Dere som sjelden inviterer til noe hjemme hos dere selv..

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er en som "aldri" inviterer. Det er flere grunner til det. Den viktigste er at jeg rett og slett hater å være vert. Det stresser meg fryktelig, både med tanke på maten, om den er god nok, og om gjestene har det hyggelig osv. osv. Ville vært helt utslitt etter en kveld med mange middagsgjester. Om jeg en sjelden gang inviterer så er det snakk om et par stykker, aldri flere enn det, og gjerne noe mindre kavete enn full middag. Jeg blir ikke ofte invitert bort heller, og det er fair enough, selv om jeg gjerne kommer om jeg blir invitert. Om min omgangskrets hadde vært som deg, HI, hadde jeg foretrukket å ikke blitt bedt bort, heller enn å måtte ha store middagsselskaper hjemme hos meg som gjengjeld. 

Anonymkode: cd3b7...c41

 

Anonymkode: cd3b7...c41

[Anonym bruker]

Vi har stort hus, plass til mange rundt bordet, og er både glade i, og flinke til, å lage mat. 
De siste årene har jeg likevel kuttet ned på hvem som inviteres til oss. Jeg er ikke opptatt av å føre noe detaljert regnskap, og det plager ikke meg å invitere oftest, men når noen ikke bidrar med noe, verken middager eller andre gester som viser at en bryr seg, over flere år så gidder jeg ikke. 

Min svigerinne, med mann og barn, inviterer aldri. Vi lager juleselskap, feirer bursdager, og inviterer til storfamiliemiddager og turer, mens de ikke engang inviterer til selskap når barna deres har bursdag. Vi har vært invitert til dem to ganger på ti år. Mannen har til og med tatt det opp med søsteren, og blitt lovet at de i hvert fall skal invitere til barnas bursdager, men det skjer ikke. Verken oss eller øvrig familie blir invitert.

Vi har også venner som kommer til oss år etter år, mens de aldri tar initiativ til noe. Da blir det til at vi til slutt ikke inviterer dem heller, det er tungt når alle initiativ kommer fra oss. 

Men jeg må understreke at det ikke er viktig å invitere hjem. Vi har venner som bor trangt eller ikke er så flinke på kjøkkenet, men som tar initiativ til felles søndagstur, en dag på stranda, eller at de tenner bålpanna og ber folk ta med pølser og komme. For meg er det helt likestilt med middagsinvitasjon, så lenge begge parter viser at de ønsker å tilbringe tid sammen. 

Anonymkode: 5bee7...0eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Men som gladelig går på besøk/middag/fest hos andre. Tenker dere på at dette kan bli noe irriterende for dem som alltid steller i stand og varter opp andre?

Jeg har alltid likt å stelle i stand og tør påstå at mine fester/sammenkomster er rasende festlige. Noe jeg ved flere tilfeller har fått bekreftet fra andre. Nå begynner jeg å kjenne på at jeg kunne tenke med å være mer gjest og at arbeidet med å være vertinne godt kunne ha vært fordelt. Har sagt i fra om dette flere ganger, men enkelte gir tydelig uttrykk for at de ikke "orker styret". Så nå (når det blir lov å treffes 10 stk igjen) så skal jeg ha et staselig middagsselskap der jeg bare inviterer folk som har invitert meg på middag eller fest minst en gang i løpet av 2020. Og når spørsmålene om "hvorfor ble jeg ikke invitert" kommer skal jeg svare "fordi du selv aldri inviterer til noe".

Kall meg gjerne barnslig, men vennskap må være likeverdig for å ha verdi for meg.

Anonymkode: 48fe4...274

Synes du er barnslig som fører regnskap på slike ting...

Anonymkode: 2c84a...1f2

[sug lut]

Det man ser her er jo det samme som man så til jul, nemlig folk som egentlig ikke inviterer sammen for å ha det hyggelig, men for å måle. Måle pris, omfang, arbeid, hyppighet og gjengjeldelse. Sånn er ikke vi, og jeg har faktisk aldri telt over gjengjeldelsesgraden blant mine venner. Det er ikke derfor jeg har folk i hus. Jeg arrangerer heller ikke jul utfra at "noen må gjøre det" og at jeg da bør få slippe året etter. 

Om bare den hersens pandemien gir seg skal jeg jaggu ha middagsgjester støtt. Det er noe av det jeg savner mest.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Mange som føler behov for å forsvare seg ser jeg. Jeg var faktisk i ei krise for to år siden. Alvorlig sykdom og påfølgende operasjon med komplikasjoner. Inviterte venninner likevel. Serverte ost og kjeks (som de ordnet til på fat mens jeg lå på sofaen). Hyggelig å samles, men best å veksle på å være vertinne og gjest, ikke bare ha den ene rollen.

Anonymkode: 48fe4...274

Jeg er så inderlig enig. Jeg har en krevende lederjobb som krever mye kvelds jobbing for å bli ferdig, har et helvete når det kommer til min sønn og hans far da faren driver fysisk og psykisk mishandling mot sønnen og selvom han har tapt 3 rettsaker så gir han seg ikke. Jeg er kronisk syk og har sterke smerter kontinuerlig og må gå til behandling 2 ganger i uken for å klare å fungere greit i hverdagen, har hus og hage jeg må ivareta, og har en svært syk mor som trenger mye oppfølging på alle områder. Til tross for dette så prioriterer jeg også mine venner og invitere de til meg til enkel middag noen ganger i året. Det blir ikke de mest kompliserte middagene, men det er en selvfølge at jeg også inviterer og gjør en innsats for å beholde kontakten selv om vennene mine inviterer oftere enn meg. Og det å bli stresset og ikke like er en veldig egosentrert grunn for å ikke gjøre en innsats og ivareta vennskapene sine.

Anonymkode: 5b286...2eb

[Anonym bruker]

sug lut skrev (1 time siden):

Det man ser her er jo det samme som man så til jul, nemlig folk som egentlig ikke inviterer sammen for å ha det hyggelig, men for å måle. Måle pris, omfang, arbeid, hyppighet og gjengjeldelse. Sånn er ikke vi, og jeg har faktisk aldri telt over gjengjeldelsesgraden blant mine venner. Det er ikke derfor jeg har folk i hus. Jeg arrangerer heller ikke jul utfra at "noen må gjøre det" og at jeg da bør få slippe året etter. 

Om bare den hersens pandemien gir seg skal jeg jaggu ha middagsgjester støtt. Det er noe av det jeg savner mest.

Det er noe jeg også savner. Men et middagsselskap er like hyggelig med åtte som med 12 gjester. Det er også mindre arbeidskrevende og billigere. Så da dropper jeg bare dem som aldri inviterer tilbake. For selv om jeg liker å være vertinne liker jeg også å være gjest.

Anonymkode: 48fe4...274

[sug lut]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er noe jeg også savner. Men et middagsselskap er like hyggelig med åtte som med 12 gjester. Det er også mindre arbeidskrevende og billigere. Så da dropper jeg bare dem som aldri inviterer tilbake. For selv om jeg liker å være vertinne liker jeg også å være gjest.

Anonymkode: 48fe4...274

Jøss. Du slutter å like vennene dine om de ikke inviterer på middag?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er så inderlig enig. Jeg har en krevende lederjobb som krever mye kvelds jobbing for å bli ferdig, har et helvete når det kommer til min sønn og hans far da faren driver fysisk og psykisk mishandling mot sønnen og selvom han har tapt 3 rettsaker så gir han seg ikke. Jeg er kronisk syk og har sterke smerter kontinuerlig og må gå til behandling 2 ganger i uken for å klare å fungere greit i hverdagen, har hus og hage jeg må ivareta, og har en svært syk mor som trenger mye oppfølging på alle områder. Til tross for dette så prioriterer jeg også mine venner og invitere de til meg til enkel middag noen ganger i året. Det blir ikke de mest kompliserte middagene, men det er en selvfølge at jeg også inviterer og gjør en innsats for å beholde kontakten selv om vennene mine inviterer oftere enn meg. Og det å bli stresset og ikke like er en veldig egosentrert grunn for å ikke gjøre en innsats og ivareta vennskapene sine.

Anonymkode: 5b286...2eb

God innstilling!

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

sug lut skrev (1 minutt siden):

Jøss. Du slutter å like vennene dine om de ikke inviterer på middag?

Jeg liker gratispassasjerer dårligere enn andre ja. Handler vel om at jeg generelt sett liker gjestfrie, rause mennesker- og de inviterer folk hjem til seg.

Anonymkode: 48fe4...274

[sug lut]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er så inderlig enig. Jeg har en krevende lederjobb som krever mye kvelds jobbing for å bli ferdig, har et helvete når det kommer til min sønn og hans far da faren driver fysisk og psykisk mishandling mot sønnen og selvom han har tapt 3 rettsaker så gir han seg ikke. Jeg er kronisk syk og har sterke smerter kontinuerlig og må gå til behandling 2 ganger i uken for å klare å fungere greit i hverdagen, har hus og hage jeg må ivareta, og har en svært syk mor som trenger mye oppfølging på alle områder. Til tross for dette så prioriterer jeg også mine venner og invitere de til meg til enkel middag noen ganger i året. Det blir ikke de mest kompliserte middagene, men det er en selvfølge at jeg også inviterer og gjør en innsats for å beholde kontakten selv om vennene mine inviterer oftere enn meg. Og det å bli stresset og ikke like er en veldig egosentrert grunn for å ikke gjøre en innsats og ivareta vennskapene sine.

Anonymkode: 5b286...2eb

Livet ditt er et liv - som alle andres. Det tar plass og tid. Men å måle vennskap utfra antallet middagsinvitasjoner er jo ufattelig døllborgerlig - gjør du ingenting annet med venner som teller, altså? Jeg har venner som tar initiativ til flere bærturer enn middager, det ville i din bok vært mindreverdig?

[Anonym bruker]

Å invitere noen på en bærtur/fjelltur o.l. er hyggelig. Men det koster deg ingen verdens ting hverken praktisk eller materielt.

Anonymkode: 48fe4...274

[sug lut]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Å invitere noen på en bærtur/fjelltur o.l. er hyggelig. Men det koster deg ingen verdens ting hverken praktisk eller materielt.

Anonymkode: 48fe4...274

Og det må koste for å telle? Hva er det for emosjonel transaksjonsøkonomi folk ordner livet sitt etter?

[Anonym bruker]

sug lut skrev (3 minutter siden):

Og det må koste for å telle? Hva er det for emosjonel transaksjonsøkonomi folk ordner livet sitt etter?

Å gjøre noe for andre/ for hverandre bygger gode relasjoner. Ikke-likeverdige forhold der den ene alltid gir mest, skaper på et tidspunkt noe form for misnøye (med mindre man er mor Therese eller Sug lut).

 

Anonymkode: 48fe4...274

[amandine]

HI, jeg er helt enig med sug lut i ett og alt i denne tråden. Jeg klarer rett og slett ikke å skjønne dette. Du sier du inviterer venner men folk du setter på det du kaller ekskluderingslisten din er jo venner de også? Eller er det ikke så gode venner likevel? Jeg ville gjerne vært på ekskluderingslisten din, tror jeg. Mye heller det enn å skulle være gjest et sted du må ha måloppnåelse på ørten på forhånd uskrevne punkter.

[sug lut]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Å gjøre noe for andre/ for hverandre bygger gode relasjoner. Ikke-likeverdige forhold der den ene alltid gir mest, skaper på et tidspunkt noe form for misnøye (med mindre man er mor Therese eller Sug lut).

 

Anonymkode: 48fe4...274

Du gir ikke mer i et middagsselskap. Det er der du bommer. Det man gir er de uttrykte ønskene om å gjøre noe hyggelig sammen. At ditt format er middagsselskap betyr ikke at det er det eneste formatet som finnes eller teller.

[Anonym bruker]

Jøss for en ekstremt merkelig og fremmed tankegang for meg, jeg fører ikke regnskap over hvem som inviterer og om noen aldri inviterer så bryr jeg meg ikke 

Anonymkode: 83c3f...7dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Å invitere noen på en bærtur/fjelltur o.l. er hyggelig. Men det koster deg ingen verdens ting hverken praktisk eller materielt.

Anonymkode: 48fe4...274

Det kan det vel gjøre

Anonymkode: 83c3f...7dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Men som gladelig går på besøk/middag/fest hos andre. Tenker dere på at dette kan bli noe irriterende for dem som alltid steller i stand og varter opp andre?

Jeg har alltid likt å stelle i stand og tør påstå at mine fester/sammenkomster er rasende festlige. Noe jeg ved flere tilfeller har fått bekreftet fra andre. Nå begynner jeg å kjenne på at jeg kunne tenke med å være mer gjest og at arbeidet med å være vertinne godt kunne ha vært fordelt. Har sagt i fra om dette flere ganger, men enkelte gir tydelig uttrykk for at de ikke "orker styret". Så nå (når det blir lov å treffes 10 stk igjen) så skal jeg ha et staselig middagsselskap der jeg bare inviterer folk som har invitert meg på middag eller fest minst en gang i løpet av 2020. Og når spørsmålene om "hvorfor ble jeg ikke invitert" kommer skal jeg svare "fordi du selv aldri inviterer til noe".

Kall meg gjerne barnslig, men vennskap må være likeverdig for å ha verdi for meg.

Anonymkode: 48fe4...27

Dette står du selvfølgelig helt fritt til å gjøre. Men når du snakker om at vennskap må være likeverdige for å ha verdi for deg stusser jeg litt over hvilke verdier du legger til grunn i et vennskap.  For meg handler et vennskap om å være der for hverandre, ta seg tid til hverandre og vise at man setter pris på hverandre. Alle disse tingene kan et vennskap fint inneholde uten at den ene parten steller i stand fest, og hvis du faktisk tenker å la være å invitere noen kun fordi de ikke arrangerer noe hjemme så ville jeg ansett deg som en helt elendig venn, om du kan beregnes som venn i det hele tatt. 

Om disse personene arrangerer fester hjemme og ikke inviterer deg er det noe annet, men jeg regner med det ikke var tilfelle. 

Anonymkode: 74923...526

[*Miss Marple*]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Å invitere noen på en bærtur/fjelltur o.l. er hyggelig. Men det koster deg ingen verdens ting hverken praktisk eller materielt.

Anonymkode: 48fe4...274

Jøyemeg! Så det er prisen i kroner og øre som angir hvor god venn man er?

Jeg er så sjeleglad for at jeg ikke har noen rundt meg som tenker som deg. Jeg tipper at jeg hadde blitt litt lettet over på komme på svartelisten din, det må være slitsomt med et ‘vennskap’ hvor man blir målt etter bestemte kriterier. 

[Anonym bruker]

Men HI, du har ikke plikt til å invitere til selskap, og ingen har krav på invitasjon. Så lenge du synes det er kjekt å være vertskap fortsetter du. Inviter mennesker du ønsker å bruke tid med, og som du har det godt sammen med, uavhengig av om «regnskapet» blir skjevt eller ikke. 

Anonymkode: 4dde5...ad1

[Anonym bruker]

Jeg ekskluderer dem ikke som venner. Vi kan gjerne gå på sopptur. Men jeg slutter å varte dem opp. Det løser også en utfordring jeg har hatt over tid med at det er vanskelig å ha en sammenkomst fordi det er så mange som «burde» inviteres. Nå prioriterer jeg dem som inviterer tilbake. Vinn- vinn.

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg ekskluderer dem ikke som venner. Vi kan gjerne gå på sopptur. Men jeg slutter å varte dem opp. Det løser også en utfordring jeg har hatt over tid med at det er vanskelig å ha en sammenkomst fordi det er så mange som «burde» inviteres. Nå prioriterer jeg dem som inviterer tilbake. Vinn- vinn.

Anonymkode: 48fe4...274

Da kan dere like godt starte en matklubb, der dere rullerer på å invitere og varte opp hverandre. Vi var en gruppe som gjorde det i studietiden, og det var helt topp. Vi kom fra flere ulike land, og ga hverandre opplevelser og inspirasjon. Noen ganger møttes vi for å lage maten sammen også. 

Anonymkode: 4dde5...ad1

[Anonym bruker]

sug lut skrev (3 timer siden):

Livet ditt er et liv - som alle andres. Det tar plass og tid. Men å måle vennskap utfra antallet middagsinvitasjoner er jo ufattelig døllborgerlig - gjør du ingenting annet med venner som teller, altså? Jeg har venner som tar initiativ til flere bærturer enn middager, det ville i din bok vært mindreverdig?

Nå var hi sitt fokus på å invitere til middag eller ikke. Jeg har ikke via mitt svar indikert at bærturer er mindreverdig.

Anonymkode: 5b286...2eb

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Å invitere noen på en bærtur/fjelltur o.l. er hyggelig. Men det koster deg ingen verdens ting hverken praktisk eller materielt.

Anonymkode: 48fe4...274

Hvorfor må det «koste» noe? Det viktige er jo samværet og relasjonen man bygger med hverandre ved å være sammen, ikke prisen på utflukten. De gir deg av sin tid når dere er på disse turene og det viser at de ønsker vennskapet ditt. Hvorfor er ikke det godt nok? 

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (9 minutter siden):

Hvorfor må det «koste» noe? Det viktige er jo samværet og relasjonen man bygger med hverandre ved å være sammen, ikke prisen på utflukten. De gir deg av sin tid når dere er på disse turene og det viser at de ønsker vennskapet ditt. Hvorfor er ikke det godt nok? 

Du gjør ikke noe for andre ved å invitere med på en tur du uansett vill gått (med mindre relasjonen uansett er så skjev at bare det å tilby samvær er en gave). Jeg ønsker noe mer av venner. Er man en nær venn om man ikke har vært hjemme hos hverandre de siste 1-2 årene? (Eller bare hjemme hos den ene). Det er her jeg mener nei. Mine nærmeste venner vil jeg hjem til- og det velger jeg selv.

Anonymkode: 48fe4...274