Har din kjæreste/mann vært langsur lenge uten å si årsak?

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor ? Hvorfor vil han ha kontroll på meg? Føler han at jeg er litt for lykkelig kanskje? Vil han ha meg lengre "nede" og ulykkelig.. ? 

Anonymkode: b63fe...84e

Jekke deg ned og bestemme over deg. Du blir sikkert myk og medgjørlig når du er redd for å miste ham, ikke sant? Og da kan han bestemme over deg og over hvordan deres samliv skal se ut.

Anonymkode: 92756...ad0

[Anonym bruker]

Langsur rett som det er... å det bare over feks å måtte innom butikken å kjøpe en ost eller noe annet. Å så har jeg sett feil, så vi har det pålegget likevel... Varer gjerne i 4-5-6 dager, da snakker han ikke til meg i hele tatt... 

Anonymkode: c28ef...a16

[Anonym bruker]

Nei.., da spør jeg rett ut hva det er.. min mann er ganske direkte hvis d er noe som plager han. Noen ganger har han en dårlig dag eller er trøtt.

 

Hadde han gått rundt å furta ei uke hadde han fått høre det. Går ikke på tå rundt han. Hans problem , ikke mitt.

Anonymkode: 06820...c61

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Langsur rett som det er... å det bare over feks å måtte innom butikken å kjøpe en ost eller noe annet. Å så har jeg sett feil, så vi har det pålegget likevel... Varer gjerne i 4-5-6 dager, da snakker han ikke til meg i hele tatt... 

Anonymkode: c28ef...a16

Hvorfor gidder du? Syns du selv du fortjener the silent treatment i en uke etter å ha blingsa litt i kjøleskapet??

Anonymkode: 92756...ad0

[Anonym bruker]

Brukar å bli sur tilbake og tvinge han til å fortelle kva som er problemet. Viser seg som regel at det ikkje er eg som er grunn til surmulinga, og med litt "samtaleterapi" går det som regel over. Også blir han som regel sur når han har hatt ferie for lenge. Då sender eg han ut på oppdrag (snekre eller fikse noko som tek ein dag eller to) om han ikkje kjem på det sjølv. 

Anonymkode: 52618...cbe

[Syngensang]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Langsur rett som det er... å det bare over feks å måtte innom butikken å kjøpe en ost eller noe annet. Å så har jeg sett feil, så vi har det pålegget likevel... Varer gjerne i 4-5-6 dager, da snakker han ikke til meg i hele tatt... 

Anonymkode: c28ef...a16

Hadde blitt så barnsleg at eg hadde vore sur 4 dagar lenger enn han.. Og så spydig at det sikkert hadde blitt slutt. 

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jekke deg ned og bestemme over deg. Du blir sikkert myk og medgjørlig når du er redd for å miste ham, ikke sant? Og da kan han bestemme over deg og over hvordan deres samliv skal se ut.

Anonymkode: 92756...ad0

Ja, men skjønner ikke hvorfor han gjør det akkurat nå. Hva er det beste jeg kan gjøre da? Bare late som ingenting? Jeg drar ikke fra han. Det må mer til enn det. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for forståelse. Han har vært litt av og på. Det var for noen dager siden det glimtet til litt igjen. Han holdt rundt meg på nattestid, ga meg kyss. Jeg var nokså urolig kan du si, jeg ble stresset midt på natta av dette. Ikke bedre er det da jeg skal opp kl 06 hver dag. Hvorfor tar det så tid før han blir glad igjen? Han må jo vite det at jeg er i ny jobb og pengene ikke kommer løpende med ei gang. Han virker bare litt lei, nedfor, deprimert. Men det ødelegger meg å holde på sånn. Jeg sa det til han at han måtte skjerpe seg, jeg ble sint og fortvilt. Så jeg sier som det er. Jeg nekter å tro at kjærligheten er død, den som var i full blomst senest i sommer. Han vil nok ikke fra meg, han bruker bare tid. Akkurat som at jeg nå skal straffes ei stund. Forholdet har vært kjempe bra, spes de to siste årene. Vi har reist, gått ut samnen, spist og nytt hverandre. Ikke minst fremtidsplaner.  Men det er det han nå klager over, at jeg ikke har jobbet fullt de to siste årene. 

Anonymkode: b63fe...84e

Man kan bli deprimert av økonomiske problemer, og kanskje har han vært mer bekymret for ting enn han har innrømmet tidligere? Men uansett så er det virkelig ikke akseptabelt at han behandler deg som han gjør, og det synes jeg du skal fortelle ham.

Jeg ville sagt til ham at du forstår at det også har vært tøft for ham at du ikke har fått nok jobb og at det dermed har gått utover økonomien deres. Men jeg ville også ha sagt at han likevel ikke har noen rett til å behandle deg dårlig fordi han er lei, nedfor og deprimert, og at du rett og slett ikke finner deg i å bli behandlet dårlig. Enten får han skjerpe seg, eller så får han søke hjelp for sin depresjon. Si da gjerne også at det ikke er noe galt i å ev. være deprimert, heller ikke pga. økonomiske problemer, og at året med korona jo har vært enda mer belastende på alle måter og derfor gjerne også mer deprimerende - men at det uansett ikke gir ham rett til å behandle deg dårlig. Så ville jeg minnet ham på hvor godt dere egentlig har hatt det de to forutgående årene, hvor glade dere har vært i og for hverandre, så mye positivt dere har sammen, og sagt at du ønsker å komme tilbake til det positive forholdet, men at det forutsetter at dere behandler hverandre med respekt og omtanke, og det gjør han ikke når han nærmest oppfører seg som om han straffer deg for noe som du ikke har hatt skyld i selv. Minn ham på at dere står sammen om dette, og foreslå at dere går i parterapi for å forebygge større problemer i forholdet. Og også at hvis han sliter så mye nå at han ikke greier å snu, så bør han søke hjelp for egen del, for nå som du har fått fast kontrakt på jobb så går faktisk ting i riktig retning.

Jeg får egentlig et inntrykk av at han nå får reaksjonen fra bekymringene han har gått med siste årene, at han har greid å holde seg for å støtte deg, men nå som situasjonen egentlig begynner å løse seg, så kommer hans reaksjon. Det er ikke uvanlig, men det er jo likevel ikke akseptabelt at det skal gå utover deg.

Så ta det opp med ham. Jeg ville uansett forsøkt å få ham med i parterapi.

Gratulerer med ny jobb, forresten Og lykke til videre!

Anonymkode: 3470b...c25

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men skjønner ikke hvorfor han gjør det akkurat nå. Hva er det beste jeg kan gjøre da? Bare late som ingenting? Jeg drar ikke fra han. Det må mer til enn det. 

Anonymkode: b63fe...84e

Nettopp. Han får mulighet til å bestemme over deg, fordi du er redd. 
Det beste du kan gjøre er å ignorere humøret hans og tenke at du ikke lar deg styre. Og vis ham det! 

Anonymkode: 92756...ad0

[Anonym bruker]

På 27.10.2020 den 21.24, Anonym bruker skrev:

Man kan bli deprimert av økonomiske problemer, og kanskje har han vært mer bekymret for ting enn han har innrømmet tidligere? Men uansett så er det virkelig ikke akseptabelt at han behandler deg som han gjør, og det synes jeg du skal fortelle ham.

Jeg ville sagt til ham at du forstår at det også har vært tøft for ham at du ikke har fått nok jobb og at det dermed har gått utover økonomien deres. Men jeg ville også ha sagt at han likevel ikke har noen rett til å behandle deg dårlig fordi han er lei, nedfor og deprimert, og at du rett og slett ikke finner deg i å bli behandlet dårlig. Enten får han skjerpe seg, eller så får han søke hjelp for sin depresjon. Si da gjerne også at det ikke er noe galt i å ev. være deprimert, heller ikke pga. økonomiske problemer, og at året med korona jo har vært enda mer belastende på alle måter og derfor gjerne også mer deprimerende - men at det uansett ikke gir ham rett til å behandle deg dårlig. Så ville jeg minnet ham på hvor godt dere egentlig har hatt det de to forutgående årene, hvor glade dere har vært i og for hverandre, så mye positivt dere har sammen, og sagt at du ønsker å komme tilbake til det positive forholdet, men at det forutsetter at dere behandler hverandre med respekt og omtanke, og det gjør han ikke når han nærmest oppfører seg som om han straffer deg for noe som du ikke har hatt skyld i selv. Minn ham på at dere står sammen om dette, og foreslå at dere går i parterapi for å forebygge større problemer i forholdet. Og også at hvis han sliter så mye nå at han ikke greier å snu, så bør han søke hjelp for egen del, for nå som du har fått fast kontrakt på jobb så går faktisk ting i riktig retning.

Jeg får egentlig et inntrykk av at han nå får reaksjonen fra bekymringene han har gått med siste årene, at han har greid å holde seg for å støtte deg, men nå som situasjonen egentlig begynner å løse seg, så kommer hans reaksjon. Det er ikke uvanlig, men det er jo likevel ikke akseptabelt at det skal gå utover deg.

Så ta det opp med ham. Jeg ville uansett forsøkt å få ham med i parterapi.

Gratulerer med ny jobb, forresten Og lykke til videre!

Anonymkode: 3470b...c25

Akkurat det du forteller her er litt det jeg tenker også. Jeg har en følelse på at det har bygget seg opp en depresjon, som nå har slått helt ut. Han virker veldig nedstemt, ler mye mindre eller så og si aldri, er mindre tilstedet, snakker kun med barnene våre. Ekstra vondt når han bare overser meg totalt. Jeg tok det opp med han og sa at hvis du er deprimert, så har du min støtte. Jeg konfronterte også hvor godt vi hadde det egentlig, hvor samnensveiset vår familie er osv. Senest i sommer for eks. Jeg føler han var livsglad, smilte, tok initiativet til mye, og ga meg helt normalt med kjærlighet. Han ga meg gode mld og nå så er alt stopp. Han må jo ikke gi opp. Han må prøve selv også. Jeg kan ikke klare dette alene. Hva er det han vil? Tviler på at han vil ifra meg, det kan da ikke hå så fort fra å elske ei til å vil ifra? Han ville ikke hatt et bedre liv med å se barnet sitt mindre, ikke hvis han er deprimer.

Skal jeg late som ingenting nå kanskje? Og bare la humøret vente på seg? I og med at jeg har sagt alt. Har også nevnt parterapi, men det har han aldri villet være med på. Han er sta som fy og han er til ikke å rikke på noe. Han sier han vil ha den tiden det vil ta og at ikke jeg skal bestemme at han skal bli blid igjen. 

Eneste positive er at han holder rundt meg om natta. Det ville han helt sikkert ikke gjort om det var null kjærlighet. Han ga meg også litt massasje i nakken igår. Jeg prøver å lede han over i positive tanker. Prøver å muntre han opp. Nytter ikke å være sur på han, hvis han er lei seg og har det vondt. Men vil heller ikke sy puter under armene hans. Jeg får nok bare en bedre følelse av å være snill og kjærlig, enn å være innesluttet og sur. Da ville han hvertfall ikke blitt glad, jeg kjenner han. 

Tusen takk for det! Det hjelper å få slike gode råd fra deg. Det er du god på må jeg si!😊

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat det du forteller her er litt det jeg tenker også. Jeg har en følelse på at det har bygget seg opp en depresjon, som nå har slått helt ut. Han virker veldig nedstemt, ler mye mindre eller så og si aldri, er mindre tilstedet, snakker kun med barnene våre. Ekstra vondt når han bare overser meg totalt. Jeg tok det opp med han og sa at hvis du er deprimert, så har du min støtte. Jeg konfronterte også hvor godt vi hadde det egentlig, hvor samnensveiset vår familie er osv. Senest i sommer for eks. Jeg føler han var livsglad, smilte, tok initiativet til mye, og ga meg helt normalt med kjærlighet. Han ga meg gode mld og nå så er alt stopp. Han må jo ikke gi opp. Han må prøve selv også. Jeg kan ikke klare dette alene. Hva er det han vil? Tviler på at han vil ifra meg, det kan da ikke hå så fort fra å elske ei til å vil ifra? Han ville ikke hatt et bedre liv med å se barnet sitt mindre, ikke hvis han er deprimer.

Skal jeg late som ingenting nå kanskje? Og bare la humøret vente på seg? I og med at jeg har sagt alt. Har også nevnt parterapi, men det har han aldri villet være med på. Han er sta som fy og han er til ikke å rikke på noe. Han sier han vil ha den tiden det vil ta og at ikke jeg skal bestemme at han skal bli blid igjen. 

Eneste positive er at han holder rundt meg om natta. Det ville han helt sikkert ikke gjort om det var null kjærlighet. Han ga meg også litt massasje i nakken igår. Jeg prøver å lede han over i positive tanker. Prøver å muntre han opp. Nytter ikke å være sur på han, hvis han er lei seg og har det vondt. Men vil heller ikke sy puter under armene hans. Jeg får nok bare en bedre følelse av å være snill og kjærlig, enn å være innesluttet og sur. Da ville han hvertfall ikke blitt glad, jeg kjenner han. 

Tusen takk for det! Det hjelper å få slike gode råd fra deg. Det er du god på må jeg si!😊

Anonymkode: b63fe...84e

Det jeg har uthevet her mener jeg er viktig.

Han har forsåvidt rett i at du ikke kan bestemme når han skal "bli blid" igjen. Men, det å gå rundt og være sur på partneren over tid uten egentlig grunn, det har han heller ikke rett til. Sliter han, da må han ta ansvar for egen helse.

Dere er to i forholdet, og da må begge to jobbe for det, ikke bare den ene - som du skriver. Du kan ikke gjøre det selv.

At han ikke vil i parterapi er et problem, spesielt når han egentlig ikke vil snakke ordentlig med deg og heller ikke skaffe seg hjelp for hva det enn er han sliter med.

Jeg tror det er viktig at du setter grenser, at du viser at du ikke aksepterer at han er så sur. Du kan godt si til ham at du forstår at han sliter, men enten får han skaffe seg hjelp for det han sliter med, eller så får han finne en annen måte å takle det på, men at du ikke aksepterer at han behandler deg surt og dårlig bare fordi han har det dårlig med seg selv.

Jeg tror jeg ville vært veldig bevisst på å sette slike grenser i noen få uker fremover, vise at du ikke aksepterer å bli dårlig behandlet. Om han da ikke viser tegn til bedring, da ville jeg tatt opp det med parterapi. Vil han fremdeles ikke i parterapi, da ville jeg stilt krav til at han begynner å prate ordentlig med deg, hva han egentlig sliter med, og ikke minst hvilken plan han har for å fikse opp i hva enn problemet hans er, siden han ikke vil i parterapi eller skaffe seg hjelp på annen måte (f.eks. lege, psykolog).

Han viser jo tegn til at han er glad i deg og ønsker nærheten, så mitt inntrykk er fremdeles at han trolig sliter pga. problemene som har vært, men nå får reaksjonene. Men likevel kan han ikke tro at noe vil bli bedre hvis den følelsesmessige nærheten forsvinner fordi han er sur.

Sett grenser på en ordentlig måte, og så tar du det opp igjen om et par uker om det ikke har endret seg. Ikke vent for lenge, for det kan også ødelegge.

Håper dere finner ut av det - lykke til igjen

Anonymkode: 3470b...c25

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg har uthevet her mener jeg er viktig.

Han har forsåvidt rett i at du ikke kan bestemme når han skal "bli blid" igjen. Men, det å gå rundt og være sur på partneren over tid uten egentlig grunn, det har han heller ikke rett til. Sliter han, da må han ta ansvar for egen helse.

Dere er to i forholdet, og da må begge to jobbe for det, ikke bare den ene - som du skriver. Du kan ikke gjøre det selv.

At han ikke vil i parterapi er et problem, spesielt når han egentlig ikke vil snakke ordentlig med deg og heller ikke skaffe seg hjelp for hva det enn er han sliter med.

Jeg tror det er viktig at du setter grenser, at du viser at du ikke aksepterer at han er så sur. Du kan godt si til ham at du forstår at han sliter, men enten får han skaffe seg hjelp for det han sliter med, eller så får han finne en annen måte å takle det på, men at du ikke aksepterer at han behandler deg surt og dårlig bare fordi han har det dårlig med seg selv.

Jeg tror jeg ville vært veldig bevisst på å sette slike grenser i noen få uker fremover, vise at du ikke aksepterer å bli dårlig behandlet. Om han da ikke viser tegn til bedring, da ville jeg tatt opp det med parterapi. Vil han fremdeles ikke i parterapi, da ville jeg stilt krav til at han begynner å prate ordentlig med deg, hva han egentlig sliter med, og ikke minst hvilken plan han har for å fikse opp i hva enn problemet hans er, siden han ikke vil i parterapi eller skaffe seg hjelp på annen måte (f.eks. lege, psykolog).

Han viser jo tegn til at han er glad i deg og ønsker nærheten, så mitt inntrykk er fremdeles at han trolig sliter pga. problemene som har vært, men nå får reaksjonene. Men likevel kan han ikke tro at noe vil bli bedre hvis den følelsesmessige nærheten forsvinner fordi han er sur.

Sett grenser på en ordentlig måte, og så tar du det opp igjen om et par uker om det ikke har endret seg. Ikke vent for lenge, for det kan også ødelegge.

Håper dere finner ut av det - lykke til igjen

Anonymkode: 3470b...c25

Takl, jeg får prøve så godt jeg kan. Er bare så vanskelig når han har bestemt seg for å være sur, nekter parterapi, ikke vil noenting. Han vet vel innerst inne at han ikke kan holde på som dette. 

Jeg skal gi han tid og prøve å oppføre meg helt vanlig. Lage middag som vanlig, få han med ut på tur som vi også alltid har gjort. Er bare redd om humøret hans blir enda verre. Jeg har tenkt på om jeg skal prate med terapeut selv? Ikke lett for meg å holde motet oppe dag inn, dag ut. Samme humør hver eneste dag. Kjenner jeg får høy puls og blir stresset av dette. 

Har du opplevd lignende? Siden du er så forståelsesfull og åpen. 

Jeg skal prøve uansett.  ☺

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takl, jeg får prøve så godt jeg kan. Er bare så vanskelig når han har bestemt seg for å være sur, nekter parterapi, ikke vil noenting. Han vet vel innerst inne at han ikke kan holde på som dette. 

Jeg skal gi han tid og prøve å oppføre meg helt vanlig. Lage middag som vanlig, få han med ut på tur som vi også alltid har gjort. Er bare redd om humøret hans blir enda verre. Jeg har tenkt på om jeg skal prate med terapeut selv? Ikke lett for meg å holde motet oppe dag inn, dag ut. Samme humør hver eneste dag. Kjenner jeg får høy puls og blir stresset av dette. 

Har du opplevd lignende? Siden du er så forståelsesfull og åpen. 

Jeg skal prøve uansett.  ☺

Anonymkode: b63fe...84e

Jeg har heldigvis ikke opplevd det i forhold selv, men jeg har opplevd lignende i andre nære relasjoner, og det er ikke holdbart. Man kan bli syk selv av å leve med det. Man skal selvfølgelig støtte en som har det vanskelig, men det betyr ikke at man skal akseptere at den som sliter behandler deg stygt. Når man er voksen må man ta ansvar for egne følelser og egne problemer, og akkurat nå tar ikke mannen din ansvar for noen av delene. Du forsøker å ta ansvar for dere begge, men du kan jo ikke endre mannen, det må han selv gjøre. Og trenger han hjelp, da må han oppsøke det. Vil han ikke ha hjelp - vel, da får han oppføre seg fint mot deg og ungene likevel, for han har ingen rett til å la egne problemer gå utover dere!

Jeg tror du må sette grenser allerede nå, ikke vente med det. Selv om han ev. sliter eller har det vondt så har han ingen rett til å ta egen smerte utover deg og ungene. Så jeg ville satt tydelige grenser til ham, sagt at enten får han endre tonen sin, eller så får han gå et annet sted inntil han greier å oppføre seg med normal høflighet, respekt og omtanke, for du og ungene fortjener ikke denne surheten og dårlige behandlingen han gir deg nå.

Og så ville jeg tatt opp igjen alt om et par uker, eller før, om han ikke har endret seg. Blir han verre hadde jeg tatt det opp med det samme han forverret seg!

Jeg synes det er en god idé om du selv prater med en terapeut Ring familievernkontoret i morgen og be om time dit selv, fortell at mannen din nekter parterapi, at du nå er så sliten av dette at du trenger hjelp til å sortere og få råd om hvordan du kan forholde deg best mulig til dette for deg selv og ungene. Kanskje de kan hjelpe deg slik at mannen også blir villig til å bli med dit og/eller oppsøke hjelp for det han sliter med.

 

Anonymkode: 3470b...c25

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 11.12, Anonym bruker skrev:

Tenker helst på deg som har vært i et langvarig forhold. Min har vært sur/rar i ei uke nå. Er det fortsatt håp? Han vil ikke si årsaken. Mulig han bare setter det helt ut på spissen og drøyer den lengst mulig. Har du en mann som kan gå lenge sur? Jeg er livredd for å miste han. Han sier at han elsker meg tikbake igjen, men tar litt tid. 

Anonymkode: b63fe...84e

Nei, aldri. Men jeg har vært sur på han uten å si årsak... Av og til skjønner jeg ikke at han holder ut med meg, jeg kan være en skikkelig megge av og til, lage drama ut av intet... Likevel elsket han meg... 

Anonymkode: ba8a2...947

[Anonym bruker]

På 29.10.2020 den 20.31, Anonym bruker skrev:

Jeg har heldigvis ikke opplevd det i forhold selv, men jeg har opplevd lignende i andre nære relasjoner, og det er ikke holdbart. Man kan bli syk selv av å leve med det. Man skal selvfølgelig støtte en som har det vanskelig, men det betyr ikke at man skal akseptere at den som sliter behandler deg stygt. Når man er voksen må man ta ansvar for egne følelser og egne problemer, og akkurat nå tar ikke mannen din ansvar for noen av delene. Du forsøker å ta ansvar for dere begge, men du kan jo ikke endre mannen, det må han selv gjøre. Og trenger han hjelp, da må han oppsøke det. Vil han ikke ha hjelp - vel, da får han oppføre seg fint mot deg og ungene likevel, for han har ingen rett til å la egne problemer gå utover dere!

Jeg tror du må sette grenser allerede nå, ikke vente med det. Selv om han ev. sliter eller har det vondt så har han ingen rett til å ta egen smerte utover deg og ungene. Så jeg ville satt tydelige grenser til ham, sagt at enten får han endre tonen sin, eller så får han gå et annet sted inntil han greier å oppføre seg med normal høflighet, respekt og omtanke, for du og ungene fortjener ikke denne surheten og dårlige behandlingen han gir deg nå.

Og så ville jeg tatt opp igjen alt om et par uker, eller før, om han ikke har endret seg. Blir han verre hadde jeg tatt det opp med det samme han forverret seg!

Jeg synes det er en god idé om du selv prater med en terapeut Ring familievernkontoret i morgen og be om time dit selv, fortell at mannen din nekter parterapi, at du nå er så sliten av dette at du trenger hjelp til å sortere og få råd om hvordan du kan forholde deg best mulig til dette for deg selv og ungene. Kanskje de kan hjelpe deg slik at mannen også blir villig til å bli med dit og/eller oppsøke hjelp for det han sliter med.

 

Anonymkode: 3470b...c25

Hvordan tolke dette da. Igår kom jeg gjem of han var faktisk blid eller mye mer kjærlig enn på lenge. Han hentet meg, vi kjøpte middag han kunne lage til meg da jeg kom hjem fra jobb, vi hadde intim kontakt og sa at vi elsket hverandre. Endelig tenkte jeg tilbake til gamle trakter. Jobbet også i hele dag, og da jeg kom hjem, merket jeg noe rart igjen. Han kikket ikke på meg, snakket kun til barna. Jeg tok fort opp hvordan jeg reagerte og sa at jeg ikke orket flere dager igjen med taushet. Han har igjen ikke sagt ett ord ikveld. Hva i alle dager er det? Jeg gir ikke opp. Jeg drar ikke, hvertfall ikke på grunnlag av dette. Det får han klare å stå fir selv (hvis det). 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan tolke dette da. Igår kom jeg gjem of han var faktisk blid eller mye mer kjærlig enn på lenge. Han hentet meg, vi kjøpte middag han kunne lage til meg da jeg kom hjem fra jobb, vi hadde intim kontakt og sa at vi elsket hverandre. Endelig tenkte jeg tilbake til gamle trakter. Jobbet også i hele dag, og da jeg kom hjem, merket jeg noe rart igjen. Han kikket ikke på meg, snakket kun til barna. Jeg tok fort opp hvordan jeg reagerte og sa at jeg ikke orket flere dager igjen med taushet. Han har igjen ikke sagt ett ord ikveld. Hva i alle dager er det? Jeg gir ikke opp. Jeg drar ikke, hvertfall ikke på grunnlag av dette. Det får han klare å stå fir selv (hvis det). 

Anonymkode: b63fe...84e

Psyko manipulering. Skjønner ikke at du gidder. 

Anonymkode: 92756...ad0

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Psyko manipulering. Skjønner ikke at du gidder. 

Anonymkode: 92756...ad0

Men hva er hensikten med å manipulere og hvorfor gjøre det? Fordi han vil forandre meg? 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

På 31.10.2020 den 23.13, Anonym bruker skrev:

Hvordan tolke dette da. Igår kom jeg gjem of han var faktisk blid eller mye mer kjærlig enn på lenge. Han hentet meg, vi kjøpte middag han kunne lage til meg da jeg kom hjem fra jobb, vi hadde intim kontakt og sa at vi elsket hverandre. Endelig tenkte jeg tilbake til gamle trakter. Jobbet også i hele dag, og da jeg kom hjem, merket jeg noe rart igjen. Han kikket ikke på meg, snakket kun til barna. Jeg tok fort opp hvordan jeg reagerte og sa at jeg ikke orket flere dager igjen med taushet. Han har igjen ikke sagt ett ord ikveld. Hva i alle dager er det? Jeg gir ikke opp. Jeg drar ikke, hvertfall ikke på grunnlag av dette. Det får han klare å stå fir selv (hvis det). 

Anonymkode: b63fe...84e

Du blir manipulert, og han gjør det helt etter boka. Du bør kontakte krisesenteret og få hjelp der.

Det han gjør er klassisk, han føler du er i ferd med å stå opp for deg selv. Han vet at gjør han det mister han kontrollen over deg. Ergo må han manipulere deg. Og han gjør det som en "mester". Han gir deg håp om at dere egentlig kan være lykkelige sammen ved late som om han er blid og kjærlig, gjør deg tjenester, har sex med deg slik at du føler deg nærmere ham følelsesmessig igjen. Du blir hektet, han har igjen kontroll over deg og kan fortsette å behandle deg som en dritt.

Og du faller for det hver gang.

Ingen her kan hjelpe deg, Hi, for du velger å fortsette i dette. Du kan ikke endre ham. Du sier du ikke vil gi opp og ikke vil gå. Neivel, da velger du å fortsette å leve i et forhold som mest trolig kommer til å ødelegge deg. Men det er dessverre også ganske typisk for kvinner som lever med slike skadelige menn.

Dette er klassisk manipulasjon, rett fra læreboka.

Søk hjelp, han kommer ikke til å endre seg (bortsett fra når han forstår at du er på vei bort, da vil han igjen og igjen vise seg fra sin beste side, fange deg igjen, og så fortsette å behandle deg som en dritt igjen, og slik kommer dere til å gå i sirkel). Skal du få det godt i livet må du sette mer pris på deg selv. Skaff deg hjelp!

Anonymkode: 3470b...c25

[Anonym bruker]

Herregud. Dropp dusten, hva bidrar han med i livet ditt egentlig? Daukjøtt! 

Anonymkode: 92756...ad0

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du blir manipulert, og han gjør det helt etter boka. Du bør kontakte krisesenteret og få hjelp der.

Det han gjør er klassisk, han føler du er i ferd med å stå opp for deg selv. Han vet at gjør han det mister han kontrollen over deg. Ergo må han manipulere deg. Og han gjør det som en "mester". Han gir deg håp om at dere egentlig kan være lykkelige sammen ved late som om han er blid og kjærlig, gjør deg tjenester, har sex med deg slik at du føler deg nærmere ham følelsesmessig igjen. Du blir hektet, han har igjen kontroll over deg og kan fortsette å behandle deg som en dritt.

Og du faller for det hver gang.

Ingen her kan hjelpe deg, Hi, for du velger å fortsette i dette. Du kan ikke endre ham. Du sier du ikke vil gi opp og ikke vil gå. Neivel, da velger du å fortsette å leve i et forhold som mest trolig kommer til å ødelegge deg. Men det er dessverre også ganske typisk for kvinner som lever med slike skadelige menn.

Dette er klassisk manipulasjon, rett fra læreboka.

Søk hjelp, han kommer ikke til å endre seg (bortsett fra når han forstår at du er på vei bort, da vil han igjen og igjen vise seg fra sin beste side, fange deg igjen, og så fortsette å behandle deg som en dritt igjen, og slik kommer dere til å gå i sirkel). Skal du få det godt i livet må du sette mer pris på deg selv. Skaff deg hjelp!

Anonymkode: 3470b...c25

Men hvorfor manipulere meg? Er det jeg lurer på, hva tror han skjer ved å manipulere meg isåfall? Er ikke det en psykisk lidelse da? 

Han opptrer mer og mer normalt nå, men den tiden det har tatt er grusom! 

Jeg merker han blir mer vanlig om jeg overser han måte å være på. Jo mer jeg tier, jo bedre blir han. Driver jeg å sier ag vi må prate sammen, kontakte familiekontoret, eller noe sånn - desto verre blir han. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

Er det greit at jeg får øynene opp for andre menn når han er slik? Jeg vil ikke i et nytt forhold, men kjenner jeg blir mer flørtete og ser mer etter kjekke menn når han holder på som han gjør. Jeg orker ikke å grave meg ned fordi hans humør er surt. Han gjør seg jo så lite attraktiv at jeg kjenner draget til andre pga dette, nesten en liten ny energi i hverdagen. Ikke bra, men kanskje litt forståelig også?  

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Er det greit at jeg får øynene opp for andre menn når han er slik? Jeg vil ikke i et nytt forhold, men kjenner jeg blir mer flørtete og ser mer etter kjekke menn når han holder på som han gjør. Jeg orker ikke å grave meg ned fordi hans humør er surt. Han gjør seg jo så lite attraktiv at jeg kjenner draget til andre pga dette, nesten en liten ny energi i hverdagen. Ikke bra, men kanskje litt forståelig også?  

Anonymkode: b63fe...84e

Helt naturlig!

Anonymkode: 7156d...ddd

[Anonymus45]

Dette du beskriver er et klassisk tegn på utroskap. han er sur uten grunn. Ingen er sur uten grunn. Lurer på hva hun,denne grunnen heter og bor?  Dette med økonomi er bare en dårlig unskyldning, du har jobb nå og alt er i orden. Menn som er utro skifter humør fra sur til overstrømmende kjærlig, til sur igjen. vær oppmerksom på endrede klesvaner,hygiene, kosthold eller mobilvaner. Se etter om det blir mye overtid eller han er oftere ute. Menn er ikke klar over at de avslører seg selv. Han føler seg nok presset av å stå mellom to damer. Derfor han blir sur og skylder på økonomien. Det er der manipuleringen ligger, han får ut stresset og du føler at du har gjort noe galt, når det er han som har dårlig samvittighet. Det fører og til tidvis kjærlige gester for å lette samvittigheten. Og når du er blitt lei og sint av oppførselen hans og blir drevet til å gå,vipps, to måneder etter er han i ett nytt forhold. han legger skylda på deg for bruddet. Du gikk jo og han skal da ikke leve i sølibat vel..? Du høres ut som du lett blir manipulert av ham, du sier du har vært med han i 18 år.han har aldri oppført seg slik før,du tror på han alt han sier.  rot litt på pcloggen og mobilen så ser du hva jeg snakker om. Lykke til.

[Anonym bruker]

Herregud så mye ubrukelige svar du har fått her...

Mannen er lei seg, kanskje litt deprimert. Prøv å ikke ta det personlig eller vær så usikker og plage han med det. Han sier at han elsker deg. 
 

Min psykolog ga meg tips om å gjøre mine egne ting når mannen min er sur. Bare ignorere det og gjøre som vanlig. Jeg har blitt bedre på det.

Tenk deg om du var lei deg og «sur» for noe og trengte litt tid, hadde det ikke vært irriterende om mannen din hadde behov fir masse bekreftelse og ble veldig usikker da?

Ens egen lykke bør ikke avhenge av andre. Du er ikke ansvarlig for hans lykke, men han er heller ikke ansvarlig for din. Du trenger ikke danse rundt for å gjøre han «glad igjen», men han skal heller ikke måtte fake at han er glad for å gjøre deg glad.

Anonymkode: c6c1e...8a9

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonymus45 skrev:

Dette du beskriver er et klassisk tegn på utroskap. han er sur uten grunn. Ingen er sur uten grunn. Lurer på hva hun,denne grunnen heter og bor?  Dette med økonomi er bare en dårlig unskyldning, du har jobb nå og alt er i orden. Menn som er utro skifter humør fra sur til overstrømmende kjærlig, til sur igjen. vær oppmerksom på endrede klesvaner,hygiene, kosthold eller mobilvaner. Se etter om det blir mye overtid eller han er oftere ute. Menn er ikke klar over at de avslører seg selv. Han føler seg nok presset av å stå mellom to damer. Derfor han blir sur og skylder på økonomien. Det er der manipuleringen ligger, han får ut stresset og du føler at du har gjort noe galt, når det er han som har dårlig samvittighet. Det fører og til tidvis kjærlige gester for å lette samvittigheten. Og når du er blitt lei og sint av oppførselen hans og blir drevet til å gå,vipps, to måneder etter er han i ett nytt forhold. han legger skylda på deg for bruddet. Du gikk jo og han skal da ikke leve i sølibat vel..? Du høres ut som du lett blir manipulert av ham, du sier du har vært med han i 18 år.han har aldri oppført seg slik før,du tror på han alt han sier.  rot litt på pcloggen og mobilen så ser du hva jeg snakker om. Lykke til.

Du høres ut som hun i parterapi som alltid tror mannen er utro.

Menn er faktisk (gisp!) også fullverdige mennesker av kjøtt og blod. Det hender de er lei seg og i dårlig humør, i flere dager av gangen.

Anonymkode: c6c1e...8a9