Har din kjæreste/mann vært langsur lenge uten å si årsak?

[Anonym bruker]

Tenker helst på deg som har vært i et langvarig forhold. Min har vært sur/rar i ei uke nå. Er det fortsatt håp? Han vil ikke si årsaken. Mulig han bare setter det helt ut på spissen og drøyer den lengst mulig. Har du en mann som kan gå lenge sur? Jeg er livredd for å miste han. Han sier at han elsker meg tikbake igjen, men tar litt tid. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

Nei, det har aldri skjedd.

Han kan være litt muggen en kveld, men ikke direkte mot meg eller ungene, vi bare merker at han har en dårlig dag. Det er ikke så ofte heldigvis.

Blir han sint eller sur går det fort over.

Anonymkode: 204a9...ed6

[Anonym bruker]

Andre? 

Jeg har hatt en noe langsur mann her hjemme nå. Han er blitt bedre nå, men aldri oppflrt seg slik før. Jeg håoer og tror det ordner seg. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Luksusdyret]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker helst på deg som har vært i et langvarig forhold. Min har vært sur/rar i ei uke nå. Er det fortsatt håp? Han vil ikke si årsaken. Mulig han bare setter det helt ut på spissen og drøyer den lengst mulig. Har du en mann som kan gå lenge sur? Jeg er livredd for å miste han. Han sier at han elsker meg tikbake igjen, men tar litt tid. 

Anonymkode: b63fe...84e

Du burde ikke være livredd for å miste ham. Han er ikke noe verdt å beholde. Dette er en mann som driver med psykisk mishandling av deg. Vil du ha en mann som holder på slik, har null dialog og straffer deg for noe du ikke vet hva er? Hadde satt hardt mot hardt og sagt at enten får han begynne å kommunisere, eller så passer dere ikke sammen, og gjør det slutt. Har selv vært i to slike forhold der mannen leker "gjetteleken" og sier ikke hva som er galt, men surmuler, avviser i senga og er sinna i flere dager. I nåværende forhold har vi ikke en eneste gang vært sure på hverandre, fordi vi avklarer ting med en gang de oppstår og snakker med hverandre. 

[Anonym bruker]

Jeg har aldri opplevd det. Hvis det hadde skjedd ville jeg satt meg ned med ham og snakket med ham, fortalt ham at når han så tydelig er så sur, så gjør det meg bekymret for hva som er galt med ham og det gjør meg usikker på forholdet hvis han ikke en gang kan kommunisere med meg som skal være den nærmeste. Jeg ville sagt at vi er to i forholdet og det den ene gjør påvirker den andre, og at jeg forventer at vi behandler hverandre med respekt, og at det å være sur så lenge, det er ikke ok, hverken for ham, for meg, for forholdet eller familien. Og så ville jeg bedt ham være ærlig og fortelle hva som er årsaken til at han tydeligvis ikke har det bra.

Ville han ikke snakket, da tror jeg at jeg hadde sagt at han har en dag eller to på å bli ærlig med meg og tenke gjennom hva han ønsker med forholdet, for jeg hadde ikke godtatt å bli behandlet dårlig over tid. Hadde stilt opp om han var blitt deprimert eller hadde andre ting han slet med, men da under forutsetning av at han selv tok ansvar for å skaffe seg hjelp og fulgte opp det og at han greide å behandle sine nærmeste med respekt og godhet underveis.

Ting må tas med det samme, hvis ikke ødelegges forhold med usikkerhet, mistro og sårethet og bitterhet og sinne.

Anonymkode: 3470b...c25

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri opplevd det. Hvis det hadde skjedd ville jeg satt meg ned med ham og snakket med ham, fortalt ham at når han så tydelig er så sur, så gjør det meg bekymret for hva som er galt med ham og det gjør meg usikker på forholdet hvis han ikke en gang kan kommunisere med meg som skal være den nærmeste. Jeg ville sagt at vi er to i forholdet og det den ene gjør påvirker den andre, og at jeg forventer at vi behandler hverandre med respekt, og at det å være sur så lenge, det er ikke ok, hverken for ham, for meg, for forholdet eller familien. Og så ville jeg bedt ham være ærlig og fortelle hva som er årsaken til at han tydeligvis ikke har det bra.

Ville han ikke snakket, da tror jeg at jeg hadde sagt at han har en dag eller to på å bli ærlig med meg og tenke gjennom hva han ønsker med forholdet, for jeg hadde ikke godtatt å bli behandlet dårlig over tid. Hadde stilt opp om han var blitt deprimert eller hadde andre ting han slet med, men da under forutsetning av at han selv tok ansvar for å skaffe seg hjelp og fulgte opp det og at han greide å behandle sine nærmeste med respekt og godhet underveis.

Ting må tas med det samme, hvis ikke ødelegges forhold med usikkerhet, mistro og sårethet og bitterhet og sinne.

Anonymkode: 3470b...c25

Jeg har prøvd alt du sier der. Han ble i bunn og grunn sur fordi jeg ikke hadde nok jobb, men har nå i ettertid fått mer jobb. Gradvis ser jeg bedring, men det tar tid. Mulig han har vært litt deprimert og at det har gått utovet meg. Fordi hans lønn går ut i regninger osv, jeg forstår jo at det ikke er festlig. Jeg er veldig sikker på at han fortsatt elsker meg. Han sier det etter jeg har sagt det. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

Trusler om brudd er like ille som surmuling synes jeg, du går og er redd for brudd når han ikke sier noe også skal du true med brudd tilbake. Ikke enig med forrige taler der...

Men du må helt klart adressere det, si klart ifra at sånn som dette kan dere ikke ha det og du aksepterer ikke at han går og surmuler i dagesvis uten å fortelle hva det er.

Enten forteller han hva som er i veien eller han tar seg sammen og oppfører seg hyggelig! Ferdig snakka!

Du skal da ikke gå på glass rundt en sur mann for du er så redd han vil forlate deg? Et sånt forhold vil du ikke ha.

Anonymkode: 204a9...ed6

[Anonym bruker]

Høres merkelig ut.

Man skal ikke være redd for å miste noen fordi de er sure, selv om man ikke vet hva det er.

Snakk med han. Fortell hvordan dette får deg til å føles. Om det er pga lite jobb på deg, så vis forståelse for at det gir dårlig inntekt. Men samtidig fortelle at det ikke er så mye du får gjort med det. Og at det har blitt bedre. Forstår frustrasjon, og usikkerheten for økonomien. Men vi er 2, og må støtte hverandre. 

Anonymkode: b8c17...037

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Milfy Way skrev:

Vil du ha en mann som holder på slik, har null dialog og straffer deg for noe du ikke vet hva er?

Så du mener han skal straffe meg? En slags utfordring i forholdet? Men han sier han skal bli i forholdet. Han vet jo også hvor godt han har meg og at det skal mye til for at han mister meg. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har prøvd alt du sier der. Han ble i bunn og grunn sur fordi jeg ikke hadde nok jobb, men har nå i ettertid fått mer jobb. Gradvis ser jeg bedring, men det tar tid. Mulig han har vært litt deprimert og at det har gått utovet meg. Fordi hans lønn går ut i regninger osv, jeg forstår jo at det ikke er festlig. Jeg er veldig sikker på at han fortsatt elsker meg. Han sier det etter jeg har sagt det. 

Anonymkode: b63fe...84e

Hvis familiens inntekt går ned er det jo en utfordring. Men den utfordringen er man jo sammen for, hvis forholdet ellers er godt. Forutsetter da at du ikke jobbet lite fordi du ikke gadd jobbe mer, men at du ikke fikk mer jobb, tross aktiv søkeprosess. I tillegg er det jo nå en helt spesiell situasjon med koronaen som også påvirker arbeidsmarkedet og priser på f.eks. mat. Det er en utfordring, men det gir ham likevel ikke noen rett til å være langsur og forpeste din hverdag.

Han må ta ansvar for sine egne følelser. Er han deprimert må han skaffe seg hjelp siden det går utover hans funksjon og forhold. Vil han ikke lenger være den som bidrar mest økonomisk i forholdet mens du forsøker å få mer jobb, da bør han tørre si det rett ut og heller gå fra deg om han ikke liker det.

Men det å gå og være langsur, det er ikke akseptabelt. Er man i et forhold så er det faktisk heller ikke et alternativ å nekte å snakke om ting, spesielt ikke når egen oppførsel går utover partner og forholdet.

Det hjelper ikke at han vet hvor han har deg, HI, for du vet ikke hvor du har han. Og nå behandler han deg dårlig. Det å gå langvarig og behandle partneren slik, det er ikke akseptabelt, for det blir en form for psykisk vold når det går over tid, selv om han kanskje ikke er klar over det selv. En uke trenger ikke være en krise, men det er likevel altfor lenge til at det er akseptabelt i et forhold. Enten får han snakke og skjerpe seg, eller så har du faktisk ikke godt av å være med ham.

Hvordan er dette forholdet egentlig ellers? Er dere likeverdige i forholdet?

Anonymkode: 3470b...c25

[Anonym bruker]

Nei, det har aldri skjedd. Vært sammen i 18 år. Hender han har en dårlig dag, det merker jeg hvis han ikke sier det først. Det er dog veldig sjeldent. De første fem årene av ekteskapet hadde vi noen utfordringer, men selv ikke da var jeg utrygg på hvor jeg hadde han. Hadde ikke orket å måtte gjette meg til sånt. 

Anonymkode: c68e9...6d7

[Anonym bruker]

Har det slikt ganske ofte. Går over etter et par dager eller uker. Noen er langsinte for alt mulig, mens andre slipper ting i løpet av kort tid. Jeg er bare streng tilbake og ignorerer oppførselen glatt resten av tiden.

Anonymkode: 7156d...ddd

[Anonym bruker]

Han har deg jo akkurat hvor han vil. Psyke deg ned og psykisk kontrollere deg.

Gi litt faen. Ikke list rundt på eggeskall, slik han tydelig vil at du skal. Enten får han snakke, eller så får han ta seg sammen. Er ikke noe midt i mellom

Anonymkode: 50d1f...e7d

[Anonym bruker]

Han har aldri vært langsur. Hender han kan bli litt grinete men er over på fem minutter. 

Anonymkode: 92c10...de4

[Mostly Harmless]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener han skal straffe meg? En slags utfordring i forholdet? Men han sier han skal bli i forholdet. Han vet jo også hvor godt han har meg og at det skal mye til for at han mister meg. 

Anonymkode: b63fe...84e

Ja, dette er intet annet enn straff og nedpsyking. La gå at han er sur, men han kan da i det minste spytte ut hva det gjelder. Koster ham null kalorier, men så klart, da ville dere jo kanskje kunne finne en løsning. Og han er helt tydelig bare ute etter å skape usikkerhet. Han vil verken utfordres på tankegangen sin eller ta imot en eventuell unnskyldning om du nå skulle ha gjort noe som ble feil. Han vil bare sure seg, så du kan gå og frykte for forholdet mens han koser seg med overtaket det gir ham.

[Anonym bruker]

Nei, han er ikke sånn som person. I tillegg hadde jeg aldri akseptert sånn oppførsel, synes det er umodent og stygt å gå rundt å være sur på den måten uten å være tøff nok til å ta opp direkte hva det er som er galt. Jeg hadde stilt han til veggs. 

Anonymkode: 3c50a...dbf

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 21.38, Anonym bruker skrev:

Nei, han er ikke sånn som person. I tillegg hadde jeg aldri akseptert sånn oppførsel, synes det er umodent og stygt å gå rundt å være sur på den måten uten å være tøff nok til å ta opp direkte hva det er som er galt. Jeg hadde stilt han til veggs. 

Anonymkode: 3c50a...dbf

Han har sagt årsaken. Jeg ga han virkelig klar tale igår, jeg orket ikke mer taushet. Der han han stadig overser og overhører meg. Jeg spurte rett ut om det var ei dame, det var det ikke, jeg stoler på han. Det gjaldt økonomien. Nå har det seg sånn at jeg netopp kom i ny jobb, men det er akkurat som at det ikke har gått opp for han enda. Keg vet det tok litt tid, men ikke enkelt å hoppe inn i ny jobb. Han bør jo være glad nå som jeg har fått konteakt og alt. Han sier bare at det tar tid. Og jeg undrer meg når han skal bli glad igjen da? Vi har det litt trangt økonomisk og det har desverre gått utover meg. Jeg gleder meg til lønnen kommer og kan vise hva jeg faktisk har gjort for oss. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 14.53, Anonym bruker skrev:

Hvis familiens inntekt går ned er det jo en utfordring. Men den utfordringen er man jo sammen for, hvis forholdet ellers er godt. Forutsetter da at du ikke jobbet lite fordi du ikke gadd jobbe mer, men at du ikke fikk mer jobb, tross aktiv søkeprosess. I tillegg er det jo nå en helt spesiell situasjon med koronaen som også påvirker arbeidsmarkedet og priser på f.eks. mat. Det er en utfordring, men det gir ham likevel ikke noen rett til å være langsur og forpeste din hverdag.

Han må ta ansvar for sine egne følelser. Er han deprimert må han skaffe seg hjelp siden det går utover hans funksjon og forhold. Vil han ikke lenger være den som bidrar mest økonomisk i forholdet mens du forsøker å få mer jobb, da bør han tørre si det rett ut og heller gå fra deg om han ikke liker det.

Men det å gå og være langsur, det er ikke akseptabelt. Er man i et forhold så er det faktisk heller ikke et alternativ å nekte å snakke om ting, spesielt ikke når egen oppførsel går utover partner og forholdet.

Det hjelper ikke at han vet hvor han har deg, HI, for du vet ikke hvor du har han. Og nå behandler han deg dårlig. Det å gå langvarig og behandle partneren slik, det er ikke akseptabelt, for det blir en form for psykisk vold når det går over tid, selv om han kanskje ikke er klar over det selv. En uke trenger ikke være en krise, men det er likevel altfor lenge til at det er akseptabelt i et forhold. Enten får han snakke og skjerpe seg, eller så har du faktisk ikke godt av å være med ham.

Hvordan er dette forholdet egentlig ellers? Er dere likeverdige i forholdet?

Anonymkode: 3470b...c25

Takk for forståelse. Han har vært litt av og på. Det var for noen dager siden det glimtet til litt igjen. Han holdt rundt meg på nattestid, ga meg kyss. Jeg var nokså urolig kan du si, jeg ble stresset midt på natta av dette. Ikke bedre er det da jeg skal opp kl 06 hver dag. Hvorfor tar det så tid før han blir glad igjen? Han må jo vite det at jeg er i ny jobb og pengene ikke kommer løpende med ei gang. Han virker bare litt lei, nedfor, deprimert. Men det ødelegger meg å holde på sånn. Jeg sa det til han at han måtte skjerpe seg, jeg ble sint og fortvilt. Så jeg sier som det er. Jeg nekter å tro at kjærligheten er død, den som var i full blomst senest i sommer. Han vil nok ikke fra meg, han bruker bare tid. Akkurat som at jeg nå skal straffes ei stund. Forholdet har vært kjempe bra, spes de to siste årene. Vi har reist, gått ut samnen, spist og nytt hverandre. Ikke minst fremtidsplaner.  Men det er det han nå klager over, at jeg ikke har jobbet fullt de to siste årene. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 19.49, Anonym bruker skrev:

Han har deg jo akkurat hvor han vil. Psyke deg ned og psykisk kontrollere deg.

Gi litt faen. Ikke list rundt på eggeskall, slik han tydelig vil at du skal. Enten får han snakke, eller så får han ta seg sammen. Er ikke noe midt i mellom

Anonymkode: 50d1f...e7d

Men hvorfor ? Hvorfor vil han ha kontroll på meg? Føler han at jeg er litt for lykkelig kanskje? Vil han ha meg lengre "nede" og ulykkelig.. ? 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 17.15, Anonym bruker skrev:

Har det slikt ganske ofte. Går over etter et par dager eller uker. Noen er langsinte for alt mulig, mens andre slipper ting i løpet av kort tid. Jeg er bare streng tilbake og ignorerer oppførselen glatt resten av tiden.

Anonymkode: 7156d...ddd

Har du det slik ofte? Jeg trøster meg at det er for en periode han er sur. Han vil jo ikke dra ifra meg. Da hadde han gjort noe med det. Vil også tro at nattesøvnen hans ikke ville vært så god da. Han sover rimelig tungt. Vi har jo barn sammen og ingen ønsker å se barna mindre. Vi har det så godt sammen, alle. Sånn i det reelle liv. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

Nei en slik umoden mann har jeg vitterlig ikke.

Anonymkode: 4de13...708

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har du det slik ofte? Jeg trøster meg at det er for en periode han er sur. Han vil jo ikke dra ifra meg. Da hadde han gjort noe med det. Vil også tro at nattesøvnen hans ikke ville vært så god da. Han sover rimelig tungt. Vi har jo barn sammen og ingen ønsker å se barna mindre. Vi har det så godt sammen, alle. Sånn i det reelle liv. 

Anonymkode: b63fe...84e

Ja, blitt vant til det. Jeg har heldigvis blitt flink på å ta igjen og si klart ifra at slik oppførsel vil jeg ikke ha noe av. Minst vært slik i 6-7 år nå.

Anonymkode: 7156d...ddd

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, blitt vant til det. Jeg har heldigvis blitt flink på å ta igjen og si klart ifra at slik oppførsel vil jeg ikke ha noe av. Minst vært slik i 6-7 år nå.

Anonymkode: 7156d...ddd

Sånn er min også. Bare denne gang har det var mye lengre. Bare han ikke vil dra ifra meg, så får han bare være sur. Nå skal det sies at vi har et sterkt og godt forhold, derfor blir jeg så lei meg når han plutselig endrer adferd. Nå vet jeg også grunnen, så får håpe det løser seg etterhvert. 

Anonymkode: b63fe...84e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor ? Hvorfor vil han ha kontroll på meg? Føler han at jeg er litt for lykkelig kanskje? Vil han ha meg lengre "nede" og ulykkelig.. ? 

Anonymkode: b63fe...84e

Fordi noen menn er svin, og det gir de en følelse av makt å behandle andre slik. 

Anonymkode: 50d1f...e7d

[Anonym bruker]

På 20.10.2020 den 11.12, Anonym bruker skrev:

Tenker helst på deg som har vært i et langvarig forhold. Min har vært sur/rar i ei uke nå. Er det fortsatt håp? Han vil ikke si årsaken. Mulig han bare setter det helt ut på spissen og drøyer den lengst mulig. Har du en mann som kan gå lenge sur? Jeg er livredd for å miste han. Han sier at han elsker meg tikbake igjen, men tar litt tid. 

Anonymkode: b63fe...84e

Ja, og årsaken var at han var utro og planla å flytte sammen med en annen dame. Merkelig nok ble det min feil på alle mulige områder i dagliglivet, f eks at ungene hadde møkkete bukser på i barnehagen.

Jeg var også livredd, men tro meg, livet mitt er 100 ganger bedre uten en surpomp som går rundt og aller nådigst tolererer mitt nærvær mens han samtidig fører meg bak lyset.

Anonymkode: 92756...ad0