Dere som sjelden inviterer til noe hjemme hos dere selv..

[Anonym bruker]

Men som gladelig går på besøk/middag/fest hos andre. Tenker dere på at dette kan bli noe irriterende for dem som alltid steller i stand og varter opp andre?

Jeg har alltid likt å stelle i stand og tør påstå at mine fester/sammenkomster er rasende festlige. Noe jeg ved flere tilfeller har fått bekreftet fra andre. Nå begynner jeg å kjenne på at jeg kunne tenke med å være mer gjest og at arbeidet med å være vertinne godt kunne ha vært fordelt. Har sagt i fra om dette flere ganger, men enkelte gir tydelig uttrykk for at de ikke "orker styret". Så nå (når det blir lov å treffes 10 stk igjen) så skal jeg ha et staselig middagsselskap der jeg bare inviterer folk som har invitert meg på middag eller fest minst en gang i løpet av 2020. Og når spørsmålene om "hvorfor ble jeg ikke invitert" kommer skal jeg svare "fordi du selv aldri inviterer til noe".

Kall meg gjerne barnslig, men vennskap må være likeverdig for å ha verdi for meg.

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Jeg ville nok valgt 2019 som utgangspunkt og ikke 2020. I 2020 var det jo restriksjoner det meste av tiden. Vi er av dem som inviterer ofte, men i år har vi måttet droppe 5 av de vanlige selskapene våre. Vi har bare kunnet invitere noen få ganger. Jeg hadde blitt litt lei meg om du hadde droppet meg av den grunnen.

Anonymkode: 65872...bfd

[Anonym bruker]

Jeg har flere selskaper enn de fleste andre i vennekretsen, jeg liker å arrangere, er god å lage mat, har god plass... Når jeg tenker meg om er det et par stykker som aldri har invitert "tilbake", men har faktisk aldri før satt opp det regnestykket! De har andre kvaliteter jeg setter pris på.

Anonymkode: 003cd...25a

[Anonym bruker]

Før var jeg hun som alltid inviterte, og hadde ofte folk over på middag eller festligheter. Men så ble jeg syk og singel, og da forsvant 90% av vennene. Så nå er det flere år siden jeg har invitert til noe. Men så blir jo heller ikke jeg invitert på noe.

Anonymkode: 8b9f9...b51

[Anonym bruker]

Eg er også av dei som syns det er veldig kjekt å «diske opp», og gjorde det ofte før, men dei siste åra har eg rett og slett ikkje hatt mulighet pga manglande energi. Har hatt nok med kvardagen. Dei få gangane eg har gjort det, har eg vore så utslitt at eg berre gleda meg til gjestene skulle gå, og heilt gåen dagen etter. Så då prioriterer eg heller å komme meg gjennom kvardagen.

Synd å bli stengt ute pga at ein ikkje klarer å gjengjelde invitasjonen, og håpar at mine venner ser lenger enn deg, for ja, skjønner at det kan vere irriterande for deg, men det kan jo vere grunnar for at folk ikkje inviterer, og absolutt ingen tvingar deg heller!

Anonymkode: c750e...5ce

[Anonym bruker]

Vet du årsaken til at andre ikke inviterer da? Det kan jo være mange årsaker til dette. Jeg har en mann som er kronisk syk. Før inviterte vi en del til oss, men ettersom han har blitt dårligere har vi sluttet med dette. Som regel har han det greit, men han kan plutselig bli dårligere på kort varsel og da er det trist om vi venter gjester. Vi har lite hus og det er lytt så det er ikke noen plass han kan stikke seg vekk. Er vi invitert bort og han blir dårlig kan vi melde avbud, jeg kan gå alene eller vi kan dra og prøve litt og heller avbryte om det ikke går. I tillegg har jeg problemer med å rekke over alt av forpliktelser og jeg føler ikke at jeg mulighet til å få orden på hus, lage mat og være vertinne. Det vil koste for mye i en allerede krevende hverdag. 

Et annet par har det veldig trangt og lytt med barn som ikke får sove om det er mye leven. De invitere heller ikke. Et annet par har prøvd å invitere mange ganger, men det er stort sett bare vi og noen få andre som kommer for mange synes de bor for langt borte. 

De fleste er en del slitne for tiden (inkludert tiden før korona) så det går mer i at damene eller mennene møtes en kveld til litt prat og god musikk (uten oppvartning). Dette er før korona, vi har ikke truffet hverandre på ca 1 år nå. Det er gjerne de samme som inviterer og de gjør det av praktiske årsaker. De har ikke mulighet for barnevakt og den ene er mye på reise og i den andre familien er de skilt, men barna er nesten bare hos den ene forelderen. Da kan de være med om de har det hjemme hos seg. 

Hadde det blitt slik at man ikke ble invitert om man ikke inviterte tilbake er det klart vi hadde akseptert dette. Forstår veldig godt at vertskap også vil være gjester. Det hadde likevel ikke ført til at vi inviterte. Det hadde bare ført til at vi ikke kom... 

Anonymkode: 8e1e3...6a9

[Anonym bruker]

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har det fint nok. Greit med de nærmeste, men her vi bor er det så svimlende standard, at jeg kvier meg til å invitere. Det er lettere på sommeren. 
 

Men jeg forsøker alltid å bidra med noe dit jeg kommer da.. 

Anonymkode: b273f...b1e

[Anonym bruker]

Kjenner jo vennene våre så godt at jeg tenker jeg vet hvorfor de ikke inviterer ja. Jeg kan godt forstå at folk syns det er slitsomt, det syns jeg også, men tenk så kjedelig om ingen noensinne gadd å slite seg litt ut for å lage et hyggelig lag sammen med venner. Tror dere at hverdagen deres er mer slitsom enn andres? Min erfaring er at det ofte er de som har det travleste livet som likevel prioriterer å invitere venner.

Og til deg med kronisk syk mann. Han kan vel tåle en kveld på soverommet mens du har venninner på besøk? Selv om det er litt lytt? Det finnes mye bra støykansellering på markedet. 

Og ikke fint nok? Det er det virkelig ingen som bryr seg om så lenge selskapet er hyggelig og maten spiselig.

Til dere om ikke har mulighet for barnevakt; inviter på lunsj da vel! Eller jentekveld etter barna er i seng. Alle trenger ikke invitere på fest.

Hi

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Så merkelig innstilling. Jeg inviterer også ofte til meg (under normale omstendigheter, altså). Jeg har god plass, stort kjøkken, god økonomi og store barn som klarer seg selv. Vi er en gjeng på jobb på syv stykker, én har aldri invitert hjem til seg, tre kun én hang og en 2-3 ganger. Jeg og en annen bytter på det og har vært vertskap minst 15 ganger hver, kanskje over 20 også. Men jeg vil jo ikke slutte med å invitere selv om. Jeg vet hvorfor det er sånn, at ene f.eks. ikke har plass, en har veldig små barn og ikke overskudd eller så god råd, ene bor litt langt unna osv. Og det er helt i orden. Vennskap betyr mer for meg enn at alt skal være likt.

Anonymkode: 844a7...2c9

[Anonym bruker]

Jeg har så mange venner at jeg kan prioritere dem som ikke bare tar, men gir. Dårlig råd er ingen unnskyldning. Man kan servere suppe og hjemmebakte rundstykker. 

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner jo vennene våre så godt at jeg tenker jeg vet hvorfor de ikke inviterer ja. Jeg kan godt forstå at folk syns det er slitsomt, det syns jeg også, men tenk så kjedelig om ingen noensinne gadd å slite seg litt ut for å lage et hyggelig lag sammen med venner. Tror dere at hverdagen deres er mer slitsom enn andres? Min erfaring er at det ofte er de som har det travleste livet som likevel prioriterer å invitere venner.

Og til deg med kronisk syk mann. Han kan vel tåle en kveld på soverommet mens du har venninner på besøk? Selv om det er litt lytt? Det finnes mye bra støykansellering på markedet. 

Og ikke fint nok? Det er det virkelig ingen som bryr seg om så lenge selskapet er hyggelig og maten spiselig.

Til dere om ikke har mulighet for barnevakt; inviter på lunsj da vel! Eller jentekveld etter barna er i seng. Alle trenger ikke invitere på fest.

Hi

Anonymkode: 48fe4...274

Meg med kronisk syk mann. Når han allerede er dårlig så er det forferdelig slitsomt med det surret som er i huset. Og vondt og ikke kunne delta. Og for meg er det viktigere at han har det greit i sitt eget hjem når han er dårlig enn at vi har venner på besøk mens han må ligge på soverommet med hørselvern. Dessuten tror ikke du leste hele innlegget. Du hoppet nemlig over dette når du kommenterte:

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

I tillegg har jeg problemer med å rekke over alt av forpliktelser og jeg føler ikke at jeg mulighet til å få orden på hus, lage mat og være vertinne. Det vil koste for mye i en allerede krevende hverdag. 

Med de ekstra utfordringene vi har med hans sykdom, alvorlig sykdom ellers i familien der jeg må trå til og alt som faller ekstra på meg med hus, hjem og barn så har jeg rett og slett ikke overskudd til å ha gjester. Håper og tror vi kommer oss ovenpå etterhvert, men frem til det inviterer vi ikke. Betyr det at vi heller ikke blir invitert så er det helt greit og forståelig, men det kommer ikke til å få oss til å invitere oftere. 

Anonymkode: 8e1e3...6a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Meg med kronisk syk mann. Når han allerede er dårlig så er det forferdelig slitsomt med det surret som er i huset. Og vondt og ikke kunne delta. Og for meg er det viktigere at han har det greit i sitt eget hjem når han er dårlig enn at vi har venner på besøk mens han må ligge på soverommet med hørselvern. Dessuten tror ikke du leste hele innlegget. Du hoppet nemlig over dette når du kommenterte:

Med de ekstra utfordringene vi har med hans sykdom, alvorlig sykdom ellers i familien der jeg må trå til og alt som faller ekstra på meg med hus, hjem og barn så har jeg rett og slett ikke overskudd til å ha gjester. Håper og tror vi kommer oss ovenpå etterhvert, men frem til det inviterer vi ikke. Betyr det at vi heller ikke blir invitert så er det helt greit og forståelig, men det kommer ikke til å få oss til å invitere oftere. 

Anonymkode: 8e1e3...6a9

Og før vi kom i denne situasjonen var det vi som inviterte oftest. I det store og det hele går det i bølger med livssituasjonen. Noen inviterer ofte, andre aldri og de fleste inviterer litt nå og da i bølger. Den gangen vi inviterte oftest gjorde jeg aldri opp regnskap over hvem som inviterte og ikke. Da hadde jeg overskudd og det var helt greit å være vertinne. Vi inviterte når vi hadde lyst og vi inviterte alle, så kom de som kunne

Anonymkode: 8e1e3...6a9

[Den perfekte mor, påan igjen]

Heldigvis blir vi sjelden invitert bort, for ja, jeg ville tenke at det blir forventet med en gjeninvitasjon.  Og jeg hater å være vert, og jeg gjør en skikkelig dårlig jobb selv om jeg gjør så godt jeg kan.

 

Jeg finner det dog litt merkelig at argumenter for å invitere til selskap er at man elsker å stelle til og trives i rollen som vert, når det i samme slengen blir argumentert med at man kun gidder å invitere de som inviterer tilbake?
 

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (1 minutt siden):

Heldigvis blir vi sjelden invitert bort, for ja, jeg ville tenke at det blir forventet med en gjeninvitasjon.  Og jeg hater å være vert, og jeg gjør en skikkelig dårlig jobb selv om jeg gjør så godt jeg kan.

 

Jeg finner det dog litt merkelig at argumenter for å invitere til selskap er at man elsker å stelle til og trives i rollen som vert, når det i samme slengen blir argumentert med at man kun gidder å invitere de som inviterer tilbake?
 

Jeg skrev at jeg alltid har likt, men nå begynner å kjenne på en viss slitasje og ønske om å være gjest av og til. På hvilken måte er du en dårlig vert? Er det ikke bare å legge seg litt i selen da?

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner jo vennene våre så godt at jeg tenker jeg vet hvorfor de ikke inviterer ja. Jeg kan godt forstå at folk syns det er slitsomt, det syns jeg også, men tenk så kjedelig om ingen noensinne gadd å slite seg litt ut for å lage et hyggelig lag sammen med venner. Tror dere at hverdagen deres er mer slitsom enn andres? Min erfaring er at det ofte er de som har det travleste livet som likevel prioriterer å invitere venner.

Og til deg med kronisk syk mann. Han kan vel tåle en kveld på soverommet mens du har venninner på besøk? Selv om det er litt lytt? Det finnes mye bra støykansellering på markedet. 

Og ikke fint nok? Det er det virkelig ingen som bryr seg om så lenge selskapet er hyggelig og maten spiselig.

Til dere om ikke har mulighet for barnevakt; inviter på lunsj da vel! Eller jentekveld etter barna er i seng. Alle trenger ikke invitere på fest.

Hi

Anonymkode: 48fe4...274

Jøss, du får det jo til å høyres ut som det er ei plikt at folk inviterer! 

Eg trur ikkje min kvardag er meir slitsom enn andre sin, det er nok mange som hadde syns den var ganske kjedelig, men eg kan dessverre ikkje noko for at kroppen ikkje fungerer slik eg skulle ønske den gjorde, og då er eg berre nødt til å prioritere ungane mine framfor å invitere til selskap. Og det er ikkje snakk om å «slite seg ut litt», eg kan ligge strak eg i 2 dagar.

Og når det er sagt, dette er ikkje noko eg snakkar så mykje med folk om heller, så sjølv om vennene mine kjenner meg godt, så er det berre ei av dei som veit kva eg slit med, eg orkar rett og slett ikkje involvere alle i det eg for eg ønsker ikkje noko oppmerksomhet rundt det.

Ein burde jo kunne tenke seg til at alle ikkje har samme forutsetning her i livet, men det ser jo kanskje ut som empati ikkje er di sterkaste side.

Anonymkode: c750e...5ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jøss, du får det jo til å høyres ut som det er ei plikt at folk inviterer! 

Eg trur ikkje min kvardag er meir slitsom enn andre sin, det er nok mange som hadde syns den var ganske kjedelig, men eg kan dessverre ikkje noko for at kroppen ikkje fungerer slik eg skulle ønske den gjorde, og då er eg berre nødt til å prioritere ungane mine framfor å invitere til selskap. Og det er ikkje snakk om å «slite seg ut litt», eg kan ligge strak eg i 2 dagar.

Og når det er sagt, dette er ikkje noko eg snakkar så mykje med folk om heller, så sjølv om vennene mine kjenner meg godt, så er det berre ei av dei som veit kva eg slit med, eg orkar rett og slett ikkje involvere alle i det eg for eg ønsker ikkje noko oppmerksomhet rundt det.

Ein burde jo kunne tenke seg til at alle ikkje har samme forutsetning her i livet, men det ser jo kanskje ut som empati ikkje er di sterkaste side.

Anonymkode: c750e...5ce

Dersom man orker å dra i selskap burde man også orke å invitere av og til. Orker man ingen av delene er det Moe annet. Forøvrig idiotisk hersketeknikk å påstå at andre mangler empati med så lite belegg.

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Dersom man orker å dra i selskap burde man også orke å invitere av og til. Orker man ingen av delene er det Moe annet. Forøvrig idiotisk hersketeknikk å påstå at andre mangler empati med så lite belegg.

Anonymkode: 48fe4...274

Ok! Heldig eg som har venner som ikkje reknar på slikt, og syns det er kjekt å ha meg med til tross for dette! Så kan det jo hende eg «gjer opp for meg» på andre områder då 😊

Anonymkode: c750e...5ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Kjenner jo vennene våre så godt at jeg tenker jeg vet hvorfor de ikke inviterer ja. Jeg kan godt forstå at folk syns det er slitsomt, det syns jeg også, men tenk så kjedelig om ingen noensinne gadd å slite seg litt ut for å lage et hyggelig lag sammen med venner. Tror dere at hverdagen deres er mer slitsom enn andres? Min erfaring er at det ofte er de som har det travleste livet som likevel prioriterer å invitere venner.

Og til deg med kronisk syk mann. Han kan vel tåle en kveld på soverommet mens du har venninner på besøk? Selv om det er litt lytt? Det finnes mye bra støykansellering på markedet. 

Og ikke fint nok? Det er det virkelig ingen som bryr seg om så lenge selskapet er hyggelig og maten spiselig.

Til dere om ikke har mulighet for barnevakt; inviter på lunsj da vel! Eller jentekveld etter barna er i seng. Alle trenger ikke invitere på fest.

Hi

Anonymkode: 48fe4...274

Alle har det faktisk ikke likt. Noens hverdager er faktisk mer slitsom enn andres. Det er jo ofte ikke snakk om travlest. Mange av de som har det travlest er de som har mest energi. Jeg har hatt det kjempetravelt før, tusen baller i luften, opptatt hele tiden og inviterte likevel til fest. Men det å bo med en kronisk syk partner, ha alvorlig sykdom og død hos sine nærmeste der man selv er nærmeste pårørende og hele tiden må være påskrudd for oppfølging, finne riktig behandling, følge til leger, gripe behandlingsballene som legene kaster opp i luften og som den syke er for dårlig/for svekket kognitivt til å få med seg, bekymringer angående behandling og behandlingsvalg, sover dårlig fordi man blir ringt etter på natten, samtidig som man står med det meste alene hjemme, full jobb og skal ha en normal hverdag for barna....  Om jeg ikke har en hverdag som er mer slitsom enn andres så har jeg i alle fall en hverdag som i grunnen er for sliten for meg. Og det er faktisk mye mer slitsomt å invitere selv enn å gå i besøk. Når man går i besøk er det et avbrekk og man kan gå når man må. Er man vertinne må man være påskrudd på en annen måte. De som er glade i å være vertinner vet gjerne ikke hvor slitsom det er for andre å være vertinne når vertinnerollen ikke faller en naturlig. 

Anonymkode: 8e1e3...6a9

[Anonym bruker]

Å herregud, du minner om en jeg gikk sammen med i studietiden. Alt skulle være millimeterrettferdig.

Er glad jeg slipper den greia. Har gjennom tiden vekslet hvem vi er mest hos, men jeg gjør ingenting av å være den som steller i stand eller inviterer oftest. Setter pris på at folk tar med litt vin eller noe mat, eller bidrar på annet vis.

Anonymkode: e61c4...f5f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men som gladelig går på besøk/middag/fest hos andre. Tenker dere på at dette kan bli noe irriterende for dem som alltid steller i stand og varter opp andre?

Jeg har alltid likt å stelle i stand og tør påstå at mine fester/sammenkomster er rasende festlige. Noe jeg ved flere tilfeller har fått bekreftet fra andre. Nå begynner jeg å kjenne på at jeg kunne tenke med å være mer gjest og at arbeidet med å være vertinne godt kunne ha vært fordelt. Har sagt i fra om dette flere ganger, men enkelte gir tydelig uttrykk for at de ikke "orker styret". Så nå (når det blir lov å treffes 10 stk igjen) så skal jeg ha et staselig middagsselskap der jeg bare inviterer folk som har invitert meg på middag eller fest minst en gang i løpet av 2020. Og når spørsmålene om "hvorfor ble jeg ikke invitert" kommer skal jeg svare "fordi du selv aldri inviterer til noe".

Kall meg gjerne barnslig, men vennskap må være likeverdig for å ha verdi for meg.

Anonymkode: 48fe4...274

Jeg skulle gjerne invitert folk på middag osv. Men leiligheten min er liten og jeg har lite sitteplass for ekstra folk rundt kjøkkenbordet. Forventer ikke at folk skal invitere meg på middag heller jeg da.

Anonymkode: 2b690...23f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Kjenner jo vennene våre så godt at jeg tenker jeg vet hvorfor de ikke inviterer ja. Jeg kan godt forstå at folk syns det er slitsomt, det syns jeg også, men tenk så kjedelig om ingen noensinne gadd å slite seg litt ut for å lage et hyggelig lag sammen med venner. Tror dere at hverdagen deres er mer slitsom enn andres? Min erfaring er at det ofte er de som har det travleste livet som likevel prioriterer å invitere venner.

Og til deg med kronisk syk mann. Han kan vel tåle en kveld på soverommet mens du har venninner på besøk? Selv om det er litt lytt? Det finnes mye bra støykansellering på markedet. 

Og ikke fint nok? Det er det virkelig ingen som bryr seg om så lenge selskapet er hyggelig og maten spiselig.

Til dere om ikke har mulighet for barnevakt; inviter på lunsj da vel! Eller jentekveld etter barna er i seng. Alle trenger ikke invitere på fest.

Hi

Anonymkode: 48fe4...274

Jøss... Jeg er glad jeg ikke er din venn. Du eier ikke my forståelse for andre...

Anonymkode: 2b690...23f

[Anonym bruker]

Jeg inviterer folk jeg liker å være sammen med, og folk jeg føler blir glad for å bli invitert. Hvis jeg aldri blir invitert tilbake, gjør jeg en rask vurdering på om det er 

1. fordi de har det trangt/vanskelig 

2. fordi de ikke synes det er SÅ festlig å henge med oss.

Hvis nr 2 slutter jeg vel å invitere etter en stund - no hard feelings. 
Hvis nr 1 fortsetter jeg siden vi åpenbart har glede av hverandre. 

Ser ingen grunn til å lage noe issue ut av det. 

Anonymkode: 86229...de8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Å herregud, du minner om en jeg gikk sammen med i studietiden. Alt skulle være millimeterrettferdig.

Er glad jeg slipper den greia. Har gjennom tiden vekslet hvem vi er mest hos, men jeg gjør ingenting av å være den som steller i stand eller inviterer oftest. Setter pris på at folk tar med litt vin eller noe mat, eller bidrar på annet vis.

Anonymkode: e61c4...f5f

På ingen måte. Å invitere en gang eller to i året er helt greit. Å aldri invitere betyr fra nå av at man er ekskludert hos meg.

Når det er sagt vil jeg selvsagt likevel invitere venninnen min som har pleid å invitere, men som det siste året har opplevd samlivsbrudd, flytting m.m. Jeg vet jo hun kommer sterkere tilbake.

Anonymkode: 48fe4...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

På ingen måte. Å invitere en gang eller to i året er helt greit. Å aldri invitere betyr fra nå av at man er ekskludert hos meg.

Når det er sagt vil jeg selvsagt likevel invitere venninnen min som har pleid å invitere, men som det siste året har opplevd samlivsbrudd, flytting m.m. Jeg vet jo hun kommer sterkere tilbake.

Anonymkode: 48fe4...274

På ingen måte?

Jo, på alle måter. Jeg bestemmer da selv hva dette minner meg om. 

Anonymkode: e61c4...f5f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg inviterer folk jeg liker å være sammen med, og folk jeg føler blir glad for å bli invitert. Hvis jeg aldri blir invitert tilbake, gjør jeg en rask vurdering på om det er 

1. fordi de har det trangt/vanskelig 

2. fordi de ikke synes det er SÅ festlig å henge med oss.

Hvis nr 2 slutter jeg vel å invitere etter en stund - no hard feelings. 
Hvis nr 1 fortsetter jeg siden vi åpenbart har glede av hverandre. 

Ser ingen grunn til å lage noe issue ut av det. 

Anonymkode: 86229...de8

Akkurat. 

Anonymkode: e61c4...f5f