut bilder av seg selv på løpetur på ferie. Sånt er jo ikke greit.

Anonymkode: c9421...5b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hvis det de gjør virklig ikke passer sammen med det de sier vet jeg jo at de lyver. Det er mye man kan gjøre som sykmeldt, men forteller du at du er sengeliggende skurrer det ganske kraftig når du er på fottur og forteller du at du er sykmeldt for senebetennelse i armen er det noe galt hvis du bruker tiden til å spille tennis.

Jeg har opplevd en kolega som fikk nei til ferieønske. Han ble da "tilfeldig vis" sykmeldt for en vond fot og la så ut bilder av seg selv på løpetur på ferie. Sånt er jo ikke greit.

Anonymkode: c9421...5b1

I et sånt tilfelle kan man godt gjøre arbeidsgiver oppmerksom på dette, ev. nav.

Anonymkode: d4894...c80

[Anonym bruker]

Jeg har også en kollega som gjorde det. Og det ble lagt merke til. Hun sluttet med det, jeg vet ikke om sjefen sa noe til henne, men jeg vet at ledelsen reagerer på sånt. 

Helt greit at man ikke vil oppgi den virkelige grunnen for at man er sykemeldt, men da må man også tenke litt lenger når man velger å dele bilder på sosiale medier. Min kollega kunne gjerne ringe og si at hun ble borte noen dager pga influensa, og så la hun ut bilder av at hun var på tur med hund og hest 😄 Lite gjennomtenkt, og skaper bare spekulasjoner. 

Anonymkode: a7ffe...ce5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Men hvorfor skal det være bra at noen påpeker dette? Hvilke svar ville hun fått om hun påpekte at innvandrere misbruker systemet, lyver og svindler, for å få fatt i godene? 

Det vil alltid være en liten andel som misbruker goder, uansett hva. Vi må faktisk bare stole på at det hele tiden pågår arbeid som skal sikre disse godene fra misbruk. 

Anonymkode: 49074...dbd

Det er helt nødvendig at noen korrigerer folk som misbruker. Det er jo dette som fører til at folk som er syke, blir mistenkeliggjort. 
 

Å bare akseptere blindt fungerer så lenge man ikke må være med å bære konsekvensene. Men den dagen du må avlyse familieselskap og ta ekstra vakt fordi din kollega er sykmeldt, eller du som arbeidsgiver må betale flere titalls tusen, så gjør det noe med arbeidsmiljøet når man deler i sosiale medier situasjoner som opplagt går mot hva man har gitt utrykk for. Så der mener jeg man har et ansvar selv, tenk litt gjennom hvilke signaler du gir til de rundt deg. Det er ikke sikkert det føles så greit for kollegaen som avlyste sine planer for å dekke inn vakten din å se at du farter rundt med ski på hytta.

Anonymkode: 6e3d6...f37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.2.2021 den 11.00):

Hvis det de gjør virklig ikke passer sammen med det de sier vet jeg jo at de lyver. Det er mye man kan gjøre som sykmeldt, men forteller du at du er sengeliggende skurrer det ganske kraftig når du er på fottur og forteller du at du er sykmeldt for senebetennelse i armen er det noe galt hvis du bruker tiden til å spille tennis.

Jeg har opplevd en kolega som fikk nei til ferieønske. Han ble da "tilfeldig vis" sykmeldt for en vond fot og la så ut bilder av seg selv på løpetur på ferie. Sånt er jo ikke greit.

Anonymkode: c9421...5b1

Nei slikt er ikke greit og man må jo være rimelig kort for å gjøre noe sånt!

Anonymkode: 89e6e...2f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.2.2021 den 12.09):

Fordi de sykmeldte ikke skylder deg en forklaring. Du har ikke krav på folks egentlige grunner. De gir deg en fysisk grunn uten å utlevere seg selv. Hva mener du en som er i en årlig fase med migrene, panikkangst eller f. Eks. ubehandlet bipolar lidelse skal si som grunn, som gjør at du aksepterer en tur i skogen? 

Anonymkode: 9b99d...602

 Neida, man skylder ikke  noen en forklaring. 
 

Men man må redegjøre for arbeidsevne ovenfor arbeidsevne. Man trenger ikke oppgi diagnose, men må redegjøre for hvilke oppgaver man klarer/ikke klarer og evt hvorfor. Dessuten fører jo sykefravær ofte til merbelastning for kollegaer. Da høster man lite sympati dersom man oppgir vondt i armer eller ben som sykmeldingsgrunn samtidig som man legger ut i det vide og det brede om fantastiske fjellturer, oppussing av hus osv på sosiale medier. 

Anonymkode: 16340...9d4