Dere med kunnskap/erfaring rundt kreft

[mamma til adhd gutt<3]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig jeg ikke har lest alle innlegg godt nok. Men har denne koordinatoren fått lov til å bryte taushetsplikten og informere dere om at denne personen har kreft i siste fase?

 

personen som er syk har selv valgt at dere skal få den informasjonen dere har fått av koordinator?

Anonymkode: edbdf...3cb

Den sykes ektefelle har bedt koordinator om hjelp til overbringe beskjed. Vedkommende har fullmakt til avgjørelser rundt den sykes helsetilstand. Ektefelle er i en pleier rolle vedkommende ikke makter mer og får også selv hjelp av koordinator. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Vi har hatt både kontakt på telefon og møtt vedkommende på sykehuset flere ganger. Vi fikk dog ikke (ser vi nå) vite årsaken til sykehus besøk. Info til oss var at det dreide seg om noen senskader som kun var trøblete og ikke noe mer. Årsaken til at vi ikke har vært mer på besøk siste månedene er corona. Vi bor ikke nære og i alle fall ikke i å stikke innom avstand. Kontakt har vært 2-3 ganger i uken på tlf. Angående arv så er det alt annet en penger som bør snakkes om. Vi vet blant annet at vedkommende har masse kunst som det har vært snakket om skal doneres diverse steder. Ingen vet konkret. Vedkommende vil helt sikkert også ønske at penger går til veldedighet. Vi ønsker primært å vite fordi det blir vår oppgave å håndtere dette

Hvis det er det vedkommende ønsker finnes det sikkert er testamente. Hvis ikke følger det reglene i arveloven. Ikke åress vedkommende til å oberlate midlene til noen.

Anonymkode: 13c58...5aa

[mamma til adhd gutt<3]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en overlevelsesstrategi. Å fornekte eller ikke ville innse at man skal dø er en måte å kunne klare leve videre. Da min far fikk lungekreft begynte han å drikke. Har aldri tidligere sett min far drikke (bort sette fra en øl i blant). Det var hans måte å klare leve med visheten om at døden pustet han i nakken. Da jeg selv fikk kreft innså jeg hvor vanskelig det var å skulle tenke på at jeg ikke ville overleve og se mine barn vokse opp. Jeg forholdte meg ikke til realiteten om at jeg kunne dø for da hadde jeg ikke klart å ta meg sammen og leve. Tenkte tanken men måtte bare pakke den bort.

Var på en kreftgruppe hvor en person hadde blitt innlagt på psykiatrisk etter hun hadde fått diagnosen for hun brøt sammen. Vi er alle forskjellige. For dere pårørende som skal være igjen etter personen er død er dette en utrolig kjedlig situasjon for dere føler dere ikke får tatt odentlig farvel. Men akkurat nå er det den syke det bør tas hensyn til. Mange ganger kommer realisasjonen etter hvert når de begynner å innse at det er fryktlige dårlige.

Ønsker dere alt godt.

Anonymkode: b9cdc...c7e

Tusen takk. Du er inne på noe. Vi tror på ingen måte at vedkommende forholder seg til å være så syk. ♥️

[Anonym bruker]

3 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Den sykes ektefelle har bedt koordinator om hjelp til overbringe beskjed. Vedkommende har fullmakt til avgjørelser rundt den sykes helsetilstand. Ektefelle er i en pleier rolle vedkommende ikke makter mer og får også selv hjelp av koordinator. 

Det er vanskelig uavhengig av taushetsplikten, og dere vet jo da åpenbart at pasienten selv ikke ønsker at det skal snakkes om? Både koordinator og ektefelle er i en gråsone her..

Anonymkode: ad722...175

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvis det er det vedkommende ønsker finnes det sikkert er testamente. Hvis ikke følger det reglene i arveloven. Ikke åress vedkommende til å oberlate midlene til noen.

Anonymkode: 13c58...5aa

En ting til.

Å begynne å snakke om arv når det finnes en ektefelle er veldig rart.

Anonymkode: 13c58...5aa

[Anonym bruker]

1 minutt siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Tusen takk. Du er inne på noe. Vi tror på ingen måte at vedkommende forholder seg til å være så syk. ♥️

Nemlig. Og det er hans eller hennes fulle rett og bør respekteres.

Anonymkode: ad722...175

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er det vedkommende ønsker finnes det sikkert er testamente. Hvis ikke følger det reglene i arveloven. Ikke åress vedkommende til å oberlate midlene til noen.

Anonymkode: 13c58...5aa

Det finnes dessverre ikke noe testamente. Koordinator skal som nevnt tidligere prøve å hjelpe dem å få papirer i orden. 

[mamma til adhd gutt<3]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting til.

Å begynne å snakke om arv når det finnes en ektefelle er veldig rart.

Anonymkode: 13c58...5aa

I dette tilfellet er mye av det vedkommende etterlater seg særeie. Både av penger og feks kunst. Ektefelle ønsker ikke å råde over dette 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Tusen takk. Du er inne på noe. Vi tror på ingen måte at vedkommende forholder seg til å være så syk. ♥️

Dette er vedkommendes måte å takke dette på. La personen få lov å være sjef over hvordan han skal forholde seg til situasjonen. Det er tydelig at du mener dette er feil måte, men det finnes ingen fasit.

 

personen vet helt sikkert hva som skal skje, har nok hatt utallige samtaler med helsepersonell og dette er fortrolig informasjon som dere ikke får vite av en koordinator. 
 

ektefelle vil jo overta det materielle, og for alt dere vet så finnes kanskje et testamente, eller et brev i nattbordskuffen. Å komme på besøk å ville diskutere arv er respektløst.

Anonymkode: edbdf...3cb

[Anonym bruker]

4 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Det finnes dessverre ikke noe testamente. Koordinator skal som nevnt tidligere prøve å hjelpe dem å få papirer i orden. 

Det høres ut som om koordinator kanskje ikke overholder taushetsplikten. Er den syke umyndiggjort?

Anonymkode: edbdf...3cb

[mamma til adhd gutt<3]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette er vedkommendes måte å takke dette på. La personen få lov å være sjef over hvordan han skal forholde seg til situasjonen. Det er tydelig at du mener dette er feil måte, men det finnes ingen fasit.

 

personen vet helt sikkert hva som skal skje, har nok hatt utallige samtaler med helsepersonell og dette er fortrolig informasjon som dere ikke får vite av en koordinator. 
 

ektefelle vil jo overta det materielle, og for alt dere vet så finnes kanskje et testamente, eller et brev i nattbordskuffen. Å komme på besøk å ville diskutere arv er respektløst.

Anonymkode: edbdf...3cb

Vi ville jo aldri ha kommet for å diskutere noe slikt. Vi ønsker at den syke får gitt beskjed til sin ektefelle om hvordan ting skal være. Det er ikke oss den syke skal ta dette med. Ektefelle mener bestemt at det ikke finnes noe testamente eller noe brev. Vedkommende har lett. Den syke har etter hva ektefelle erfaringer heller ikke fått hjelp utenfra til dette. Vi vil ikke at ektefelle skal stå med for mange bekymringer utover å skulle miste sin kjære. Koordinator mener også at ting bør snakkes om mellom de to. Det ønsker hun å hjelpe til med

[Anonym bruker]

Akkurat nå, mamma til adhd gutt<3 skrev:

I dette tilfellet er mye av det vedkommende etterlater seg særeie. Både av penger og feks kunst. Ektefelle ønsker ikke å råde over dette 

Uten testamente gjør arvingene som de vil med arven. Det er ikke noe du bør blande deg i. Du kan ikke for alvor mene at du skal presse et dødssykt menneske til å sette opp testamente på dødsleiet fordi du regner med at vedkommende ønsker noe annet enn det arveloven sier? Hvis det er innstillingen din forstår jeg hvorfor du ikke har fått vite om alvorligheten før. Ikke bland deg i ting du ikke har noe med. Bare dra på besøk og vær hyggelig.

Anonymkode: 13c58...5aa

[Anonym bruker]

4 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

I dette tilfellet er mye av det vedkommende etterlater seg særeie. Både av penger og feks kunst. Ektefelle ønsker ikke å råde over dette 

La det ligge.

Det er ikke noe stort problem altså, det viktigste nå er at den syke får den siste tiden sin uten å snakke om dette, om det er det han/hun ønsker.

Loven gjelder, har personen særeie arver barna også gjør de som de ønsker med arven. Har denne personen tidligere snakket om å gi til veldedighet og dere ønsker å etterkomme det så gjør dere etter beste evne. For alt dere vet kan denne personen også ha skrevet ned ønskene sine uten å ha laget et formelt testamente, bare for å guide dere i sine ønsker. Da har dere litt å gå etter.

Men det er ikke viktig, dere ordner etter egen samvittighet, og det vet den syke. Når den syke ikke bekymrer seg for arven bør ikke dere gjøre det heller.

Anonymkode: 2c97a...f90

[mamma til adhd gutt<3]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det høres ut som om koordinator kanskje ikke overholder taushetsplikten. Er den syke umyndiggjort?

Anonymkode: edbdf...3cb

Den syke har gitt ektefelle fullmakt til å vurdere hva som er best nå. Vedkommende tar alle samtaler først og forteller den syke kun det vedkommende selv ønsker 

[mamma til adhd gutt<3]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uten testamente gjør arvingene som de vil med arven. Det er ikke noe du bør blande deg i. Du kan ikke for alvor mene at du skal presse et dødssykt menneske til å sette opp testamente på dødsleiet fordi du regner med at vedkommende ønsker noe annet enn det arveloven sier? Hvis det er innstillingen din forstår jeg hvorfor du ikke har fått vite om alvorligheten før. Ikke bland deg i ting du ikke har noe med. Bare dra på besøk og vær hyggelig.

Anonymkode: 13c58...5aa

Det er selvfølgelig ikke det som er saken her. Som arvinger ønsker vi kun å oppfylle den syke ønsker. Ektefelle ønsker også klarhet. Vedkommende har for mye som det er og ønsker ikke uklarheter. Vi ønsker å støtte ektefelle og håper de to får snakket sammen. 

[mamma til adhd gutt<3]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

La det ligge.

Det er ikke noe stort problem altså, det viktigste nå er at den syke får den siste tiden sin uten å snakke om dette, om det er det han/hun ønsker.

Loven gjelder, har personen særeie arver barna også gjør de som de ønsker med arven. Har denne personen tidligere snakket om å gi til veldedighet og dere ønsker å etterkomme det så gjør dere etter beste evne. For alt dere vet kan denne personen også ha skrevet ned ønskene sine uten å ha laget et formelt testamente, bare for å guide dere i sine ønsker. Da har dere litt å gå etter.

Men det er ikke viktig, dere ordner etter egen samvittighet, og det vet den syke. Når den syke ikke bekymrer seg for arven bør ikke dere gjøre det heller.

Anonymkode: 2c97a...f90

Du har sikkert rett. Jeg har overhode ingen kunnskap om arveloven. Vi er bare fortvilet for å stå i skvis mellom den syke og ektefellen sitt rop om hjelp. Vi ønsker å avlaste ektefelle med bekymringene. Begge to er likeverdig for oss

 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Du har sikkert rett. Jeg har overhode ingen kunnskap om arveloven. Vi er bare fortvilet for å stå i skvis mellom den syke og ektefellen sitt rop om hjelp. Vi ønsker å avlaste ektefelle med bekymringene. Begge to er likeverdig for oss

 

Da forteller dere ektefellen at dette ikke er noe problem. Det finnes en lov som regulerer arv og det trenger dere ikke forholde dere til før vedkommende er død. Da vil dere hjelpe ha/henne med oppgjøret.

Anonymkode: 13c58...5aa

[Anonym bruker]

10 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Du har sikkert rett. Jeg har overhode ingen kunnskap om arveloven. Vi er bare fortvilet for å stå i skvis mellom den syke og ektefellen sitt rop om hjelp. Vi ønsker å avlaste ektefelle med bekymringene. Begge to er likeverdig for oss

 

Det kan godt hende dette er en overlevelsesstrategi for ektefellen også, et litt desperat fokus på alt det praktiske om du skjønner? For å få fokuset litt vekk fra alle følelsene så fokuserer ektefellen på det praktiske, og blir frustrert over å ikke ha kontroll.

Prøv å berolige ektefellen, jeg tror det er den beste støtten dere kan gi. Si at dere kan ta et offentlig skifte når personen er død, la loven råde også gjør alle sitt beste med sin arv etterpå for å følge de tankene den døde har gitt tidligere om å donere til veldedighet osv. Si at ektefellen ikke skal bekymre seg, for selv om arven er stor, delt opp i noe særeie og noe felleseie osv så er loven ganske klar, og dette ordner seg.

Anonymkode: 2c97a...f90

[Anonym bruker]

41 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

I dette tilfellet er mye av det vedkommende etterlater seg særeie. Både av penger og feks kunst. Ektefelle ønsker ikke å råde over dette 

Ektefelle vil ikke råde over særeie. 
det høres jo ut som den syke faktisk har tenkt gjennom ting. Det er særeie og arveloven som gjelder. I tillegg har han alt nevnt at han ønsker det skal doneres kunst og penger til et godt formål. Da vet jo dere som arvinger dette. Når temaet kom opp er det vel vanlig at det blir pratet om hvor det skal doneres. Viss ikke så kjenner dere vel personen så godt at dere vet hvilke hjertesaker han har.

 

la arv være. Konsentrer dere om å være der for den syke. La den syke få styre og selv bestemme hva som skal snakkes om.

Anonymkode: edbdf...3cb

[mamma til adhd gutt<3]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan godt hende dette er en overlevelsesstrategi for ektefellen også, et litt desperat fokus på alt det praktiske om du skjønner? For å få fokuset litt vekk fra alle følelsene så fokuserer ektefellen på det praktiske, og blir frustrert over å ikke ha kontroll.

Prøv å berolige ektefellen, jeg tror det er den beste støtten dere kan gi. Si at dere kan ta et offentlig skifte når personen er død, la loven råde også gjør alle sitt beste med sin arv etterpå for å følge de tankene den døde har gitt tidligere om å donere til veldedighet osv. Si at ektefellen ikke skal bekymre seg, for selv om arven er stor, delt opp i noe særeie og noe felleseie osv så er loven ganske klar, og dette ordner seg.

Anonymkode: 2c97a...f90

Det kan hende at det er slik ja. Koordinator skal også snakke med dem begge i dag og kanskje det kan hjelpe litt. 

[Anonym bruker]

14 hours ago, mamma til adhd gutt<3 said:

Vi har fått vite (mistenkt lenge) at et helt nært familiemedlem er terminal syk med kreft. Vedkommende har ikke vært åpen om hvordan det ligger an og vi har kun fått vite at vedkommende hadde kreft men ble bra. Vi har ikke fått vite om tilbakefall og spredning. I dag ble vi oppringt av kreftkoordinator med info. Vi ble bedt om å komme heller før en senere. Vedkommende som er syk har ikke vært åpen men ektefelle har nå fortalt. Det vi virkelig grubler på nå er hvordan håndtere dette. Vi vil selvfølgelig besøke vedkommende men føler det er vanskelig siden ikke det er åpenhet. De er dessuten i karantene pga covid-19. Vi må sånn sett stille i smittevernutstyr og er redd det blir kunstig. Ville dere bedt om åpenhet fra vedkommende? Det er lite tid så hadde vært fint å ta ordentlig farvel. Vi ønsker å respektere vedkommende men det er vanskelig siden vi ikke har visst noen ting. 

 

 

Jeg har mistet mange av kreft,men heldigvis har det vert åpenhet , hadde spurt ektefellen om h-n kunne vært mer åpen med dere

Anonymkode: c2afb...1cd

[Anonym bruker]

Har vedkommende ønsket å skjule sin sykdom er det vedkommende sitt valg. Forståelig nok er det vanskelig for de rundt, men hans/hennes valg må respekteres. Å begynne å kreve noe som helst i en slik fase er respektløst. Derimot kan man si på en pen måte at «jeg skulle ønske du kunne snakket med oss om dette tidligere. Det må ha vært ufattelig tøft for deg å bære på en slik byrde alene, kanskje kunne vi lettet denne byrden for deg. Jeg respekterer ditt valg med å ikke være åpen, der er vi alle forskjellige. Vit at jeg er glad i deg ++++». Den siste tiden skal ikke brukes til meningsløse diskusjoner. Er du nær familie vil du trolig involveres mer nå og du kan be om samtale med lege hvis du er oppgitt som nærmeste pårørende. Du får ikke gjort noe med det som har vært, men du kan bidra til at dere får en fin avslutning. 
 

Arv lar du ligge. Det får bli deres «problem» etterpå og alt dere arver blir en bonus. Ulempen med å arve er at det blir litt å rydde i etterpå, men du kan fraskrive deg arven så slipper du det bryderiet. Begravelse , der kan du spørre om vedkommende har noen tanker og ønsker. Hvis ikke har dere fritt spillerom. 

 

hilsen sykepleier. 

Anonymkode: 2cc8c...8c5

[mamma til adhd gutt<3]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har vedkommende ønsket å skjule sin sykdom er det vedkommende sitt valg. Forståelig nok er det vanskelig for de rundt, men hans/hennes valg må respekteres. Å begynne å kreve noe som helst i en slik fase er respektløst. Derimot kan man si på en pen måte at «jeg skulle ønske du kunne snakket med oss om dette tidligere. Det må ha vært ufattelig tøft for deg å bære på en slik byrde alene, kanskje kunne vi lettet denne byrden for deg. Jeg respekterer ditt valg med å ikke være åpen, der er vi alle forskjellige. Vit at jeg er glad i deg ++++». Den siste tiden skal ikke brukes til meningsløse diskusjoner. Er du nær familie vil du trolig involveres mer nå og du kan be om samtale med lege hvis du er oppgitt som nærmeste pårørende. Du får ikke gjort noe med det som har vært, men du kan bidra til at dere får en fin avslutning. 
 

Arv lar du ligge. Det får bli deres «problem» etterpå og alt dere arver blir en bonus. Ulempen med å arve er at det blir litt å rydde i etterpå, men du kan fraskrive deg arven så slipper du det bryderiet. Begravelse , der kan du spørre om vedkommende har noen tanker og ønsker. Hvis ikke har dere fritt spillerom. 

 

hilsen sykepleier. 

Anonymkode: 2cc8c...8c5

Vi krever ingenting. Nå venter vi på beskjed om hvorvidt vi får lov å nevne noe som helst eller om det skal lates som om ingenting. 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for dere, og en måte for dere også å takle denne vonde situasjonen. Men jeg skjønner faktisk ikke at dere bekymrer dere over arven i det hele tatt? Den syke er gift, uten barn (?). Da vil ektefellen være enearving hvis det ikke foreligger testamente. Da vil det bli opp til denne å ev innfri den avdødes ønsker når den tid kommer. Dette er ikke noe dere trenger å bekymre dere over enda!

La tanken på arven og det praktiske ligge, det blir tid nok til å ta seg av det.

Vær der for den syke, for ektefellen og hverandre - det er det som teller nå.

Anonymkode: 56dc0...32f

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner at dette er vanskelig for dere, og en måte for dere også å takle denne vonde situasjonen. Men jeg skjønner faktisk ikke at dere bekymrer dere over arven i det hele tatt? Den syke er gift, uten barn (?). Da vil ektefellen være enearving hvis det ikke foreligger testamente. Da vil det bli opp til denne å ev innfri den avdødes ønsker når den tid kommer. Dette er ikke noe dere trenger å bekymre dere over enda!

La tanken på arven og det praktiske ligge, det blir tid nok til å ta seg av det.

Vær der for den syke, for ektefellen og hverandre - det er det som teller nå.

Anonymkode: 56dc0...32f

For å oppklare. Det er 2 barn. Og barnebarn 

En av oss er det ene barnet. Den syke har særeie økonomisk ( på deler av det de to har) og særeie på arvegods. Vi venter på beskjed om vi i det hele tatt får lov å være der for vedkommende. Det foreligger heller intet kjent testamente